Dei gode døma 2008 – Oppsummering

Dette var veldig nyttig og lærerikt. Godt med innspill og eksempler, og absolutt noe HFK (og andre) burde fortsette med. Det trenger ikke være så fancy (hotellrommet på Clarion var uten sammenligning det stiligste og dristigste jeg har vært på!), men det er klart – en god infrastruktur har mye å si for kvaliteten på et slikt arrangement.

Dei gode døma 2008 – Fellesforedrag fredag

Andreas Lund – InterMedia

En variant til hvordan man takler plagiat: skrive ut originaltekst fra nett, merke: ”Rett kopi bekreftes, sign”.

Mye arbeid som er anerkjent som kunst er plagiering i forskjellig grad.

Det er en utfordring for elevene å sette sammen mange klipp til noe som fungerer til en ferdig besvarelse, dette er en ganske kompleks strategi, som vi kanskje bør ta tak i. Problemet er at det gjerne blir veldig fragmentert, og læreren blir sentral for å skape helhet i alle fragmentene. Dette er ikke noe særnorsk problem, men finnes verden over.

Den eksplosive utviklingen vi nå ser i det digitale får enorme konsekvenser for hvordan vi organiserer vår skolehverdag. Vi snakker kanskej for lite om hvordan vi skal bruke de redskapene vi har fått, og vi bruker de nye verktøyene til å gjøre det samme som før, bare med andre ting.

Hvorfor har IKT fått en så høy status i læreplanen som det har?

Vi ser en overgang fra masseproduksjon til massesamarbeid! Nylig i USA er 57% ungdommer produsenter for nettet – en blanding av konsument og produsent (prosumer).

IKT & kunnskapsbegrepet

Stimuli – konstruksjon – deltakelse – overskridelse – kunnskap

Digitalisert, distribuert, eksternalisert, mediert, multimodal, manipulerbar, kollektiv, dynamisk…

Vygotsky: forskjellen mellom sonene er enorm. Jobbet også med dual stimulation: to typer stimuli: 1) problem 2) løsning, og disse to må matche.

FN har veldig fine utdanningssider (InfoNation for eksempel)

Eksempler på nye oppgaveformer:

• Hypotesetesting
• Ulike forklaringsmodeller
• Ulike representasjonsformer
• Flerspråklighet
• Oppgavekonstruksjon

Skolen har tradisjonelt lagt vekt på reproduksjon av kunnskap, vi går tilbake og henter opp det smarte mennesker har gjort før oss. Nå blir det stadig viktigere å skape ny kunnskap, og oppgavetyper som lar elevene skape noe blir sentrale. Det trenger ikke nødvendigvis være så avansert, men nivået bør sveve i elevenes kunnskapsperiferi, kanskje også lærerens.

Vi ser ofte at læreren blir for tilbaketrukket og fraværende i omfattende oppgaver, og lar elevene jobbe for mye alene.

Vi har en lang (og dårlig) tradisjon i Norge med ”ansvar for egen læring”, og wiki-basert arbeid gir ansvar ikke bare for egen læring men også andres. Man bygger opp informasjon som også andre elever (og andre på nettet) kan lære av. Ved å legge inn ”røde lenker” viser eleven at det er huller i kunnskapen der andre kan fylle ut. Det gir en gyldighet til det å ikke vite – som er det som får oss fremover.

Eksempel – oppgave til Skiens 1000-års-jubileum.

Det digitale rommet har manglet en didaktikk, særlig mtp web 2.0-teknologier. Lærere fungerer veldig godt i det tradisjonelle klasserommet, som vi har fått opplæring i gjennom utdanning, etterutdanning osv. Omstillingen er fryktelig vanskelig og kompleks, og vil ta tid. Det lar seg gjøre, men det tar tid. Det som trengs er bl.a. institusjonell støtte, det må tenkes systematisk rundt nye oppgavetyper helt opp på departementalt plan.

