NKUL 2012 – refleksjoner og oppsummering

Siden jeg maser på at andre må blogge om sine tanker (hører du, Henning?), er det vel strengt tatt bare rett og rimelig at jeg gjør det samme.

Det er 4 år siden sist jeg var på NKUL. Den gangen liveblogget jeg så tastaturet gnistret, det har jeg i løpet av de siste par årene gitt meg med. Kanskje mest fordi jeg er mer kresen på hvilken informasjon jeg synes er så interessant at jeg finner det verdifullt å dele. Jeg ser hvor mye mer kresen jeg har blitt på hva jeg bruker tid på å lese fra andre, og tenker at jeg skal la være å selv drukne andre i informasjon de ikke trenger.

Så hva sitter jeg så igjen med fra NKUL12 som jeg synes det er verdt å dele? Jeg valgte stort sett å gå på sesjoner med fokus på bruk av nettbrett, og hørte argumentasjon for android-brett fra Harestad skole (v/Odin Nøsen) og for iPad fra Gjennestad VGS (blogg om prosjektet). Begge parter var overbevisende, personlig ville jeg nok landet på iPad på grunn av at det er noe lukket og bedre sikret mot virus og programmer man IKKE vil elevene skal ha, selv om det også har sine sider. Det andre store argumentet er at Apple-produkter har et rykte på seg for å være solide og pålitelige verktøy med lite feil. Og er det noe som er forstyrrende for undervisningen, så er det dingser som ikke virker! Ville jeg hatt nettbrett til alle mine elever? Tja. Jeg ser ett stort og p.t. uoverkommelig hinder: jeg underviser realfag og elevene skal ha ikt-basert eksamen. Det innebærer at de på en enkel måte må kunne skrive formler digitalt og levere inn filer. Der stryker samtlige nettbrett fullstendig. Men tanken på at alle læremidlene er tilgjengelig på en liten lett dings er besnærende, jeg hadde ikke stusset dersom jeg hadde fått valget som elev: 8-10 svære, tunge og etterhvert fillete bøker, eller en elegant dings med fargeskjerm og nett og interaktivitet på noen hundre gram med hele verden en sveip unna. Trenger jeg si svaret? Dingsen, kombinert med oppgaveløsning på papir er faktisk det jeg ville foretrukket per i dag som elev/student. Det hindrer ikke bruk av CAS eller grafverktøy, for det finnes for nettbrettene også. (Erling Grønlund fra RIKT forsøker å innføre begrepet læringsbrett, jeg er uenig i at det er en bedre term. Lesebrett er også feil for iPad og lignende. Nettbrett er den beste norske betegnelsen. Synes nå jeg.) Som lærer vil jeg beholde pc som hovedverktøy på grunn av to ting: OneNote og GeoGebra.

Jeg deltok på en sesjon om “Digital klasseromsledelse” som viste seg å være ren reklame for Fronters nye versjon og absolutt ingenting om klasseromsledelse, og en workshop om iPad for viderekomne med RIKT, der jeg konkluderte med at enten er jeg særdeles viderekommen etter å ha hatt en iPad i et par måneder, eller så var det ikke så mye å lære.

NDLA matematikk presenterte sammen med Khan academy planer for samarbeid, der prinsippet er åpent, gratis, og gode muligheter for individuell læring og tilpasset opplæring.

Neste sesjon var om omvendt undervisning med Bjørn Ove Thue og Roger Markussen (som forøvrig også vant NPeds Gulleplepris i år). De to bildene presenterer til sammen de viktigste hovedpunktene, i tillegg snakket de to litt om hvordan de gjør det rent praktisk og teknisk. En fin innføring i hva dette dreier seg om!

En versjon av foredraget, i riktig omvendt-ånd, finner du også i dette blogg-innlegget.

Hvis man ser disse to sesjonene i sammenheng, er det mye som rører seg når det gjelder matematikk og muligheter med digitale verktøy, som gjør det lettere for læreren å gi bedre oppfølging og tilpasning, og for elever å finne faglig informasjon dersom det som skjer i timene ikke er tilstrekkelig for deres læring.

