NKUL 2012 – refleksjoner og oppsummering
12 mai 2012 7 kommentarer
in delekultur, IKT, iPad, lærerrollen, matematikk, NDLA, NKUL2012, OneNote 2010, Sosiale medier
Siden jeg maser på at andre må blogge om sine tanker (hører du, Henning?), er det vel strengt tatt bare rett og rimelig at jeg gjør det samme.
Det er 4 år siden sist jeg var på NKUL. Den gangen liveblogget jeg så tastaturet gnistret, det har jeg i løpet av de siste par årene gitt meg med. Kanskje mest fordi jeg er mer kresen på hvilken informasjon jeg synes er så interessant at jeg finner det verdifullt å dele. Jeg ser hvor mye mer kresen jeg har blitt på hva jeg bruker tid på å lese fra andre, og tenker at jeg skal la være å selv drukne andre i informasjon de ikke trenger.
Så hva sitter jeg så igjen med fra NKUL12 som jeg synes det er verdt å dele? Jeg valgte stort sett å gå på sesjoner med fokus på bruk av nettbrett, og hørte argumentasjon for android-brett fra Harestad skole (v/Odin Nøsen) og for iPad fra Gjennestad VGS (blogg om prosjektet). Begge parter var overbevisende, personlig ville jeg nok landet på iPad på grunn av at det er noe lukket og bedre sikret mot virus og programmer man IKKE vil elevene skal ha, selv om det også har sine sider. Det andre store argumentet er at Apple-produkter har et rykte på seg for å være solide og pålitelige verktøy med lite feil. Og er det noe som er forstyrrende for undervisningen, så er det dingser som ikke virker! Ville jeg hatt nettbrett til alle mine elever? Tja. Jeg ser ett stort og p.t. uoverkommelig hinder: jeg underviser realfag og elevene skal ha ikt-basert eksamen. Det innebærer at de på en enkel måte må kunne skrive formler digitalt og levere inn filer. Der stryker samtlige nettbrett fullstendig. Men tanken på at alle læremidlene er tilgjengelig på en liten lett dings er besnærende, jeg hadde ikke stusset dersom jeg hadde fått valget som elev: 8-10 svære, tunge og etterhvert fillete bøker, eller en elegant dings med fargeskjerm og nett og interaktivitet på noen hundre gram med hele verden en sveip unna. Trenger jeg si svaret? Dingsen, kombinert med oppgaveløsning på papir er faktisk det jeg ville foretrukket per i dag som elev/student. Det hindrer ikke bruk av CAS eller grafverktøy, for det finnes for nettbrettene også. (Erling Grønlund fra RIKT forsøker å innføre begrepet læringsbrett, jeg er uenig i at det er en bedre term. Lesebrett er også feil for iPad og lignende. Nettbrett er den beste norske betegnelsen. Synes nå jeg.) Som lærer vil jeg beholde pc som hovedverktøy på grunn av to ting: OneNote og GeoGebra.
Jeg deltok på en sesjon om “Digital klasseromsledelse” som viste seg å være ren reklame for Fronters nye versjon og absolutt ingenting om klasseromsledelse, og en workshop om iPad for viderekomne med RIKT, der jeg konkluderte med at enten er jeg særdeles viderekommen etter å ha hatt en iPad i et par måneder, eller så var det ikke så mye å lære.
NDLA matematikk presenterte sammen med Khan academy planer for samarbeid, der prinsippet er åpent, gratis, og gode muligheter for individuell læring og tilpasset opplæring.
Neste sesjon var om omvendt undervisning med Bjørn Ove Thue og Roger Markussen (som forøvrig også vant NPeds Gulleplepris i år). De to bildene presenterer til sammen de viktigste hovedpunktene, i tillegg snakket de to litt om hvordan de gjør det rent praktisk og teknisk. En fin innføring i hva dette dreier seg om!
En versjon av foredraget, i riktig omvendt-ånd, finner du også i dette blogg-innlegget.
Hvis man ser disse to sesjonene i sammenheng, er det mye som rører seg når det gjelder matematikk og muligheter med digitale verktøy, som gjør det lettere for læreren å gi bedre oppfølging og tilpasning, og for elever å finne faglig informasjon dersom det som skjer i timene ikke er tilstrekkelig for deres læring.
