Kjemikerens utvikling

Jeg har begynt å bruke wiki med min kjemi1-klasse i år. Bruken av den er en historie for seg selv, men helt kort kan jeg si at vi tenker oss et slags oppslagsverk for ord og begreper som er viktige eller vanskelige i faget.

Ettter litt prøving og feiling har jeg fått inn alle elevene som brukere, de får til å logge seg inn og skrive inn tekst. Så langt alt vel.

Men så dukker det opp små utfordringer. Siden faget er kjemi, er det jo kjekt å kunne skrive formler for de kjemiske forbindelsene man kommer borti, og etterhvert vil reaksjonsligninger og matematiske formler bli nødvendig som del av forklaringene.

Jeg kunne en gang html på akseptabelt nivå, og tenkte at dette skal gå greit. Den gang ei.

Hevet og senket skrift

Wikispaces har to editor-modi: “visual editor” og “text editor”. Ingen av dem aksepterer kodene sub og sup for senket/hevet tekst.

Hjelpen kom fra Bjørn Helge via Twitter: @bjornhg. Takk!

Der formelen skal stå trykker du på den lille TV-en oppe i redigeringsmenyen (“embed widget”). Velg Other HTML i vinduet som dukker opp. I ruten der kan du skrive html-kode og det blir pent og ryddig. Da bruker vi følgende koder:

<sub>her står det som skal være senket</sub>

<sup>her står det som skal være hevet</sup>

Formelen for salpetersyre er *trykker widget* HNO<sub>3</sub> *lagrer widget*.

Forferdelig tungvint, hvorfor kan man ikke ha en enkel knapp for denne formatteringen i editoren, da? Til og med It’s Learning klarer jo det…

Formler

Formler og reaksjonsligninger visste jeg ville bli en utfordring, men jeg hadde funnet en beskrivelse her som ga meg håp (før vi startet året).

Jeg måtte prøve og feile litt, men her er oppskriften:

Åpne MathType (fra startmenyen, ikke gjennom word eller noe).
Gå til preferences på menyen, velg translators.
Velg translators to other language (text)
I nedtrekksmenyen velger du TeX – AMS LaTeX
Ta vekk haken for “Include MathType data in translation”.
Trykk OK

I MathType skriver du nå inn den formelen/ligningen du vil ha. Merk hele og trykk ctrl+c (kopiere).

Når du redigerer siden på wiki trykker du ctrl+v (lim inn).
Dette må du så omgi med kode så du får noe som ser slik ut:

[[math]]
her kommer linjen fra MathType
[[math]]

\[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]

[[math]]
\[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]
[[math]]

I dag vil jeg lufte en personlig mening – totalt utenfor fag og yrke og alt.

I mitt neste liv vil jeg ha råd til å kjøpe og kjøre Mercedes, BMW eller Audi. For da slipper jeg å bry meg om filleting som veitrafikkloven. Vikeplikt, kollektivfelt, fartsgrenser og lyskryss er helt uvesentlige, så lenge jeg får kjøre som jeg vil, slik at jeg kommer først frem. Praktisk å kunne snakke i mobiltelefonen når det passer meg også.

Forresten – hvorfor lages disse bilene med blinklys? De virker jo ikke likevel, ser det ut til…

Overdriver jeg? Sikkert. Men neste gang du ser en som ikke overholder vikeplikten – legg merke til bilmerket…

*frustrert*

Min kjekke lille kjemi2-klasse sitter og svetter over buffer-kapitlet. I den forbindelse brukte jeg en kveld på å lage et regneark som viser utvikling av pH etterhvert som man tilsetter base eller syre. Det ga en visualisering av bufferområdet, og en god introduksjon til bufferkapasitet.

Jeg har forsøkt å laste opp regnearket til GoogleDocs, med middels hell, men med litt justeringer tror jeg nå det virker.

Værsågod
Dette verk av Frøydis Hamre er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.
Basert på et verk på adresse spreadsheets.google.com.