Plenumssesjonene var varierte, jeg hadde mest glede av fredagsmorgenens presentasjon fra Senter for IKT i utdanningen, som en gang for alle knuste myten om digitale innfødte. Jørund Skaug hadde en gjennomført og grundig argumentasjon som oppfordret til refleksjon og utfordret en tankegang som har fått satt seg de siste 10 årene om ungdoms digitale kompetanse.  Jeg synes ellers å se en svak tendens til at vi er i ferd med å gjøre en viktig endring i fokus: bort fra verktøy og teknikk og over til mål og pedagogikk. Dette er svært viktig for at skolen blir et sted for allsidig læring, men det krever en viss teknisk minimumskompetanse. Før det store flertall av skoleledere, lærer og elever innehar denne kompetansen må vi fremdeles dra med oss verktøysdiskusjonen og kurse de som trenger det og ikke evner å tilegne seg kompetansen på egen hånd. Det viktigste kurset i så måte er kurset i å lære selv, her er det ikke bare elever som har mye å gå på!

Fagsamarbeid i OneNote

Det fine med å jobbe på en skole som skal være digitalt langt fremme er at jeg ikke møter en vegg av skepsis når jeg kommer med nye forslag som innebærer bruk av digitale greier. I denne sammenheng er det uhyre viktig å presisere at min grunnleggende holdning er “rett verktøy til rett jobb”. Der en papirbok er best, vil jeg ha en papirbok. Der papirlapper og blyant er best, bruker jeg det. (For eksempel til gjøremålslister. Har forsøkt flere verktøy, både fancy og enkle, og ender opp med post-it likevel.) Der pc er best, velger jeg det.

Vi har mange møter. Veldig mange møter. Vi som jobbet her i fjor har blitt vant til å drive møter etter en bestemt struktur, og det funker ganske bra. De fleste av møtene våre er faktisk ganske effektive. Likevel – det kan bli for mye. Noen ganger trenger man å sitte flere timer sammenhengende på eget kontor og tenke egne tanker og lese pensum og finne gode oppgaver. Da er det ikke effektivt å ha flere møter å løpe til.

Et av mine mange møter er fagsamarbeidsmøte. I R1 er vi tre damer med ganske så forskjellig bakgrunn som skal samarbeide om tre  grupper elever. Vi er parallellagt, og generelt forventer ledelsen at gruppene er samkjørt, så jeg i teorien kan bytte klasse med en av de andre og undervisningen handler om det samme. Den vil aldri bli lik – vi er forskjellige personer! Men innholdet skal være det samme. Prøvene er felles. Oppgaveutvalget er felles.

Så forrige uke spurte jeg om vi kunne opprette en delt notatblokk i OneNote slik at vi kunne dele tanker, planer, oppgaver osv uten å nødvendigvis sitte i samme rom samtidig. Som sagt, så gjort. Jeg opprettet en delt mappe på SkyDrive, fikk lagt inn de to andre, og satte i gang. Vips havnet det planer, elevlister, kommentarer, tips osv der. Alle tre ser det de andre gjør. Vi fordeler oppgaver, og merker dem med kode for oppgave, slik at når den er fullført krysser vi av, og dermed kan de andre se at jeg har gjort det jeg skulle. Da slipper vi å gå og lure på om ting blir gjort (særlig viktig når man ikke kjenner hverandre godt!). Vi har en inndeling for ting som skal legges på It’s Learning, slik at alle tre kan kopiere derfra og inn i sine fag. For eksempel oppslag om programvare med linker, lisenser osv. (Vi har ikke felles fag på It’s Learning for gruppene, det forsøkte vi i 1T i fjor og det var rett og slett en dårlig ide. Prøvd og forkastet.)

Samarbeidet er i en sped begynnelse. Men jeg ser et potensiale til å være effektive her. Det beste er at det er så ENKELT! Når jeg åpner OneNote (og det gjør jeg jo hver dag…) er alt der. Ingen innlogging, få “klikk”. Sider der andre har gjort endringer er merket, jeg ser hvem som har skrevet hva. Med et enkelt trykk kan jeg få en liste over ugjorte oppgaver uten å lete gjennom sidene.

