Jeg har fått en del kommentarer, både nå under Dei gode døma og på It’s Learnings brukerkonferanse tidligere i vår, på at jeg skriver innholdsrike (og visstnok ganske brukbare) referater. En kommentar jeg fikk nå, som jeg egentlig satte stor pris på, var at jeg gir relativt nøytrale referater, det jeg skriver er ikke farget av min mening. Jeg forsøker også å være bevisst på at med en gang jeg begynner å reflektere over noe som blir sagt, skriver jeg i kursiv, slik at det skal være enkelt å skille mellom referatet og mine egne tanker og meninger.

Men så tenker jeg litt her jeg sitter i etterkant: hva sitter jeg igjen med? Nå synes jeg i utgangspunktet ikke at jeg lærte så veldig mye på Dei gode døma uansett (det har jeg nevnt før), men det jeg hørte sitter heller ikke særlig godt. Heldigvis har jeg da notatene, som jeg kan lese igjennom senere. Etterhvert blir jo også en del foredrag streamet, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har gått inn og sett noen enda, verken fra Dei gode døma eller fra NKUL i fjor, som jeg vet jeg syntes jeg burde den gang.

Blogginnleggene er sparsomt utstyrt med linker, ideelt sett skulle jeg gjerne hatt mange fler. Linker til streaming-videoene, til nettsteder, personer osv. Dette er jo noe av det som gjør online-referater verdifulle, i stedet for at de ligger som “døde” dokumenter på pc-en, eller enda verre: papirnotater. Siden jeg ikke klarer å gjøre dette i tilstrekkelig grad mens jeg live-blogger, burde jeg gjøre det i etterkant. Men gjør jeg det? Neppe. På samme måte som jeg ikke har gått inn og kategorisert alle innleggene som ble kopiert inn fra It’s Learning-bloggen da jeg emigrerte derfra.

Kanskje det er noe som burde gjøres i baby-steps: ta ett innlegg per kveld og gå gjennom og tilføye linker. Hm. En dag. Kanskje…