Referatet fra boken ble lengre enn jeg hadde tenkt, og kan derfor finnes som et dokument i stedet. Dokumentet inneholder både sitater og avskrift fra boken, jeg har markert disse.
Generelt var dette en bok som traff meg godt. Vurderingsmetodene er mye i tråd med slik jeg tenker, og det var mange gode tips jeg skal ta med meg. Planleggingsdelen var ikke så “meg” – planlegging er noe jeg i utganspunktet er god på, det er gjennomføringen som ikke alltid er helt “up to standards”…
Det som var mest tankevekkende var nok listen på 16 punkter mot slutten av boken som er kjennetegn på god vurderingspraksis. Å lese den listen viser hvor lang vei vi har å gå.
På den annen side fikk jeg med meg noen argumenter som mange burde lese om hvorfor elevene bør dras med i vurderingsarbeidet. Dette er noe jeg vet mange ikke ser poenget i, og dermed ikke gjør. Jeg må innrømme at jeg selv slurver litt – det er jo så mye enklere å bare gjøre det selv…
- Forhindrer misforståelser og feiltolkninger
- Øker elevenes bevissthet og involvering
- Kan redusere arbeidsmengden
Særlig den siste burde jo gå hjem hos lærere!
Boken anbefales på det varmeste, den var konkret og nyttig, for lærere i alle nivåer og fag i skolen.
Ikke overraskende er utdanningsforbundet (eller dets medlemmer) og jeg nok en gang uenige. DEN delen av “lærer-meg” begynner jo å bli både forutsigbar og morsom 
21 april, 2009 at 21:52
Takk for grundig behandling og omtale av Fjørtofts bok. Jeg deler ditt syn på boken, men det vet du vel alt
Jeg fulgte pekeren din til Utdanningsforbundet og ble så provosert at jeg la inn en spiss kommentar. Maken til lettvint anmeldelse av et hederlig stykke arbeid! Er du medlem i Utdanningsforbundet? Jeg er i hvertfall glad for at jeg ikke er det!
21 april, 2009 at 21:55
Nei, det kan man trygt si at jeg ikke er. Medlem altså. Jeg er i Tekna, og føler meg mye mer hjemme der. Vår lokale Utdanningsforbund-leder skal dog ha skryt for en langvarig og intensiv vervejobb før han ga opp og noterte meg på listen over hedninger.
21 april, 2009 at 22:03
Det var det jeg mente å erindre – at du er medlem i Tekna, altså. Jeg er i Lektorlaget selv, og synes i grunnen at det tross alt er et greit alternativ. Det forundrer meg at UF står såpass sterkt som det gjør i vgs, slik jeg ser det har de ikke mye å tilby oss. (Eller noen andre
21 april, 2009 at 23:05
Mens derimot nytenkningen om norsk skole representeres av dette?
“Slik det er nå, med medieoppslag om gilde vedtak om innføring av bærbar pc som om det er fasiten på modernisering av skolen, uten interesse for måten den skal brukes på, ser vi det som pedagogisk narreri på linje med keiserens nye klær.”
22 april, 2009 at 06:04
Hehe, jeg vet ikke helt hvor ironisk du er nå, Jørn, men strengt tatt har de et poeng – innføring av pc-er til elevene må følges opp, ellers så vet vi jo hvordan det går. Jeg tror ikke nødvendigvis at hele Lektorlaget ønsker pc-ene ut av klasserommet igjen. Men det vet jeg ikke om jeg greier å underbygge.
22 april, 2009 at 12:29
UF vs Lektorlaget:
Dette er nok en debatt man kan ta på mange nivå
1) Lokalt på skolen – hos oss er lektorlaget svært lite, og har LITEN påvirkningskraft på det som skjer
2) Fylkesmessig – i Hordaland er Lektorlaget tildels SVÆRT konservativt
3) Nasjonalt – Utdanningsforbundet favner over en altfor stor bredde – fra førskolelærere i barnehagen til lektorer i vgs, med tildels diametrale motsetninger i ønsker.
