Tipsark om oksidasjonstall

Bare en liten notis for å si fra om at jeg har laget to tipsark om oksidasjonstall, et for uorganisk kjemi (mest aktuelt for de fleste kjemielever), og et for organisk kjemi.

 

Nye utfordringer

En ting er sikkert. Den som tror at det er kjedelig å være lærer tar grundig feil. I alle fall hvis man er en lærer som engasjerer seg i både fag, undervisning og elever. Og i disse tider: vurdering og IKT. Da har du oppskriften på en spennende arbeidshverdag!

I går fikk jeg plutselig forespørsel om å ta en PPU-student inn under mine kjemiske vinger, og med litt grublehjelp fra Elisabeth ble svaret “ja”. Jeg hadde egentlig tenkt å vente et år til med å være veileder, men skitt au. Om ikke studenten får en all verdens erfaren lærer, får vedkommende i alle fall en lærer som VIL noe og som har satt seg inn i læreplaner og forskrifter etter beste evne.

Jeg gleder meg litt, jeg. Dette blir både spennende og utfordrende, og jeg har i grunnen overskuddet til det nå i vår. Kjemi1-klassen, som blir forsøkskaninene, er stort sett greie og interesserte elever, og ingen uoverkommelig oppgave for studenten. Det eneste jeg ikke liker helt er at jeg ikke har noen opplæring som veileder. Men men. Det kan vel komme det også, jeg får ta i bruk sunt folkevett inntil videre.

 

Nytt år, nye muligheter

Mine bloggosfære-kolleger kommer så smått med oppsummeringer av året som har gått og tanker for året som kommer (Svend Andreas, Jørn, Ingunn, Kirsti, Eva) og jeg har sittet i dag og lagt planer for kommende uke etter en herlig juleferie uten tanke for jobb på halvannen uke.

Jeg gleder meg til å begynne på jobb igjen etter juleferien. Jeg gleder meg til å møte gode kolleger. Jeg gleder meg (nesten) til å ta fatt på biokjemi med kjemi2-klassen. Jeg gleder meg til å oppsummere energi i kjemiske reaksjoner til prøve med kjemi1-klassen. Men jeg må innrømme at jeg ser ikke veldig frem til å forsøke meg på potensregresjon med matematikk 2P. De skal også ha prøve, neste tirsdag, og det ser ikke helt lyst ut. Jeg forsøkte like før jul å lage en skisse til plan for resten av året. Eksamen (skriftlig trekk) er 19. mai. Jeg ble vel ferdig med repetisjon av 1P i starten av juni. Finn feilen. Så det må nok revideres, og tempo må skrus opp kraftig. Da detter enda flere av. Jeg ser hva som må til fra min side: bedre individuell tilpasning, klare, entydige mål og arbeidsplaner, og kanskje lærerstyrt undervisning bare i små grupper. Men så var det praksis, da… Og i praksis mener jeg bestemt at den største bremsen for læring er eleven selv. Fraværsprosenten i denne klassen er alarmerende, og læringen deretter. Innsats er stort sett et fremmedord. Og da blir det vanskelig å bestå prøver og ikke minst eksamen til slutt. Etter et halvt år har de drept motivasjonen min også. Jeg klamrer meg til håpet om at de skal oppfylle egne forsetter om å ta seg sammen i andre termin. Men når vi vinterferien uten at det har skjedd noe dramatisk er jeg redd resultatene blir tragisk.

Hm. Dette var jo ikke akkurat gnistrende positivt.

