Muligheter i delingskultur og sosiale medier

Øyvind Solstad, NRKbeta Twitter: @osol (norsk)

For 6-7 år siden fantes nesten ikke noe av det folk bruker tiden på nettet på nå. Eksempler: Facebook, Twitter, Flickr, Myspace, YouTube. Norge, Island og Canada er de landene i verden der størst andel av befolkningen er på Facebook.

Det er viktig å huske på at det fremdeles er en del som ikke er med på disse mediene. Blant ungsom er det tilnærmet alle som er på Facebook. “Tantene” er også med… her er den største økningen. Facebook har både mange og lojale brukere. Facebook selv sier at 50% av brukerne er pålogget hver dag. Hvert 4. klikk på internett er på Facebook… Facebook er ikke bare kontakt mellom mennesker, men også tjenester, applikasjoner, organisasjoner, firma osv.

Kobling mellom steder gjør også at du kan være innlogget et sted, og samtidig da registreres som “deg” på andre steder. Facebook er integrert med mange steder på denne måten gjennom Facebook Connect. Facebook kan altså brukes til å koble sammen andre nettsteder som ikke er sosiale, og integrere det i eget system.

Viser Twitter. Twitter er et firma som er lydhøre for brukernes behov. De har lagt til både @ og # som funksjoner etter at folk begynte å ta dem i bruk. Dette kan også brukes i undervisning, ved at man lager hashtags og fagkode. Twitter har nå blitt nesten 4 ganger så store (trafikk) som CNN.com… uten reklame…

Internett har blitt mer som en motorvei i realtime, man må være mer oppmerksom på når man gjør ting på nettet i forhold til hva andre gjør der. F.eks. er 13-åringer mest pålogget i timene fra de kommer hjem til foreldrene kommer hjem – tjenester myntet på dem bør derfor reklameres for i den tiden.

Push på mobiltelefonene har gjort tjenestene enda bedre (hm push vet jeg ikke helt hva er, det må jeg finne ut).

hashtags.no er en side der man ser på hvilke hashtags som er mest i bruk per dag.

Viser tjeneste for å forkorte url (bit.ly, som også kan gi deg statistikk!). Det finnes flere slike, f.eks. tinyurl.com, is.gd.

NRKbeta googler seg selv hver dag (dvs de får google til å sende epost daglig om søkeresultater). Det handler om å holde seg oppdatert på omtale på nett, og ha kontakt med brukere.

Alt vi gjør fører til at hjernen registrerer mønster og forsterker de synapsene som gir positive tilbakemeldinger. Disse mønstrene gjør at det blir vanskelig å endre atferd, fordi signalene da går “snarveien” – den veien som blir mest brukt. Nettet funker litt på samme måte – nettsteder som er enkle blir mest brukt.

Anbefaler alle som har en jobb der de er i kontakt med kunder/mennesker å opprette en blogg. Dette er bakgrunnen for NRKbeta. Dette gir en svært god og tett dialog og en mulighet for direkte tilbakemeldinger. Dette er noe også andre begynner å ta i bruk, f.eks. Deichmanske bibliotek.

NRKbeta har begynt å legge ut enkelte egenproduserte serier som bittorrent-filer, slik at folk kan laste dem ned. “NRKbeta-doktrinen”: “The only way to control your content is to be the best provider of it.” Dermed forsøker NRKbeta å sørge for at det ikke er interessant å få tak i stoffet ulovlig, f.eks. De har også bildestrøm på Flickr der folk fritt kan bruke bilder.

Fire tips til slutt:

• Stor forskjell mellom tale og samtale. Bruk av sosiale medier krever toveis kommunikasjon.
• Du må være tilstede for å mene noe
• Du må tørre å feile for å bli god
• Eh… jeg må utrolig nok ha falt ut og gått glipp av noe… for jeg kom til tre.

Solstad har skjønt hvordan man lager presentasjoner. Flotte slides som understøtter en humoristisk, saklig og innholdsrikt foredrag.

 

Jeg fant, jeg fant!

Elise Jansen og Gunnar Schei, UiO

Presentasjonene finnes på slideshare.

Ser ut til at dette er mye nettbasert, så jeg får finne lenker senere for ikke å bruke for mye nettkapasitet her…

Fokus blir på høyere utdanning og multimedia, med vekt på “wild west”, altså ikke bibliotekssøk men det utemmede internett…

Søkemotorer/søkestrategier

De mest brukte er yahoo og google. Video: web search strategies in plain english. Denne bør jeg vise for personalet. Det finnes over 200 kriterier for hvordan søkeresultater rangeres i Google. Fordelen med akkurat yahoo og google er at de samarbeider med CC.

