NKUL 2012 – refleksjoner og oppsummering
12 mai 2012 7 kommentarer
in delekultur, IKT, iPad, lærerrollen, matematikk, NDLA, NKUL2012, OneNote 2010, Sosiale medier
Siden jeg maser på at andre må blogge om sine tanker (hører du, Henning?), er det vel strengt tatt bare rett og rimelig at jeg gjør det samme.
Det er 4 år siden sist jeg var på NKUL. Den gangen liveblogget jeg så tastaturet gnistret, det har jeg i løpet av de siste par årene gitt meg med. Kanskje mest fordi jeg er mer kresen på hvilken informasjon jeg synes er så interessant at jeg finner det verdifullt å dele. Jeg ser hvor mye mer kresen jeg har blitt på hva jeg bruker tid på å lese fra andre, og tenker at jeg skal la være å selv drukne andre i informasjon de ikke trenger.
Så hva sitter jeg så igjen med fra NKUL12 som jeg synes det er verdt å dele? Jeg valgte stort sett å gå på sesjoner med fokus på bruk av nettbrett, og hørte argumentasjon for android-brett fra Harestad skole (v/Odin Nøsen) og for iPad fra Gjennestad VGS (blogg om prosjektet). Begge parter var overbevisende, personlig ville jeg nok landet på iPad på grunn av at det er noe lukket og bedre sikret mot virus og programmer man IKKE vil elevene skal ha, selv om det også har sine sider. Det andre store argumentet er at Apple-produkter har et rykte på seg for å være solide og pålitelige verktøy med lite feil. Og er det noe som er forstyrrende for undervisningen, så er det dingser som ikke virker! Ville jeg hatt nettbrett til alle mine elever? Tja. Jeg ser ett stort og p.t. uoverkommelig hinder: jeg underviser realfag og elevene skal ha ikt-basert eksamen. Det innebærer at de på en enkel måte må kunne skrive formler digitalt og levere inn filer. Der stryker samtlige nettbrett fullstendig. Men tanken på at alle læremidlene er tilgjengelig på en liten lett dings er besnærende, jeg hadde ikke stusset dersom jeg hadde fått valget som elev: 8-10 svære, tunge og etterhvert fillete bøker, eller en elegant dings med fargeskjerm og nett og interaktivitet på noen hundre gram med hele verden en sveip unna. Trenger jeg si svaret? Dingsen, kombinert med oppgaveløsning på papir er faktisk det jeg ville foretrukket per i dag som elev/student. Det hindrer ikke bruk av CAS eller grafverktøy, for det finnes for nettbrettene også. (Erling Grønlund fra RIKT forsøker å innføre begrepet læringsbrett, jeg er uenig i at det er en bedre term. Lesebrett er også feil for iPad og lignende. Nettbrett er den beste norske betegnelsen. Synes nå jeg.) Som lærer vil jeg beholde pc som hovedverktøy på grunn av to ting: OneNote og GeoGebra.
Jeg deltok på en sesjon om “Digital klasseromsledelse” som viste seg å være ren reklame for Fronters nye versjon og absolutt ingenting om klasseromsledelse, og en workshop om iPad for viderekomne med RIKT, der jeg konkluderte med at enten er jeg særdeles viderekommen etter å ha hatt en iPad i et par måneder, eller så var det ikke så mye å lære.
NDLA matematikk presenterte sammen med Khan academy planer for samarbeid, der prinsippet er åpent, gratis, og gode muligheter for individuell læring og tilpasset opplæring.
Neste sesjon var om omvendt undervisning med Bjørn Ove Thue og Roger Markussen (som forøvrig også vant NPeds Gulleplepris i år). De to bildene presenterer til sammen de viktigste hovedpunktene, i tillegg snakket de to litt om hvordan de gjør det rent praktisk og teknisk. En fin innføring i hva dette dreier seg om!
En versjon av foredraget, i riktig omvendt-ånd, finner du også i dette blogg-innlegget.
Hvis man ser disse to sesjonene i sammenheng, er det mye som rører seg når det gjelder matematikk og muligheter med digitale verktøy, som gjør det lettere for læreren å gi bedre oppfølging og tilpasning, og for elever å finne faglig informasjon dersom det som skjer i timene ikke er tilstrekkelig for deres læring.
