Heldigital eksamen i kjemi?

06 mar 2011 6 kommentarer

av Kjemikeren in eksamen, kjemi, MathType

På høy tid med nytt innlegg for kjemiårets blogg, i dag en videreføring av tankene rundt heldigital matematikk.

Opprinnelig innlegg finner du her.

Inspirert av heftige diskusjoner blant kolleger om heldigital eksamen i matematikk (del 2, skriftlig sentralgitt), begynte tankene å svirre om hvordan jeg stiller meg til det i kjemi. I matematikk er jeg rimelig positiv, selv om jeg ser en del praktiske utfordringer akkurat her og nå i forhold til vårens eksamen. (Ny skole, nye lærere, osv.)

I kjemi (kjemi2 er da det eneste som er aktuelt) tenker jeg også i utgangspunktet at det må gå helt greit. Jeg presiserer at det er del 2 vi snakker om, der elevene har tilgang på alle hjelpemidler uten kommunikasjon (dermed heller ikke internett).

Ren tekst er ikke et problem, det skriver man i en hvilken som helst tekstbehandler. I Hordaland brukes Microsoft Office, og dermed Word, på pc-er til elever og lærere. Det er en rekke filformater som aksepteres ved innlevering av eksamensbesvarelse.

Neste utfordring er formler og reaksjonsligninger. Problemet her er likevektspilen, som utrolig nok ikke er inkludert i en eneste av skrifttypene til Word. Jeg har lett… Man kan installere en egen skrifttype fra Royal Society of Chemistry, der er den inkludert. Et annet alternativ er å bruke MathType (se neste punkt). Hevet og senket skrift er tilgjengelig fra menyen (“båndet” i Word fra versjon 2007), men for å være effektiv bør man bruke tastatursnarveier til disse. Det er da en fordel å endre disse snarveiene slik at man har dem lett tilgjengelig på taster der fingrene ligger naturlig. Snarveiene som ligger som standard i Word er Ctrl + + for hevet skrift og Ctrl + = for senket skrift. Jeg har endret disse til Ctrl + h (for “high”) og Ctrl + l (for “low”). Grunnen til det er at det samsvarer med standard tastatursnarveier i MathType, som er neste punkt på listen.

For utregninger er det unektelig noen av i løpet av en eksamen. Og for å få uttelling må man også føre mellomregninger på en pen måte. Formeleditoren i Word 2007 er mange hakk bedre enn de tidligere, men for en som ønsker å skrive effektivt, er tvungen bruk av meny en dårlig ide. I Hordaland Fylkeskommune har de valgt å kjøpe lisenser til MathType for alle elever og lærere. Dette programmet legger seg som et tillegg i Word, og kan hentes opp med et tastetrykk. Der kan man skrive alle varianter av formler man måtte ønske, og alle symboler har tastatursnarveier. Dersom man ikke liker snarveien kan man lage nye selv.

Det finnes en del tilgjengelig programvare for å tegne molekylstrukturer, som kanskje er det som kan bli en utfordring dersom man ønsker å legge vekk papir og penn. Den som kanskje er enklest for elevene er Marvin Sketch fra ChemAxon. Her kan man enkelt tegne de strukturer man ønsker, man kan skrive en hel reaksjon med strukturer, og man kan vise reaksjonsmekanismer. Når tegningene er ferdig kan man merke hele området og kopiere inn i word med et par tastetrykk. Dersom man ikke helt får plassert atomene som man ønsker, kan programmet enkelt rydde opp i dette. Ulempen er at man ikke får vist karbonatomer inni en kjede tydelig.

For å laste ned Marvin Sketch må man registrere seg, men dette er en enkel prosess. Programmet er gratis.

Til slutt kommer da eventuelt skisse av utstyr, dersom man for eksempel blir bedt om å tegne oppsett for et forsøk, eller man ønsker å tegne som støtte til en forklaring. Paint er alltids en opsjon for de som mestrer å tegne ved hjelp av mus, hvilket jeg aldri har klart særlig bra. Hvis man derimot takler et noe mer avansert program enn Marvin Sketch, er ChemSketch en mulighet. Her ligger også laboratorieutstyr tilgjengelig som maler, og man kan lage et hvilket som helst oppsett. ChemSketch er et kraftig verktøy for å tegne molekylstrukturer og reaksjoner.

Det finnes flere muligheter enn de jeg har skissert over. Dette er programmer jeg selv har brukt. Poenget er at det fint lar seg gjøre. Så får man ta diskusjonen om det er hensiktsmessig. Bruk av digitale verktøy for føring gir neppe økt læring. Det vil uten trening ta lenger tid enn å føre på papir. Men det vil utvilsomt øke lesbarheten for sensor…

 

Heldigital matematikk

26 feb 2011 8 kommentarer

av Kjemikeren in eksamen, IKT, matematikk, MathType, Tips

OBS! Langt innlegg… Forsøksvis relativt grundig, selv om konkrete eksempler mangler totalt. Jeg har sett på generell anvendelse og brukervennlighet, dette er ikke en bruksanvisning til de forskjellige programmene.

Jeg har den siste tiden sittet og lekt meg med litt forskjellige verktøy for å skrive og regne matematikk på pc. Selv jeg, som er så digital som man kan få det, setter meg oftest ned med blyant, papir og kalkulator når jeg skal regne gjennom oppgaver. Det går litt fortere, og jeg skriver pent nok til at det absolutt blir leselig og ryddig. Men jeg begynner å bli veldig vant til å føre med MathType, og liker det godt.