• Spesifiser
• Bruk + og – for å inkludere/ekskludere ord
• Burk “” ved strengsøk
• Bruk fagterminologi om mulig
• Nettsidens domene site:
• Filtype filetype:
• Definisjoner define: /definer: (språkbestemt)
• Ord i url allinurl:

De forskjellige søkemåtene kan selvfølgelig kombineres fritt. Oversikt over avanserte operatorer i Google.

CC-lisensiert innhold i Google: gå inn på avansert søk på siden. Et problem kan være å finne ut hvilken lisens som faktisk er på siden man får treff på. Resultatene kan være litt utydelige.

Lisensiering

Viser CC-siden, og hvordan man lager en lisens til sitt verk.

Søk på CC utenom google: CC-search, Flickr. Viser liten film om deling og CC-lisensiering. søk creative commons wanna work together

iTunesU

Dette forutsetter at man har iTunes installert på sin egen PC. (Men det er gratis og sånn sett “greit”). Programmet kan installeres på alle typer maskiner. Man kan finne musikk, podcasts, forelesninger, filmer osv.

Viser eksempler fra MITOpenCourseWare. Viser kort hvordan man kan søke, finne forskjellige institusjoner osv.

Det går også an å publisere materiale på iTunes uten å være del av en kanal (altså ikke iTunesU). Materiale som legges ut der blir godkjent av Apple så det kan ta litt tid…

YouTube

Bruk søkestrategiene nevnt tidligere. Vær spesifikk. YouTube kommer opp med forslag på søkestrenger etterhvert som du skriver.

YouTube har også en EDU-kanal! (Categories – Education – YouTube EDU). Her er det dessverre enda ikke innhold fra norske leverandører. Mest amerikansk. Det meste er som ellers på YouTube: middelmådig kvalitet. Dette er ikke profesjonelt laget, det er amatører som legger ut sitt arbeid. På godt og vondt.

Spørsmål: Hva med opphavsrett? Videoen man viser som eksempel inkluderer en reklamefilm for Toyota. Dette er sannsynligvis avhengig av formål – se sitatrett. Et annet aspekt er dersom vi legger slike filmer inn i LMS som et læremiddel, så er vi på tynn is i forhold til at vi i norsk skole ikke kan bruke reklamefinansierte læremidler.

Viser video om MIT OpenCourseWare. Skoler i 3. verden bruker materiale herfra som hovedressurser i undervisningen, dette gir et potensiale til utvikling i slike land.

YouTube har vanligvis en 10-minutters grense på videoene som legges ut, dette gjelder ikke EDU, der kan man ha opptil halvannen time.

Open Courseware Consortium

www.ocwconsortium.org

Her finnes også stoff fra over 200 universiteter. Det er høye krav til å bli inkludert, blant annet at man må ha lagt ut 10 komplette emner.

Bruker igjen MIT som eksempel, og går nærmere inn på “Privacy and terms of use”, som viser at MIT har lagt ut dette under en CC-lisens (!).

Citizendium

http://en.citizendium.org/wiki

Et “utskudd” fra Wikipedia, der bidragsytere er kvalifiserte fagpersoner, slik at innholdet er kvalitetssikret på en helt annen måte enn Wikipedia.

Det har også en underside som heter Eduzendium.

Scholarpedia

www.scholarpedia.org

Også skrevet av fagpersoner. (Men hva er en “scholar”?) Denne siden inneholder mest  om naturvitenskap.

Nrk skole

http://nrk.no/skole

Dette er egentlig ikke et veldig nytt prosjekt, men det er ganske nylig lagt ut. De jobber med å få til en integrasjon med Fronter/It’s Learning, men det er svært strenge krav.

NDLA

http://ndla.no

Tubechop

www.tubechop.com

Verktøy for å klippe ut ønskede deler av videoer fra YouTube. Du får se gjennom videoen, sette inn tid for start og stopp, og til slutt ut en kode for den ønskede videosnutten.

Kataloger

Satt sammen av mennesker, ikke maskiner.

Open directory project er sannsynligvis det største slike prosjektet. Et problem er å holde slike kataloger oppdatert. Her sitter det store grupper og jobber etter tema. Denne brukes videre i de to neste eksemplene:

Google katalog

Yahoo directory

Open Access

Arkiv og kataloger over open access-dokumenter. DOAR, DOAJ, Nora. Dette er kvalitetssikrede ressurser (tekst).

Wikimedia-stiftelsen

En paraplyorganisasjon.