Plenumssesjonene var varierte, jeg hadde mest glede av fredagsmorgenens presentasjon fra Senter for IKT i utdanningen, som en gang for alle knuste myten om digitale innfødte. Jørund Skaug hadde en gjennomført og grundig argumentasjon som oppfordret til refleksjon og utfordret en tankegang som har fått satt seg de siste 10 årene om ungdoms digitale kompetanse. Jeg synes ellers å se en svak tendens til at vi er i ferd med å gjøre en viktig endring i fokus: bort fra verktøy og teknikk og over til mål og pedagogikk. Dette er svært viktig for at skolen blir et sted for allsidig læring, men det krever en viss teknisk minimumskompetanse. Før det store flertall av skoleledere, lærer og elever innehar denne kompetansen må vi fremdeles dra med oss verktøysdiskusjonen og kurse de som trenger det og ikke evner å tilegne seg kompetansen på egen hånd. Det viktigste kurset i så måte er kurset i å lære selv, her er det ikke bare elever som har mye å gå på!
Faglig-pedagogisk dag på UiB 2012
03 feb 2012 Legg igjen en kommentar
in Kompetanseheving, matematikk
Så var vi der igjen – en av de kjekkeste planleggingsdagene i året, synes nå jeg. Programmet har vært litt varierende de siste årene, men i år syntes jeg det var en del bra å velge mellom. Ett foredrag skilte seg ut, og jeg var veldig spent på hva det ville inneholde. Det innfridde alle forventninger, og jeg ga til slutt opp å notere, men ble sittende å lytte og nyte. Foredragsholder Gjert Vestrheim fra Institutt for lingvistiske, litterære, og estetiske studier, Gresk og latin, stilte ulastelig antrukket i dress og slips, og holdt foredrag fra talerstol med manuskript, tavle, kritt og piano som hjelpemidler. Tittel: “Pytagoras og musikken”. Som mangeårig korsanger og matematikklærer kunne jeg jo ikke la være!
Jeg noterte en del av selve koblingen med matematikk, resten av foredraget ble en nytelse av språk og filosofi. I det følgende er det mulig det har sneket seg inn noen feil, jeg ble så fascinert at jeg ikke helt fikk fingrene med meg…
Rammen rundt foredraget var en slags filosofihistorie, egentlig, og Vestrheim startet med å fortelle om Pytagoras og hans historiske omgivelser, for å gi oss den rette setting for hovedinnholdet: matematikken i musikalske toner.
De første filosofene var opptatte av grunnleggende spørsmål. Ontologi og epistemologi. Skille mellom fenomener, det som kommer til syne, og det som ligger til grunn for fenomener, med andre ord naturlovene.
Man kan forklare en hendelse med at det er gudenes vilje, men det kan ikke vitenskapelig etterprøves. Lovene må være intellektuelt fattbare.
Matematikken får en særstilling fordi den ikke er avhengig av observasjoner. Ikke avhengig av empiri eller fenomener. Befinner seg derfor på et høyere plan. En av Pytagoras’ påstander var at alt er tall.
Han fant matematiske forhold i lyder som harmonerer.
I en skala er kvarten og kvinten de viktigste. Hvorfor klinger grunntonen godt sammen med disse? Gresk ord for skala: harmonia. En oktav har 12 tangenter, hver skala bruker bare 7. Intervallet mellom to nabotangenter på pianoet (både svarte og hvite inkludert) er alltid en halv tone. Alle våre skalaer har 5 heltonetrinn og 2 halvtonetrinn. Forholdet mellom øverste og nederste tone i en oktav er 2:1. Dobbelt så mange svingninger på den lyseste som den mørkeste. 3:2 gir kvinten, 4:3 gir kvarten. Vi snakker her om forhold mellom antall svingninger, men på Pytagoras’ tid var det strengelengden som ble beregnet. Det samme gjelder luftsøylen i en fløyte. Hvis man multipliserer forholdene for kvint og kvart, får man en oktav… Det er dermed matematisk bevist at en oktav består av en kvint og en kvart.