Merk at dette regnearket IKKE tar hensyn til at volumet endres når man tilsetter syre/base. Det får bli en annen kveld jeg har fritidsproblemer.

Dagens andre foredrag fra Andreas Lund.

Hvorfor nå? Tre tendenser:

1. Web 2.0: “Prosumers”
2. Læring på tvers av formelle og uformelle situasjoner
3. Fra masseproduksjon og massemedier til massesamarbeid.

Praksisfellesskap: eksempel der man har samlet alle stedsnavn som nevnes i skuespill av Shakespeare, og “man” er en haug med Shakespeare-entusiaster.

www.theyrule.net: En nettside som viser sammenhenger i et stort maktbilde.

Om forskning på DNA: “Rosalind was so intelligent that she rarely sought advice. If you’re the brightest person in the room, you’re in trouble.” Sitat fra James Watson and Francis Crick, de som fikk nobelprisen i stedet for Rosalind, som var den som egentlig fant strukturen av DNA.

Kollektiv kognisjon:

Veldig mange språk har et munnhell som minner om “To hoder tenker bedre enn ett” – hva da med tre, ti, mange? Når blir dette dysfunksjonelt, hvordan skal vi klare å utnytte denne kollektive tankegangen? En kultur har samlede innsikter, alle kulturer bærer på mer enn det man kan dytte inn i et enkelt hode. Dette gir muligheter til å løse mer komplekse spørsmål enn det en enkelt person klarer alene. Kanskje burde vi begynne å venne mennesket til å tenke sammen allerede fra 1. trinn på skolen?

Forskningsspørsmål

Hvordan møter elever og lærere kollektivt orienterte oppgaver?
Hvordan kan vi støtte kollektiv kognisjon i og utenfor klasserom?
Hvilke roller spiller teknologier og hvordan kan de befordre kollektiv kognisjon?

Ikke minst: Hvorfor har ikke slike spørsmål satt spor i læreplaner?

Klasseromspraksis – hvilke fag, hvordan formulerer vi oppgaver, hvilke verktøy, hvilke resultater og hvordan skal vi vurdere?

Eksempel fra Stovner, moderne historie.

TWEAK (Tweaking Wikis for Education and the Advancement of Knowledge).

En wiki er så mangt, men i bunnen ligger det oftest tomme skall, strukturen kommer fra aktivitet. Alle kan bidra, og det er flerstemmig. Basert på noe annet enn elevautonomi, heller gjensidighet og avhengighet. Kan også ha metafunksjoner (diskusjon, historie, statistikk). Det følger IKKE med noen automatisk form for vurdering.

Åpen oppgave: Hva er norske 17-åringers bilde av USA?

Klasse lager wiki, viser blå og røde lenker. I løpet av 14 dager bygget de et bilde. (Dette var etter at de hadde lært om USA i et semester).

Neste semester lærte de om Storbritannia, der de skulle bruke wiki underveis, denne skulle bygge opp en fiktiv britisk by. Funky town. Viser hvordan elevene har diskutert innhold på enkelte sider når de f.eks. sporer litt av. Elevene imponerte forskerne med evne til å gi gode svar når forskerne spurte dem om noe, gjennomførte undersøkelser osv.

De røde lenkene er en invitasjon til andre: her trengs det mer informasjon. Dette blir på en måte en blottstilling av mangel på kunnskap, noe vi sjelden ser ellers i tradisjonelt skolearbeid.

Læreren hadde derimot problemer. Hun deltok ikke i arbeidet med wiki fordi læreren ble overveldet over mengden produksjon fra elevene, og ga opp. Det ble også veldig vanskelig for henne å vite hva som egentlig var sluttproduktet og hva som skulle vurderes.

Annet eksempel: VG3 historie. Bruker Confluence som verktøy. Mer strukturelt bundet enn mange andre wikiverktøy. Det er vanskelig for elevene å holde en oversikt over hva de andre elevene gjør “globalt” og samtidig hva de selv gjør lokalt. Læreren mister også fort oversikt. Dette verktøyet tar i bruk tags som hjelper en del på.