Men jeg har savnet å ha alt i ett: kunne skrive pene formler OG regne ut i en operasjon. Derfor har jeg brukt en del tid i det siste for å utforske alternativer.

Verktøy og programvare

Disse verktøyene kan kombineres i det uendelige. Etter litt utprøving har jeg fått et par overraskelser og gjort noen oppdagelser. Men den perfekte løsningen er nok et par hakk unna, selv om vi nærmer oss. (MIN perfekte løsning, vel å merke.) Og i diskusjonen rundt heldigital del 2 på eksamen i matematikk er det greit å vite hvilke alternativer som finnes.

For å begrense meg litt skal jeg her ta for meg skriving med tastatur, som er det de fleste har tilgjengelig.

Word + MathType

Dette gir meg pen og ryddig matematikk på en enkel måte. Den store fordelen jeg ser med MT er at absolutt alle varianter av symboler og formatering har tastatursnarveier, som jeg også kan endre og tilpasse slik jeg ønsker. For meg som skriver touch og vet hvor alle knappene er, er dette svært effektivt. Men jeg trenger et verktøy til for å gjøre utregninger, og det innebærer enten en separat kalkulator eller et nytt vindu. For MT kan ikke regne.

På denne måten blir alle regnestykker ført likt det jeg ville skrevet for hånd, uten ekstra mellomrom av noe slag eller “kunstige” oppsett. MT egner seg litt dårlig for å skrive tekst (man kan endre formattering, men…). Jeg ber elever bryte opp lange utregninger til flere objekter, det gjør det lettere for meg å kommentere feil på rett sted når jeg retter digitalt (merknader i Word). Da kan man også enkelt skyte inn forklarende setninger underveis.

Resultatet visuelt er altså akkurat som jeg ville skrevet det på en innføring på eksamen for hånd, bare penere og ryddigere.

En liten notis i forhold til MT er at man kan velge output-format og dermed bruke dette programmet for å skrive formler også til annen bruk (blogg, wiki, nettsider osv). Det gjør at man slipper å lære seg flere måter å kode på.

Word + Mathematics Add-in

Det finnes en snarvei for å starte et matematikk-område (heretter kalt formel-objekt) (alt + =). Enkle ting som brøk, potenser og regneartene kan jeg skrive inn lineært, og mange symboler er tilgjengelig som kommandoer, for eksempel kan jeg skrive \angle og få et vinkelsymbol, og \degree for å få et gradetegn. Alle muligheter er også tilgjengelig gjennom menyene, som ser ut til å inneholde alt som trengs. Da kan jeg etterpå klikke på formelen, og finne “compute” på menyen for å få regnet ut svaret på regnestykket jeg har skrevet inn. Dette svaret havner på en ny linje med ganske stort mellomrom. Mathematics-tillegget kan gjøre utregninger med tall, og faktorisere algebraiske uttrykk basert på kvadratsetningene, men viser ikke mellomregninger. Men dette tillegget kan også plotte uttrykk direkte som grafer som limes inn i Word. Grafen kan zoomes, men man har ikke mulighet til å bare dra i hver akse som i geogebra, og man kan ikke grafisk ved kommando finne og merke av for eksempel nullpunkter, toppunkter osv.

En mye større ulempe er at jeg ikke kan gjøre lange føringer slik som med MT, jeg må åpne en ny formel for hver linje. Dette blir altså mer et regneverktøy enn et verktøy for å føre matematikk. Det fungerer bra for å lage små formler i en tekst, og når man lærer seg å skrive alt lineært går det ganske fort.

Microsoft Mathematics 4.0 (MM4)

Dette er en separat kalkulator. Denne gir meg alle mellomregninger med forklaring, et helt unikt verktøy. Den kan regne alt mellom himmel og jord, også symbolsk. Det man har gjort kan også eksporteres til Word (dvs lagres som en fil), men ikke kopieres uten at man bruker skjermutklipp. Det er en stor ulempe i forhold til føring. Altså er dette et (meget kraftig) regneverktøy som krever føring ved siden av. Det grafiske verktøyet har samme begrensninger som tillegget til Word.

OneNote + MathType

En ulempe for meg som effektiv tastaturbruker er at jeg ikke kan tilpasse tastatursnarveier i ON, og det er mange færre tastatursnarveier tilgjengelig her enn i Word. Jeg forstår ikke helt hvorfor de forskjellige programmene i Microsoft Office skal ha såpass forskjellige muligheter som de har. Det burde vært likt! Samme snarveier til overskriftsstiler for eksempel. Eller for å starte et formel-objekt. Samme autokorrektur osv. Ikke minst: ALLE programmene trenger mulighet for tastatur-tilpasninger, ikke bare Word (der dette fungerer helt strålende).

MT har blitt kompatibelt med ON. Men det må kjøres som separat program, og så kan man kopiere det man har skrevet inn i ON når man er ferdig. Det går også an å kopiere formelene tilbake inn i MT for videre redigering, men ikke dobbeltklikke slik man kan i Word. Det fungerer, men ikke med samme flyt som i forhold til Word.

