Læremidler

Med referanse til Anne Cathrine vil jeg her se litt på de bøker og læremidler jeg har brukt i år:

Fag: kjemi 1

Læreverk: Kjemien stemmer, Cappelen forlag

Nettsted: kjemienstemmer.cappelen.no/

Erfaring: Bra innhold i boken, elevene syntes den var litt kjedelig. Men det kan like gjerne skyldes at faget i år er ganske teoretisk, og jeg har ikke erfaring nok til å gjøre det levende. Det kommer nok etterhvert. En del feil i både tekst og fasit til oppgaver, det er synd, men sånt skjer. Litt bedre korrekturlesing hadde fikset en del. Nettsiden er dessverre ikke særlig nyttig, jeg har vel knapt vært innom for noe annet enn rettelsene…

Dessverre er det slik at dette er det eneste læreverket tilgjengelig i faget, så man kan ikke velge noen alternativer. Jeg klarer heller ikke helt se for meg hvordan dette skal gjøres uten bok – selv om det nok er mulig. Men ikke bedre, slik jeg ser det per i dag.

Tilføyelse etter samtale med elever om læreverket nå like før sommeren: elevene etterlyser oppgaver som går mer på tvers av emnene. Jeg er veldig opptatt av helhet i min undervisning, og lager oppgaver som er mer omfattende, der de må tenke på flere ting samtidig. Dermed blir oppgavene i boken for snever i forhold. Jeg er ikke allverdens god til å lage oppgaver enda, så det hadde vært greit med mer fra gode kilder til hjelp for meg… Men her kommer jeg nok til å endre en del av min undervisning til neste år – og lage slike oppgaver hver uke så de blir vant til tankegangen i større grad.

Fag: Naturfag YF (TiP)

Læreverk: Kosmos YF Tema, Cappelen forlag (Energi for fremtiden + Stråling og radioaktivitet)

Nettsted: kosmosyf.cappelen.no/

Erfaring: Grøss. Hadde jeg skullet undervise dette neste år hadde jeg kastet læreboken langt vekk… Boken er alt for overfladisk, dette kunne man lest seg til i aviser. Jeg savner forklaringer på ting, og elevene forstår ikke mer av å lese boken. Fordelen er jo at heftene er tynne, da… Oppgaver og øvelser står samlet bak i boken, slik at man først har 5 teorikapitler og så 5 oppgave/øvelseskapitler, liksom. Dårlig organisering, elevene roter og finner ikke sammenheng mellom tekst og oppgaver. Det hjelper vel ikke at jeg knapt har henvist til en side hele året… Nettstedet er som for kjemien stemmer: ikke noe særlig. Det gir ikke noe lærestoff, bare lenker til et par ting her og der, og mye av det er alt for avansert igjen. NDLA er mye, mye, mye bedre…

Vurdering og oversikt

Jeg ønsker meg et system for vurdering der jeg med et enkelt klikk kan få opp:

• Beskrivelsen av et kompetansemål
• Vurderingene jeg har gitt til alle elevene i det ene kompetansemålet
• Alle vurderingene en bestemt elev har fått – ordnet etter kompetansemål
• Hvilke elevarbeider som ligger til grunn for et kompetansemål
• Alle elevarbeidene som er vurdert gjennom året (ikke vurderingen, bare hva de har levert)

Elevene skal ha tilgang til den samme informasjonen, og ha plikt til å holde seg oppdatert på hva de er vurdert i.

Informasjonen skal være oversiktlig og gi meg en enkel (hah) jobb med å sette termin- og standpunktkarakterer.

Har SkoleArena dette? It’s Learning har det i alle fall IKKE. Dette er jo egentlig en type database, som jeg egentlig kan ganske lite om – og jeg orker ikke å sette meg så mye inn i det at jeg kan lage et godt system selv.