Elever har også store problemer med å gi hverandre konstruktiv tilbakemelding.

Vurdering i wiki: Dette er et problem. Forskerne laget en modell koblet til wikien. Dette verktøyet lager en tidslinje med elevene nedover i venstre marg og symboler for når hver enkelt har laget sider, lagt til emneord osv. Det var også markert når de har lenket til hverandres sider. (Verktøyet er en del av Confluence. Det kan kanskje overføres til andre verktøy.)

Kommentar: vi skal ikke vurdere innsats og aktivitet, vi skal vurdere faglig kvalitet. Derfor blir det viktig at vi enkelt får oversikt over hva hver enkelt skriver. Men vi trenger kanskje ikke vurdere wiki – arbeidsformen blir en læringsform mens vurderingen er hva som er lært?

Kommentar: Hva gjør vi med wikiene som blir laget? Hva med neste år? Bygger vi videre? Sletter vi? Lukker vi?

Implikasjoner for didaktikk

Fortsettelse på listen i formiddagens foredrag. (Burde vært nummerert 4 og 5)

1. Fremme delt oppmerksomhet på tvers av flere nivåer (indivduelt – kollektivt; lokalt – globalt)
2. Vurderingskriterier og –former der bidraget vurderes ut fra dets relative verdi for helheten.

Vanlige undervisningsplaner kommer etterhvert litt til kort når kompleksiteten øker, og vi skal nå gjøre det de ofte setter lærerstudenter til å gjøre: tenke mer mot design.

Oppgave:

Tenke fag, evt tverrfaglig prosjekt, være systematisk. Hva er elevenes formål i dette forløpet, hva skal det resultere i? Hva setter vi inn av ressurser (teknologier)? Under hvilke betingelser skal denne læringsaktiviteten skje? Konvensjoner? Etikette? Interne regler? Er elevene del av et større fagfellesskap, f.eks. utenfor skolen? Hvordan kan dette tenkes å skifte, når er elever bærere, når er læreren bærer?

Den feilen studentene gjør er å bli alt for ambisiøse slik at hele opplegget klapper sammen. Det skal ikke være veldig detaljert.

Kommentar fra salen: Veldig mye av det vi snakker om er rettet mot ST/”gymnas” – vi trenger noe som er rettet mot YF!

Modell: Aktivitetssystemet

Sammenheng mellom: Subjekt, objekt, ressurser/redskaper (for både elever og lærer), regler, praksisfellesskap, arbeidsfordeling og til slutt resultat.

Besvarelse:

1. Eleven skal lage en sagkrakk, resultatet skal være en sagkrakk og dokumentasjon. Følge regler for HMS, gitte standarder osv. Verktøy, materialer. Sette opp arbeidsfordeling.
2. Modellering i matematikk 2P: Elevene skal lage en modell og vurdere gyldigheten av dem. Skal hente inn data selv, men ikke bruke tid på å samle inn fra praktisk forsøk. Verktøy: SSB, Excel osv. Lærer må ha noen forslag til tema (alder/lommepenger, rekordtid 100m, befolkningsvekst i en by).
3. Lage et fiktivt idrettslag på nettet, flere grupper lager hvert sitt og kan kanskje slå sammen etterhvert. Skrive kampreferater, historie i forbindelse med et jubileum osv.
4. Salgsutstilling, julemesse. Lage reklamemateriell, sette opp utstilling, kan bli tverrfaglig med norsk. Gruppene har ansvar for ulike områder. Må ha lokale, bord, stoler osv.

Kommentarer: husk at ressurser også kan være begrepsapparatet som skal brukes! Når vi lager designene må vi huske å legge oss selv inn, for læreren har også en rolle i slike aktiviteter.