Resultatet av nye oppgavetyper bør være slik at resultatet er større enn summen av enkeltbidragene, og en individuell besvarelse skiller seg fra en kollektiv. Vi trenger også mennesker som trenger å jobbe i en slik sammenheng, vi må utdanne elever som kan fungere i en verden der samarbeidet og det kollektive står i fokus.

Det oppstår en mismatch mellom de oppgavetypene vi tradisjonelt har brukt og det utstyret og kunnskapen læreplanen legger opp til.

Men… hvordan vurderer vi dette?? (Det blir et nytt halvannentimes foredrag…)

Bok: ”undervisning i endring – IKT , aktivitet, design” (A. Lund + kolleger)

Wikispaces er noe primitiv.

Mediawiki er også åpen, men må da installeres og driftes… Får adgang til mer profesjonelle verktøy. Gratis.

Turid Østensvig – Norsk skoleutvikling.

Bør lese presisering til forskrift om underveis- og sluttvurdering. Veldig mange er ikke klar over de endringene som skulle vært gjort, og mange skoler har kommet for kort i det arbeidet de skulle gjort. Hvordan skal vi vurdere – hvor mange prøver skal være med osv? Viser til avisinnlegg (se presentasjon) som skapte stor diskusjon. Det er sentralt at standpunktkarakterene ikke skal være noe gjennomsnitt, og at det er kompetansemålene som skal vurderes. (Mye stille kommentarer og hoderisting blant tilhørerne her…)

Det er lov å bruke sunt bondevett, i utgangspunktet skal vi ikke legge sammen mange småprøver, men samtidig er det tidvis veldig vanskelig å måle hele kompetansen ved slutten av året.

Det er nå foreldre som engasjerer seg på elevenes vegne, og de kan gå til skolen og si fra hvis vi ikke følger forskriftene. Derfor er det så viktig å bli informert om hva som står.

Aftenposten 2. april – innlegg av kunnskapsministeren.

Det viktigste med vurdering er at den skal fremme læring.

Mye felles her med Johs Totlands foredrag.

Legger vekt på at det skal være et helt klart skille mellom fagkunnskap og orden/atferd.

I forhold til fravær og klage på vurdering er det ikke egentlig skjedd så store endringer. Men det er en stor utfordring med elever som har et enormt fravær som likevel kommer på slutten av året og skriver en 6-er-oppgave.

Direktoratet har startet et stort vurderingsprosjekt, som går over 2 år med 78 deltakende skoler. De skal prøve ut ulike modeller. Heftet om prosjektet ligger på internett. Reflekter over dette – er vi enige i forslaget og hvordan det skal fungere? Det er ingen som sitter med fasiten.

Veiledning er et svært viktig stikkord i KL og vurderingsforskriften.

Det vil alltid være et innslag av subjektivitet.

Det mangler et tolkningsfellesskap – hvor er diskusjonen omkring læreplan og vurdering i fagmiljøene på skolene/mellom skolene?

Det vil komme krav om at man skal utarbeide kriterier på måloppnåelse mens man lager prøven, slik at kriteriene er klare før vi gir ut prøven. Det forlanger direktoratet av den som lager oppgaver. Viktig at vi begynner å tenke på hva eleven faktisk kan, og ikke hva han ikke kan.

De fem grunnleggende ferdighetene blir litt forsømt. Vi er bortskjemte på vgs med at vi får noen som er veldig gode, og vi ser at det teller hvilken ungdomsskole elevene kommer fra. Vi må ikke regne med at de har lært ”nok” derfra – det går noen år enda før vi får inn elever som har gått KL hele veien. Viktig at man griper fatt i barneskolen og begynner der så vi unngår følgefeil (vi må jo her være direktoratet…).

Gå inn på utdanningsforbundets blad utdanning og se etter Kjell Atle Halvorsens innlegg og kommentarene til det.

Digital eksamen. Der er ingen feilmarginer. Neste utfordring er jo da sensor, og deres kompetanse. Det nye i år er at man ikke får oppgavene i It’s Learning eller ClassFronter, og utfordringen er da de digitale læringsbøkene, hvordan skal man få det til å fungere? Har vi først oppmuntret elevene til å ha digitale læringsbøker så må vi også la dem bruke dem. Det vil neppe gå lang tid før også internett vil bli tilgjengelig og en del av eksamen. Det vil bli en ekstrem fokus på kildehenvisninger denne våren – og dette må vi legge vekt på i undervisningen også. Det kommer nå sentrale kjennetegn på måloppnåelse til eksamen. Skal ligge på udir.