Wikimedia commons, wikiversity. Merk at wikimedia commons ikke har noe med creative commons å gjøre. Wikimedia-innhold har tidligere vært GNU-lisensiert, men går nå over til CC-lisens.

Tips: Alan Levine “50 ways to tell a story”

TeacherTube har mange ressurser på forskjellige formater.

Cool tools for schools

Live mocca

Jane Heart har en avstemning årlig med de 100 beste verktøy for lærere.

 

Intellectual property rights and emerging technologies: a UK perspective

Neil Witt, University of Plymouth and Derek Stephens, Loughborough University

(IPR=Intellectual property rights)

They claim not to be IPR experts, they are practitioners. They have spent about 2,5 years to evelop en IPR toolkit. The work is funded by JISC (Joint Information Services Committe). The project is called Web2Rights.

There are lots of issues and problems concerning IPR and new web technologies. They are now a team of 7 people. Derek Stephens role in this is to ask all the stupid questions… Most JISC projects involve developing new content and technology or adapting pre-existing content and technology.

The “IPR family” consists of several rights: copyright, design rights, performers rights, patents, database rights and trademarks. This is explained graphically on the website. This is all reasonably straightforward until you use web 2.0 technology because the layers of rights get more complex.

The biggest thing that can go wrong is not clearing third party content. JISC is a community, and to take part in a JISC project you are also obliged to share and participate in the community. In addition, digital information lasts a long time, what about the future? Protecting rights must also be sustainable.

From day one users were involved in the project, after all it is for them they do this work. The users are involved in a dialogue continuously about both technology and content and the combination of them. The methods needed to be encouraging users to understand and engage with the issues. A close contact with users in the process ensures this, using frocus groups, designs being made according to user needs.

One outcome of the project is a big poster, a kind of mindmap explaining IPR and web2.0. This is available on the web2rights website. There is also an animation on the JISC-site.

After this first phase, JISC liked their work so much they asked them to do more, resulting in new flowcharts etc. Important to keep these resources online, this increases availability and usefulness, in addition to be “updated” – this is a project about web2.0 after all…

All the resources created in the project is CC-licensed.

 

Oppavsrett og undervisning – en oppsummering!

Panel”debatten” var nyttig – jeg fikk klargjort mye her. Fremdeles føler jeg at en del ligger i en gråsone, men jeg forsøker å komme med en entydig oppsummering her:

Regler/avtaleverk:

• Åndsverkloven
• Kopinoravtalen – merk særlig digital del
• Norwaco – hele avtalen her (pdf).

“Soner”:

• Åpent internett
• LMS eller andre steder med begrenset adgang (brukernavn & passord)
• Klasserom
• Privat

Altså. Som lærer har jeg lov til å:

• Lage digitale kopier av alt som kan trykkes på papir (hjemlet i Kopinor-avtalen).
• Disse kopiene kan brukes i undervisning i klasserommet.
• De kan også legges ut på LMS, fordi dette er lukket med brukernavn/passord.
• Legge materiale jeg selv har produsert ut hvor jeg vil med hvilken lisens jeg vil.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å filme undervisningen min for å gjøre det tilgjengelig for andre.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å dele ut mitt undervisningsmateriale (egenprodusert, ikke materiale andre har rettigheter til) til andre.

Jeg har IKKE lov til:

• Å legge ut materiale på åpent internett som inneholder noe som er rettighetsbeskyttet.
• Å ta opptak av spillefilm eller lignende og bruke dette i skolen.
• Å kopiere lyd og film.
• Å kopiere dataspill og dataprogrammer.

Tilsvarende gjelder for elever. En problemstilling lærere må være ekstra oppmerksom på er når man benytter web2.0-tjenester der innholdet blir liggende på åpent nett etterpå, f.eks. ved bruk av wiki, blogg osv. Det stilles da strengere krav, og innholdet er ikke lenger inkludert i Kopinor-avtalen. Det vil si at man selv må innhente tillatelse fra opphavsmann når man ønsker å låne materiale.

Kommentarer og rettelser mottas med takk!

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

 

Lyntaler

Erfaring og utfordring med bruk av delingslisenser som CC

Øyvind Høines, NDLA

NDLA er ikke et lukket system (med tanke på det som har vært sagt før i dag).

Alle skal kunne komme med sitt, det skal sikres redaksjonelt og gi et mangfold.

Komplisert å finne ut av interessentene i rettighetsdiskusjonen. Elevene er svært lite interessert, selv om de også sitter som rettighetshavere. Det samme gjelder brukere og de fleste politikere. I det private næringsliv, derimot… særlig når det gjelder eksemplarfremstilling.