Øvelse: rensing av vann

Her er forslag til øvelse i følge læreplan i kjemi 1:

Basert på info fra FAU’s Kurs i vannkjemi på Svartediket behandlingsanlegg i Bergen i vår, og mye lesing på internett, blant annet denne artikkelen, satte jeg i dag opp følgende forsøk:

Utstyr:

• 4 x 250 mL begerglass
• 6 reagensrør
• 5 trakter
• 5 filterpapir
• 4 glasstaver
• 1 mg/mL løsning av FeSO₄
• 1 mg/mL løsning av alun (det nærmeste jeg kom Al₃(SO₄)₂ i skapet her)
• Målesylindere: 250 mL, 100 mL og 10 mL
• 5 dråpetellere
• Ca 1 L forurenset vann (jeg tappet fra hytta – brønnvann: gulbrunt, men klart).

Utførelse:

Jeg laget de to løsningene ved å løse 1,00 g av stoffet til 100 mL vann, og fortynnet 10 ganger. Jern(II)sulfatløsningen ble temmelig gul på farge og etterhvert også uklar, så jeg var skeptisk til den…

Merket reagensrør 1-6:

1. Ufiltrert vann
2. Filtrert vann
3. Filtrert vann med 15 mg/L jern(II)sulfat
4. Filtrert vann med 45 mg/L jern(II)sulfat
5. Filtrert vann med 15 mg/L alun
6. Filtrert vann med 45 mg/L alun

Merket begerglass 1-4:

1. 15 mg/L jern(II)sulfat
2. 45 mg/L jern(II)sulfat
3. 15 mg/L alun
4. 45 mg/L alun

Så fylte jeg 200 mL av det forurensede vannet i hvert begerglass, og tilsatte hhv 15 og 45 mL av de fortynnede løsningene (1 mg/mL). Dette gir en viss fortynning, men det har ikke betydning i et såpass kvalitativt forsøk. Jeg rørte først kraftig med glasstaven, deretter rolig med jevne mellomrom i ca 45 minutter (elevene leste til eksamen og jeg ryddet og vasket litt innimellom). På dette tidspunkt kunne jeg se noen svake grumsete korn som samlet seg på overflaten i de 4 begerglassene. Løsningene ble så filtrert (litt av dem…) i hvert sitt reagensglass, og jeg sammenlignet dem visuelt med utgangspunktet.

Resultat:

Jeg kunne ikke se noen forskjell på ufiltrert og filtrert vann. Løsningene med jern(II)sulfat var gulere enn det opprinnelige vannet – og kan trygt kalles helt mislykket rensing. Løsningene med alun var derimot synlig mer fargeløse, i reagensrøret var det vanskelig å se noen gulfarge overhodet.

Teori:

Dette forsøket var basert på koagulering/filtrering av vann, som skal kunne fjerne turbiditet, men også tildels farge i vannet. Partiklene i vannet er ofte negativt ladet, slik at når man tilsetter metallioner (positive), så finner disse hverandre. Etterhvert som mange metallioner samler seg rundt forurensningen, danner det litt større partikler, som vha van der Waals-krefter bindes sammen til større partikler – fnokker. Disse kan så filtreres bort. I praksis foregår denne filtreringen gjennom antrasitt/sand.

It’s learnings bloggverktøy

… har sine mangler, for å si det mildt…

Nå er en del av innleggende overstrømmet av fruktbare kommentarer. En mulighet er såklart at aliens har funnet den uhyre interessant og vil formidle sine gode undervisningserfaringer, men av en eller annen grunn tviler jeg.

Så tenker jeg som så at “jamenn, jeg kan jo bare merke dem og slette dem”. Fine greier. Klikke inn på ePortfolio. Videre på Blogg. Videre på kommentarer-fliken. Videre sette en hake foran alle de 20-og-noen innleggene fra en kryptisk guest. Trykke slett. Trykke ok i boksen som dukker opp. Og voila! … så skjer det intet.

Grrrrr.

Jeg emigrerer snart… og det er en høyst reell trussel. Må bare finne ut hvordan jeg kan ta med meg innlegg og kommentarer (sikkert umulig).

Mulige alternativer (alle må være bedre enn dette):

Blogger
Typepad
Wordpress

Flere? Anyone?

Ting som virker – naturfag

Rett og slett. Her vil jeg forsøke å dra frem litt fra timer jeg synes har fungert bra.