*går og finner flere julekaker med sukker på*

*trekker pusten dypt*

Men altså. Jeg vet jo hva målet er. For alle elevene mine. Jeg har elever som ønsker seksere, og kan klare det med litt hjelp. Jeg har elever som håper å få bestått, og må jobbe som helter for å klare det. Mitt håp for kommende år (egentlig halvår) er at jeg skal klare å lage så tydelige mål, vurderingskriterier og arbeidsplaner at elevene i teorien kan klare å jobbe seg frem mot målet på egen hånd. Jeg kommer ikke til å slutte med foreleser-stilen jeg er så trygg i, som utgjør en god del av undervisningen i mine timer. Jeg tror ærlig talt jeg gjør det på en ganske god måte. Men jeg bør bli flinkere til å involvere elevene i det som foregår på tavlen. Jeg ser at jeg ble litt bedre til det på slutten av høsten, nå må jeg bare fortsette trenden. Og det innebærer at jeg rett og slett må bli litt strengere med elevene. Det skal ikke være et valg om de svarer når jeg spør. Når jeg ber dem om å gjøre oppgaver på tavlen skal det ikke holde å trekke på skuldrene. ALLE kan NOE. Da må alle også få sjansen til å VISE NOE.

*tar på den strenge minen, dukker ned i vurderingskriteriene for 2P og lurer på om jeg skal invitere læreplankomiteen på besøk i klassen min et par uker for en liten realitysjekk*

Bilde fra Flickr: “Happy new year!!” av Johan Berna

 

Sånn går no dagan…

Noen dager er en sammenhengende bølge av opp- og nedturer. Dagen i dag er en sånn:
Opptur: Våken og opplagt da jeg våknet, til stjerneklart vær og mange kuldegrader.
Nedtur: krangle med ungene for å komme oss ut dørene.
Opptur: Komme på jobb til hyggelige kolleger, finne utstyret jeg trenger der jeg tror det er, og deretter øve på julesang til avslutningen tirsdag.
Kjempeopptur: Time med kjemi2, i dag bestående av 3 elever. De er bare utrolig kjekke å ha med å gjøre. Vi gjorde forsøk (testet fett/proteiner/reduserende sukker i mine hjemmelagde karameller) og spiste opp forsøksmaterialet etterpå, akkompagnert av julemusikk.
Nedtur: Time med matematikk 2P. 6 av 15 elever tilstede. Forsåvidt en fremgang fra sist jeg hadde dem, da var de 4 av 15. Ingen gir inntrykk av å forstå eller ville forstå noe. De fleste prøver å gjøre det de skal ved gjennomgang av eksempel, men regning av egne krefter går heller dårlig.
Nedtur: Sitter nå og forsøker å lage planer for uken etter jul, men kjenner at absolutt all motivasjon er borte.
Opptur: Snart er det trening i idrettshallen med spreke kolleger. Som regel fotball, som jeg egentlig synes er kjedelig, men dette er bare på gøy.
Nedtur: Jeg vet hvor lang listen av ting som må gjøres hjemme i ettermiddag er…
Opptur: Når barna er lagt fylles huset av veldig kjekke kolleger som kommer til meg på en liten førjulsfest. Håper det blir dagens høydepunkt (selv om kjemitimen er en sterk konkurrent her).

Jeg må gjøre noe med 2P. Det tapper meg for energi. Det er så lite respons å få hos elevene at jeg mister all motivasjon til å forsøke å gjøre faget interessant. De hater det. Hvorfor skal jeg orke? Hadde de enda ønsket å lære noe. Litt. Skjønt at det egentlig skal ganske minimal innsats til for å bestå faget, som er målet for de fleste. Da de i dag kom og spurte i fullt alvor hva som skal til for å bestå faget, svarte jeg like alvorlig tilbake: “møte opp i timene, følge med, gjøre oppgavene jeg ber dere om”. Jeg mener bestemt at de aller fleste elever  slik bør kunne klare å lære seg teknikk nok til å bestå en eksamen.

Nei, nå gjør jeg som elevene: plugger ørene med vakker musikk og surfer på nettet til jeg skal spille fotball om en halvtime, og prøver å ignorere oppgavene mine en stund. (Ok, musikken er nok neppe den samme: Gabriel Faures Requiem)

 

Fagdag i kjemi RFK

Kjære vene, hvordan ble det nesten en måned uten blogging, da? Tiden flyr!