Plenumssesjonene var varierte, jeg hadde mest glede av fredagsmorgenens presentasjon fra Senter for IKT i utdanningen, som en gang for alle knuste myten om digitale innfødte. Jørund Skaug hadde en gjennomført og grundig argumentasjon som oppfordret til refleksjon og utfordret en tankegang som har fått satt seg de siste 10 årene om ungdoms digitale kompetanse. Jeg synes ellers å se en svak tendens til at vi er i ferd med å gjøre en viktig endring i fokus: bort fra verktøy og teknikk og over til mål og pedagogikk. Dette er svært viktig for at skolen blir et sted for allsidig læring, men det krever en viss teknisk minimumskompetanse. Før det store flertall av skoleledere, lærer og elever innehar denne kompetansen må vi fremdeles dra med oss verktøysdiskusjonen og kurse de som trenger det og ikke evner å tilegne seg kompetansen på egen hånd. Det viktigste kurset i så måte er kurset i å lære selv, her er det ikke bare elever som har mye å gå på!
Smartboard i undervisningen – DGD12
14 apr 2012 Legg igjen en kommentar
Her er presentasjonen jeg og Tove Holter holdt på Dei gode døma 2012.
Drømmeskolen?
06 apr 2012 1 kommentar
in IKT, læreplan, lærerrollen, Office 2010, planer, Vurdering
Jeg har helt sikkert en del ganger før skrevet litt om hvordan jeg tenker meg undervisning, og hvilke endringer jeg ser at jeg bør gjøre til neste skoleår. Men nå tenkte jeg å skrive litt om hvordan jeg har lyst til å gjennomføre et fag et år, mest som et forsøk, men den underliggende tanken er at dette er en god måte å drive læringsarbeid på.
Forutsetninger
- Læreren bør kjenne faget godt
- Årsplan må være lagt
- Elev og lærer må ha LIVE-id og OneNote2010
- Læreren må våge å gi underveisvurdering uten formelle prøver
- Elevene bør være motiverte for læring og selvstendig arbeid og ikke jukse…
Det siste punktet høres kanskje tåpelig ut. Men jeg opplever det som et problem at elever er ute etter karakteren i den andre enden, ikke etter reelt å lære faget! Slik jeg ser det er dette et hinder for god læring, fordi fokus blir feil. Dersom fokus hadde vært på hva og hvordan man lærer, ville karakterene også kommet av seg selv, og ved jevnt arbeid vil prøve-stresset forsvinne i stor grad.
På mange måter er det jeg vil frem til en form for mappevurdering, men et poeng her er også åpenhet – det er ikke noe poeng i seg selv at ting skal holdes hemmelig for elevene.
Forarbeid
Før undervisningsåret starter må læreren ha laget klar en OneNote-blokk med innholdet for året. Denne kan være organisert på flere måter, enten etter dato eller etter emner. Jeg tror gjenbruksverdien er større, og fokus mer riktig, dersom man bruker emner. I blokken skal det ligge kompetansemål og kriterier for hvert emne, hvor eleven kan finne relevant teori, og hvilke oppgaver som skal gjøres (jeg tenker realfag, der oppgaveløsning er en måte å lære inn teknikker og bearbeide teori på). I praktiske fag som naturfag og kjemi skal det også ligge informasjon om øvelser. I blokken kan man også legge inn relevante bilder, figurer, animasjoner osv.
Når året starter må læreren ha laget en blokk for hver elev, legge disse i en delt mappe, og dele hver blokk med hver elev. Det tar tid å sette opp, men når det først er gjort fungerer det som regel sømløst.
Undervisning
Presentasjoner fra PowerPoint kan enkelt hentes inn i OneNote, og jeg har også lyst til å prøve Interactive Classroom, men har så langt ikke hatt hell med å få det til å virke, så jeg har lagt det litt på is. Uansett kan eleven da gjøre notater underveis, til relevante lysbilder. I R1 har jeg i år brukt teori fra NDLA, denne kan eleven lagre inn i OneNote (klipp og lim fra word-dokument sikrer at formattering ikke blir rotete, og tekst kan flyttes og endres enkelt). For teoriens del vil eleven da etter at året er omme sitte med en personlig tilpasset tekst (tekst blir feil ord når det inngår bilder, grafer, lenker osv, men…), med egne kommentarer slik at stoffet er mer forståelig.
Etterhvert som eleven gjør oppgaver, kan læreren se hva som blir gjort, og gå inn og kommentere. Læreren vil automatisk få opp hvor det er gjort endringer siden sist (funksjon i delt OneNote – aktuelle sider markeres med fet skrift). På samme måte vil rapportskriving ikke være en innlevering man leverer, får tilbake, må endre osv, men den blir til underveis i øvelsen, og eleven kan veiledes til rapporten blir korrekt, uten at man går surr i dokumenter, versjoner osv.