“Et trekantdrama: lærere, elever og IKT. Hvordan skal lærere og elever møte den komplekse situasjonen som bruk av web 2.0 medfører?”

Det er ikke nødvendigvis så viktig hva som er web 2.0-teknologi og ikke, det går mer på bruksmønsteret. Det sentrale i web 2.0 er produksjon.

Teknologier

Skolen er en av flere kontekster for læring. Vi danner oss nettverk gjennom både teknologier, dialoger og kollektiver. Arbeid og utvikling skjer i nettverk i mye større grad enn tidligere. Eksempler på teknologier: Wikipedia, Kartoo, Google Earth, YouTube, 2nd life, Facebook etc.

IKT er ikke bare et verktøy, slik mange forsøker å avvæpne det.

Oppgaver ble tidligere laget for individuelt og selvstendig arbeid, og eksamen lages fremdeles i stor grad på den måten. Det er et problem når arbeidet ellers gjøres i større grad som samarbeid. Men nye oppgaver og metoder gir også nye metoder for juks, og dette kommer vi ikke unna. Forteller eksempel fra sykepleierutdanning i Italia, der det skal leses 25000 sider, som man skal reprodusere i større eller mindre grad på en individuell eksamen. Det er etterhvert en stor industri for å lage gode juksemetoder, en av dem er å skrive alt det viktige fra pensum på flortynt papir som brettes sammen og puttes i et belte, slik at de kan lese fra dette mens de er på toalettet. Det viste seg at studentene lærte mer av denne kopieringsprosessen enn av hele kurset!

Eksempel på juks fra tyskfag, der en elev finner en engelsk tekst som tilsvarer det de skal skrive om, og bruker Babelfish til oversettelse. Problemet er at han velger Dutch som språk…

Dette er eksempler som viser at vi må gjøre noe med det arbeidet vi ber elevene utføre.

Plagiat har en kulturell forhistorie, og det har foregått i større eller mindre grad til alle tider. Så utvikler vi forskjellige strategier for å håndtere dette:

1. Mottiltak: plagiatkontroller. Dette setter i gang et evig kappløp…
2. Undersøke fenomenet – potensial for læring? Husk at Platon i sin tid var skeptisk da skriftspråket kom, og mente at det å ta notater ville ødelegge evnen til å tenke. Digitaliseringen gjør kopiering til en strategi.

Neste eksempel er fra Vygotsky, som forteller om at det hjelper ikke alltid å tenke for å løse et problem, men man kan trenge verktøy som hjelper oss. Det må være samsvar mellom stimulus nr 1 og stimulus nr 2, dvs at for å ikke forsove seg må man ha et passende verktøy – vekkerklokken. Overført til skolen får man altså nå en mismatch mellom undervisningen gjennom skoleåret og eksamensmodellen, der man kan bruke internett i hverdagen, men ikke på eksamensdagen.

Forskning (Rasmussen (2006)): Klipp og lim blir en strategi for å håndtere kompleksitet, og gir en vei inn mot utvikling av mer avanserte fortolkninger og egen kunnskapsbygging. Det er tidlig i prosessen enda og vanskelig å si om dette er en god læringsstrategi.

Web 2.0 har implikasjoner for kompetanse: evne til å nyttiggjøre seg og utvikle andres ideer, og få kunnskap av høyere orden. Det er forferdelig vanskelig for elevene å analysere og syntetisere, men web 2.0 kan hjelpe til dette.

Status nå er at elevene har instrumentell mestring, men mangler kognitiv integrasjon av alt de eksponeres for. Praksiser utenfor skolen har liten gyldighet innenfor skolen!

Elever

Det finnes et utall undersøkelser om hva ungdom gjør og ikke gjør på nettet. En av dem: PEW (2005). Lund viser til tall derfra.