NDLA er en del av OER (Open Educational Resources). Dette er ikke en lisens, men en slags oppfordring om bruk. NDLA trenger mange lisenser, og har behov for en som kommuniserer godt, den skal være både tydelig og enkel, men samtidig ønsket av opphavsmann og “best for læring”. NDLA ønsker at innholdet skal være til fri bruk og bearbeidelse for alle for alltid. Er dette kommersielt? Kan innholdet brukes inni en kommersiell LMS?

Avtaler mellom ansatte og arbeisgiver om publisering av undervisningsmateriell, erfaringer fra NTNU

Thorleif Hallén, NTNU

NTNU har store mengder innhold, f.eks. nesten 2000 videoforelesninger til intern bruk. Open CourseWare-prosjektet staretet sommeren 2007, og man ønsket å ta i bruk innholdet som var i bruk internt ved å dele det ut på åpent internett. Støtte på juridiske problemer. Ingen avtale med foreleser, og dessuten brukte forelesere materiale som man ikke hadde rettigheter til. Tegneserier, aviser, lærebøker osv. Dermed strandet dette. Men vinteren 2009 ble iTunesU åpnet for norske bidragsytere, og NTNU ble tatt opp ganske tidlig. Lansert 3. august i år. Dette setter krav til avtaler mellom ansatte og NTNU, disse kom på plass sommeren 2009. De regulerer krav og rettigheter. Avtalen må underskrives før publisering, men dette gjelder ekstern bruk. Det oppstår en gråsone, og det blir vanskelig.

Slike avtaler er knyttet til mye byråkrati, og man møter lite forståelse for dette hos bidragsytere. Det blir mindre tid til innholdsproduksjon, og publiseringen blir forsinket. Man risikerer også at bra materiale ikke blir publisert, enten pga rettighetsbelagt innhold eller fordi foreleser ikke vil. Men avtalene gir også en behagelig ryggdekning.

eCampus

Ingrid Melve, Uninett

De ønsker å gjennom eCampus å oppnå at universiteter og høyskoler skal bli bedre. De jobber i forhold til infrastruktur, og har nå et nett som er slik de har drømt om i 20 år: det spiller ingen rolle hvor ting er. Forskjellen ligger i kostnad.

eCampus skal legge til rette for deling av både løsninger, innhold, samarbeid og erfaringer. Det skal og sikre tilgang for studenter, uansett hvor de befinner seg.

eCampus blir en viktig faktor i den store omstruktureringen som er på gang i UH-sektoren.

Dette var ikke så interessant for meg i VGS.

Erfaringer med utvikling av kommersielle læringsressurser

Yngvar Nordberg, TV2

En måte å unngå rettighetsproblemer: lage alt selv…

Hovedproblemet med TV2 skole er at det ikke er noe penger. Det er ikke øremerket noen midler til digitale læremidler. Alle reformpengene – 2 milliarder – ble brukt til bøker.

Må lage troverdige ressurser – relevant og oppdatert innhold (merk at han ikke sier noe om kvalitet )

Lager nyhetssending for barn/skole. Viser eksempel, dette er ganske ok

Klareringstjeneste for pensumlitteratur

Jon Samuelsen, Kopinor

Førpremiere på et nytt tilbud: fra papirkompendier til digitale kompendier. Problem med papirkompendier: tar tid å lage, må bestilles i god tid osv. En rapport fra juni 2008 viser at det er mange problemstillinger i UH-sektoren her. Den nye tjenesten skal hjelpe på dette ved at man kan sette sammen kompendier på nett. Man henter frem andres materiale man ønsker å bruke, og får en fortløpende oppdatering om pris (vederlag til rettighetshavere). Man kan også laste opp eget materiale. Resultatfilen skal leveres DRM-fri. Neste semester/år kan man redigere, oppdatere eller bare bestille flere. Her kan man også oppdatere antall umiddelbart dersom det skjer en endring.

Egentlig er det jo litt snodig at ikke denne tjenesten eksisterer allerede, tenker nå jeg. Men det er vel slik at det tar tid å implementere nye teknologier i gamle systemer.

 

Ofte stilte spørsmål om læringsressurser og opphavsrett

Hallgerd Benan, UiO leder sesjonen.

I forkant av konferansen var det oppfordret til å komme med spørsmål, man kan finne to diskusjonstråder om dette her: Del og Bruk og Deling.

Panelet består av Olav Torvund, Gisle Hannemyr og Yngve Slettholm, de har alle bidratt til svarene under.

Relasjon ansatt/arbeidsgiver

Hvem eier egentlig ressursene (notater) jeg som ansatt lager og legger på nett?