Dersom det blir gjort endringer i emner, eller man trenger å legge til noe, kan læreren legge ut nye ting som OneNote-sider, som eleven henter ned og drar inn i sin blokk (enklere enn at læreren kopierer det inn i 30 blokker…).
Vurdering
To ganger i løpet av et år er vi pålagt å gi elevene en karakter: halvårsvurdering og standpunktkarakter. Flere andre har skrevet om vurdering uten karakterer (eh, og akkurat nå finner jeg ingen av dem), og jeg liker tanken selv om det er skummelt når man er vant til prøver og poeng og enkle løsninger… Og så er det dette med at karakteren eleven får verken skal være noe gjennomsnitt eller basert på bare en vurderingssituasjon.
Så da tenker jeg følgende: etter hvert emne har læreren laget oppgaver som passer inn i vurderingskriteriene – på alle nivå til alle mål. Eleven kan gå inn og løse disse når som helst, og få tilbakemelding. Jeg ser for meg at det er her læreren bør bruke mest tid, ikke til å kommentere enhver liten oppgave ellers.Læreren bør ha flere oppgaver “på lur” innen hvert nivå, slik at eleven eventuelt kan få nye å prøve seg på til han/hun mestrer dette. Ikke uendelig mange, da, men kanskje tre?
Så avholder man en formell prøve i slutten av hver termin. Dette er da den eneste situasjonen der elevens hjelpemidler og kommunikasjon er kontrollert. Det betyr at den eleven som har vært ærlig og redelig resten av året og gjort oppgaver selvstendig, vil ha fått tilbakemelding på eget arbeid og egen læring. Den formelle prøven bør da vise det samme som forventet ut fra det som er gjort underveis. For eleven som har kopiert løsningsforslag og skrevet av andre resten av året, blir den formelle prøven en svær utfordring og resultatet sannsynligvis langt lavere enn det underveis-vurderingene viser, siden eleven faktisk ikke har fått tilbakemelding på eget arbeid.
Jeg har enda ikke møtt elever som har overrasket meg med resultat på prøve i mai, dersom jeg har undervist dem gjennom året. For etter 10 måneder har jeg en rimelig god oversikt over hva hver enkelt kan og ikke kan. Enkelte kan ha en dårlig dag og få et noe svakere resultat eller være heldig med oppgavene og få et noe bedre resultat, men variasjonene er generelt sett ikke store.
Utfordring
- Juks. Jeg underviser fag der mye er rene fakta eller ting som må kunnes uten å slå opp noe sted. NDLA og en del andre læreverk har fullstendige løsningsforslag på alle/noen oppgaver. Disse kan eleven da kopiere rett inn, uten å ha lært noenting. Det vil ikke alltid være mulig å se hva som er elevens arbeid og hva som er kopiert. Dersom alle elevene får de samme oppgavene i oppsummering av emnene, vil det være svært enkelt å bare kopiere fra hverandre, og vurderingen eleven får blir helt feil. Og dessuten totalt irrelevant for den elevens læring.
- Teknisk. Lite. Dette er ikke vanskelig å få til å virke.
- Karaktersetting. Det jeg synes er mest skummelt er å sette en standpunktkarakter uten å kunne dokumentere helt konkret hva eleven har oppnådd på en formell prøve i hvert emne. JEG vet jo at karakteren jeg setter likevel er riktig, men jeg vil ha en svak sak dersom noen ikke er fornøyd.
- Tidsbruk. Det krever disiplin fra lærer å gå inn og kommentere underveis, og for noen vil det ta alt for lang tid. Det blir viktig å ha realistiske forventninger til hvor mye og detaljert tilbakemelding hver enkelt elev kan få. Det første året vil det også ta enormt med tid å sette opp OneNote-blokken. Gjenbruksverdien er dog stor, slik at det vil jevne seg ut over noen år. Det tar mye mindre tid å oppdatere enn å lage nytt.
- Jevn innsats. Med noen unntak kan jeg si at elever på videregående nok jobber etter skippertaksmetoden. Det blir derfor viktig å ha tydelige frister underveis, som så må overholdes av begge parter. Det er også et ledd i at ikke læreren skal bruke uforholdsmessig mye tid.
Gjennomførbart? JA, absolutt. Men vurderingsdelen tror jeg er den vanskeligste. Jeg har veldig lyst til å i det minste forsøke å bygge opp en slik blokk i de fagene jeg har hatt, slik at elevene på en måte får et godt startpunkt for læringen i faget, der de kan finne det de trenger på en enklere måte enn ved å bruke It’s Learning og egne, ikke alltid like organiserte, notater.