DETTE er kult med å jobbe på en fancy skole! Jeg kan prøve ut nye ting – og andre blir med!

Elevkurs – vi skummer den digitale overflaten

I går kom elevene våre tilbake fra ferie, og en hel bøling nye dukket opp. Fra ca 300 elever i fjor er vi nå nesten i 600. Plutselig masse folk i gangene overalt. Men kjekt – det er det!

I dag skulle VG1 få en liten innføring i hva det vil si å gå på en digital skole, tips og regler og diverse annet nyttig. I grupper på 30 dukket de lydig opp og satt som tente lys og fulgte med, i alle fall hos meg ;) Vi var totalt 9 som skulle holde kurs, fordelt på 4 rom, og til sammen 10 grupper med elever. En heftig dag med andre ord. Vi valgte å holde kursene 2 og 2, 5 av de 9 lærerne er nyansatte og det var godt å ha en å “spille ball med”.

Hvert kurs varte 90 minutter inklusive en liten, og tvingende nødvendig, pause. Det ble mye envegskjøring, men det fine med nye elever er at de er så veloppdragne og greie å ha med å gjøre! Vi fikk lagt inn litt smådiskusjoner, noen elevoppgaver og et par små filmer, så de holdt ut med stil.

Roy Eide, en av ePedagogene i HFK, hadde lagt ut en presentasjon vi kunne bruke, så vi modifiserte den litt så den passet til oss. Blant annet visste vi at få av elevene ville ha fått utdelt PC før kurset, slik at det var ikke snakk om verken innføring i den PC-ens viderverdigheter, eller noen grundig opplæring i programvare.

Her er presentasjonen vi holdt:

Digital kompetanse til frokost?

Førstkommende fredag arrangerer Microsoft et “frokost-webinar” om OneNote. Nå er jeg ganske kjent med programmet, men erfaringen er at når jeg har lært meg ting selv hender det at jeg har gått glipp av et par-tre smarte triks. Derfor er det innimellom greit å delta på kurs for å få med meg detaljene jeg ikke har funnet selv.

Et webinar er rett og slett et seminar på nett, og i dette tilfellet er det gratis.

Jeg sitter klar med tekopp og ivrige notatfingre på tastaturet!

Tipset er herved delt dersom andre har tid og interesse av å delta. Dette må jo være lav-terskel-tilbud for travle lærere! Ingen reise, ingen kostnad, minimalt med tidsbruk.

Samarbeid og digitale verktøy

Jeg har begynt å jobbe på en skole der samarbeid og fellesskap står sentralt i undervisningsarbeidet. Vi er parallellagt så langt det praktisk lar seg gjøre, og er pålagt å ha felles planer, felles vurdering osv i fagene. I løpet av noen hektiske oppstartsdager fikk vi et innblikk i verkøty som wiki, googledocs, twitter og typewith.me (arvtaker fra etherpad).

Vi har nå i et par uker forsøkt å jobbe frem felles planer i matematikkfagene. Vi kommer fra forskjellig bakgrunn og erfaring, og har brukt en del tid på å føle litt på hvor vi er i forhold til hverandre, hvordan våre meninger og tanker passer i hop osv. Men når vi nå de siste dagene har blitt mer konkrete og forsøker å få laget en fremdriftsplan møter vi digitale hindringer. Vi oppfordres til å bruke googledocs. Jaha.

Jeg må vel regnes å være en relativt avansert bruker av office-programmene (2007-versjon nå). Jeg er dermed vant til ting som virker… så kan man mene hva man vil om Microsoft. Jeg har kranglet MYE med disse programmene og funnet ut hvordan de fungerer og er dermed sånn rimelig fornøyd.

Vi skal lage en tabell. Denne tabellen har noen celler som er slått sammen, noen ikke. Den skal inneholde flere linjer tekst i hver celle. Den skal inneholde hyperlinker. Den skal kunne justeres ved å sette inn og fjerne celler, rader og kolonner etterhvert som vi utvikler den. Word er perfekt. OneNote funker også. Jeg tror en wiki vil fungere brukbart.