OneNote som kalkulator

ON kan regne. Det er en flott mulighet når man sitter og jobber med oppgaver, og svaret kommer rett etter likhetstegnet slik man ville skrevet det for hånd. Det som er dumt er at det ikke er kombinert med formelskriving, regnestykker ON skal kalkulere må skrives lineært. Men alle de vanlige regneoperasjonene, inklusive logaritmer og trigonometri, er tilgjengelig. (Hvis noen har en fullstendig oversikt et sted tar jeg gjerne imot tips!)

OneNote + Mathematics Add-in

Tillegget fungerer akkurat som i Word, med unntak av den manglende snarveien for å starte et formel-objekt. Man er altså nødt til å klikke på menyen. Kalkulator-delen av tillegget fungerer også likt, og svaret kommer under formelen, med noe mindre mellomrom enn det som kommer i Word.

Dette gir pen føring, og det kommer enkelt inni teksten og kan redigeres igjen etterpå uten noen ekstra klikking (som kopiering til MT), men jeg savner at utregnede svar på relativt enkle stykker kan komme på linje.

En mulighet er å føre regnestykke og mellomregninger først, og deretter slutt-utregningen (der man trenger kalkulatoren) som et lineært stykke for å få svaret like etter likhetstegnet. Eller man regner ut i et annet verktøy og fører svaret inn manuelt slik man ville gjort med bruk av MT.

Geogebra

Jeg må ta med litt om dette programmet også. For der Word, ON, MT, Mathematics Add-in og MM4 kommer til kort, er på det grafiske. Her er geogebra helt uovertruffent, et fantastisk bra program som for en med matematiske tilbøyeligheter er superenkelt å bruke. Jeg kan tegne grafer, zoome som jeg vil på en effektiv måte, og ikke minst be programmet finne nullpunkter og ekstremalverdier (begrenset til topp- og bunnpunkter for polynomfunksjoner), og jeg kan til og med lage egne verktøy for det som ikke “følger med”. Grafene kan kopieres med et tastetrykk, og man kan få opp konstruksjonsforklaring som burde tilfredsstille den mest kresne sensor. (Denne må riktignok kopieres ved hjelp av skjermutklipp, men det er jo enkelt med ON, eller med utklippsverktøyet i Win7.) Programmet kan i tillegg derivere, utføre regnestykker osv.

Annet

En liten ting under emnet funksjoner som ikke dekkes inn er fortegnslinjer. Jeg vet ikke om det vil være tilstrekkelig at eleven beskriver fortegnslinjen for en funksjon eller dens deriverte med ord, men dersom man insisterer på den tradisjonelle varianten, kan dette gjøres enten ved hjelp av manuell tegning i paint eller ON (går fort og greit med litt trening), eller man kan bruke programmet ftlinjer som ligger på Sinus sine sider, og så bruke skjermutklipp for å lime inn resultatet i Word eller ON.

Konklusjon

Jeg blir ikke helt enig med meg selv. Et hovedproblem er at jeg har aversjon mot bruk av mus og menyer. Ingen av løsningene er helt fullgode i mine øyne, men jeg er altså ganske kresen… Aller helst ville jeg hatt en kombinasjon av følgende:

  1. Tilpasningsmulighetene i Word (med matematisk autokorrektur også i vanlig tekst)
  2. Tastatursnarveiene fra MathType
  3. Muligheten for lineær innskriving fra Mathematics
  4. Utregningen der-og-da fra kalkulatoren i ON til regnestykker
  5. Den symbolske utregningen fra MM4
  6. Bruke Geogebra ved siden av (jeg ser ikke hvordan dette skulle vært satt inn med resten på en praktisk måte).

Det jeg nå IKKE har sett på er andre deler av matematikk som sannsynlighet og statistikk. Jeg har fokusert på tall og algebra, funksjoner, geometri og trigonometri. Til statistikk har jeg så langt brukt Excel, og man kan sette Excel-objekter inn i Word og på den måten få et alt-i-ett-dokument. Excel er et godt program til statistikk, og kan brukes som eneste verktøy her. Jeg har dermed ikke behov for noe annet.

Digitale krav i matematikk VG1 (ST)

09 feb 2011 1 kommentar

av Kjemikeren in eksamen, læreplan, matematikk, Vurdering

Vi har hatt en tildels heftig diskusjon på skolen angående sentralgitt skriftlig eksamen i matematikk i mai. Tema for diskusjonen er grad av “digitalisering” av del 2, den delen som er med alle hjelpemidler uten kommunikasjon/internett.

Konklusjonen er nå at elevene selv kan velge.

I den forbindelse gir jeg her en enkel oversikt fra læreplanene om hvor det faktisk KREVES bruk av digitale hjelpemidler. Med digitale hjelpemidler menes både kalkulator, grafisk kalkulator og pc. Vi har ikke brukt håndholdte grafiske kalkulatorer, og har dermed ikke trent elevene i å føre besvarelsen korrekt ved bruk av slike.

