I sommer satt jeg med mange gode tanker om hva jeg vil med undervisningen min. Jeg vil være gjennomført og konsekvent. Jeg vil ha mange praktiske demonstrasjoner. Jeg vil variere nok til at timene blir gode, men ikke så mye at det blir forvirrende. Jeg vil ha mange små innleveringer og tester på ItsL slik at elevene kan få gode underveisvurderinger. Jeg har tid nok, selve undervisningsdelen av stillingen min utgjør ikke mer enn ca 56% – 10 timer i uka. Nå er de første to ukene gått. Første øvelse overstått. Testoppgaver i 3. klasse med repetisjon fra i fjor er utført og vurdert. Men så stagnerer det. Hvor går veien herfra? Hvordan skal jeg lage oppgaver på ItsL når jeg skal tilbringe helga helt nettløs? Hvordan får man bufferkapasitet og pH-beregninger til å bli begripelig? Hvordan kan jeg gjøre periodesystemet og orbitalteori praktisk og forståelig?
Det er så mange gode tanker. Jeg har fått ideer fra mange kanter om hvordan jeg kan variere og skape avbrekk i timene som likevel har læringsinnhold. Men det var det å bruke dem, da.
Og så har jeg dager som i dag, der jeg ikke engang selv klarer å lese gjennom avsnitt i boka uten å gjespe. Dager som i går, da jeg oppdaget at pH-meterne var enda verre stilt enn jeg fryktet. Heldigvis har jeg kalibrert slike før, og satte elevene igang. Bare for å oppdage at en del av pH-meterne fikk helt sjokk av å bli brukt, og virret sånn i verdiene at det var umulig å justere. Og når ikke de virker, funker det dårlig å sjekke pH-endring i buffere når man tilsetter saker og ting.
Sukk.
Jeg ser også at jeg er “redd” for å legge detaljerte planer noe særlig frem i tid, siden planene har en tendens til å bli forskjøvet. Men jeg må jo bare begynne et sted, må jeg ikke?