Oppfordring til å delta på SkoleForum på Lillestrøm 21. -22. april 2008.

Øystein Johannessen – Kunnskapsdep.

Prosjekt: New millenium learners.

Har det ikke alltid vært lærerens rolle å være leder i klasserommet? Er det en vesensforskjell på pc i klasserommet og kjærlighetssorg, ting utenfor vinduet osv. Det har alltid vært noe som drar elevens oppmerksomhet fra undervisningen. Begrepet klasseledelse er ikke til for moro skyld.

Blogg.

Vi kan ikke skjære alle elevene av den digitale generasjonen over en kam. Vi må sette oss inn i deres hverdag, og ha innsikt i deres verdier og oppfatninger. Har de for eksempel den høye simultankapasiteten det påstås – ser vi dette i deres skolearbeid?

Det fysiske og virtuelle er sammensmeltet i mye større grad enn for oss. Hva gjør man for eksempel når SMS-språket inntar skolearbeidet? Det er jo en stor del av elevenes språklige praksis!

Dataspill – grafikken er blitt så god at det er nesten tv-kvalitet. Fortellingskultur og konflikter i MPOG er nesten like komplisert som å mestre hverdagen. Det er virkelig krevende.

Igjen beskrivelsen av web 2.0 som blogg, interaktive nettsteder osv.

Vi går fra å være konsumenter til å være produsenter.

…og plutselig datt Øystein Johannessen av scenen og ut av syne… Resultatet ble en skulder ut av ledd og en veldig brå slutt på foredraget.

Han har dog vært så vennlig å legge ut presentasjonen sin – finnes her.

Frank Aarebrot

…trenger han egentlig noen kommentar? 

Dei gode døma 2008 – Parallellsesjon 3

Ja, her var jo den store spenningen. For her skulle jeg selv holde foredrag. Etter foredraget om matematikk uten lærebok fra Mandal VGS hadde jeg skikkelig prestasjonsangst, men det hele gikk jo ganske greit til slutt.

Jeg delte foredraget med Lars Kallevik og Audun Bjelland fra Kvinnherad VGS, de tok for seg naturfagsundervisningen de har på YF og ST. Vi så litt på inndeling av ItsL og andre ting, og Audun presenterte sin fagwiki som han har med elevene – veldig spennende arbeidsmåte. Jeg vil veldig gjerne begynne med noe slikt, for jeg ser absolutt poenget, men per i dag ikke helt hvordan jeg skal flette det inn i min egen undervisning.

Mitt eget foredrag som notatsider.

Dei gode døma 2008 – Parallellsesjon 2

Naturfag – NDLA

http://ndla.no er prosjektweb, her legges nyheter osv. Det faglige ligger på http://fag.utdanning.no

Litt historikk om NDLA. Oslo fylkeskommune har laget en del for matematikk, men det de har laget er dessverre kun tilgjengelig for Oslo.

fag.utdanning.no

Forsiden gir en oversikt over siste nyheter, for læreren og fagstoff. Selve lærerstoffet er konservativt organisert som en lærebok. God krysslinking, stoff finnes under kompetansemål/undermål og under for eksempel forsøk, feltarbeid osv. Det er mye tekst, og det er pga at det ikke er lov til å ha stoff bare som animasjoner el.l, fordi det da ikke er tilgjengelig for for eksempel blinde. Opplesingen går litt fort per i dag, det skal muligens komme tempojustering.

En stor fordel med denne typen ”læreverk” er muligheten for aktuell oppdatering.

En del animasjoner kan med fordel erstattes av teksten, men teksten må altså være der.

