Jeg sitter her og skal egentlig lese pensum. I år tar jeg et veilederstudium (“Veiledning som profesjonell utvikling for lærere” Ped600) ved UiB. I tillegg til full jobb ved nystartet skole. Fritid er oppskrytt
Jeg har ikke kjøpt bøkene vi er anbefalt å kjøpe. I hovedsak fordi jeg neppe vil bla i dem igjen etter at studiene er ferdig, men også fordi jeg hadde planer om å låne dem, eller få skolen til å kjøpe dem inn til biblioteket. Skolen har bestilt bøkene, men de er ikke kommet enda. Mandag er frist for første oppgaveinnlevering – og jeg skulle nok lest litt teori…
Så dukket det opp i mitt bakhode at det finnes noe som heter bokhylla.no. Mistroisk som jeg er har jeg tenkt at der ligger neppe noe som er av interesse, og i alle fall ikke fagbøker. Likevel ga jeg den en optimistisk sjanse. Og gjett hva: der lå pensumboka jeg så gjerne skulle skummet litt før jeg skriver oppgave i morgen!
To tanker slår meg:
1) Nå sitter jeg og jobber slik jeg ber elevene mine gjøre: digitalt. Jeg har pensum på skjermen og notater på skjermen (sidenotat, OneNote, som ligger foran alle andre vinduer). (Men jeg går i de samme fellene og har alt mulig annet oppe samtidig… effektiviteten er ikke akkurat optimal.)
2) Hvorfor visste jeg at denne muligheten fantes? Jo – fordi jeg er aktiv på nett. Jeg har skapt meg et nettverk av “kjente” i en virtuell verden, som gir meg informasjon om alt mulig mellom himmel og jord. Jeg er helt sikker på at jeg først så henvisning til bokhylla.no på twitter. Kanskje i en tweet fra @astronewth? Der kommer det mye bok-relatert informasjon. Og jeg tenker at dette er et eksempel på hvorfor spesielt lærere bør være digitalt oppegående. Selv om det kanskje betyr “jobb” utenfor “arbeidstid”.
Siste kommentarer