Elevene vi snakker om her er VG1 TiP i naturfag (2 timer, YF, tema: energi for fremtiden og stråling og radioaktivitet).

Dette er ikke klassen for de store teorier. Ikke fordi elevene er “dumme”, for det er de IKKE! De er bare litt… eh… umotiverte? (For ikke å snakke om totalt uinteresserte.) Så med unntak av konkurransen med Facebook, MSN og diverse spill (TrackMania er visst en vinner), så er utfordringen her å holde litt fokus, gjøre faget praktisk og finne vinklinger som knytter faget til andre fag og virkeligheten elevene ser og kjenner.

Smartboard: jeg har sett dette demonstrert på NKUL, men har også lest en del tips rundtomkring på nettet. Men jeg sitter med følelsen av at den største nytten er i barneskolen. Likevel – til noen ting er den annerledes. Kanskje ikke for tenkerne i 3. klasse på realfag, men for VG1 YF som trenger litt konkrete ting og visuelle hjelpemidler.

Da vi hadde om radioaktiv stråling laget jeg en tabell på smartboardprogramvaren som jeg låste. Oppå den la jeg symbol, figur, og forklaring på de tre forskjellige strålinstypene, som så ble rotet sammen i en haug på midten. Elevene ble sendt frem for å sette ting på plass i tabellen. Dette ble ganske bra, jeg er spent på om informasjonen sitter (testes på prøve neste uke).

Powerpoint: OK, dette har jeg kanskje brukt litt i overkant i år. Jeg er ekstremt strukturert når jeg tenker fag, og vil gjerne lære elevene den samme strukturen. Men så leste jeg i en blogg en kommentar om at kanskje vi heller skal la elevene lage strukturen selv – de må da vel lære mer av det? Og etterhvert som jeg tenkte på dette, kom jeg til at jeg kanskje må tørre å ta et skritt tilbake og slippe elevene litt løs, bare med litt hjelp på veien. Så det jeg har gjort noen ganger med hell, er å lage tomme powerpointpresentasjoner. Det vil si at de bare består av en kort innledning, og deretter slides med bare overskrift, så er det opp til elevene å finne innholdet. Dette fyller jeg ut enten ved å skrive på pc, eller på smartboard underveis i timen. Dessverre nekter smartboard å tolke min *kremt* vakre *hostaanfall* håndskrift over til normale bokstaver, så det ser desidert best ut hvis jeg skriver på pc…

Øvelser: Store, ivrige, umotiverte, “ufaglærte” tildels umodne gutter på 16-17 år og kjemikalier. Artig kombo. Eller ikke. Jeg vet at noen kvir seg for å la elever i yrkesklassene gjøre forsøk, og jeg må si jeg var ganske pissnervøs første gang jeg lot gutta boys brenne magnesium. Men i disse to årene jeg har hatt TiP-elever i naturfag har ikke en eneste av dem laget trøbbel under forsøkene. Merk at det er langt fra “ikke trøbbel” til “forsøkene går smertefritt”, bare for å ha det sagt. Jeg lurer litt i mitt bakhode på om den enorme iveren skyldes at ingen har latt dem gjøre øvelsene helt selv før? (Dette blir synsing, og er ikke ment som kritikk overfor andre lærere.) Jeg føler at min faglige trygghet og erfaring med kjemikalier av verste sort gjør at elevene tar meg seriøst når det kommer til sikkerheten rundt forsøk. De gangene jeg har gitt beskjed om at dette forsøket innebærer farer sånn og slik, så er det ingen protest og ingen tulling.
Det eneste forsøket jeg har insistert på å utføre selv er halvering av radioaktiv isotop. Ellers har elevene utført alle. (Hvilket vil si 6 forsøk i år.) OK, så har det gått noen glasstaver (tenk, de tålte ikke å falle i gulvet), og elektrodene er ikke heeeelt som de var før vi startet. Men alle husker klorlukten fra elektrolysen. Alle husker fargen på karbonelektroden etter forsøket. De to som koblet på et kronestykke husker det spesielt godt.

