eksamen


I helgen og i går rettet og vurderte jeg heldagsprøvene for kjemi2. Elevene hadde fått utdelt eksempelsett 2 fra Udir, som skal være så nærmt de kommer en prøve-eksamen.

Jeg lærte to viktige ting av denne prosessen: å bruke vurderingskriteriene for kompetansemålene (ikke helt oppdatert versjon, skal fikse en annen gang) som rubrikker fungerte dårlig. Noen var for vage, noen for omfattende, noen tok overhodet ikke høyde for det oppgavene faktisk spurte om (f.eks. mål som omfatter praktiske ferdigheter blir også testet teoretisk, men mine kriterier var kun fokusert på det praktiske). Og jammen var det noen jeg egentlig ikke hadde laget skikkelige kriterier for, fordi jeg var usikker på hva boken egentlig tok opp om emnet.

Det andre var hvor snevre oppgavene i del 2 var. Skremmende snevre. Elevene skal velge 2 av 3 oppgaver, og har 3 timer (med alle hjelpemidler unntatt kommunikasjon/internett) på å skrive besvarelsen. Den ene av de 3 oppgavene testet deler av 2 små kompetansemål. That’s it. Det er bare for dårlig. En ting til som slo meg var at noen av deloppgavene testet regneferdigheter fra kjemi1, og hadde lite med pensum i kjemi2 å gjøre. Jeg stiller spørsmålstegn ved dette. En ting er å anvende kunnskap fra kjemi1 på problemstillinger i kjemi2, en helt annen ting er å testes i kjemi1. Hvilken nytte skal det gjøre?

Dessuten var det også vanskelig å anvende kriteriene på flervalgsoppgavene i del 1, for det er ikke alltid så lett å lese kompetansen ut fra svarene, særlig ikke når jeg ikke har laget oppgavene selv, og vet hvilke tanker som ligger bak alternativene. Noen er jo ganske opplagte, andre ikke så opplagte.

Vi er flere som må gjøre en bedre jobb:

  • Jeg må lage mer presise kriterier, og ta høyde for teoretisk testing av praktisk kunnskap
  • Eksamensoppgavene, særlig del 2, må bli mye mye bedre. Mer omfattende oppgaver, som krever en mer helhetlig kompetanse i flere mål. (Kaster stein i et trangt glasshus her… jeg klarer jo ikke lage slike oppgaver selv heller…)

Hallo, andre kjemilærere… hvor er dere? Sitter virkelig alle på sin egen skole og lager hver sine kriterie-sett uten å snakke sammen? Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal utarbeide et felles sett, eller bare overta et ferdig sett fra noen som har gjort jobben grundig, for det er en enorm læring å lage kriteriene selv. Men det hadde vært greit med en aktiv diskusjon…

En kort post fra meg denne gang (alt er relativt):

I går diskuterte vi eksamen såvidt på avdelingsmøte, og de endelige retningslinjene for lokalgitt eksamen våren 2009 for HFK er klare. (Se tidligere post.)Formuleringen fra FAU sitt innspill ble stående, og elevene mine har altså ikke tilgang på de samme hjelpemidlene som elever der læreren ikke har tatt i bruk ItsL slik fylket vil. Med mindre de skriver rapportene sine ut på papir og tar med seg det, noe som burde være høyst unødvendig.

Jeg blir litt oppgitt. Men får stadig bekreftet at det er ikke alle deler av systemet her som snakker like godt sammen.

Løsningen for vårt vedkommende blir at vi høyst sannsynlig velger 48-timers forberedelse (foredrag). Men denne diskusjonen skal elevene få være med på, og de får det avgjørende ordet. Jeg ønsker dog at alle velger samme modell, det er litt praktisk.

IKT i realfag – matematikk uten lærebok (Mandal vgs)

(Olav Kristensen & Stein Aanensen)

Bakgrunn:

Ønsket å utnytte elevenes IKT-intersse. Vært igjennom noen prosjekter fra før (jenter & matematikk, jenter & IKT osv)

Ville bare bruke PC dersom det var et godt hjelpemiddel, den skulle være nyttig, ellers ikke i bruk. Bruk av PC var frivillig, papir, blyant og kalkulator et fullgodt alternativ.

Sterk fokus på faget matematikk! Flette pc inn der det eventuelt ville være nyttig.

Elevene kunne veldig lite IKT, kun ”underholdningen”.

Underveis:

Fordel med digitale notater var at det ble mer leselig, både for elev og lærer.

Fikk etter hvert lov til å ha eksamen på pc også, de ble underveis testet på pc/med pc som hjelpemiddel. Eksamen og prøver må gjenspeile elevenes hverdag.

Erfaringer:

Elevene ble bedre på å bruke pc til faglige ting, filbehandling osv. Mer elevaktivitet i timene, lettere å vise andre hva de gjorde. Elevene opptatt av at læreren setter klare regler i klasserommet, og passer på at det blir konsekvenser for regelbrudd. Nulltoleranse på å bruke pc til andre ting – og på at skjermer skal være nede når lærer gjennomgår pensum. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har felles regler, hver enkelt lærer må sette dem og sørge for at de blir holdt.

Trenger BÅDE tavle og prosjektor (hva med smartboard? –Ikke prøvd. Andre har prøvd – det blir for liten skrift. Andre har både smartboard og små elektroniske tavler som kan sendes ut i klasserommet og vise på stort lerret hvis man vil.)

Klasserommene har et lite mobilt kateter, og er dermed lettere tilrettelagt hvis en av elevene skal vise noe for de andre.

Større grad av samarbeid – sender til hverandre (hvordan kan de vite hva som er elevens arbeid og hva som er en kopi, blir gjennomtenkingen like god når de kopierer fremfor den ”gamle” metoden med å skrive av?).