I dag var jeg invitert til Stavanger Katedralskole for å holde foredrag for kjemilærere om vurdering i kjemi, diskutere muntlig eksamen, og gjøre øvelse og holde foredrag om vannkjemi, mer spesifikt rensing av vann.

Først må jeg si at jeg er smigret over å bli spurt, særlig fordi dette skjedde på bakgrunn av min skrivekløe her på bloggen, og deltakelse i debatter på nett. For det andre: personalrommet på Askøy VGS blir litt stusslig når man sammenligner med dette:

OK, gammel iPhone gir ikke fryktelig gode bilder, men man får jo et visst inntrykk. Det var fornemt!

Mine bidrag i dag var altså følgende:

1. Vurdering i kjemi
2. Muntlig eksamen i kjemi
3. Vannkjemi – teori og praksis

Etter mange timers forberedelse og en veldig dårlig start på dagen var jeg fullstendig utladet da jeg satte meg på flyet på vei hjem i ettermiddag. Jeg er usikker på hvor bra dette var, særlig delen om muntlig eksamen. Her sliter jeg med alt for lite erfaring, og hadde håpet på flere innspill med forslag til gode oppgaver (til 48-timers forberedelse).

Presentasjonene fra i dag finnes på slideshare:
Vurdering i kjemi:

Vannkjemi:

Siden kjemisalen på Stavanger Katedralskole stilte med 16 varmegrader, ingen prosjektor/lerret og en bitteliten tavle, ble det kanskje litt kort/rotete det jeg sa, men jeg håper deltakerne likevel fikk noe ut av min komprimerte vannrenseteori. Den praktiske øvelsen (litt modifisert fra denne) ga egentlig ikke veldig gode resultater, men prinsippet og gjennomføringen ble demonstrert. Råvannet vi brukte var silosaft, en kraftig grønnbrun væske… Al2(SO4)3 ga tydelig fnokking ved tilsetning, men etter filtrering over i reagensglass kunne vi knapt se noen forskjell.

Alt i alt en hyggelig dag, selv om jeg sitter igjen med en litt usikker følelse av hvor vellykket det hele var. Jeg er ikke 100% fornøyd selv (når er jeg vel det?), men det viktige er jo hva deltakerne sitter igjen med.

Liste med diverse nyttige lenker:

• Vurderingskriterier kjemi1
• Vurderingskriterier kjemi2
• Sjekkliste for rapporter
• Rubrikk for muntlig presentasjon
• Øvelse: enkel rensing av vann
• Øvelse: mer komplisert rensing av vann
• Video om vann – artig intro til tema.
• Flickrbildene mine (utstyrsbilder)

Var det mer, tro? Kan ikke huske mer.

 

Oppdaterte kriterier

Bare en liten post for å formidle at jeg har oppdatert litt her og der i vurderingskriteriene jeg har laget for kjemi1 og kjemi2. I kjemi1 har jeg også fått innspill fra Kristin T. Kristensen og Birthe Treeck fra Stord VGS Jeg tar gjerne imot flere konkrete innspill. Epost står i dokumentene.

 

En introduksjon til wiki

I morgen skal jeg holde kurs for noen kolleger om wiki. Jeg sendte ut en epost litt før sommerferien og hørte om noen ville være med i en liten samarbeids-gruppe om bruk av wiki i undervisningen, og 5-6 lærere ville gjerne det. Så jeg har forsøkt å finne tid til å treffes, men vi har utrolig nok INGEN fritimer felles i løpet av uken. Fellestiden hver onsdag drukner i møter, men siden jeg nå har “makten” til å legge kursplan satte jeg også opp et for wiki, så vi får et sted å begynne.

Jeg har allerede startet med min kjemi1-klasse, uten at jeg kan si det har tatt helt av enda… Det er vanskelig å motivere elevene, og når høsten nå har kommet for alvor med prøver og alt mulig, så svikter også jeg litt med oppfølgingen.