Word og OneNote kan vi ikke bruke som samarbeid og dele med elevene. (Se f.eks. proxy-uvesenet…) Google DOCUMENT kan ikke slå sammen celler i tabell, og redigeringsmulighetene generelt er begredelige. GoogleSPREADSHEET kan ikke ha hyperlinker (!!!!). Laster man opp et word-dokument til google uten å konvertere, kan det ikke redigeres. Samarbeider vi i et dokument (word, notat eller annet) i faggruppe-faget på It’s Learning kan ikke elevene se det før vi eventuelt legger en kopi inn i deres fag. Vi har så sinnsykt mange informasjonskanaler og fag å forholde oss til at vi er helt nødt til å ha kun EN versjon av planer, dokumenter osv. Jobber vi sammen på wikien vi ansatte bruker, har ikke elevene tilgang. Å lage en wiki TIL er et dårlig alternativ, igjen fordi vi har mer enn nok å forholde oss til allerede.

Sukk. Jeg er litt tom for ideer og begynner å savne litt orden og oversikt. For mye informasjon for mange steder og for mange ideer som svever.

Andre dag i ny jobb

Da ass.rektor Lise tok runden på slutten i går for å få stikkord om hva dagen hadde gitt, var mitt svar “mer oversikt”. For det var følelsen jeg satt igjen med. Jeg visste hvilken dør jeg skulle gå inn og hvor jeg kunne sette sykkelen da jeg kom. Jeg visste hvor garderoben var, at det var skap der, og hvor kontoret mitt var – om enn noe mangelfullt enda (strøm er f.eks. oppskrytt). Jeg kjente igjen mange fjes, husket noen nye navn, og fant meg mer til rette i en forsamling av mange mennesker jeg skal lære å samarbeide med i årene som kommer.

Etter en dag med enveis-informasjon, ble gårsdagen en innledning til samarbeidstanken som er så viktig på NGV. For etter lunsj startet arbeidet frem mot den store åpningsfesten 24. august. Vi gikk til gruppene vi har valgt og startet med å planlegge hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal organisere elevene i disse gruppene. Vi delte ideer, tanker og oppgaver, og kom frem til noe alle var enige om. Rammene vi laget er ikke så rigide, siden vi ikke har møtt elevene enda og ikke vet hva vi har å jobbe med. Dessuten er det ikke alltid ting går helt etter planen, da kan det være greit om planen åpner for variasjon.

Nettet på skolen var ikke helt snilt med meg i går, så jeg skrev deler av referatet “offline”. Notatene fra samarbeidet om aktivitetsgruppene ble lagt på wikien vår siden det er noe som skal jobbes videre med og inngå i plan for oppstartsukene. Det ligger likevel en god del på typewith.me også fra i går. Jeg skal lime inn/tilpasse de notatene jeg gjorde for meg selv slik at disse også blir tilgjengelig for andre enn meg.

Nå var det godt med helg. Det er enorme mengder informasjon å ta til seg. Men det er herlig å ha planleggingsdager der det kommer klare føringer fra ledelsen i stedet for en innholdsløs “tid til årsplanlegging”, og det er godt med en ledelse som stiller krav til lærerne. Disse fire dagene inneholder obligatorisk opplæring i både hørselshemming og tilhørende utstyr (inkludert tolker), wiki, google, netvibes ++, og smartboard. Vi skal høre om visjoner og arbeidsmåter og utviklingsplan. Det er ikke aktuelt å si “dette kan jeg” og forsvinne for seg selv, da er man forventet å bidra med sin kunnskap så vi deler og lærer av hverandre. Og jeg liker det sånn. Andre, kanskje mer erfarne lærere, tenker kanskje ikke sånn, men vil ha tid til eget arbeid, men det aner meg at det ikke er den typen lærere som har søkt jobb på NGV. Ikke mange i alle fall. Samarbeid, deling og fokus på sosiokulturell læring har stått i fokus helt fra utlysingen til stillingene, og det gjennomsyrer alt vi nå opplever og gjør. Og årsplaner? De skal også lages. De to neste planleggingsdagene inneholder noen timers faggrupper der vi ikke bare får beskjed om “planlegging” men en tydelig “Legge en plan for timene de første ukene.” Vi vet hva vi skal gjøre og hva som forventes. Vi vet at vi skal ha felles årsplaner i fagene. Og akkurat som elevene nyter vi godt av klare mål.