Gjort på den rette måten er praktisk arbeid et fantastisk godt virkemiddel i naturfagundervisning. Jeg har ikke helt klart å gjøre det på den rette måten enda, men jeg ser sånn omtrent hva som trengs. Vi må bruke det visuelle til å forklare det teoretiske, slik at det blir spiselig for de som ikke fatter bæret.

Den beste kommentaren jeg kommer til å ta med meg fra i år er følgende, ytret i ren frustrasjon da vi begynte på forklaring av nordlys, og jeg nok en gang trakk frem atomer og elektroner: “Nei, ikke atomer nå igjen, det er jo atomer i alt!” Om ikke DET viser kompetanse, så vet ikke jeg

Blogging

Lenge siden sist anfall av skrivekløe. Dvs skrivekløen er der, men jeg har ikke funnet roen til å sette meg ned for å skrive noe. Jeg ser det har vært litt rolig på alle de andre bloggene jeg følger i det siste også, vi sitter vel alle i samme situasjon: innspurt av skoleåret, vi skal ha siste runde prøver og innleveringer, vurderingsarbeid, karakterene skal settes og elevene skal forberedes til eksamen.

Jeg er i tillegg litt satt ut av all forvirringen jeg føler rundt denne siste måneden. Elevene er minst like forvirret, og vi bruker end el tid på å finne ut av hva som skjer de forskjellige dagene. Nå har jeg omsider en viss oversikt for meg selv, og så gjelder det å formidle den til elevene. Jeg er ikke kontaktlærer i år, men får likevel mye spørsmål, og vil gjerne hjelpe elevene til å finne litt frem i kaoset.

Men nå altså: litt fred og ro. Fredagene har jeg i år ingen undervisning, og selv om det stadig har dukket opp både møter og konferanser og annet, har jeg innimellom – som i dag – faktisk ingen planer. Og etter å ha oppdatert meg på blogger og spill (det er da vel lov til å være litt nett-spillegal selv om man har passert tenårene med god margin?), begynte jeg å tenke litt på denne nye verden vi er på vei inn i. Eller skolen er på vei inn i. Eller – deler av den. Elevene er der allerede…

Det dukker stadig opp nye pedagoger som blogger om sin skolehverdag, og jeg tror dette kanskje er en veldig god måte å få delt sitt arbeid på. For jeg ser nå at det ikke bare er snakk om å lufte frustrasjoner, men dele tips og ideer. Noen er veldig flinke til å prøve ut ny programvare, og kan dele det videre med tips om faglig bruk. Det er i hovedsak norskfag jeg har sett utvikle seg her, men det kommer stadig fler. Og da tenker jeg også som så at jeg kanskje burde dele ut mine realfaglige tanker og opplegg også? Jeg har jo ikke patent på tankene mine akkurat, og målet må jo være at norske skoleelever får en bedre skolehverdag, med økt nyttig bruk av digitale hjelpemidler slik at skolen ikke er fullt så fjern fra resten av livene deres.

NKUL 2008 – Digital Trends and Learning

Kommentarer skrevet på engelsk, jeg klarer ikke høre et språk og skrive et annet. Oversetter senere. Foredraget filmes.

Stephanie Hamilton, Apple Education

31 years in education before joining Apple. The presentation comes from asking the question why?

Education doesn’t really change very much, compared to the rest of the world. We are preparing our students for a world that no longer exists. There is change in technology. (It is only called technology if it was invented after you were born. ) Website that talks about obsolete skills, i.e. getting up and turn the channel switch on the tv… The students hav e time shift expectations, they have tivo – the opporltunity to watch what they want WHEN they want, it is not scheduled in the same way as before. What has tis done to the expectations the students have to schools?

The change now is to a multi-touch interface (iPhone etc).

Changes in connectivity – from unconnected to 24h connection. Communication was through closed systems, not web. The tecnologic world was not available to others than geeks. Distance equals bandwith, not distance. You can do any kind of work anywhere.