Men altså: jeg skal holde et lite kurs for at de andre som vil kan starte. Jeg er litt trykke-og-feile-typen, og prøver ut ting på egen hånd, men som en av de andre sa: det er ikke nødvendigvis alle andre rundt meg! Under er presentasjonen jeg har puslet sammen i kveld. Den er ikke strålende eller perfekt, men den er nå en ramme for all praten jeg kommer til å lire av meg

Wiki for begynnere av Frøydis Hamre er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

Edit: Oppdatert presentasjon da den ene logoen bare lenket til logo-bildet i stedet for nettsiden…

 

Muligheter i delingskultur og sosiale medier

Øyvind Solstad, NRKbeta Twitter: @osol (norsk)

For 6-7 år siden fantes nesten ikke noe av det folk bruker tiden på nettet på nå. Eksempler: Facebook, Twitter, Flickr, Myspace, YouTube. Norge, Island og Canada er de landene i verden der størst andel av befolkningen er på Facebook.

Det er viktig å huske på at det fremdeles er en del som ikke er med på disse mediene. Blant ungsom er det tilnærmet alle som er på Facebook. “Tantene” er også med… her er den største økningen. Facebook har både mange og lojale brukere. Facebook selv sier at 50% av brukerne er pålogget hver dag. Hvert 4. klikk på internett er på Facebook… Facebook er ikke bare kontakt mellom mennesker, men også tjenester, applikasjoner, organisasjoner, firma osv.

Kobling mellom steder gjør også at du kan være innlogget et sted, og samtidig da registreres som “deg” på andre steder. Facebook er integrert med mange steder på denne måten gjennom Facebook Connect. Facebook kan altså brukes til å koble sammen andre nettsteder som ikke er sosiale, og integrere det i eget system.

Viser Twitter. Twitter er et firma som er lydhøre for brukernes behov. De har lagt til både @ og # som funksjoner etter at folk begynte å ta dem i bruk. Dette kan også brukes i undervisning, ved at man lager hashtags og fagkode. Twitter har nå blitt nesten 4 ganger så store (trafikk) som CNN.com… uten reklame…

Internett har blitt mer som en motorvei i realtime, man må være mer oppmerksom på når man gjør ting på nettet i forhold til hva andre gjør der. F.eks. er 13-åringer mest pålogget i timene fra de kommer hjem til foreldrene kommer hjem – tjenester myntet på dem bør derfor reklameres for i den tiden.

Push på mobiltelefonene har gjort tjenestene enda bedre (hm push vet jeg ikke helt hva er, det må jeg finne ut).

hashtags.no er en side der man ser på hvilke hashtags som er mest i bruk per dag.

Viser tjeneste for å forkorte url (bit.ly, som også kan gi deg statistikk!). Det finnes flere slike, f.eks. tinyurl.com, is.gd.

NRKbeta googler seg selv hver dag (dvs de får google til å sende epost daglig om søkeresultater). Det handler om å holde seg oppdatert på omtale på nett, og ha kontakt med brukere.

Alt vi gjør fører til at hjernen registrerer mønster og forsterker de synapsene som gir positive tilbakemeldinger. Disse mønstrene gjør at det blir vanskelig å endre atferd, fordi signalene da går “snarveien” – den veien som blir mest brukt. Nettet funker litt på samme måte – nettsteder som er enkle blir mest brukt.

Anbefaler alle som har en jobb der de er i kontakt med kunder/mennesker å opprette en blogg. Dette er bakgrunnen for NRKbeta. Dette gir en svært god og tett dialog og en mulighet for direkte tilbakemeldinger. Dette er noe også andre begynner å ta i bruk, f.eks. Deichmanske bibliotek.

NRKbeta har begynt å legge ut enkelte egenproduserte serier som bittorrent-filer, slik at folk kan laste dem ned. “NRKbeta-doktrinen”: “The only way to control your content is to be the best provider of it.” Dermed forsøker NRKbeta å sørge for at det ikke er interessant å få tak i stoffet ulovlig, f.eks. De har også bildestrøm på Flickr der folk fritt kan bruke bilder.