Selvlæring

Har sittet og rettet i dag – da blir man etterhvert kreativ for å finne alternative gjøremål…

Jeg fant ut at jeg skulle se på iGoogle – Googles svar på hjemmesiden (som noen av oss faktisk satt og kodet i html i sin tid). Jeg bruker kanskje i overkant mye tid på pc/nett, men jeg tenkte jeg skulle beskrive hva jeg nå gjorde for å ta de første stegene ut i en ny liten krok av verden:

  1. Er det iGoogle jeg egentlig vil ha? Igjen er google min venn, jeg søker på “igoogle vs netvibes” fordi jeg vet noen også bruker netvibes som startside og den har noenlunde tilsvarende bruk. Mhm, her går visst netvibes av med en klar seier, men en liten konferering med mine twittervenner tilsier at igoogle er enkel og grei og et sted å begynne.
  2. Finne iGoogle. OK, jeg skriver iGoogle.com inn i adresselinjen i nettleseren, fordi jeg antar at jeg da enten havner direkte dit jeg vil, eller at den foreslår noen søkeresultater som kan være relevante. Ganske riktig havnet jeg akkurat der jeg ville: iGoogle.
  3. Ta et overblikk. Hva er det her da? Starthjelp: “lag din startside på 30 sekunder”. Jahavel… så velger man et tema og vi er i gang.
  4. Nå har jeg altså fått startsiden min. Siden jeg allerede var innlogget på google-kontoen min, er denne nå knyttet til startsiden, og har hentet både kontaktliste og epost derfra. Meneh… jeg er da ingen standard kvinne…
  5. Hva kan jeg endre på? Jeg kan flytte på de små firkantene (moduler). Jeg ser en link “legg til ting”. Ting, ja. Det er noe for meg :-) Her finner man en uendelig liste over moduler som kan legges til. Nyttig og absolutt overhodet ikke interessant i en salig blanding.
  6. Hva kan jeg ha bruk for? Jeg søker på “good tips for igoogle”. Der finner jeg posten Tips for getting started in iGoogle, som gir meg gode råd og jeg er i gang.
  7. For å være sikker på at jeg nå fortsetter å utforske dette verktøyet, sørger jeg for at iGoogle blir startsiden min i FireFox, noe jeg enkelt gjør ved å dra adressen bort til det lille huset som symboliserer hjemmesiden.

Denne prosessen har tatt meg en 10-15 minutter. Jeg har funnet ut hva iGoogle er, jeg har fått inn moduler jeg tror jeg kan bruke til noe, jeg har fått med meg noen tips på veien. Om noen måneder vet jeg om dette er et verktøy jeg vil bruke videre, eller om jeg skal finne et bedre alternativ.

Jeg fant, jeg fant!

Elise Jansen og Gunnar Schei, UiO

Presentasjonene finnes på slideshare.

Ser ut til at dette er mye nettbasert, så jeg får finne lenker senere for ikke å bruke for mye nettkapasitet her…

Fokus blir på høyere utdanning og multimedia, med vekt på “wild west”, altså ikke bibliotekssøk men det utemmede internett…

Søkemotorer/søkestrategier

De mest brukte er yahoo og google. Video: web search strategies in plain english. Denne bør jeg vise for personalet. Det finnes over 200 kriterier for hvordan søkeresultater rangeres i Google. Fordelen med akkurat yahoo og google er at de samarbeider med CC.

  • Spesifiser
  • Bruk + og – for å inkludere/ekskludere ord
  • Burk “” ved strengsøk
  • Bruk fagterminologi om mulig
  • Nettsidens domene site:
  • Filtype filetype:
  • Definisjoner define: /definer: (språkbestemt)
  • Ord i url allinurl:

De forskjellige søkemåtene kan selvfølgelig kombineres fritt. Oversikt over avanserte operatorer i Google.