- Den som skaper et verk har rettighetene til det verket. Dersom andre skal ha det må det bygge på at rettighetene er overdratt, f.eks. i en ansettelsesavtale.

Er det forskjeller på sektorer som UH og GO på dette området?

- Eksempler: journalist er ansatt for å lage, avisen har rettigheter. Lærere ansatt for å undervise, men ikke egentlig for å lage læremidler. Da snakker man om generelle læremidler med interesse ut over egen undervisning. Hva da med undervisningsopplegg? Dette er noe vi i utgangspunktet lager til egen undervisning, men er de bra nok formulert er de jo definitivt av interesse for andre lærere! Det kan være særskilte avtaler i enkelte prosjekter. Dette gjelder da i praksis ikke lærere, fordi det ikke står noe i våre kontrakter. Det betyr at f.eks. UiO ikke kan eie professorenes foredrag.

Kan arbeidsgiver/institusjon pålegge ansatte å dele ressurser som ansatte har utviklet?

- Eksempel: hvis en lærer har laget podcast som del av sin undervisning og lagt dette på Fronter. Med mindre det står noe i arbeidsavtale kan ikke skolen kreve å få dette til gjenbruk for andre elever.

Hvem har ansvaret for at materiale som publiseres er opphavsrettslig klarert; institusjonens ledelse, lærer eller elev/student?

- Det er den som legger ut som i utgangspunktet har ansvaret for klareringen. Universitetet har f.eks. ikke ansvar for å sjekke det de ansatte legger ut, men de er likevel ikke helt ansvarsfri – se Olav Torvunds innlegg tidligere i dag. Dersom institusjonen gjøres oppmerksom på opphavsrettsbrudd på deres nettsider er de ansvarlige for å fjerne slikt materiale.

Hvilket ansvar har jeg for at lenkene jeg bruker i mine digitale “verk” er opphavsrettslig klarert – lisensiert?

- Dette blir det samme som forrige spørsmål.

Programkode?

- Egen bestemmelse: programkode tilhører arbeidsgiver.

Kan jeg som rettighetshaver avgjøre hvor lenge ting skal ligge ute, kompensering osv?

- Ja, med mindre avtale sier noe annet.

Hva med lov om universell utforming – det at undervisning skal være tilgjengelig for f.eks. funksjonshemmede studenter, minoritetsspråklige osv?

- Ser ikke egentlig noen konflikt, det å f.eks. legge tekst på en video for hørselshemmede betyr ikke at man offentliggjør/utgir verket.

Oppfølging: kan universitetet nekte en student å gjøre lydopptak av en forelesning?
- Vanskelig spørsmål. De bør ikke få nei…

Kan arbeidstaker nekte at en forelesning blir filmet?

- Ja, dette regnes som eksemplarfremstilling av et åndsverk.

Skille lovlig aktivitet LMS/åpent internett

Er det andre regler i lukkede forum på nett (som LMS) enn for åpen publisering på internett?

- Kopinoravtalen omfatter virksomhetsintern bruk, derunder LMS. Definisjonsspørsmål: hva er tilgjengeliggjøring for allmenheten? Problematisk at grensen mellom privat og offentlig har blitt flytende. Det blir et spørsmål om størrelsen på gruppen som har tilgang. Fremføring er fritt, eksemplarfremstilling er det ikke.

Oppfølging: Digital avtale er fint, men hvorfor er pensummateriale for UH unntatt fra denne avtalen? Hvordan skal den reforhandlede avtalen (sommeren 2010) omhandle dette?
- Reforhandlet avtale er ikke startet enda. Kompendiestoff er unntatt fordi bruken av dette i UH-sektoren er annerledes enn i GO-sektoren. (Noe med gjenbruk osv.)

Er det andre regler som gjelder i klasserom enn på nettet (sitatrett)?

- Se over

Hvor stor del av et musikkstykke, tekst eller bilde kan brukes uten at opphavsrett må klareres?

- Etter skjønn: som god skikk tilsier, og ikke mer enn du trenger ut fra formålet. Sitatet skal altså brukes til noe.

Dersom man overdrar rettighetene til noe, overdrar man også ansvaret?

- Nei.

Hva hvis jeg bruker mange bilder i en presentasjon, kan jeg legge dette ut på Fronter uten å fjerne bildene?

- Ja, men ikke åpent. Betyr dette at jeg kan bruke hvilke som helst bilder jeg finner på nett eller i bøker til undervisning OG legge dem på LMS?