Generelt for alle matematikkfagene gjelder, som en av 5 grunnleggende ferdigheter:

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Matematikk 1P

Kompetansemål i læreplanen

Tall og algebra:

gjere overslag over svar, rekne praktiske oppgåver, med og utan tekniske hjelpemiddel, og vurdere kor rimelege resultata er

Funksjoner:

gjere greie for omgrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske døme, også digitalt

Økonomi:

gjere lønnsberekningar, budsjettering og rekneskap ved hjelp av ulike verktøy

undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukarkalkulatorar

Matematikk 1T

Kompetansemål i læreplanen

Tall og algebra:

bruke matematiske metodar og hjelpemiddel til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde

løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningar med eksponential- og logaritmefunksjonar, både med rekning og med digitale hjelpemiddel

Geometri:

gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar

Sannsynlighet:

lage binomiske sannsynsmodellar ut frå praktiske døme, og berekne binomisk sannsyn ved hjelp av formlar og digitale hjelpemiddel

Funksjoner:

bruke digitale hjelpemiddel til å drøfte polynomfunksjonar, rasjonale funksjonar, eksponentialfunksjonar og potensfunksjonar

Dette er mål der digitale verktøy MÅ tas i bruk. Forøvrig kan kalkulator/grafisk kalkulator/pc med passende programvare brukes til SAMTLIGE kompetansemål. Merk at jeg skriver kan. Ikke må. Og heller ikke bør. Min personlige mening er at det er mange ferdigheter i matematikk som er viktige å mestre uten at en maskin gir deg svaret. Men samtidig gir det å mestre bruk av f.eks. geogebra en enorm fordel i faget, det er tidsbesparende og arbeidsbesparende, og for å klare å utnytte det skikkelig holder det ikke å vite hvilke knapper man skal trykke på, man må også forstå hva man driver med og hva man skal gjøre med det som kommer ut! Bruk av dynamisk programvare som geogebra (det finnes flere, men det er dette jeg bruker) gir en visualisering som er totalt overlegen i forhold til tegning på tavle/papir.

Altså: det er ikke mulig å oppnå toppkarakter i faget dersom man velger bort pc helt. For det første viser man da bare 4 av 5 grunnleggende ferdigheter i faget, for det andre er det enkelte kompetansemål man ikke kan vise måloppnåelse i i det hele tatt, eventuelt bare vise delvis måloppnåelse. For 1T er det forsåvidt mulig i og med at det ikke stilles direkte krav om pc, så lenge man mestrer å bruke en grafisk kalkulator (og formidle resultatene fra denne på en tiltrekkelig god måte).

Mye av dette gjelder også yrkesfag. De grunnleggende ferdighetene er de samme, og noen av kompetansemålene nevnt over er også pensum på yrkesfag. Men eksamen er der organisert noe annerledes, så diskusjonen blir en annen.

 

 

Muntlig eksamen kjemi2

10 jun 2010 8 kommentarer

av Kjemikeren in eksamen, læreplan, lærerrollen

I går var min kjemi2-klasse oppe til muntlig eksamen. Hele klassen, faktisk, siden den består av hele 5 flotte elever. Vi hadde valgt modell med 48 timers forberedelse. Siden HFK (Hordaland Fylkeskommune) ikke har klart å beskrive denne type eksamen for realfag i sine retningslinjer, laget jeg retningslinjer selv. Så mye for sentrale retningslinjer som skal sørge for rettferdighet…

Eksamen ble gjennomført som følger:

  1. Ved offentliggjøring av trekk trakk elevene hver sitt emne de skulle forberede en presentasjon om.
  2. Eksamen startet med at eleven fikk 15 minutter til å holde en presentasjon.
  3. Eleven blir eksaminert i det kjente emnet.
  4. Eleven gjør (deler av) en øvelse i et annet emne. Øvelsene var utelukkende øvelser vi hadde gjort i løpet av året, og jeg valgte vekk øvelser som hadde gått litt skeis.
  5. Eleven eksamineres i det ukjente emnet.

De trakk ikke ukjent emne, jeg hadde satt opp kombinasjoner slik at alle skulle få sjansen til å vise kunnskap i en bred del av faget. I retningslinjene står det så fint at eleven skal vise bredde og dybde, og jeg tenker da at eksaminering etter presentasjon var dybde-delen, og ukjent emne var bredde, og at jeg ikke forventet dyptgående detaljkunnskap i dette.

Arket elevene fikk utdelt til forberedelsen oppga et emne (helt generelt, som f.eks. “Biokjemi”, “Uorganisk analyse” osv), en liste over kompetansemål som kunne være aktuelle å dra inn (men den var ikke ment som noe absolutt kravliste) og noen spørsmål for å hjelpe dem i gang. (“Hvordan går vi frem for å analysere en ukjent saltblanding”, “Hvordan anvendes elektrokjemi i dagligliv/industri?”) De fleste fikk en liste mellom 4 og 7 kompetansemål. Til ukjent del hadde jeg også satt opp en del kompetansemål, som hørte naturlig sammen under et emne.

Og resultatet? Vel… dette gikk ikke helt bra, rett og slett.

Elevene holdt fine og gode presentasjoner. De hadde åpenbart jobbet mye med dette, og pugget sitt manus med et faglig godt språk. Men… Det ble litt mye fortelling og litt lite kjemi. Og under eksaminasjonen i etterkant forsvant det faglig trygge språket og sikkerheten de utviste i forhold til emnet da de gjenfortalte sitt manus. Og deri ligger kanskje fallgruven i denne typen eksamen: eleven vier de 48 timene fullt og helt til et foredrag, og glemmer at det de skal er å vise faglig kunnskap. Flere sa de ikke hadde hatt tid til å lese så mye på “resten”. (Helt generelt vil jeg her skyte inn at det er jo det man går på skolen for fra august til mai, men jeg er kanskje litt sær…)

Jeg hadde ikke særlig høye tanker om meg selv som lærer da vi var ferdige i går. Det føles som om jeg har sviktet på et vis. Og kanskje har jeg det. Men hvor?