Ryktene gikk blant jentene, og etter et par år økte både elevtallet og jenteandelen.

Har hele pensum med seg på en minnepenn etter skoleåret…

Elevenes lærebok vil da bestå av lærerens teori som er lagt ut og endret på av hver enkelt + løsning av oppgaver til emnet.

Av ca 150 matematikkelever er det 2-3 som har valgt å skrive på papir og tilsvarende antall som har kjøpt seg en lærebok.

Andre ting

De har fått en del ressurser fra Sørlandets Kompetansefond for å få opplæring osv.

Ting kan legges ut på nett – og videreutvikles av andre lærere – i tråd med delekulturen. Dette er ikke gjort.

Valg av programvare spiller egentlig ingen rolle så lenge man har et verktøy som fungerer. Det gjelder å gjøre et valg og stå for det – og jobbe med det. (Fungerer for eksempel også greit med OpenOffice.)

Elevene må OGSÅ gjøre alle utregninger osv for hånd uten hjelpemidler!!! De testes også i det. (For eksempel funksjonslære.)

Andre har erfaring med at hvis all tekst er på pc vil elevene skrive ut og det blir et enormt papirforbruk. De blir slitne av å lese på skjerm osv. Svar: Elevene leser egentlig ikke teksten, men bruker teorien som et oppslagsverk, og oppgavene blir laget slik at det hjelper ikke å se direkte i teoristoffet, de må jobbe frem løsninger selv. Mandal opplever ikke mange utskrifter slik som det nevnes. Det er en tilvenningssak å lese så mye på skjerm. Dokumentene er begrenset i størrelse underveis, så får de et samlet dokument med innholdsfortegnelse til slutt.

Prøver å dra med andre lærere, og samarbeide om å utvikle digital lærebok. Men det er uaktuelt å utvikle lærebok uten å undervise faget selv – fordi også arbeidet med elevene bidrar til utviklingen.

Det er et lærerstyrt incentiv – elevene trenger en liten dytt for å komme i gang i starten, men etter et par uker er de så godt inne i det at det går veldig fort.

It’s Learning
Stoffet er organisert i kapitler slik som i en lærebok.

Her finnes en formelredigering, den har de prøvd litt, men det er for tungvindt. It’s Learning er nettbasert – og de vil gjerne gjør elevene uavhengig av nett, dermed er dette ikke en god løsning.

Gjennomgang av programvare

MathType: Praktisk – viser hvordan stykkene føres. Hemmeligheten ligger i hurtigtastene!!! Sjekk statuslinjen nederst i vinduet for å få hurtigtaster. Kopiering av ligninger nedover i føringen gir mindre føre-feil. Fører hele utregningen i en ”skjerm”. Midtstiller for å få likhetstegnene under hverandre. MathType er mer brukervennlig enn formelredigeringen, det finnes også en del ekstra funksjoner. Dessuten er ikke alle hurtigtastene i formelredigeringen. Det er også system i knappene!

Eksamensform

Løsningen på todelingen på en heldigital eksamen har blitt at elevene på del 1 logger seg på pc som ny bruker der de kun kan logge seg på en gang, der de kun har tilgang til selve oppgaven og ingenting annet. Dvs at word + mathtype brukes kun som et skriveverktøy, og alt annet må gjøres med matematikkunnskap. Det tar litt lenger tid å tegne i word, men det lar seg gjøre. For å gjøre det litt enklere har de fått ut en mal med koordinatsystem som de kan bruke, og justere, selv. Det tekniske har blitt løst av IT-avdeling, og testet av datasnoker-elever J.

Har etterlyst gode løsninger fra eksamens/utdanningsdirektoratet, men der er det sørgelig taust.

Denne løsningen kan også (?) brukes på prøver, og er relativt vanntett mot juks.

Digitale distraksjoner

De er HELT konsekvente fra dag 1 – og gir veldig klar melding!!! De hadde YF i fjor, og var like konsekvente, og elevene måtte da rett og slett være uten pc… Men de opplever det ikke som et problem lenger, det var mest de første par årene. Det skal ikke foregå annen aktivitet i matte-timene, og elevene vil etter hvert ha det slik. Praktiseres veldig ulikt på skolen – dumsnillhet. Andre kommenterer at de for eksempel organiserer klasserommet med hestesko – med elevene inni. Ved undervisning snur elevene seg slik at pc-en er bak ryggen… Besvarelsene vil uansett vise om de er kopiert eller ikke – og det er relativt lett å ta elevene for kopiering. Elevene tror også på ”systemansvarlig kan vise oss all trafikk” inntil et visst punkt

Jeg skal være sensor. Lille meg – være SENSOR – avgjøre en karakter som står på vitnemålet for en elev jeg ikke kjenner. Det er skummelt, det! SKUMMELT! Som vanlig har jeg ikke egentlig et snev av nerver, enda, i hvert fall. Jeg leser pensum som en helt, og håper at jeg kan få bittelitt oversikt før den store dagen. Heldigvis har faglærer/eksaminator sendt meg oppgavene, eller hoveddelen av dem, slik at jeg kan møte forberedt når den store dagen opprinner. Uansett er jeg sikkert ikke halvparten så nervøs som elevene på det tidspunkt. I løpet av det skoleåret jeg nå har fungert som lærer, har jeg fått inntrykk av at den magefølelsen jeg har om karakterer stemmer ganske bra. Det er ikke sikkert alle mine elever er like fornøyd med sine karakterer, men jeg synes jeg har gitt alle en rettferdig karakter, og alle karakterene er gjennomtenkt. Nå håper jeg bare at jeg kan gi like rettferdige og veloverveide karakterer til de stakkars kandidatene.