 

Opphavsrett i en digital verden

Yngve Slettholm, adm.dir Kopinor

Alternativ tittel: “De gode løsningene i en digital verden” – fordi mange fremstiller opphavsretten som et problem som legger hinder i veien for en god utvikling. Slettholm mener tvert imot at den er en løsning.

Slettholm er i likhet med mange andre i Kopinor, ikke jurist. Han er tvert i mot en “opphavsmann” – komponist av utdanning.

To hovedutfordringer: tilgang og kvalitet. Minner om at internett er et meget nytt medium, Kopinor er på ingen måte teknologifiendtlig, men blir gjerne “halsende etter” fordi det tar tid å utvikle regelverk osv.

Skal fokusere på undervisningsressurser og bruk av materiale i undervisningen, og ikke privat bruk. Dette har også sammenheng med kvalitet – det kreves en viss kvalitet på materialet for at det skal være brukbart.

Forvaltningsorganisasjonene i Norge er samlet på www.clara.no der man også kan finne mye informasjon. Disse organisasjonene inngår avtaler om bruk av åndsverk på vegne av mange rettighetshavere (Kopinor faktisk på vegne av alle opphavsmenn!). Kopinor har ikke enkeltstående medlemmer, men organisasjoner. Kopinor oppstod som reaksjon på en teknologisk nyvinning: kopimaskinen… Forhandler og inngår avtaler for alt som kan trykkes på papir (inkl den digitale sfære).

Lysbildene legges ut og kan fritt brukes videre.

Avtalelisens er en nordisk konstruksjon. Kopinor inngår altså avtaler med brukere på vegne av opphavsmenn, som de representerer. Spesielt for Norge er det at Kopinor også representerer utenforstående land og opphavsmenn!

Kopinor-avtalene er blitt digitale. Det at de ikke gir vederlag til f.eks. bloggere, har litt å gjøre med at det i undersøkelser viser seg at det tas lite utskrifter av bloggmateriale. Eh, ja – hvorfor skal vi skrive det ut på papir? Vi kan nå altså laste ned og lagre digitalt materiale, digitalisere trykt materiale, fremføre innhold på elektronisk tavle, tilgjengeliggjøre innhold i interne nettverk og skrive ut på papir. Kopinor ønsker fortsatt å sikre tilgang og kvalitet. Igjen ang. blogg: den som legger materiale ut på internet er å anse som en utgiver, og har sånn sett rettigheter i materiale som brukes. Det som ligger ute med fribrukslisens er såklart heller ikke omfattet av Kopinor-avtaler. Markedene er mye mer forskjellig med digitale teknologier enn de var med kopimaskin.

 

Innføring i opphavsrett

Olav Torvund, UiO.

For kort tid til noen grundig innføring, har valgt å fokusere på det som har tilknytning til undervisning.

Idéen er fri, ingen eier idéer. Fakta har heller ingen eiendomsrett på. Man kan ikke plagiere fakta (som f.eks. Dan Brown ble anklaget for). Hvem som helst kan gripe fatt i historiske fakta og lage en film eller annet av det. På samme måte er kunnskap fri, og kan brukes av hvem som helst. Det samme gjelder dermed også forskningsresultater. De er på ingen måte beskyttet. NB! Hold patenter utenfor! Opphavsretten verner form og presentasjon, ikke innholdet. Det betyr altså at jeg kan lese meg til kunnskap fra digitale læringsressurser og bruke det videre uten at det er nødvendig å oppgi kilde, men jeg kan ikke gjenprodusere deres måte å gjøre det på helt uten videre. Tror jeg.

Akademia har alltid delt, de har publisert resultater, og man har kunnet finne lærebøker på biblioteket. Det å skrive lærebøker er i utgangspunktet ikke særlig lønnsomt…

Man kan grovt ta utgangspunkt i at det man finner interessant å bruke, sannsynligvis kan være opphavsrettslig vernet.

Opphavsrett er en juridisk konstruksjon, som ikke korresponderer med noe faktisk herredømme over rettens gjenstand. To hovedgrupper av rettigheter: økonomiske og ideelle. Torvund skal her fokusere på de økonomiske. Økonomiske rettigheter er hjemlet i åndsverksloven (åvl) §2. En opphavsrettslig krenkelse innebærer eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmenheten. Problemet med digitale verk er at det ser ut til at man forsøker å styre bruk. Filming av foredraget er eksempel på en eksemplarfremstilling. Inkluderer det også skriftlig referat, tro? Er liveblogging slik jeg driver det problematisk i denne sammenheng? Fremstilling av eksemplar inkluderer “overføring til en innretning som kan gjengi verket”. Dette gjelder sannsynligvis ikke f.eks. temp.-filer for en nettleser. Gjøre tilgjengelig for allmenheten innebærer fremføring, salt, utleie, utlån og utenfor det private området. NB! Undervisning er ikke privat! Elevenes eget arbeid er privat.