Lærdommen må være at enn så ubehagelig det er må elevene utsettes for denne type “grilling” oftere. Foran resten av klassen. De må tåle å bli tvunget til å komme med klare entydige svar. Og klassen må følge med, stille spørsmål og LÆRE hvordan man formidler fag. Og at verden ikke raser sammen om man svarer feil. Det er lov å gjøre feil! Man SKAL gjøre feil, og stå for det. ** Og ikke minst: det er ikke læreren som er fasiten. Jeg er ganske bevisst på å tvinge elevene til å tenke selv og ikke bare gi dem svarene. Men jeg må bli enda tøffere. Rett og slett. Elevene må lære å tenke selv, og de må lære å lære.

** Jeg hadde en gang en kordirigent som ga oss klar beskjed om å synge feil med overbevisning, ikke bare late som om vi sang og håpe at noen andre traff rett tone. For når vi sang feil kunne dirigenten høre det og korrigere oss. Så lenge vi lot være, trodde hun at vi kunne det vi skulle. Om nødvendig ble vi stilt på rekke og bedt om å synge en og en til hun fant hvem som sang feil. Det var beintøft. Og nervepirrende. Men det ga resultater. Dette var koret som få år senere ble kjent som Voci Nobili…

Kjære 2P-elever

21 mai 2010 3 kommentarer

av Kjemikeren in eksamen, læreplan, lærerrollen, planer

..og Udir må gjerne ta en titt her…

Jeg var muligens litt surere og strengere enn vanlig i dag. Jeg blir litt irritabel i mai/juni. Skoleårets største kaostid.

Jeg elsker jobben min som lærer. Det å undervise, utfordre, lage oppgaver og opplegg for timer er noe jeg virkelig liker å gjøre. Rart som det enn høres. Jeg liker faktisk å rette prøver, se hva elevene har klart å lære fra arbeidet i timene. Men i mai og juni er det noe helt annet.

Mattetimen i dag startet som de fleste andre timer jeg har hatt denne uken – og kommer til å ha de neste ukene. Helt frem til Sankthans 23. juni, når jeg i fellesskap med resten av skolens lærere gremmes over hvor få elever som gidder å møte opp til avslutningen av skoleåret. Den startet med en variant over temaet: "Kan vi få fri?" "Nei" "Hvorfor ikke, vi har jo ikke flere prøver?" "Nei, fordi skoleåret varer en drøy måned til" "Jamenn… dette er jo helt meningsløst!"

Kjære elever. Dere har helt rett. Dette er meningsløst. Fullstendig. Men det har seg slik at skolen blir kontrollert og sjekket på alle kanter for om elevene får de timene de har krav på. Det inkluderer alle timene frem til 23. juni. Men det samme direktoratet som vil gi dere det dere har krav på, starter eksamen 19. mai. Det er altså ca 5 uker før skoleårets slutt. Selv dere klarer å regne ut at det i 2P dreier seg om 15 undervisningstimer som enten forsvinner i eksamen/karaktermøter eller blir fylt med den diskusjonen vi har hatt 2 ganger allerede denne uken. Og jeg som desperat forsøker å finne noe meningsfylt og underholdende nok til at noen av dere gidder å møte opp. I kjemi1, der jeg for lengst er ferdig med gjennomgang av læreplanmålene er det 25 timer jeg ikke engang trenger til noe.

Og dere, mine elever, lider under en lærer som har en tendens til å følge reglene. Regelen er at vi skal ha mattetimer frem til Sankthans. Så kan man like det eller ikke, forstå det eller ikke.

Dersom noen av direktoratets ansatte kan forklare meg hvordan jeg skal motivere elever som absolutt hater matematikk og ENDELIG er ferdig med det til å følge med og bidra i timer ETTER skriftlig eksamen i det samme faget, hadde jeg vært evig takknemlig. For å være ærlig: det er lettere å flytte eksamen en måned enn å overbevise meg om at dette gir mening. Siste alternativ: kall en spade for en spade og gi elevene fri etter eksamen. Det vi driver med nå er tull.

Vårsurr

04 mai 2010 1 kommentar

av Kjemikeren in eksamen, lærerrollen, planer, Vurdering

Vips var det mai igjen. Selv om man jo kan begynne å lure…

Russen har begynt sine sprell, på fredag var de som unger her, med sine flunkende nye vanngevær. Godt det er tilløp til sol og vårlig varme i luften, det er mange som går rundt i ganske fuktige klær! Enn så lenge møter de i alle fall på skolen i noenlunde skapelig form, del fleste i alle fall.

Noen uker med heldagsprøver lett spredt ligger bak oss, i morgen er det siste “blokkdag” før vi er tilbake til normal timeplan for en stakket stund. (Askøy VGS har valgt å gjøre det slik i år at vi høst og vår tar to ukers timeplan og omfordeler slik at alle fagene får sine timer, men i bolker, slik at man kan gjennomføre heldagsprøver uten å stjele timer fra andre fag. YF har undervisning som normalt. De to ukene er ikke to sammenhengende uker, men fordelt over en liten måned så vi ikke tar aldeles drepen på elevene.) Jeg har gjennomført heldagsprøve i matematikk 2P og i kjemi2, og fått unna retting av alt som har blitt liggende av rapporter og annet.