CC-lisensiert innhold i Google: gå inn på avansert søk på siden. Et problem kan være å finne ut hvilken lisens som faktisk er på siden man får treff på. Resultatene kan være litt utydelige.

Lisensiering

Viser CC-siden, og hvordan man lager en lisens til sitt verk.

Søk på CC utenom google: CC-search, Flickr. Viser liten film om deling og CC-lisensiering. søk creative commons wanna work together

iTunesU

Dette forutsetter at man har iTunes installert på sin egen PC. (Men det er gratis og sånn sett “greit”). Programmet kan installeres på alle typer maskiner. Man kan finne musikk, podcasts, forelesninger, filmer osv.

Viser eksempler fra MITOpenCourseWare. Viser kort hvordan man kan søke, finne forskjellige institusjoner osv.

Det går også an å publisere materiale på iTunes uten å være del av en kanal (altså ikke iTunesU). Materiale som legges ut der blir godkjent av Apple så det kan ta litt tid…

YouTube

Bruk søkestrategiene nevnt tidligere. Vær spesifikk. YouTube kommer opp med forslag på søkestrenger etterhvert som du skriver.

YouTube har også en EDU-kanal! (Categories – Education – YouTube EDU). Her er det dessverre enda ikke innhold fra norske leverandører. Mest amerikansk. Det meste er som ellers på YouTube: middelmådig kvalitet. Dette er ikke profesjonelt laget, det er amatører som legger ut sitt arbeid. På godt og vondt.

Spørsmål: Hva med opphavsrett? Videoen man viser som eksempel inkluderer en reklamefilm for Toyota. Dette er sannsynligvis avhengig av formål – se sitatrett. Et annet aspekt er dersom vi legger slike filmer inn i LMS som et læremiddel, så er vi på tynn is i forhold til at vi i norsk skole ikke kan bruke reklamefinansierte læremidler.

Viser video om MIT OpenCourseWare. Skoler i 3. verden bruker materiale herfra som hovedressurser i undervisningen, dette gir et potensiale til utvikling i slike land.

YouTube har vanligvis en 10-minutters grense på videoene som legges ut, dette gjelder ikke EDU, der kan man ha opptil halvannen time.

Open Courseware Consortium

www.ocwconsortium.org

Her finnes også stoff fra over 200 universiteter. Det er høye krav til å bli inkludert, blant annet at man må ha lagt ut 10 komplette emner.

Bruker igjen MIT som eksempel, og går nærmere inn på “Privacy and terms of use”, som viser at MIT har lagt ut dette under en CC-lisens (!).

Citizendium

http://en.citizendium.org/wiki

Et “utskudd” fra Wikipedia, der bidragsytere er kvalifiserte fagpersoner, slik at innholdet er kvalitetssikret på en helt annen måte enn Wikipedia.

Det har også en underside som heter Eduzendium.

Scholarpedia

www.scholarpedia.org

Også skrevet av fagpersoner. (Men hva er en “scholar”?) Denne siden inneholder mest  om naturvitenskap.

Nrk skole

http://nrk.no/skole

Dette er egentlig ikke et veldig nytt prosjekt, men det er ganske nylig lagt ut. De jobber med å få til en integrasjon med Fronter/It’s Learning, men det er svært strenge krav.

NDLA

http://ndla.no

Tubechop

www.tubechop.com

Verktøy for å klippe ut ønskede deler av videoer fra YouTube. Du får se gjennom videoen, sette inn tid for start og stopp, og til slutt ut en kode for den ønskede videosnutten.

Kataloger

Satt sammen av mennesker, ikke maskiner.

Open directory project er sannsynligvis det største slike prosjektet. Et problem er å holde slike kataloger oppdatert. Her sitter det store grupper og jobber etter tema. Denne brukes videre i de to neste eksemplene:

Google katalog

Yahoo directory

Open Access

Arkiv og kataloger over open access-dokumenter. DOAR, DOAJ, Nora. Dette er kvalitetssikrede ressurser (tekst).