Interessante formuleringer i §4 i åvl.

Det å skape nye verk er en rett. Men grensen mellom bearbeiding og selvstendig verk er vanskelig. Merk også at offentlige dokumenter er ikke vernet.

Viktig skille mellom verk som er offentlig gjort og ikke. Opphavsmannen har ingen plikt til å gi samtykke til å gjøre verk tilgjengelig, og kan legge verk tilgjengelig på nett, og/eller sette vilkår for samtykke. Samtykke behøver ikke være eksplisitt. Man kan jo spørre om det å legge ting på nett er et implisitt samtykke, f.eks. hvis man legger ut ting uten robot.txt som forhindrer indeksering. Gråsone.

Sitatretten omfatter alle former for åndsverk. (Refererer til dom NRK – Gøril Mauseth).

§ 13: Går inn på undervisning, eksamen osv.

§ 18: Samleverk til undervisning.

§ 21: Fremføring i undervisning. Merk at ervervsmessig undervisning er knyttet til aktivitet, ikke institusjon. Merk også at det er forskjell på fremføring og eksemplarfremstilling, denne paragrafen omhandler fremføring. Dette har vel betydning for hva vi kan legge på nett av ressurser. Vi kan vise del av film i undervisning, men ikke legge det samme på nett.

Om Google-bildesøk: det kan presiseres at du er på jakt etter bilder til gjenbruk…

§ 18: Merk at dersom man VET at f.eks. elever bruker nett til ulovlig fildeling, har man plikt til å stoppe virksomheten.

Dette gikk fort, håper jeg har fått med meg essensen i alle fall… Spørsmål tas opp i paneldebatten senere.

 

Hvordan nettet utfordrer dagens opphavsrettigheter

Gisle Hannemyr, UiO.

Reklamerer litt for Sammensatte tekster og Delte meninger.

Opphavsrett er faktisk en menneskerett (se FNs menneskerettighetserklæring art 27:2). Opphavspersonen kan dermed bestemme om verket skal offentliggjøres osv. Dette inkluderer rett til å legge verket gratis, evt. lisensiert, tilgjengelig på internett.

Internett og digital teknologi representerer en måte å bruke og formidle verk på som ikke nødvendigvis passer til regelverket. Man må derfor finne nye måter å løse dette på.

Nevner merkesystem for søkemotorer, robots.txt. Dette er en konvensjon som ikke er omtalt i lovverk, og det er ingen som tvinger søkemotorene til å respektere robots.txt-filer på en server.

Mange norske artister, forfattere og andre kunstnere gikk tidligere i år sammen om en kampanje der de krevde bl.a. bruk av DRM-systeme, men det viser seg jo at disse på ingen måte effektivt stopper kopiering av verk.

Tono tillater ikke sine medlemmer deling under CC-lisenser. Bono lisensierer verk til bruk på nett, men man må betale for hver uke det ligger ute. Kopinor kan kreve inn vederlag for utskrifter fra nettet, selv om en rekke aktører ikke vil ha rett til vederlag (bloggere, f.eks.). Hannemyr mener at det i denne sammenheng dermed f.eks. burde vært opprettet et bloggerstipend slik at man anerkjenner det arbeidet som mange bloggere gjør.

En teori som kan forklare konflikter er undergravende teknologier (disruptive technologies), se Clayton Christensen. Dette er teknologier som på en måte er dårligere enn den de selv har (f.eks. gir MP3 dårligere lyd enn CD/LP), den appelerer først til en gruppe kunder de ikke bryr seg så mye om, og de vil tjene mindre enn i dag ved å gå over til denne teknologien.

Det er ikke piratene som knekker film- og musikkbransjen, det er bransjen selv som har sittet på gjerdet i 10 år og håpet at nettet skal “gå over”… Det samme gjelder nå forleggerbransjen etterhvert som lesebrettene gjør sitt inntog.

Tre lover for digitale media (kilde: Gisle Hannemyr: Sympati for djevelen, PCWorld #9)

1. Mangel på legitime tilbud skape rog vedlikeholder et marked for illegale tilbud
2. Nye distribusjonsformer skaper nye markeder
3. Gitt tilstedeværelsen av et legitimt tilbud og fornuftige priser vil illegal virksomhet marginaliseres og de store fortjenestene være forbeholdt legitime aktører.