Så i dag kjeder jeg meg faktisk litt. Demotivert av dårlige heldagsprøveresultater og total mangel på innsatsvilje hos en del elever er det tungt å skulle planlegge de siste ukene. Litt av årsaken er også at det ikke er helt lett å vite hva som er igjen av timer heller. 12. mai offentliggjøres eksamenstrekk (skriftlig, sentralgitt), og så er det langhelg før eksamensstart 19. mai. Det skal visstnok være vanlig skoledag 18. mai. Right.

Status:

Matematikk 2P:

2P-læreplanen var ferdig gjennomgått i februar. Tiden etterpå har gått til repetisjon av 1P-målene som ikke naturlig hører hjemme under 2P-målene. Sannsynlighet gjenstår, og vi rekker bare såvidt å skumme innom før det altså er mulig skriftlig eksamen allerede 19. mai. Jeg har 3 timer igjen med dem før det. Dersom det ikke ser ut til at de kommer opp i muntlig eksamen, kommer jeg ikke til å se mange av dem resten av året. Hva gjør man da i timene som gjenstår? Meningsløst…

Kjemi1:

Ferdig med å gjennomgå læreplan forrige uke. Oppsummerer og trekker tråder. Vi skal ha prøve i vannkjemi mandag, så er vurderingene i utgangspunktet ferdig. Elevene har igjen å velge ut sine 3 beste rapporter til en utvalgsmappe som blir grunnlag i mål 2a og 2b. Igjen – hvis det ikke ser ut til at noen kommer opp muntlig – hva gjør man?

Kjemi2:

Her står det verre til. Hele materiallæren gjenstår. Vannanalysene (titreringer) gjenstår. Siden disse skal ha 3 skriftlige eksamener mellom 19. mai og 4. juni er jeg stygt redd for at det blir fint lite undervisning. Før eksamensperioden er det 5 timer igjen, forhåpentligvis nok til titreringene.

Konklusjon:

Det er en mismatch mellom læreplan, krav om timetall for elever og plassering av eksamen. De siste ukene blir skoletiden helt meningsløs. For veldig mange elever er vurdering/prøver/standpunkt motivasjonen for å gjøre noe som helst. Tar man vekk den er de mentalt helt fraværende (tildels også fysisk). Så da blir det unektelig en tendens til det vi kanskje kritiseres for: film og “kosetimer”. Dersom direktoratet mener alvor med at elevene skal ha de timene de har krav på, må eksamen flyttes til senere på året. Siste skoledag i år er 23. juni. Siste sentralgitte eksamen er 4. juni. Jeg bare nevner det…

Fagdag i kjemi RFK

07 des 2009 Legg igjen en kommentar

av Kjemikeren in eksamen, kjemi, læreplan, lærerrollen, Rubrikker, Tips, Vurdering

Kjære vene, hvordan ble det nesten en måned uten blogging, da? Tiden flyr!

I dag var jeg invitert til Stavanger Katedralskole for å holde foredrag for kjemilærere om vurdering i kjemi, diskutere muntlig eksamen, og gjøre øvelse og holde foredrag om vannkjemi, mer spesifikt rensing av vann.

Først må jeg si at jeg er smigret over å bli spurt, særlig fordi dette skjedde på bakgrunn av min skrivekløe her på bloggen, og deltakelse i debatter på nett. For det andre: personalrommet på Askøy VGS blir litt stusslig når man sammenligner med dette:

OK, gammel iPhone gir ikke fryktelig gode bilder, men man får jo et visst inntrykk. Det var fornemt!

Mine bidrag i dag var altså følgende:

  1. Vurdering i kjemi
  2. Muntlig eksamen i kjemi
  3. Vannkjemi – teori og praksis

Etter mange timers forberedelse og en veldig dårlig start på dagen var jeg fullstendig utladet da jeg satte meg på flyet på vei hjem i ettermiddag. Jeg er usikker på hvor bra dette var, særlig delen om muntlig eksamen. Her sliter jeg med alt for lite erfaring, og hadde håpet på flere innspill med forslag til gode oppgaver (til 48-timers forberedelse).

Presentasjonene fra i dag finnes på slideshare:
Vurdering i kjemi:

Vannkjemi:

Siden kjemisalen på Stavanger Katedralskole stilte med 16 varmegrader, ingen prosjektor/lerret og en bitteliten tavle, ble det kanskje litt kort/rotete det jeg sa, men jeg håper deltakerne likevel fikk noe ut av min komprimerte vannrenseteori. Den praktiske øvelsen (litt modifisert fra denne) ga egentlig ikke veldig gode resultater, men prinsippet og gjennomføringen ble demonstrert. Råvannet vi brukte var silosaft, en kraftig grønnbrun væske… Al2(SO4)3 ga tydelig fnokking ved tilsetning, men etter filtrering over i reagensglass kunne vi knapt se noen forskjell.

Alt i alt en hyggelig dag, selv om jeg sitter igjen med en litt usikker følelse av hvor vellykket det hele var. Jeg er ikke 100% fornøyd selv (når er jeg vel det?), men det viktige er jo hva deltakerne sitter igjen med.

Liste med diverse nyttige lenker:

Var det mer, tro? Kan ikke huske mer.