I læreplanen til engelsk står det at engelsk språk er en nødvendighet for å bruke digitale verktøy i mange tilfeller, men spørsmålet er hvordan dette kommer til uttrykk i de spesifikke målene. Her er det ofte mer ullent…

Eksempler på oppgavetyper:

1. InfoNation (viser eksempler fra oppgaver, der man bruker data fra InfoNation og skal analysere det. Ide for språk, samfunnsfag eller statistikk.)
2. Ny kunnskap. Teknologiene åpner opp for å løse oppgaver som ligger i periferien av gitt kunnskap. Eksempel fra Ullern skole. Prosjektarbeid med god struktur. Tar utgangspunkt i tragedien i Beslan. Bruker en lang liste teknologier. Men problemet er at det ofte kan bli en konflikt mellom læringsmål og artefaktene – verktøyene som brukes i prosessen.

“Ask not what is inside hour head, ask what your head is inside of” Fikk ikke med meg hvor sitatet kom fra.

Lærere

Vi ser at elevene våre har kompetanser som f.eks. utvikles i spillmiljøer, men de klarer ikke å nyttiggjøre seg disse i klasserommet. Oppgaven vår som lærer blir å bygge broene her for at elevene skal kunne vise sin kompetanse og bruke den.

Lund ser f.eks. god kombinasjon av YouTube og SmartBoard når han reiser rundt og ser på lærerstudenter, der de kjører film, pauser, tegner på med pennen og klipper dette over i notebook.

Hm… nå datt jeg av.

Overføring av kunnskap mellom forskjellige situasjoner skjer ikke slik vi tror, og elevene er dårlige på dette og trenger hjelp.

Epilog: Implikasjoner for didaktikk

1. Samsvar mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Nye oppgavedesign!
2. Forene formelle og uformelle læringsarenaer.
3. Undervisning og læring som gjensidig konstituerende for utvikling. Digresjon: russisk har ett ord for læring og undervisning: obuchnie (og altså ikke delt slik vi omtaler det).

Tips til bøker:

“Undervisning i endring”

“Å være digital i alle fag”

ePedagogene oppsummerer det som ble sagt i gruppene i går. En liten diskusjon omkring hva som er digitale læremidler og hvilke vi har tilgjengelig. Vi tror ikke alt er allment kjent blant lærerne rundtomkring, dette er det en god ide at FAU-lederne lager en viss oversikt over så det blir bedre kjent.

Alle eKoordinatorene burde finne ut hvordan tilstanden er rundt på skolene – hvilke fag har bøker, hvilke fag har ikke, hvilke digitale læremidler brukes?

Stadig flere skoler innfører en digital minimumskompetanse. Dette er jeg veldig for – og vi tenker jo i de samme baner, men det informeres ikke tydelig ut til personalet, slik at leselse/IKT-gruppe sitter med forventninger som ikke blir oppfylt fordi ingen vet at de skal oppfylle dem…

Veldig ulikt om skolene har satt av tid til kursing eller ikke, og hvor organisert dette er på skolene. En variant fra Voss husflidsskole: 3 A-uker og 1 B-uke, der det er 37 timer undervisning i A-ukene, bare 29 timer i B-uker, slik at i B-ukene har elevene fri fredager, mens personalet er på skolen til kurs og møter. Dette gir tid og rom for pedagogiske diskusjoner. Dette er nytt av året, har ikke høstet erfaringer enda.

Det ble for lite tid til slik erfaringsutveksling på tvers av regionene, dette burde vært en lengre seanse.

Planlegge fremtidige samlinger i regionen. Det forventes 2 samlinger for eKoordinatorer og 2 for superbrukere i hvert halvår. Inga foreslår å slå disse sammen, slik at det blir 2 samlinger i halvåret. Satser på onsdager, delt i to.

Forslag til tema:

• Wiki (Grethe)
• Smartboard (Caspar)
• SkoleArena – ny versjon (Frøydis)
• Bruk av mappevurdering i ItsL (Tone Hadler-Olsen?)
• Undervisningsplanleggeren – erfaringsutveksling
• Lyd- og bildeopptaker i ItsL (Karen Kristine?)
• Markin – evt som felles kurs for interesserte lærere.