Wikimedia-stiftelsen

En paraplyorganisasjon.

Wikimedia commons, wikiversity. Merk at wikimedia commons ikke har noe med creative commons å gjøre. Wikimedia-innhold har tidligere vært GNU-lisensiert, men går nå over til CC-lisens.

Tips: Alan Levine “50 ways to tell a story”

TeacherTube har mange ressurser på forskjellige formater.

Cool tools for schools

Live mocca

Jane Heart har en avstemning årlig med de 100 beste verktøy for lærere.

Intellectual property rights and emerging technologies: a UK perspective

Neil Witt, University of Plymouth and Derek Stephens, Loughborough University

(IPR=Intellectual property rights)

They claim not to be IPR experts, they are practitioners. They have spent about 2,5 years to evelop en IPR toolkit. The work is funded by JISC (Joint Information Services Committe). The project is called Web2Rights.

There are lots of issues and problems concerning IPR and new web technologies. They are now a team of 7 people. Derek Stephens role in this is to ask all the stupid questions… Most JISC projects involve developing new content and technology or adapting pre-existing content and technology.

The “IPR family” consists of several rights: copyright, design rights, performers rights, patents, database rights and trademarks. This is explained graphically on the website. This is all reasonably straightforward until you use web 2.0 technology because the layers of rights get more complex.

The biggest thing that can go wrong is not clearing third party content. JISC is a community, and to take part in a JISC project you are also obliged to share and participate in the community. In addition, digital information lasts a long time, what about the future? Protecting rights must also be sustainable.

From day one users were involved in the project, after all it is for them they do this work. The users are involved in a dialogue continuously about both technology and content and the combination of them. The methods needed to be encouraging users to understand and engage with the issues. A close contact with users in the process ensures this, using frocus groups, designs being made according to user needs.

One outcome of the project is a big poster, a kind of mindmap explaining IPR and web2.0. This is available on the web2rights website. There is also an animation on the JISC-site.

After this first phase, JISC liked their work so much they asked them to do more, resulting in new flowcharts etc. Important to keep these resources online, this increases availability and usefulness, in addition to be “updated” – this is a project about web2.0 after all…

All the resources created in the project is CC-licensed.

Oppavsrett og undervisning – en oppsummering!

Panel”debatten” var nyttig – jeg fikk klargjort mye her. Fremdeles føler jeg at en del ligger i en gråsone, men jeg forsøker å komme med en entydig oppsummering her:

Regler/avtaleverk:

“Soner”:

  • Åpent internett
  • LMS eller andre steder med begrenset adgang (brukernavn & passord)
  • Klasserom
  • Privat

Altså. Som lærer har jeg lov til å:

  • Lage digitale kopier av alt som kan trykkes på papir (hjemlet i Kopinor-avtalen).
  • Disse kopiene kan brukes i undervisning i klasserommet.
  • De kan også legges ut på LMS, fordi dette er lukket med brukernavn/passord.
  • Legge materiale jeg selv har produsert ut hvor jeg vil med hvilken lisens jeg vil.
  • Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å filme undervisningen min for å gjøre det tilgjengelig for andre.
  • Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å dele ut mitt undervisningsmateriale (egenprodusert, ikke materiale andre har rettigheter til) til andre.

Jeg har IKKE lov til:

  • Å legge ut materiale på åpent internett som inneholder noe som er rettighetsbeskyttet.
  • Å ta opptak av spillefilm eller lignende og bruke dette i skolen.
  • Å kopiere lyd og film.
  • Å kopiere dataspill og dataprogrammer.

Tilsvarende gjelder for elever. En problemstilling lærere må være ekstra oppmerksom på er når man benytter web2.0-tjenester der innholdet blir liggende på åpent nett etterpå, f.eks. ved bruk av wiki, blogg osv. Det stilles da strengere krav, og innholdet er ikke lenger inkludert i Kopinor-avtalen. Det vil si at man selv må innhente tillatelse fra opphavsmann når man ønsker å låne materiale.

Kommentarer og rettelser mottas med takk!

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

Forrige Eldre innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.