4) Paraplyorganisasjonene – LO er størst, deretter Unio der halvparten av medlemmene er UF, så Akademikerne der Lektorlaget drukner. UF alene er større enn Akademikerne totalt.
Problemet for min del da jeg valgte forbund – verken UF eller Lektorlaget passer meg optimalt, men hvis jeg ønsker at min stemme skal ha betydning måtte jeg velge UF – da blir jeg hørt på skolen, og de har størst påvirkning nasjonalt.
Ja, forskjellene innad i UF er store, men de er minst like store innad i Akademikerne.
Jeg kunne valgt Frøydis’ variant med å være medlem av Tekna, men da hadde jeg vært alene i et forbund. Vet ikke om det hadde vært fungert så bra her jeg jobber.
Det beste hadde kanskje vært et eget forbund for lærere som jobber i videregående skole – uansett om de er med eller uten hovedfag?
22 april, 2009 at 14:45
@ Ingunn: Jo, da, det var nok et forsøk på å være ironisk, for jeg har vel ikke oppfattet NL som noen spydspiss for nye metoder i norsk skole. Jeg kunne trukket fram andre eksempler, som kontrasten mellom din og ditt forbunds holdning til mappevurdering.
Ellers er mitt forhold til UF veldig lik den @Elisabeth beskriver: jeg er ikke 100% enig med noen organisasjoner, og mitt valg er en konsekvens av personvurderinger av lokale tillitsvalgte/medlemmer til dels et godt stykke bakover i tid (hvem “hører jeg sammen med?”, organisajonenes konkrete standpunkter og et mer generelt inntrykk av dem. Det er mulig at hvis jeg skulle gjøre valget på fritt grunnlag nå at det ville bli et annet.
Uansett tror jeg ikke at det kommer så mye godt ut av å disse hverandres organisasjoner, så etter å ha slått meg selv ettertrykkelig på munnen i så måte, skal den nå være lukket med sju segl. Nå skal jeg oppføre meg som et dannet menneske i et familieselskap der man vet at det er visse ting man bare ikke snakker om …
22 april, 2009 at 20:16
Flott at du skriv om boka til Fjørtoft! Eg syns for øvrig at det definitivt er på sin plass å sjå på organisasjonane sine haldningar, eg er ikkje bekvem der eg er, i UF, men ser ikkje noko reelt alternativ. Eg trur på endring innanfrå, derfor er eg framleis medlem. Vi burde nok vera flinkare til det som Ingunn gjorde i dag (eg prøvde, men har sikkert i sinne ikkje inkludert eposten min, skal prøva igjen), å seia i frå om uhaldbare haldningar. Men det er tung materie, det er sikkert.
14 mai, 2009 at 21:49
Hvis man skal være 100% enig i alt en fagforening gjør, så vil ingen kunne være medlem. For min del handler det å være med i Utdanningsforbundet om at man er sterkest når man står sammen. Size matters! Hver mann sin fagforening er ingen fungerende modell.
Og det er jo bare å engasjere seg hvis man vil forandre hvordan UF arbeider.
14 mai, 2009 at 22:01
Og dessuten. det at UF er så stort og romslig medfører nødvendigvis at det er en haug med folk der som også er uenig med den (korte) bokanmeldelsen i medlemsbladet deres.
15 mai, 2009 at 11:36
Interessant å se hvordan flere av oss reagerer når vi leser bokanmeldelsen i Utdanning. Jeg reagerte spontant negativt. Så googlet jeg for å finne mer stoff om boken. Jeg kom da til din blogg. Ser at du har gjort et grundig arbeid. Jeg har ikke lest boken, men bokanmeldelsen førte til noen skriverier på egen blogg. På lik linje med deg sliter jeg med noe av tenkningen til Utdanningsforbundet. Hvorfor trykker Utdanning er så ensidig negativ omtale? Lærere klager over økende krav til dokumentasjon. Er det ikke da positivt at noen gjør en jobb og skriver en bok som kan være til hjelp?
4 september, 2009 at 23:09
[...] noen måneder siden rotet jeg meg bort i en liten meningsutveksling der jeg antydet at de som var skuffet over Utdanningsforbundets frykt for alt nytt trolig ikke [...]