Diskuterer litt rundt Dei gode døma 2010. Vi oppfordres til å komme med innspill om hvem som kan bidra, og da spesielt YF-lærere. I tillegg diskuterer vi litt rundt hvem som bør delta på en slik konferanse – det var tydelig i vår at mange av deltakerne var de som allerede kan og er godt inni digitalisering av sin undervisning, mens de som trenger å dra dit er jo de som IKKE kan og som trenger eksempler og motivasjon.

Diskuterer litt omkring NDLA og hvordan dette kan presenteres for personalet. Nå kan man hyre inn personer fra fagredaksjonene til å komme på skolen og fortelle, mot at skolen dekker reisekostnader. Vi lurer på om det tvert imot kan være lurt å gi NDLA litt pause, fordi folk nå har fått det litt i vrangstrupen i læremiddeldiskusjonen.

Generelt kan det kanskje bli litt mye kurs for tiden. Kan vi bruke den faglig-pedagogiske dagen til å ha kurs i regionene? Tenker i utgangspunktet fagspesifikke kurs. Kansje delt i før lunsj og etter lunsj slik at det kan kombineres med foredrag på UiB.

Tone skriver referat på Itsl.

Ser litt på hvilke digitale læremidler som brukes rundtomkring.

Bergen Maritime – i hovedsak fagspesifikke ting i form av simulatorprogrammer osv. Det brukes NDLA i norsk og naturfag, men da som et supplement til de “gamle” lærebøkene.

Rogne VGS – bruker også NDLA som supplement, i HS og fellesfag. VG1 HS begynte å bruke NDLA i fjor. Synes ikke NDLA er dekkende nok. Dessuten er det for dårlig tilpasset lesesvake og begrepssvake elever – det blir for lite forklaringer.

Askøy – har egentlig for dårlig oversikt merker jeg. Nevnte NDLA og Lokus på ST, og at det er en del fagspesifikke programmer på elektro, TiP osv.

Lønborg VGS – ville bruke NDLA i engelsk VG1 i år (2 lærere), men er ganske skeptiske. Lydfilene var dårlige. Dermed ble det kjøpt inn lærebøker likevel. Har brukt Cappelens sider i stedet inntil bøkene kom. Bruker Lokus i norsk. NDLA og andre nettressurser brukes som supplement.

Osterøy VGS – en lærer (ekoordinatoren) bruker NDLA som læremiddel i matematikk. Elevene bruker i hovedsak oppgavene, mens læreren bruker teksten som basis for timene. Fint med de nedlastbare oppgavene, som kan åpnes direkte i MathType.

Hvordan definerer vi digitale læremidler? Er wiki f.eks. et digitalt læremiddel, eller skiller vi mellom læremidler og verktøy? Vi mener dette er det samme. En kalkulator er like mye et digitalt læremiddel som NDLA.

En liten avsporing om vurdering og klager og kravene som kom i brevet fra HFK i juni (!) i den forbindelse. Tone har laget en mappe til hver elev der det ligger et notat med de seks punktene som stod i brevet, som elevene skal oppdatere underveis i året slik at hun ser at hver enkelt elev har oppfattet at han/hun har fått den informasjonen han/hun har tilgang på. Eventuelt kan dette lastes opp i SA som dokumentasjon. Mye diskusjon videre om vurdering, hvordan vi inkluderer elevene, engasjerer elevene, og hvordan vi bruker læreplanmålene.

Øystese VGS bruker dette i forhold til elever som oppholder seg i USA og får deler av undervisningen via videokonferanse. De bruker Tandberg sitt utstyr her, og et annet sett der, men noe som følger samme standard. Dette fungerer ganske greit, men de har hatt et problem med at utstyret i USA skifter IP-adresse hver 14. dag, og det betyr at de stadig har oppkoblingsproblemer. Men når det først er koblet, går det veldig fint.