Læremidler

(Merk at tekst i kursiv er egne refleksjoner mens normal tekst er et referat av informasjon og debatt på møtet.)

I forbindelse med “Den digitale skole” skulle alle fylkene utvikle digitale læremidler, derav NDLA, Oslo valgte et eget prosjekt. Av den årlige summen som tildeles HFK, går noe til skolene, noe holdes igjen i fylket til innkjøp av lisenser gjennom innkjøpsavtaler, og 10% brukes til NDLA. Det ligger et forslag ute om å øke dette til 20%. Dette innebærer i praksis at vi har en deling mellom digitale læringsressurser og lærebøker. Intensjonen er ikke at man skal velge det ene eller det andre, men at man skal ha begge dele. Det vil være et alternativ i å bruke Lokus også, fylket kjøper inn lærerlisenser (ikke elevlisenser). Det er problematisk at ressursene på NDLA ikke ligger ferdige og fullstendige når vi nå blir tvunget til å gjøre et valg, for vi har ikke et godt nok grunnlag for å kunne ta valget.

Informerer litt om resultater fra undersøkelse blant elevene. Tall ikke offentliggjort enda. Helt generelt: det ser ut til at jo mer og bedre elevene bruker pc, jo mer ønsker de å bruke det. (Men det er viktig å påpeke at elevene svarte på bruk av PC, ikke digitale læremidler.)

Videre debatt omkring NDLA og lærebøker, økonomi og valgfrihet. En nyansering i all kritikken: Vi skal huske at forlagene er lite villige til å utvikle gode digitale ressurser, for de tjener mye mer på bøkene… Dette var en klar holdning også før NDLA ble laget. Den problemstillingen vi nå møter i vgs er en ny virkelighet for oss, men det har vært slik i grunnskolen lenge, der man må prioritere mellom fag og årstrinn for å kjøpe nye bøker.

Vi bør også holde fokus på at det er ikke læremidlene som avgjør kvaliteten på undervisningen, det er læreren. Personlig ser jeg på denne debatten fra en litt annen vinkel: jeg har ikke valgfrihet i forhold til læreverk i mitt fag, det eksisterer ett eneste verk (Kjemien stemmer), og det som er av såkalte nettressurser hos forlaget (Cappelen) (og hos Lokus, som jeg har blitt gjort oppmerksom på), er helt ubrukelig som ressurser til å drive undervisning. I beste fall kan jeg si at det er et lite tillegg. Cappelens hovedressurs på nett er sammendraget som elevene også finner i slutten av hvert kapittel i boken. Det er noen få flervlgsoppgaver til hvert kapittel, og en mer omfattende oppgave som jeg synes ligger for langt på siden av læreplanen i de fleste kapitlene. Det er ingen utvikling eller forbedring av nettstedene foreløpig. Det betyr at jeg har ingen valgfrihet. Likevel får jeg kommentarer fra elevene mine om at jeg egentlig ikke bruker boken (ikke noe kritikk, bare en konstatering). Og det har de helt rett i. Min undervisning er basert i kompetansemålene i læreplanen, og jeg formidler den kunnskapen jeg har lært gjennom 6 års universitetsutdannelse. Det jeg ser som en utfordring dersom jeg skulle velge vekk bøker også for elevene, er hvordan elevene skal samle kunnskapen som formidles i timene på en slik måte at de har et godt grunnlag for repetisjon til prøver og eksamen. Jeg tror det lar seg gjøre, men kanskje ikke med alle typer elever i alle typer fag.

Hva skal vi som eKoordinatorer gjøre i denne prosessen?

Det er farlig å snevre denne diskusjonen inn til enten eller, fordi NDLA er noe annet, noe mer, enn en vanlig lærebok (det burde i alle fall være det). Begge finnes, og vi burde ta det beste fra begge, og ikke bli tvunget til å velge vekk læreboken. NDLA vil jo være der uansett… Prosessen for hver enkelt lærer å endre pedagogikken tilstrekkelig til at det fungerer uten boken, er veldig lang, og vi trenger en overgangsfase. Faren med å lage en lang overgangsfase er at alle de som “håper det går over”, vil utsette endringen til de blir tvunget, og vi er tilbake til start.

Det er ikke boken eller de digitale læremidlene som gjør undervisningen bra, det er måten de brukes på. NDLA har vært et startsignal for en metodedebatt vi ikke har hatt i norsk skole på lenge. Kanskje ligger det også nå en liten redsel hos en del lærere for å bli “tatt” for å ikke gjøre jobben godt nok dersom man velger bort bøkene, siden det kommer et økende dokumentasjonskrav på andre områder av jobben. Kanskje burde også NDLA omdefineres til et bibliotek av fagressurser og ikke en erstatning for et faglig læreverk.

ElevPC i HFK til høsten: HP6735b, med et alternativ til media-elevene.