Lekser og skoletid
14 feb 2012 4 kommentarer
in læreplan, lærerrollen, lekser Stikkord: lekser
Med jevne mellomrom går det en debatt om lekser i skolen. Skal vi ha dem eller ikke? Har de noe formål? Er de bare en etterlevning etter den tiden man ikke gikk på skole alle ukedagene? Er de rett og slett et overgrep mot elevene?
Svaret er vel: tja. Det spørs hvordan man ser det.
I utgangspunktet synes jeg ikke noe om å gi lekser fast, for leksenes skyld. Når jeg ser på det mine barn får i lekse, er det ofte uten mål, bortsett fra å gjøre flere oppgaver av samme type som de gjør på skolen (særlig de første par-tre årene). Barna gjør dem samvittighetsfullt, men vet ikke hvorfor. Men når eldstemann kommer hjem etter mattegruppe og skal utforske magisk kvadrat, da har det en hensikt. De har snakket om noe, og får gjøre utforsking på egenhånd før de møtes igjen neste gang.
Hva så med mine egne elever? Jeg gir i økende grad lekser. Eller – jeg forventer at de jobber med oppgaver hjemme. Resultatet er ofte at de ikke gjør det av ulike grunner, og jeg blir frustrert. Jeg ser to løsninger: de må bli mer bevisst på at det skal gjøres noe mellom de gangene vi møtes i klasserommet, og jeg må bli tydeligere på hva jeg forventer. Hvorfor? Fordi de timene vi har sammen ikke er tilstrekkelig for å få innarbeidet nødvendig teknikk og kunnskap til å kunne få den karakteren de ønsker på eksamen, i en del tilfeller snakker vi om 6-ere, og man får ikke 6 i f.eks. matematikk R1 dersom læreren har fordypet seg i funksjonsanalyse og skippet sannsynlighetsregningen fordi det tok så lang tid å forstå derivasjon og bevisføring.
Så kan man si at hva med omvendt undervisning, der lærer lager videosekvenser elevene skal se hjemme som forklarer enten oppgaver eller teori-emner, mens elevene jobber med oppgaver i timene under veiledning av lærer, med det mål for øyet at læreren får mer tid med den enkelte lærer. Supert – sånn rent bortsett fra at vi fremdeles snakker om lekser – skolearbeid utenfor undervisningstiden. Så i DEN diskusjonen er vi akkurat like langt.
Men grunnet en tweet fra en elev i går begynte jeg å tenke: eleven begynte på skolen 09:45 den dagen, og var av ulike grunner ferdig med sine skoletimer kl 11:15. 90 minutter undervisning altså. Eleven var glad og lykkelig på vei hjem. Det var åpenbart ikke noe alternativ å bli sittende på skolen og gjøre noe skolearbeid, f.eks. i det faget vedkommende mistet undervisning i den dagen. Så da tenkte jeg: hvor mye tid bruker en elev EGENTLIG på skolearbeid i løpet av en uke?
En elev på studiespesialiserende har 30 timer på 45 minutter hver uke. Det blir 22,5 klokketimer. En arbeidsuke for normale arbeidstakere (lærere er IKKE i den kategorien!) er 37,5 klokketimer. Det betyr at eleven, etter en full uke undervisning, fremdeles har 15 timer igjen før man når vanlig arbeidstid for en voksen. Her har jeg ikke tatt hensyn til pause og lunsj.
La oss nå si at eleven har samtlige friminutt og lunsjpauser den uken, hvilket en elev hos oss i praksis IKKE har. Da har man 2*15 + 45 minutter pause hver dag, til sammen 6 timer og et kvarter på en uke. Tilstedeværelse på skolen er da oppe i 28 timer og 45 minutter. Fremdeles er det igjen 8 timer og et kvarter (til de 37,5 voksne har). Hvor mange bruker det på lekser i løpet av uka? Min påstand er et mindetall.
Så ikke snakk om overgrep. Eller at ungdommen har krav på fritid. De har plenty fritid. Men jeg observerer få elever som bruker en normal arbeidsdag på skolearbeid. De kommer til første time de har undervisning, og går når sin siste time med lærer er ferdig.