Rubrikk-lærdom

05 mai 2009 1 kommentar

av Kjemikeren in delekultur, eksamen, læreplan, Rubrikker, Vurdering

I helgen og i går rettet og vurderte jeg heldagsprøvene for kjemi2. Elevene hadde fått utdelt eksempelsett 2 fra Udir, som skal være så nærmt de kommer en prøve-eksamen.

Jeg lærte to viktige ting av denne prosessen: å bruke vurderingskriteriene for kompetansemålene (ikke helt oppdatert versjon, skal fikse en annen gang) som rubrikker fungerte dårlig. Noen var for vage, noen for omfattende, noen tok overhodet ikke høyde for det oppgavene faktisk spurte om (f.eks. mål som omfatter praktiske ferdigheter blir også testet teoretisk, men mine kriterier var kun fokusert på det praktiske). Og jammen var det noen jeg egentlig ikke hadde laget skikkelige kriterier for, fordi jeg var usikker på hva boken egentlig tok opp om emnet.

Det andre var hvor snevre oppgavene i del 2 var. Skremmende snevre. Elevene skal velge 2 av 3 oppgaver, og har 3 timer (med alle hjelpemidler unntatt kommunikasjon/internett) på å skrive besvarelsen. Den ene av de 3 oppgavene testet deler av 2 små kompetansemål. That’s it. Det er bare for dårlig. En ting til som slo meg var at noen av deloppgavene testet regneferdigheter fra kjemi1, og hadde lite med pensum i kjemi2 å gjøre. Jeg stiller spørsmålstegn ved dette. En ting er å anvende kunnskap fra kjemi1 på problemstillinger i kjemi2, en helt annen ting er å testes i kjemi1. Hvilken nytte skal det gjøre?

Dessuten var det også vanskelig å anvende kriteriene på flervalgsoppgavene i del 1, for det er ikke alltid så lett å lese kompetansen ut fra svarene, særlig ikke når jeg ikke har laget oppgavene selv, og vet hvilke tanker som ligger bak alternativene. Noen er jo ganske opplagte, andre ikke så opplagte.

Vi er flere som må gjøre en bedre jobb:

  • Jeg må lage mer presise kriterier, og ta høyde for teoretisk testing av praktisk kunnskap
  • Eksamensoppgavene, særlig del 2, må bli mye mye bedre. Mer omfattende oppgaver, som krever en mer helhetlig kompetanse i flere mål. (Kaster stein i et trangt glasshus her… jeg klarer jo ikke lage slike oppgaver selv heller…)

Hallo, andre kjemilærere… hvor er dere? Sitter virkelig alle på sin egen skole og lager hver sine kriterie-sett uten å snakke sammen? Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal utarbeide et felles sett, eller bare overta et ferdig sett fra noen som har gjort jobben grundig, for det er en enorm læring å lage kriteriene selv. Men det hadde vært greit med en aktiv diskusjon…

Muntlig eksamen i naturfagene 2

26 feb 2009 3 kommentarer

av Kjemikeren in eksamen, IKT, It's Learning, læreplan, Vurdering

En kort post fra meg denne gang (alt er relativt):

I går diskuterte vi eksamen såvidt på avdelingsmøte, og de endelige retningslinjene for lokalgitt eksamen våren 2009 for HFK er klare. (Se tidligere post.)Formuleringen fra FAU sitt innspill ble stående, og elevene mine har altså ikke tilgang på de samme hjelpemidlene som elever der læreren ikke har tatt i bruk ItsL slik fylket vil. Med mindre de skriver rapportene sine ut på papir og tar med seg det, noe som burde være høyst unødvendig.

Jeg blir litt oppgitt. Men får stadig bekreftet at det er ikke alle deler av systemet her som snakker like godt sammen.

Løsningen for vårt vedkommende blir at vi høyst sannsynlig velger 48-timers forberedelse (foredrag). Men denne diskusjonen skal elevene få være med på, og de får det avgjørende ordet. Jeg ønsker dog at alle velger samme modell, det er litt praktisk.

Dei gode døma 2008 – Parallellsesjon 1

12 apr 2008 1 kommentar

av Kjemikeren in Dei gode døma 2008, eksamen, It's Learning, læreplan, matematikk, Tips, Word2007

IKT i realfag – matematikk uten lærebok (Mandal vgs)

(Olav Kristensen & Stein Aanensen)

Bakgrunn:

Ønsket å utnytte elevenes IKT-intersse. Vært igjennom noen prosjekter fra før (jenter & matematikk, jenter & IKT osv)

Ville bare bruke PC dersom det var et godt hjelpemiddel, den skulle være nyttig, ellers ikke i bruk. Bruk av PC var frivillig, papir, blyant og kalkulator et fullgodt alternativ.

Sterk fokus på faget matematikk! Flette pc inn der det eventuelt ville være nyttig.

Elevene kunne veldig lite IKT, kun ”underholdningen”.

Underveis:

Fordel med digitale notater var at det ble mer leselig, både for elev og lærer.

Fikk etter hvert lov til å ha eksamen på pc også, de ble underveis testet på pc/med pc som hjelpemiddel. Eksamen og prøver må gjenspeile elevenes hverdag.

Erfaringer:

Elevene ble bedre på å bruke pc til faglige ting, filbehandling osv. Mer elevaktivitet i timene, lettere å vise andre hva de gjorde. Elevene opptatt av at læreren setter klare regler i klasserommet, og passer på at det blir konsekvenser for regelbrudd. Nulltoleranse på å bruke pc til andre ting – og på at skjermer skal være nede når lærer gjennomgår pensum. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har felles regler, hver enkelt lærer må sette dem og sørge for at de blir holdt.