Fire tips til slutt:

• Stor forskjell mellom tale og samtale. Bruk av sosiale medier krever toveis kommunikasjon.
• Du må være tilstede for å mene noe
• Du må tørre å feile for å bli god
• Eh… jeg må utrolig nok ha falt ut og gått glipp av noe… for jeg kom til tre.

Solstad har skjønt hvordan man lager presentasjoner. Flotte slides som understøtter en humoristisk, saklig og innholdsrikt foredrag.

 

Jeg fant, jeg fant!

Elise Jansen og Gunnar Schei, UiO

Presentasjonene finnes på slideshare.

Ser ut til at dette er mye nettbasert, så jeg får finne lenker senere for ikke å bruke for mye nettkapasitet her…

Fokus blir på høyere utdanning og multimedia, med vekt på “wild west”, altså ikke bibliotekssøk men det utemmede internett…

Søkemotorer/søkestrategier

De mest brukte er yahoo og google. Video: web search strategies in plain english. Denne bør jeg vise for personalet. Det finnes over 200 kriterier for hvordan søkeresultater rangeres i Google. Fordelen med akkurat yahoo og google er at de samarbeider med CC.

• Spesifiser
• Bruk + og – for å inkludere/ekskludere ord
• Burk “” ved strengsøk
• Bruk fagterminologi om mulig
• Nettsidens domene site:
• Filtype filetype:
• Definisjoner define: /definer: (språkbestemt)
• Ord i url allinurl:

De forskjellige søkemåtene kan selvfølgelig kombineres fritt. Oversikt over avanserte operatorer i Google.

CC-lisensiert innhold i Google: gå inn på avansert søk på siden. Et problem kan være å finne ut hvilken lisens som faktisk er på siden man får treff på. Resultatene kan være litt utydelige.

Lisensiering

Viser CC-siden, og hvordan man lager en lisens til sitt verk.

Søk på CC utenom google: CC-search, Flickr. Viser liten film om deling og CC-lisensiering. søk creative commons wanna work together

iTunesU

Dette forutsetter at man har iTunes installert på sin egen PC. (Men det er gratis og sånn sett “greit”). Programmet kan installeres på alle typer maskiner. Man kan finne musikk, podcasts, forelesninger, filmer osv.

Viser eksempler fra MITOpenCourseWare. Viser kort hvordan man kan søke, finne forskjellige institusjoner osv.

Det går også an å publisere materiale på iTunes uten å være del av en kanal (altså ikke iTunesU). Materiale som legges ut der blir godkjent av Apple så det kan ta litt tid…

YouTube

Bruk søkestrategiene nevnt tidligere. Vær spesifikk. YouTube kommer opp med forslag på søkestrenger etterhvert som du skriver.

YouTube har også en EDU-kanal! (Categories – Education – YouTube EDU). Her er det dessverre enda ikke innhold fra norske leverandører. Mest amerikansk. Det meste er som ellers på YouTube: middelmådig kvalitet. Dette er ikke profesjonelt laget, det er amatører som legger ut sitt arbeid. På godt og vondt.

Spørsmål: Hva med opphavsrett? Videoen man viser som eksempel inkluderer en reklamefilm for Toyota. Dette er sannsynligvis avhengig av formål – se sitatrett. Et annet aspekt er dersom vi legger slike filmer inn i LMS som et læremiddel, så er vi på tynn is i forhold til at vi i norsk skole ikke kan bruke reklamefinansierte læremidler.

Viser video om MIT OpenCourseWare. Skoler i 3. verden bruker materiale herfra som hovedressurser i undervisningen, dette gir et potensiale til utvikling i slike land.

YouTube har vanligvis en 10-minutters grense på videoene som legges ut, dette gjelder ikke EDU, der kan man ha opptil halvannen time.