Når eleven sitter på skolen fra 8 til 15:15 (en full dag hos oss) hver dag med skolearbeid, DA kan vi diskutere hvor mye lekser, i betydningen hjemmearbeid, som er nødvendig. I den tiden har jeg da beregnet at eleven har normale friminutt og lunsj, og arbeidsøkter på 90 minutter mellom hvert avbrekk. Det blir 30 klokketimer ren arbeidstid på en uke. Det er 7,5 timer i tillegg til tiden de har sammen med lærere, som burde være tilstrekkelig til å gjøre det arbeidet som kreves utenom fokusert innsats i undervisningstimene.
En helt annen ting er at det som gjøres mellom skoletimene skal være målrettet og hensiktsmessig. Det har Bjørn Helge skrevet mye fornuftig om.
Faglig-pedagogisk dag på UiB 2012
03 feb 2012 Legg igjen en kommentar
in Kompetanseheving, matematikk
Så var vi der igjen – en av de kjekkeste planleggingsdagene i året, synes nå jeg. Programmet har vært litt varierende de siste årene, men i år syntes jeg det var en del bra å velge mellom. Ett foredrag skilte seg ut, og jeg var veldig spent på hva det ville inneholde. Det innfridde alle forventninger, og jeg ga til slutt opp å notere, men ble sittende å lytte og nyte. Foredragsholder Gjert Vestrheim fra Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier, Gresk og latin, stilte ulastelig antrukket i dress og slips, og holdt foredrag fra talerstol med manuskript, tavle, kritt og piano som hjelpemidler. Tittel: “Pytagoras og musikken”. Som mangeårig korsanger og matematikklærer kunne jeg jo ikke la være!
Jeg noterte en del av selve koblingen med matematikk, resten av foredraget ble en nytelse av språk og filosofi. I det følgende er det mulig det har sneket seg inn noen feil, jeg ble så fascinert at jeg ikke helt fikk fingrene med meg…
Rammen rundt foredraget var en slags filosofihistorie, egentlig, og Vestrheim startet med å fortelle om Pytagoras og hans historiske omgivelser, for å gi oss den rette setting for hovedinnholdet: matematikken i musikalske toner.
De første filosofene var opptatte av grunnleggende spørsmål. Ontologi og epistemologi. Skille mellom fenomener, det som kommer til syne, og det som ligger til grunn for fenomener, med andre ord naturlovene.
Man kan forklare en hendelse med at det er gudenes vilje, men det kan ikke vitenskapelig etterprøves. Lovene må være intellektuelt fattbare.
Matematikken får en særstilling fordi den ikke er avhengig av observasjoner. Ikke avhengig av empiri eller fenomener. Befinner seg derfor på et høyere plan. En av Pytagoras’ påstander var at alt er tall.
Han fant matematiske forhold i lyder som harmonerer.
I en skala er kvarten og kvinten de viktigste. Hvorfor klinger grunntonen godt sammen med disse? Gresk ord for skala: harmonia. En oktav har 12 tangenter, hver skala bruker bare 7. Intervallet mellom to nabotangenter på pianoet (både svarte og hvite inkludert) er alltid en halv tone. Alle våre skalaer har 5 heltonetrinn og 2 halvtonetrinn. Forholdet mellom øverste og nederste tone i en oktav er 2:1. Dobbelt så mange svingninger på den lyseste som den mørkeste. 3:2 gir kvinten, 4:3 gir kvarten. Vi snakker her om forhold mellom antall svingninger, men på Pytagoras’ tid var det strengelengden som ble beregnet. Det samme gjelder luftsøylen i en fløyte. Hvis man multipliserer forholdene for kvint og kvart, får man en oktav… Det er dermed matematisk bevist at en oktav består av en kvint og en kvart.
En kvint kan deles i en stor og en liten ters. Dette blir de to neste brøkene: 5:4 og 6:5. Tersene ble ikke regnet som symfoniske, de var noe underordnet kvint og kvart.
F og g harmonerer begge med c, men ikke med hverandre. De utgjør et heltonetrinn, en tonos: 9:8. Det fremkommer ved å multiplisere kvint med en omvendt kvart (dele kvint på kvart).
En durskala har en stor ters. En mollskala har en liten ters.
En kvart tilsvarer egentlig to heltonetrinn pluss et trinn som er litt mindre enn et halvt. En stor ters gir 80:64 mens to heltonetrinn gir 81:64. Pianostemmingen er derfor et kompromiss. Alle trinn på et klaviatur er like store. Resultatet er at alle trinn utenom oktaven er bittelitt sure. Det er for at det skal være mulig å spille alle tonearter.