NRK nett-tv er ingen god ide å sende elevene ut på i timen – det dreper nettet. Det bør henvises til hjemmearbeid eller sees på storskjerm i fellesskap. (Det etterlyses teksting på programmene.) Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem å ha mange elever innpå ndla samtidig.

Animasjonene er spesielt nyttig på områder som omfatter ”usynlig” stoff.

En videreutvikling nå vil for eksempel være en form for lærerveiledning – et tips om stoffet er innenfor, utenfor eller innledning til et læreplanmål.

Husk at trykke på ctrl + gir større tekst på nettsider! (Noen har klaget på liten skriftstørrelse.)

Mange av lenkene er mer for interesse enn for nødvendig fagkunnskap, men det gir mulighet for den spesielt interesserte å gå i dybden.

Det er enda noe av stoffet som ikke er helt ferdig, men det er under arbeid.

Det er et kontinuerlig arbeid å holde lærestoffet oppdatert, ny forskning skjer hele tiden.

Fordelen med NDLA sine sider er at de har mulighet for mye større variasjon enn en lærebok på papir, som er begrenset av antall sider og format.

Kommentar: problem å begrense pensum for elever, slik at de vet nøyaktig hva som kreves at de kan. (Dette problemet vil kanskje bli mindre hvis man går aktivt inn for å diskutere læringsmål og vurderingskriterier med elevene…) Det er jo noe av det som ligger i lærerens frihet og rolle – læreren må gjøre en mer aktiv jobb i forhold til bevisstgjøring av læreplanmålene! Læreren må ta styringen, dette er ikke ment å være et selvgående læreverk. Kommentar: Det samme vil man jo oppnå hvis læreren lager spesifikke lenker, evt. laster ned en del av teksten, redigerer selv til dokumenter, eksporterer oppgaver (kommer) osv.

Sentralt: innholdet merkes med opphavsrett: cc, copyright eller lignende. Denne merkingen skal videreføres ved gjenbruk – og selvfølgelig ikke i kommersiell sammenheng.

Anbefaling: Scrapbook (?)

Feide: det er den identiteten du har som ansatt eller elev i fylkeskommunen gir deg tilgang til en del læreressurser. Som medlemm i Feide vil du få tilgang til lag 2 på ndla. Får din egen personlige side.

Interaksjon med LMS kommer.

Dei gode døma 2008 – Parallellsesjon 1

IKT i realfag – matematikk uten lærebok (Mandal vgs)

(Olav Kristensen & Stein Aanensen)

Bakgrunn:

Ønsket å utnytte elevenes IKT-intersse. Vært igjennom noen prosjekter fra før (jenter & matematikk, jenter & IKT osv)

Ville bare bruke PC dersom det var et godt hjelpemiddel, den skulle være nyttig, ellers ikke i bruk. Bruk av PC var frivillig, papir, blyant og kalkulator et fullgodt alternativ.

Sterk fokus på faget matematikk! Flette pc inn der det eventuelt ville være nyttig.

Elevene kunne veldig lite IKT, kun ”underholdningen”.

Underveis:

Fordel med digitale notater var at det ble mer leselig, både for elev og lærer.

Fikk etter hvert lov til å ha eksamen på pc også, de ble underveis testet på pc/med pc som hjelpemiddel. Eksamen og prøver må gjenspeile elevenes hverdag.

Erfaringer:

Elevene ble bedre på å bruke pc til faglige ting, filbehandling osv. Mer elevaktivitet i timene, lettere å vise andre hva de gjorde. Elevene opptatt av at læreren setter klare regler i klasserommet, og passer på at det blir konsekvenser for regelbrudd. Nulltoleranse på å bruke pc til andre ting – og på at skjermer skal være nede når lærer gjennomgår pensum. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har felles regler, hver enkelt lærer må sette dem og sørge for at de blir holdt.

Trenger BÅDE tavle og prosjektor (hva med smartboard? –Ikke prøvd. Andre har prøvd – det blir for liten skrift. Andre har både smartboard og små elektroniske tavler som kan sendes ut i klasserommet og vise på stort lerret hvis man vil.)

Klasserommene har et lite mobilt kateter, og er dermed lettere tilrettelagt hvis en av elevene skal vise noe for de andre.