The most dramatic change is the change in content. Digital natives, digital learners etc. Previously the teachers were the gatekeepers of knowledge, now the pupils have access to the internet… The struggle to implement technology in the classroom might be driven by the fear to loose control, to have students knowing more than you. You can no longer be a teacher of content, but of context. 55 Universities in US are producing free academic coursework at iTunes U, and MIT has all the coursework free online. Trying to stop technology in education is like trying to hold back a tsunami with your hand.

Again back to the fact that if we ask questions that the students can cheat their way to an answer, we are asking the wrong questions. Bring the tecnologies in to the classrom, and use it!

www.ted.com – TEDtalks – Raul Midón

When you have teh world in your pocket, it really changes the way the world is. If we can’t learn history for the significance of it – we are doomed to repeat it. (Ex. when was the battle of Hastings is not relevant, WHY is relevant). Are we putting our ikids in aeroplanes everyday? If you are lucky, the trip will be relevant and enjoyable. If not, you’ll be able to resume your life in 3-5 hours. How to we make the students free?

Tecnology is no longer a tool, it is an environment! (Tenker tilbake på foredrag om IKT i lærerutdanningen i går, der en mente at den digitale kompetansen ikke er en egen kompetanse, bare en måte å oppnå de andre på.)

21st century requires and rewards. Comparison between what the society requires and what we require from students in schools. We teach very discrete skills, and not the intertwined skills in the real world. In school we teach failure, we do not teach mastering. The “good” students do not want to take risks and think for themselves, they want to know the right answer.

One of the reasons for apples success the last 5 yeras is because the engineers and the designers work closely together, the design is linked to the technology and vice versa.

How do you prepare students for a career that does not exist today? They have to be creaters of content, not consumers. This entire generation do this, they live this life outside school, and we need to bring that work into the classroom. Why should we pay attention to VR? If we don’t understant what the children are doing you cannot possibly understand the world they live in!

Google Jockey – word from “The Horizon Report” http://www.nmc.org/horizon

The students need to be able to create mashups of the curriculum.

Schools who are doing the right thing for teaching is doing the technology different from businesses. Learning is about opening minds, being creative, collaborating. We must design for a user-centered system. A sand box. IT’s job is to maintain the barriers around the sand box.

Digresjon: ved import til wordpress: kanskje det er på tide å oversette dette snart?

NKUL 2008 – Digital kompetanse med analoge metoder?

Uformelt – liten forsamling siden dette ikke var annonsert på forhånd, men kom med i siste liten.

Lisbeth Wannebo og Gjermund Eikli fra Norsk Nettskole.

Kurs er dessverre det verktøyet vi har som etterutdanning/endring, og etterutdanningsmidler går i stor grad til kursing. ITU monitor viser at i klasserommet er alt som før. Det er avstand mellom læring og anvendelse på mange måter.

Oppgavene i kursene knyttes sterkt til hverdagen til kursdeltaker, slik at man ikke bare opparbeider kunnskap og kompetanse, men kompetanse i jobbsituasjon.

Små kurs har 12 leksjoner, som avsluttes i mai med hjemmeeksamen: vis at du har utviklet din kompetanse. Noen innleveringer, mye diskusjon og deling.

Barrieren er ofte at infrastrukturen ikke er på plass. Kurs i e-post er f.eks. ikke særlig nyttig når man ikke har e-post på arbeidsplassen.

Kurs og studier: studiene gir studiepoeng, det gjør ikke kursene. Det kreves ikke at man møter opp noe sted eller har en lokal studiegruppe, selv om dette siste er en fordel. Kursene i digital kompetanse for læringsarbeid KAN tas separat, men det anbefales at man tar dem i rekkefølge. Tilhører i salen anbefalte kursene, hun har lært mye, og selv digitalt kompetente vil lære noe også av det første kurset. Man lager f.eks. undervisningsopplegg som er brukbare i ettertid også.

Ingen planer om kurs a la det digitale klasserommet som er uavhengig av lms. Kurset er basert på PedIT, som brukes av ca 40 kommuner i landet.

NKUL 2008 – Opphavsrett

Satser på at også denne presentasjonen legges ut. Ikke filming.

Første del: Kristine Abelsnes, ABMutvikling.