Alle greske skalaer var basert på en eldre type som vi kaller pentatonisk, som består av grunntonen, kvart, kvint, oktav og et intervall til i kvarten og kvinten. Tonene ligger langt fra hverandre, og ingenting høres feil ut (som når man spiller på de svarte tangentene). Uansett hvordan man lager intervallene, må man ende opp med den samme oktaven.
Interessant er det at tonen midt i oktaven ikke klinger godt med grunntonen. Den kalles tritone. For å få noe som gir 2 når man multipliserer dem, må man bruke roten av 2, som er irrasjonalt tall, og dermed ikke kan skrives som brøk. Dette var bevis for at det var djevelens tone, og det gikk så langt at den faktisk var forbudt å bruke…
Etter denne delen snakket Vestrheim om hvordan ord og uttrykk fra dette har sneket seg videre inn i andre aspekter av dagligtalen, som at vi kan si at farger harmonerer, eller at noen sier noe umusikalsk.
Takk til Gjert Vestrheim for et nydelig avbrekk fra en lærer-faglig hverdag!
Deling og synkronisering i OneNote
01 feb 2012 Legg igjen en kommentar
in IKT, OneNote 2010, Tips
OK, da har jeg brutt en barriere og laget skjermvideoer. Utrolig snodig å høre egen stemme, men resultatet ble ikke verre enn at jeg tør å legge det ut…
I dag har jeg laget tre korte videoer, som tilsammen ser på hvordan man setter opp deling og synkronisering av notatblokker i OneNote. Merk at dette bare fungerer i OneNote 2010, ikke eldre versjoner.
Den første videoen ser på hvordan man setter opp en Live ID og lager delte mapper:
Den andre videoen ser på hvordan man lager en ny delt notatblokk, eller deler en eksisterende lokal notatblokk:
Den siste videoen ser på hvordan man finner lenken for å dele, åpner delte notatblokker, og setter opp egen synkronisering:
Innredning av kjemisal
22 jan 2012 1 kommentar
Hilde Mjelva spurte på twitter om noen hadde tips til innredning av realfags-rom. Jeg er ganske godt fornøyd med det jeg har som kjemisal på Nordahl Grieg, men ville gjerne hatt noen endringer om jeg skulle bygge nytt.
Først: grovt sett ser det slik ut – men det er mer romslig enn det ser ut på tegningen.:
Så noen generelle observasjoner:
- Forberedelsesrom burde ligget slik at det er tilgjengelig fra gangen, vi må gå gjennom naturfagsrommene for å komme til alle våre forberedelsesrom (et innenfor biologi, et innenfor kjemi osv).
- Kjemikalierommet ligger innenfor forberedelsesrommet med egen låsbar dør, det er veldig bra.
- Tavle er feilplassert. Den burde vært plassert slik at det var logisk å drive teoriundervisning der. Arbeidsbenkene er dårlig egnet når elevene noterer og jobber med oppgaver.
- Arbeidsbenkene er dimensjonert for en gruppe på 16. Da funker det ganske dårlig med grupper på 20. Igjen – man må vite hva man lager rommet til, og så må det faktisk følges opp i klassestørrelser i etterkant.
- I en ideell verden skulle jeg gjerne hatt et rom der det var plass til 16 for praktisk arbeid OG 16 til teoretisk arbeid – med en tavle som var lett synlig fra begge deler av rommet. Det må jo være lov å drømme?
- Strøm i gulvet er en dårlig ide. På arbeidsbenkene er det strømuttak under bordplaten, det fungerer flott. Bakre del av rommet har noen få uttak i gulvet, det fungerer dårlig.
- Når jeg kommer til kjemi2 vil jeg nok savne punktavsug over arbeidsbenkene.
- Vi kan ikke åpne noe vindu. Det er aldeles håpløst, og blir forhåpentligvis endret.
- Vi har for dårlig oppbevaring av frakker. Nå henger det ca 40 frakker på tilsammen 8 knagger. Finn feilen.
- Det bør være mulig å gjøre rommet helt mørkt ifbm flammeprøver. Det tror jeg ikke vi kan pga glassvegger, og det er ikke persienner på den veggen. Men der er jeg litt usikker, altså.
- Både smartboard og whiteboard ved siden av hverandre er smart. Gir fleksibilitet.
- Jeg liker de høye store arbeidsbenkene til praktisk arbeid. De har svær bordflate, god plass til at 8 jobber rundt hvert bord. Hvert bord har 2 doble vasker.
Ny dings – kan denne brukes til noe, tro?