Større grad av samarbeid – sender til hverandre (hvordan kan de vite hva som er elevens arbeid og hva som er en kopi, blir gjennomtenkingen like god når de kopierer fremfor den ”gamle” metoden med å skrive av?).

Ryktene gikk blant jentene, og etter et par år økte både elevtallet og jenteandelen.

Har hele pensum med seg på en minnepenn etter skoleåret…

Elevenes lærebok vil da bestå av lærerens teori som er lagt ut og endret på av hver enkelt + løsning av oppgaver til emnet.

Av ca 150 matematikkelever er det 2-3 som har valgt å skrive på papir og tilsvarende antall som har kjøpt seg en lærebok.

Andre ting

De har fått en del ressurser fra Sørlandets Kompetansefond for å få opplæring osv.

Ting kan legges ut på nett – og videreutvikles av andre lærere – i tråd med delekulturen. Dette er ikke gjort.

Valg av programvare spiller egentlig ingen rolle så lenge man har et verktøy som fungerer. Det gjelder å gjøre et valg og stå for det – og jobbe med det. (Fungerer for eksempel også greit med OpenOffice.)

Elevene må OGSÅ gjøre alle utregninger osv for hånd uten hjelpemidler!!! De testes også i det. (For eksempel funksjonslære.)

Andre har erfaring med at hvis all tekst er på pc vil elevene skrive ut og det blir et enormt papirforbruk. De blir slitne av å lese på skjerm osv. Svar: Elevene leser egentlig ikke teksten, men bruker teorien som et oppslagsverk, og oppgavene blir laget slik at det hjelper ikke å se direkte i teoristoffet, de må jobbe frem løsninger selv. Mandal opplever ikke mange utskrifter slik som det nevnes. Det er en tilvenningssak å lese så mye på skjerm. Dokumentene er begrenset i størrelse underveis, så får de et samlet dokument med innholdsfortegnelse til slutt.

Prøver å dra med andre lærere, og samarbeide om å utvikle digital lærebok. Men det er uaktuelt å utvikle lærebok uten å undervise faget selv – fordi også arbeidet med elevene bidrar til utviklingen.

Det er et lærerstyrt incentiv – elevene trenger en liten dytt for å komme i gang i starten, men etter et par uker er de så godt inne i det at det går veldig fort.

It’s Learning

Stoffet er organisert i kapitler slik som i en lærebok.

Her finnes en formelredigering, den har de prøvd litt, men det er for tungvindt. It’s Learning er nettbasert – og de vil gjerne gjør elevene uavhengig av nett, dermed er dette ikke en god løsning.

Gjennomgang av programvare

MathType: Praktisk – viser hvordan stykkene føres. Hemmeligheten ligger i hurtigtastene!!! Sjekk statuslinjen nederst i vinduet for å få hurtigtaster. Kopiering av ligninger nedover i føringen gir mindre føre-feil. Fører hele utregningen i en ”skjerm”. Midtstiller for å få likhetstegnene under hverandre. MathType er mer brukervennlig enn formelredigeringen, det finnes også en del ekstra funksjoner. Dessuten er ikke alle hurtigtastene i formelredigeringen. Det er også system i knappene!

Eksamensform

Løsningen på todelingen på en heldigital eksamen har blitt at elevene på del 1 logger seg på pc som ny bruker der de kun kan logge seg på en gang, der de kun har tilgang til selve oppgaven og ingenting annet. Dvs at word + mathtype brukes kun som et skriveverktøy, og alt annet må gjøres med matematikkunnskap. Det tar litt lenger tid å tegne i word, men det lar seg gjøre. For å gjøre det litt enklere har de fått ut en mal med koordinatsystem som de kan bruke, og justere, selv. Det tekniske har blitt løst av IT-avdeling, og testet av datasnoker-elever J.

Har etterlyst gode løsninger fra eksamens/utdanningsdirektoratet, men der er det sørgelig taust.

Denne løsningen kan også (?) brukes på prøver, og er relativt vanntett mot juks.