Trenger BÅDE tavle og prosjektor (hva med smartboard? –Ikke prøvd. Andre har prøvd – det blir for liten skrift. Andre har både smartboard og små elektroniske tavler som kan sendes ut i klasserommet og vise på stort lerret hvis man vil.)

Klasserommene har et lite mobilt kateter, og er dermed lettere tilrettelagt hvis en av elevene skal vise noe for de andre.

Større grad av samarbeid – sender til hverandre (hvordan kan de vite hva som er elevens arbeid og hva som er en kopi, blir gjennomtenkingen like god når de kopierer fremfor den ”gamle” metoden med å skrive av?).

Ryktene gikk blant jentene, og etter et par år økte både elevtallet og jenteandelen.

Har hele pensum med seg på en minnepenn etter skoleåret…

Elevenes lærebok vil da bestå av lærerens teori som er lagt ut og endret på av hver enkelt + løsning av oppgaver til emnet.

Av ca 150 matematikkelever er det 2-3 som har valgt å skrive på papir og tilsvarende antall som har kjøpt seg en lærebok.

Andre ting

De har fått en del ressurser fra Sørlandets Kompetansefond for å få opplæring osv.

Ting kan legges ut på nett – og videreutvikles av andre lærere – i tråd med delekulturen. Dette er ikke gjort.

Valg av programvare spiller egentlig ingen rolle så lenge man har et verktøy som fungerer. Det gjelder å gjøre et valg og stå for det – og jobbe med det. (Fungerer for eksempel også greit med OpenOffice.)

Elevene må OGSÅ gjøre alle utregninger osv for hånd uten hjelpemidler!!! De testes også i det. (For eksempel funksjonslære.)

Andre har erfaring med at hvis all tekst er på pc vil elevene skrive ut og det blir et enormt papirforbruk. De blir slitne av å lese på skjerm osv. Svar: Elevene leser egentlig ikke teksten, men bruker teorien som et oppslagsverk, og oppgavene blir laget slik at det hjelper ikke å se direkte i teoristoffet, de må jobbe frem løsninger selv. Mandal opplever ikke mange utskrifter slik som det nevnes. Det er en tilvenningssak å lese så mye på skjerm. Dokumentene er begrenset i størrelse underveis, så får de et samlet dokument med innholdsfortegnelse til slutt.

Prøver å dra med andre lærere, og samarbeide om å utvikle digital lærebok. Men det er uaktuelt å utvikle lærebok uten å undervise faget selv – fordi også arbeidet med elevene bidrar til utviklingen.

Det er et lærerstyrt incentiv – elevene trenger en liten dytt for å komme i gang i starten, men etter et par uker er de så godt inne i det at det går veldig fort.

It’s Learning
Stoffet er organisert i kapitler slik som i en lærebok.

Her finnes en formelredigering, den har de prøvd litt, men det er for tungvindt. It’s Learning er nettbasert – og de vil gjerne gjør elevene uavhengig av nett, dermed er dette ikke en god løsning.

Gjennomgang av programvare

MathType: Praktisk – viser hvordan stykkene føres. Hemmeligheten ligger i hurtigtastene!!! Sjekk statuslinjen nederst i vinduet for å få hurtigtaster. Kopiering av ligninger nedover i føringen gir mindre føre-feil. Fører hele utregningen i en ”skjerm”. Midtstiller for å få likhetstegnene under hverandre. MathType er mer brukervennlig enn formelredigeringen, det finnes også en del ekstra funksjoner. Dessuten er ikke alle hurtigtastene i formelredigeringen. Det er også system i knappene!

Eksamensform

Løsningen på todelingen på en heldigital eksamen har blitt at elevene på del 1 logger seg på pc som ny bruker der de kun kan logge seg på en gang, der de kun har tilgang til selve oppgaven og ingenting annet. Dvs at word + mathtype brukes kun som et skriveverktøy, og alt annet må gjøres med matematikkunnskap. Det tar litt lenger tid å tegne i word, men det lar seg gjøre. For å gjøre det litt enklere har de fått ut en mal med koordinatsystem som de kan bruke, og justere, selv. Det tekniske har blitt løst av IT-avdeling, og testet av datasnoker-elever J.

Har etterlyst gode løsninger fra eksamens/utdanningsdirektoratet, men der er det sørgelig taust.

Denne løsningen kan også (?) brukes på prøver, og er relativt vanntett mot juks.

Digitale distraksjoner

De er HELT konsekvente fra dag 1 – og gir veldig klar melding!!! De hadde YF i fjor, og var like konsekvente, og elevene måtte da rett og slett være uten pc… Men de opplever det ikke som et problem lenger, det var mest de første par årene. Det skal ikke foregå annen aktivitet i matte-timene, og elevene vil etter hvert ha det slik. Praktiseres veldig ulikt på skolen – dumsnillhet. Andre kommenterer at de for eksempel organiserer klasserommet med hestesko – med elevene inni. Ved undervisning snur elevene seg slik at pc-en er bak ryggen… Besvarelsene vil uansett vise om de er kopiert eller ikke – og det er relativt lett å ta elevene for kopiering. Elevene tror også på ”systemansvarlig kan vise oss all trafikk” inntil et visst punkt

Forrige Eldre innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.