20 jan 2012 Legg igjen en kommentar
in eKoordinator, iPad
Tidligere denne uken fikk jeg tildelt ett stk iPad fra skolen. Oppdraget er å finne ut om den kan brukes til noe i undervisning/pedagogisk, og bakgrunnen er blant annet at jeg er eKoordinator på skolen, sammen med tre andre (vi er så mange fordi skolen er stor, og oppdelt i flere bygg som ikke ligger samme sted).
Jeg håper å finne tid til å blogge litt om dette utover året, og jeg vil ta for meg både praktiske, tekniske og pedagogiske tips, tanker og utfordringer.
Etter de første dagene har jeg følgende tanker:
- Nett. HFK (Hordaland Fylkeskommune) sitt nett slipper i utgangspunktet bare til pc-er som har vært innom en IKT-konsulent og blitt satt opp til å snakke med HFK-Pednett. Min iPad er en wifi-versjon, uten 3G. Det er ikke mulig på noen enkel måte å få PC-en min til å dele sitt nett med iPad-en (har prøvd et par varianter). Jeg kan be om gjestenett-passord daglig, men det er en smule tungvint. Så inntil videre – ikke nettilgang på jobb.
- Apps. Eller app-er eller apper om man vil. Whatever. Det finnes enormt mange. Særlig på engelsk. Norsk… not so much. Til mine fag er det et minimum at jeg finner verktøy jeg trenger rent faglig. Periodesystem til kjemi og kalkulator til matematikk. Har lastet ned 7 kalkulatorer og slettet 4 allerede. Liste følger ved senere anledning. Jeg kommer nok også til å se litt på app-er som er ment for elever eller lærere, til organisering av skolehverdagen. Dessuten alt det som gjør det jeg nå gjør på pc, primært en form for presentasjonsverktøy, som jeg bruker svært mye. Sekundært faglig innhold som kan brukes i undervisningen.
- Økonomi. Så langt har jeg kun lastet ned gratisapp-er. Dersom jeg skal bruke app-er som koster noe, må det ordnes noe rent praktisk slik at arbeidsgiver betaler. Og det er ikke nødvendigvis enkelt og likefrem. Men det lar seg vel gjøre på et vis. I de fleste tilfeller er det jo bare småpenger det er snakk om, men det blir nå likevel en prinsipiell sak, mener nå jeg. Det samme gjelder jo evt. utstyr jeg ønsker meg. Jeg vil jo også tro at arbeidsgiver setter pris på at jeg tar vare på dingsen, så en skjermbeskytter og en slags innpakning er et minimum. Jeg går til fots 30 min hver vei til og fra jobb, i nesten all slags vær. Det holder ikke å slenge den ubeskyttet i sekken og traske i vei. Det finnes masse fint og nyttig, jeg har personlig svært god erfaring med å handle f.eks. skjermbeskytter-folie på http://shop.brando.com . Billig, rask service og god kvalitet.
- Hvorfor? Jeg ser ingen umiddelbar god grunn til å bruke en iPad (som lærer) fremfor en bærbar pc + smartboard. Siden vi har smartboard i nesten alle klasserom har jeg den interaktive delen dekket der (når det virker, da…). Jeg skriver touch uten øyne på tastaturet, så det å skrive på en iPad senker skrivehastigheten betraktelig. Dessuten trengs det en ekstra dings for å få bildet fra iPad opp på tavla. Den har jeg ikke. Dersom jeg ikke har smartboard, og særlig om jeg heller ikke har en bærbar pc, blir saken en helt annen. Og slike tilfeller må jeg ta med i betraktning. Jeg ser ikke for meg at jeg finner programvare som gjør noe jeg ikke kan gjøre på en pc. Men jeg kan ta feil. Det har skjedd før…
Negativ? Tja. Jeg vil ikke si det. Men jeg er opptatt av at når jeg som lærer skal ta i bruk og integrere et verktøy i undervisningen, så er det fordi det verktøyet egner seg og tilfører fordeler i forhold til andre ting. Jeg er i utgangspunktet ikke nett-brett-frelst, jeg føler at det “behovet” er dekket fint inn av en smart-telefon, og det den ikke kan, kan pc-en min veldig godt. Samtidig er det besnærende med en stor touch-skjerm, interaktiviteten med innholdet blir en annen når man tar i bruk fingrene. Mye fungerer veldig intuitivt, enklere enn på en pc med mus/tastatur. Det i seg selv kan jo være et ganske godt argument.