Et problem man støter på er såkalte “mashups” eller remixer, det å sette sammen informasjon fra flere kilder. I forhold til normale opphavsretter er dette vanskelig, fordi det tar mye tid å få tillatelser til å bruke alt. På nettet blir dette noe annet – f.eks. er det fullt tillatt å hente info fra GoogleMaps så lenge man oppgir kilde. “Bush and Blair love song” er i åpenbart grenseland lovmessig.

Retten til å lenke til lovlig materiale er det ingen som har fått fasiten på enda. Det er en del rettssaker her og der, men med diverse utfall. Lenking til ulovlig materiale er noe klarere ulovlig – man er medvirkende til å bryte opphavsrett. (F.eks. napster, pirate bay osv) Telenor er nå bedt om å stenge Pirate Bay for norske brukere, denne typen sak er ført i andre land med forskjellige utfall. Saken foregår nå, ikke kjent utfall enda. Felles for disse sakene er at retten har lagt vekt på intensjonene til den saksøkte.

Google Book Search har provosert mange… De scanner inn bøker og gjør dem tilgjengelig for søk. De ligger altså ikke ute i fulltekst, men du kan få tak i biter av innholdet slik at du får god innsikt i hva boken handler om. Google generelt er et selskap som presser opphavsretten og har havnet i en del rettssaker for det. Google respekterer robots.txt, men dette er altså helt uinteressant for rettsvesenet. Men hva er det Pirate Bay gjør som Google ikke gjør? Det er nemlig fullt mulig å søke etter torrent-filer på Google… En forskjell er at Google besvarer henvendelser om opphavsrettsbrudd høflig og seriøst, og fjerner de torrent-filene som henvendelsen omhandler.

Tiden blir dessverre knapp, så han hopper over en del om lenking.

Til slutt litt om lisenser for deling og fri kultur. Det finnes VELDIG mange, CC er en av dem, men denne har hatt størst gjennomslag og har en fungerende infrastruktur med maskinlesbar merking som gjør denne til et interessant prosjekt. Snakker mer om CC. CC har også blitt kritisert for at det er “USA-retts-basert”, og at de kan erodere norske ordninger (Kopinor) slik at de taper inntekter. Dette mener Hannemyr er ubegrunnet. Det kan se ut til at Kopinor ønsker å kreve vederlag for wikier osv, men det går ikke… Problemet har egentlig vært å komme i dialog med Tono, Kopinor osv. De er ikke helt enige med CC, for å si det sånn, de nekter å innse at dette er kommet for å bli. I tillegg er det en del som mener at alt annet enn CC0 og CC-By-Sa er kjetteri. (Disse ønsker da totalt fri flyt).

CC-lisensene har tre nivåer: et menneske-lesbart, et advokat-lesbart og et maskin-lesbart.

Spørsmål: er det evidens i jus som viser at Google faktisk kan bli dømt til å fjerne torrent-filer?
Svar: tja. Kanskje andre er bedre kvalifisert til å svare.

Lysbilder legges ut i etterkant, sjekk konferansens hjemmeside.

 

Åpning av “Med rett til å dele”

Julie Feilberg, Norgesuniversitetet.

Kunnskap og læring er nødvendig for utvikling og vekst.

OECD-rapport viser til at deling er en viktig trend. Nå kommer også deling av læringsressurser. MIT var først – i 2001. I 2003 var materiale fra over 300 universiteter tilgjengelig, i dag mange, mange fler. Det er de universitetene som er høyest rangert som bidrar mest og først. Del og Bruk trekkes frem som eksempel på et “grasrotprosjekt”, og NDLA som et prosjekt på offentlig nivå.

Kulturelle drivere her er de som ønsker å dele innhold, men her finnes også motkrefter. Dette kan være mangel på teknisk tilrettelegging, manglende ferdigheter eller kulturelle motforestillinger. Men den viktigste kan være et lov- og avtaleverk som ikke har tatt høyde for den delingen som nå foregår.

Fordeler ved deling:

• Effektiv måte å fremme livslang læring
• Utdanningsinstitusjonene nevner blant annet at akademiske institusjoner skal gi folk valuta for skattepengene. Kvaliteten på ressursene kan heves for mindre ressurser.

MIT begrunnet sin start med at det ligger en risiko i ikke å gjøre noe. Det er frivillig å delta for den enkelte professor, men nå bidrar ca 75% av dem. Materialet gjenbrukes på ulike måter.

OECD: Flere mennesker får tilgang til ressurser og kunnskap. Dette får betydning for alle høyere utdanningsinstitusjoner.

Denne konferansen skal handle om de juridiske utfordringene.