Først litt om generelle prinsipper og begreper. Forskjell fra nasjon til nasjon hvordan man definerer opphavsrett. Norge følger nå EU-direktiv (surprise…). Bibliotekene er en årsak til en del av de unntaksreglene vi har i dag. Nytt idrektiv i 2001 – implementert i Norge i 2005. Bibliotekene hadde en del anmerkninger til det som forelå, forfatterforeningen engasjerte seg også, om enn med dårlig argumentasjon.

Status nå.

Spredning av eksemplar. Ved salg blir rettighetene konsumert (gjelder fysiske eksemplar). Dvs at man kan fortsette å spre det eksemplaret uten opphavsmannens samtykke, men det er fremdeles ikke lov til å kopiere, lage flere eksemplarer.

Eksemplarfremstilling til privat bruk er et stort diskusjonsområde, fordi noen mener rettighetene er for åpne. Privat bruk betyr at man skal ha et personlig forhold til de du eventuelt gir et eksemplar til. Da trenger man ikke samtykke fra opphavsmann. Ikke så mye fokus i forbindelse med tekst, mest med musikk og film, særlig på digitalt format. Merk at man kan ikke lage kopier ved fremmed hjelp – dvs f.eks. bibliotekets kopimaskin. Bestemmelsen sier ikke noe om format – man kan omsette til annet format. Undervisning inngår ikke i privat sfære, kun fysiske personer, ikke institusjoner.

Hva når forskriftene ikke dekker tjenestene/bruken vi ønsker? Avtaler osv. Se presentasjon.

Web 2.0/Bibliotek 2.0 endrer mye på produksjon og åndsverk, så det krever endringer i regelverk.

Går gjennom hva lisens er. Veldig generelt begrep om å gi tillatelse til noe.

Helsebiblioteket.no - betalt av sentrale midler og tilgjengelig fra norsk IP.

ABM utvikling utgir snart en veiledning til åndverkloven. Legges lenke på NKUL sine sider om forelesningen.

Andre del: Thomas Gramstad. CC Norge.

Ikke ppt. Nettside med foredrag.

DRM = digital rights management

Google har fått en søkefunksjon for CC-verk. Firefox har også en funksjon for dette. Da kan du søke på en bestemt type lisens. CC har en rekke standardmerker som går på tvers av kultur og språk.

Norge er i sluttfasen med lisensene, og håper å havne på lisenslandlisten før sommeren.

Metadata er informasjon om et verk (i denne sammenheng).

Hvis CC blir så utbredt som det ser ut til blir dette utrolig viktig å undervise elevene om!

Jeg må flire. Merkene skal være uavhengig av språk og kultur, men likevel er dollartegnet valgt som ikke-kommersielt symbol…. USA=verden?

Noen få verk rundtomkring finnes med eksperimentelle former for CC-lisensene, varianter som ble laget i starten, men siden forkastet. Men lisensene kan ikke trekkes tilbake, derfor eksisterer det noen som har disse.

Brukeren av verk er uansett underlagt lokal lov. Rettighetene varierer veldig fra land til land.

NKUL 2008 – Digital kompetanse i matematikk

Hver gang det innføres noe nytt er det en diskusjon omkring nytte og verdi. Den samme som vi har om pc hadde man i sin tid om rutepapiret…

Ugh – dårlig presentasjon. Rart hvor kresen jeg har blitt på det etter å ha både vært på ganske mange foredrag og ha lest en del om gode og dårlige powerpoint, blant annet her. Jeg ser mange går – det er ikke veldig rart.

Skal presentere programtyper og bruk – ikke så mye å notere. Presentasjonen blir dessuten filmet og lagt på nett.

GeoGebra: Kan spille av konstruksjonsforløp – en måte å sjekke at det eleven leverer er gjort riktig.

Wiris.

Microsoft math – nytt regneverktøy fra Microsoft som også viser mellomregninger.

Men her var det lite nytt og spennende – dette har jeg mer enn nok kompetanse til å finne ut av selv – han bruker i hovedsak GeoGebra til å vise forskjellige ting. De andre programvarene bare nevnes kort.