Digitale distraksjoner

De er HELT konsekvente fra dag 1 – og gir veldig klar melding!!! De hadde YF i fjor, og var like konsekvente, og elevene måtte da rett og slett være uten pc… Men de opplever det ikke som et problem lenger, det var mest de første par årene. Det skal ikke foregå annen aktivitet i matte-timene, og elevene vil etter hvert ha det slik. Praktiseres veldig ulikt på skolen – dumsnillhet. Andre kommenterer at de for eksempel organiserer klasserommet med hestesko – med elevene inni. Ved undervisning snur elevene seg slik at pc-en er bak ryggen… Besvarelsene vil uansett vise om de er kopiert eller ikke – og det er relativt lett å ta elevene for kopiering. Elevene tror også på ”systemansvarlig kan vise oss all trafikk” inntil et visst punkt

Dei gode døma 2008 – Fellesforedrag torsdag

Svein-Erik Fjeld (opplæringsdirektør HFK): Innledning

Godt digitalt utstyrt fylke i forhold til andre. Svært god IT-avdeling med et fungerende støttesystem bestående av e-pedagoger, superbrukere og e-koordinater.

HFK har brukt 130-150 mill kr de siste par årene på investeringer i bl.a. pc til elevene.

Det er ikke aktuelt å stenge enkelte nettsteder slik BTs artikkel hevder.

Vi må ile langsomt og ha is i magen.

Det handler om klasseledelse – vi trenger felles regler som må praktiseres likt av alle lærerne på skolen.

Kjell Atle Halvorsen: Ny teknologi – ny praksis? – ny kunnskap?

IKT i skole-norge: mye teknologi, høye ambisjoner. Men bruken er sparsom og tradisjonell.

Store deler av ungdommen er relativt indifferent til all teknologien, det er store forskjeller, i motsetning til det politikere og media ser ut til å tro.

En gjennomsnittlig familiebil i dag har mer datakraft og teknologi enn Apollon-raketten som satte de første menneskene på månen.

Ingen bekjenner seg til formidlingspedagogikken, men mye av virksomheten i norske klasserom er likevel preget av den.

Bruk av IKT må være pedagogisk begrunnet!

Nye oppgavetyper trengs:

• åpne oppgaver – mer forskningsbasert
• problemløsning
• kommunikasjon
• samarbeid
• tenke selv
• elevproduksjon – spent på NDLA – konsumpsjon eller produksjon?
• god planlegging
• sterk ledelse – på alle nivå.

IKT i skolen er mer enn IKT i fag.

Lærer elevene mer ved bruk av IKT? Stiller vi feil spørsmål?

www.sciencegrid.no

Rune Krumsvik: Den digitale skole – kva no?

Dette foredraget hadde mye til felles med det jeg hørte på faglig-pedagogisk dag 2008 (innlegg nr 2 på siden – ItsL sin lite fancy blogg har ikke mulighet for å lenke til et bestemt innlegg. Jippi.).

Fra Norsk mediebarometer (Vaage 2007):

Internett-brukere med lang utdanning er de mest aktive brukerne av epost og faktainformasjon. Underholdning som pc-spill og se på film er mest brukt av nettbrukere med lav utdanning. Finner vi dette mønsteret igjen i skolen?

Lærerens digitale kompetanse er veldig viktig.

Vi må øke bruken av LMS til faglige ting. Bruken i dag er dominert av administrasjon og informasjon.

Viktig å få med hjemmet.

Vurdering (McCormick(2004), McFarlane (2003))

Tiden man har og ikke har

Jeg ser det begynner å bli en stund siden sist innlegg. Dagene på jobb er fylt med  – ja – undervisning, faktisk. Jobben min og andre ubehageligheter

Jeg har brukt ganske mye tid i det siste til å forberede og grue meg til å holde foredrag på «Dei gode døma» – en konferanse HFK har avhold på Clarion Flesland i går og i dag. Noen syntes det var en god ide at jeg skulle presentere SIKT-prosjektet i naturfag, så det gjorde jeg da.

Innlegg om konferansen kommer.