Open Courseware Consortium

www.ocwconsortium.org

Her finnes også stoff fra over 200 universiteter. Det er høye krav til å bli inkludert, blant annet at man må ha lagt ut 10 komplette emner.

Bruker igjen MIT som eksempel, og går nærmere inn på “Privacy and terms of use”, som viser at MIT har lagt ut dette under en CC-lisens (!).

Citizendium

http://en.citizendium.org/wiki

Et “utskudd” fra Wikipedia, der bidragsytere er kvalifiserte fagpersoner, slik at innholdet er kvalitetssikret på en helt annen måte enn Wikipedia.

Det har også en underside som heter Eduzendium.

Scholarpedia

www.scholarpedia.org

Også skrevet av fagpersoner. (Men hva er en “scholar”?) Denne siden inneholder mest  om naturvitenskap.

Nrk skole

http://nrk.no/skole

Dette er egentlig ikke et veldig nytt prosjekt, men det er ganske nylig lagt ut. De jobber med å få til en integrasjon med Fronter/It’s Learning, men det er svært strenge krav.

NDLA

http://ndla.no

Tubechop

www.tubechop.com

Verktøy for å klippe ut ønskede deler av videoer fra YouTube. Du får se gjennom videoen, sette inn tid for start og stopp, og til slutt ut en kode for den ønskede videosnutten.

Kataloger

Satt sammen av mennesker, ikke maskiner.

Open directory project er sannsynligvis det største slike prosjektet. Et problem er å holde slike kataloger oppdatert. Her sitter det store grupper og jobber etter tema. Denne brukes videre i de to neste eksemplene:

Google katalog

Yahoo directory

Open Access

Arkiv og kataloger over open access-dokumenter. DOAR, DOAJ, Nora. Dette er kvalitetssikrede ressurser (tekst).

Wikimedia-stiftelsen

En paraplyorganisasjon.

Wikimedia commons, wikiversity. Merk at wikimedia commons ikke har noe med creative commons å gjøre. Wikimedia-innhold har tidligere vært GNU-lisensiert, men går nå over til CC-lisens.

Tips: Alan Levine “50 ways to tell a story”

TeacherTube har mange ressurser på forskjellige formater.

Cool tools for schools

Live mocca

Jane Heart har en avstemning årlig med de 100 beste verktøy for lærere.

 

Intellectual property rights and emerging technologies: a UK perspective

Neil Witt, University of Plymouth and Derek Stephens, Loughborough University

(IPR=Intellectual property rights)

They claim not to be IPR experts, they are practitioners. They have spent about 2,5 years to evelop en IPR toolkit. The work is funded by JISC (Joint Information Services Committe). The project is called Web2Rights.

There are lots of issues and problems concerning IPR and new web technologies. They are now a team of 7 people. Derek Stephens role in this is to ask all the stupid questions… Most JISC projects involve developing new content and technology or adapting pre-existing content and technology.

The “IPR family” consists of several rights: copyright, design rights, performers rights, patents, database rights and trademarks. This is explained graphically on the website. This is all reasonably straightforward until you use web 2.0 technology because the layers of rights get more complex.

The biggest thing that can go wrong is not clearing third party content. JISC is a community, and to take part in a JISC project you are also obliged to share and participate in the community. In addition, digital information lasts a long time, what about the future? Protecting rights must also be sustainable.

From day one users were involved in the project, after all it is for them they do this work. The users are involved in a dialogue continuously about both technology and content and the combination of them. The methods needed to be encouraging users to understand and engage with the issues. A close contact with users in the process ensures this, using frocus groups, designs being made according to user needs.

One outcome of the project is a big poster, a kind of mindmap explaining IPR and web2.0. This is available on the web2rights website. There is also an animation on the JISC-site.

After this first phase, JISC liked their work so much they asked them to do more, resulting in new flowcharts etc. Important to keep these resources online, this increases availability and usefulness, in addition to be “updated” – this is a project about web2.0 after all…

All the resources created in the project is CC-licensed.