Markering av kjemiåret på Nordahl Grieg VGS
05 des 2011 Legg igjen en kommentar
in IYC2011
Det nærmer seg slutten av det internasjonale kjemiåret, og slutten på mitt “engasjement” som blogger for kjemiåret. I dag ble det tid til et innlegg jeg har gledet meg til å skrive. Vi har hatt et prosjekt gående på skolen i noen uker, resultatet kan du lese om her.
Vurdering, læring (og IKT)
20 nov 2011 1 kommentar
in IKT, læreplan, lærerrollen, Tips, Vurdering
Notater fra foredrag av Bjørn Helge Græsli på Nordahl Grieg VGS 16. august 2011 (del 1, del 2)
- Vurdering er ferskvare.
- Erfaringsmessig er det slik at hvis hovedprinsippet er at det går 3 uker fra et stort arbeid leveres til de får vurdering, betyr vurderingen mindre. Man må ha flere av de små vurderingene i hverdagen, legg mer vekt på og systematiser det som skjer i timene.
- Forskning viser at fremovermeldinger har størst effekt dersom de gis ofte i den daglige undervisningen.
- Tidsspørsmål: bruk mange små tester før og under undervisningen med avgrensede mål. Gir elevene en pekepinn. Skjema i googledocs er også bra. Gir et godt utgangspunkt for å endre og forbedre undervisningen. Halvårlig evaluering er mindre givende og gir ikke grunnlag for justeringer underveis.
- Enkle rubrikker, tre nivåer. Konkretiserer kriterier!!!
- Tilgjengelighet, tydelig på når man er tilgjengelig, kan følge opp elevene når de ønsker hjelp lettere dersom de jobber i et googledokument som deles med læreren.
- Endringslogg gir oversikt over når eleven gjør hva, og hvis alt gjøres siste kvelden og eleven ikke blir fornøyd kan man lettere dokumentere og gripe fatt i det som en mulig årsak.
- Vurdering er dialog.
- Tradisjonelt har vurdering vært lite dialog. Man leverer et arbeid og får en dom.
- Snakk med eleven der og da, få i gang en læringsdialog.
- Eleven må forstå tilbakemeldingen.
- En vurdering av typen “mye bra her, 4/5″ er helt ubrukelig! Tenk kart og kompass.
- En jevn, tett dialog sparer på sikt tid i forhold til færre, større vurderinger. (Men vi trenger store prøver OGSÅ, altså.)
- For å få dette til:
- Trekk inn eleven. Egenvurdering i for eksempel lms, i skjema, på papir el.l. Hvordan kan vi la den være viktig? Kan vi la den telle? Når elevene får tydelige mål og kriterier er de ganske flinke til å vurdere selv. (Husk at karakteren må begrunnes.)
- Viser eksempel med stort skjema der kompetansemålene er gruppert, og man fører vurderinger nedover og ser utviklingen over tid.
- Vurdering er variasjon
- Med og uten hjelpemidler. MED fører til at elevene lærer under prøven og blir motiver til å jobbe mer. De lærer at det lønner seg å jobbe over tid.
- Virkelighetsnært å jobbe med hjelpemidler. Hvis noen vil jukse vil de jukse, uansett.
- Vi trenger OGSÅ de store prøvene uten hjelpemidler.
- IKT er en ressurs for å få variasjon i vurderingene.
- Digital mappe: blogg, prosjekt, delte mapper, wiki
- Prossessarbeid: googledoc, etherpad, gjentatte leveringer
- Korte tester og tekster: quizlet, spill, lms-test, gdocs skjema, case
- Sammensatt tekst: video, podcast, tidslinje, nettside, collage, tegneserie, veggavis…
- Varierende vanskelighetsgrad, som blir mindre synlig for “de andre”. Kan sette toppscore til å være forskjellige karakterer…
- Vurdering er informasjon
- Ikke belønning eller straff
- Noen spørsmål om karakteren:
- Når MÅ vi sette karakter?
- Halvårsvurdering + standpunkt
- Har prøvd seg med bare disse, og elevene er veldig fornøyde
- Hvilken funksjon har karakteren?
- En elev som har fått 6 er ikke ferdig, vi ønsker at han skal jobbe videre. Det er alltid høyrere nivåer.
- Hvem kan sette karakteren?
- Alle! Elevene kan godt sette karakter selv, forskjell fra lærerens karakter gir glimrende basis for en samtale.
- Bidrar det til læring?
- Eh…nei. Gir lite utbytte.
- Dette er det også forskning som viser. (Hattie, Shute, William)
- En prøve skal ikke være en jakt på hva læreren har tenkt.
- Får vi til dette, blir vurdering læring!
Siste kommentarer