Britt Heidi Sivertsen, BHG.
Dette er fra prosjektet “Bedre vurderingspraksis” som startet i 2007. Arbeidet ved BHG ble startet i 2006. De har deltatt med flere fag: matematikk, norsk, media, service og samferdsel.
De har brukt FAU sin mal og utarbeidet nivå-kjennetegn for hvert kompetansemål i læreplanen. Hun henviser til at det skal være beskrivelser for ALLE nivåene. (Dvs at det jeg har landet på i noen få tilfeller – at det ikke går an å ha lavt nivå eller høyt nivå for noen mål ikke er godkjent. Må finne en form for dokumentasjon på dette.) Viktig at beskrivelsene sier hvilken kompetanse elevene HAR, ikke hva de IKKE kan. Det er mye arbeid å utvikle gode kriterier, og de har gått mange runder for å komme frem til noe som fungerer. Også viktig at det er kompetanse og ikke atferd som måles.
Bruk av vurderingskriteriene.
Mot elevene: til halvtårsplan og periodeplan. Det er et mål at elevene skal bruke kriteriene i sin læringsprosess. Har gjennomgått kriteriene med elevene, men det er meningsløst når de ikke kjenner faget. Det neste var en gjennomgang før hvert tema, men heller ikke dette var videre nyttig, fordi elevene ikke var forberedt. De har derfor endt opp med å gå gjennom tema først, og så ser de på kriteriene. Da er elevene mer mottakelige og ser relevansen i dem. Bruk av kriteriene i periodeplan er sannsynligvis lettere i for eksempel realfag enn i norskfaget, fordi vi har mer avgrensede mål, mens norskfaget har mål de jobber med hele året.
Mot vurdering: I utarbeidelse av prøver, slik at prøvene hele tiden dekker kompetansemålene og ikke går ut over dem. I neste runde vurderingsskjema (en form for rubrikker) når de skal sette karakter på prøvene. Det er da viktig å forklare elevene at de må huske å lese ALLE nivåene, fordi høyeste nivå ikke har med beskrivelsen av de lavere nivåene, men at dette også kreves som en del av høyt nivå.
Mot fremovermelding: I sammenheng med vurderingsskjema noteres det eleven mestrer og hva de trenger å jobbe videre fremover med.
Digresjon: uheldig ordvalg å bruke “mot” her – vi bruker da ikke vurderingskriteriene mot elevene… Er det en bergensk måte å si ting på, kanskje?
Utarbeiding av kriterier for matematikk:
Etter første runde var tilbakemeldingen fra elevene at det sa dem ingenting – de visste jo allerede at de ville få svake karakterer for de enkle oppgavene og sterke karakterer for de kompliserte oppgavene. Konklusjonen ble at man måtte bryte målene ned i mindre deler, men også å lage eksempeloppgaver slik at det ble mer konkret. Utfordringen er å gjøre kriteriene matnyttig for elevene, hvilket detaljnivå skal man legge seg på? Den store utfordringen i matematikk er hvilket nivå man legger prøvene på, ikke nødvendigvis å enes om vurderingen av en besvarelse.
Har forsøkt å sette nivå på oppgavene på prøven, slik at elevene kan være bevisst på det, men verken elevene eller lærerne syntes det var noe særlig poeng i det på prøven. Lærerne hadde nytte av det når de skulle lage prøven, for å sørge for at det var oppgaver på alle nivåer. Retting med skjema og med poeng ga samme karakter. (Det er samme erfaring som jeg har gjort også – magefølelse, poeng og rubrikker gir samme resultat.)
Erfaringen var at det ble lettere å gi tilbakemelding til elevene, man kunne være konkret i forhold til tema. Læreren blir også veldig godt kjent med læreplanmålene i denne prosessen.
Det ligger mye ute hvis man nå skal begynne et slikt arbeid, og det letter arbeidet.
Kommentar fra salen: det kan synes som om arbeidet blir enda mer skjematisk? Ja, det blir det. (Men hva er egentlig galt med det?) Men undervisningen blir ikke annerledes, de bare bruker kompetansemålene og kriteriene bevisst i den samme undervisningen man alltid har gjort.
Sluttkommentar/refleksjon: Dette er det jeg gjør i mitt arbeid nå i veldig stor grad. Jeg har tro på at det er rett vei å gå – det standardiserer en god del av lærerjobben og gir meg tid til å finne ressurser og være kreativ i formidlingen i stedet. Jeg treffer på denne måten å gjøre det på stadig oftere nå, når man presenterer “nye” vurderingsmetoder, og håper det betyr at det er i tråd med slik læreplan- og vurderingsforskrifter er ment.
Det var kommentar om at det ble lettere å gi konkrete tilbakemeldinger, og jeg sitter og tenker litt på at det har ikke nødvendigvis bare med denne arbeidsmetoden å gjøre, men den totale bevisstgjøringen man ender opp med i forhold til læreplanmålene. Egentlig er det jo litt skremmende dersom den jevne lærer IKKE har et så bevisst forhold til hvilke mål man underviser elevene i.
De snakker også om hvor enormt tidkrevende det er, men dette blir et stadig dårligere argument. Man må våge å kaste ut de gamle metodene, og ta inn de nye. Det er et hopp man bare må våge, dobbelt bokholderi, DET tar tid det!
.