En kvint kan deles i en stor og en liten ters. Dette blir de to neste brøkene: 5:4 og 6:5. Tersene ble ikke regnet som symfoniske, de var noe underordnet kvint og kvart.
F og g harmonerer begge med c, men ikke med hverandre. De utgjør et heltonetrinn, en tonos: 9:8. Det fremkommer ved å multiplisere kvint med en omvendt kvart (dele kvint på kvart).
En durskala har en stor ters. En mollskala har en liten ters.
En kvart tilsvarer egentlig to heltonetrinn pluss et trinn som er litt mindre enn et halvt. En stor ters gir 80:64 mens to heltonetrinn gir 81:64. Pianostemmingen er derfor et kompromiss. Alle trinn på et klaviatur er like store. Resultatet er at alle trinn utenom oktaven er bittelitt sure. Det er for at det skal være mulig å spille alle tonearter.
Alle greske skalaer var basert på en eldre type som vi kaller pentatonisk, som består av grunntonen, kvart, kvint, oktav og et intervall til i kvarten og kvinten. Tonene ligger langt fra hverandre, og ingenting høres feil ut (som når man spiller på de svarte tangentene). Uansett hvordan man lager intervallene, må man ende opp med den samme oktaven.
Interessant er det at tonen midt i oktaven ikke klinger godt med grunntonen. Den kalles tritone. For å få noe som gir 2 når man multipliserer dem, må man bruke roten av 2, som er irrasjonalt tall, og dermed ikke kan skrives som brøk. Dette var bevis for at det var djevelens tone, og det gikk så langt at den faktisk var forbudt å bruke…
Etter denne delen snakket Vestrheim om hvordan ord og uttrykk fra dette har sneket seg videre inn i andre aspekter av dagligtalen, som at vi kan si at farger harmonerer, eller at noen sier noe umusikalsk.
Takk til Gjert Vestrheim for et nydelig avbrekk fra en lærer-faglig hverdag!
Innredning av kjemisal
22 jan 2012 1 kommentar
Hilde Mjelva spurte på twitter om noen hadde tips til innredning av realfags-rom. Jeg er ganske godt fornøyd med det jeg har som kjemisal på Nordahl Grieg, men ville gjerne hatt noen endringer om jeg skulle bygge nytt.
Først: grovt sett ser det slik ut – men det er mer romslig enn det ser ut på tegningen.:
Så noen generelle observasjoner:
- Forberedelsesrom burde ligget slik at det er tilgjengelig fra gangen, vi må gå gjennom naturfagsrommene for å komme til alle våre forberedelsesrom (et innenfor biologi, et innenfor kjemi osv).
- Kjemikalierommet ligger innenfor forberedelsesrommet med egen låsbar dør, det er veldig bra.
- Tavle er feilplassert. Den burde vært plassert slik at det var logisk å drive teoriundervisning der. Arbeidsbenkene er dårlig egnet når elevene noterer og jobber med oppgaver.
- Arbeidsbenkene er dimensjonert for en gruppe på 16. Da funker det ganske dårlig med grupper på 20. Igjen – man må vite hva man lager rommet til, og så må det faktisk følges opp i klassestørrelser i etterkant.
- I en ideell verden skulle jeg gjerne hatt et rom der det var plass til 16 for praktisk arbeid OG 16 til teoretisk arbeid – med en tavle som var lett synlig fra begge deler av rommet. Det må jo være lov å drømme?
- Strøm i gulvet er en dårlig ide. På arbeidsbenkene er det strømuttak under bordplaten, det fungerer flott. Bakre del av rommet har noen få uttak i gulvet, det fungerer dårlig.
- Når jeg kommer til kjemi2 vil jeg nok savne punktavsug over arbeidsbenkene.
- Vi kan ikke åpne noe vindu. Det er aldeles håpløst, og blir forhåpentligvis endret.
- Vi har for dårlig oppbevaring av frakker. Nå henger det ca 40 frakker på tilsammen 8 knagger. Finn feilen.
- Det bør være mulig å gjøre rommet helt mørkt ifbm flammeprøver. Det tror jeg ikke vi kan pga glassvegger, og det er ikke persienner på den veggen. Men der er jeg litt usikker, altså.
- Både smartboard og whiteboard ved siden av hverandre er smart. Gir fleksibilitet.
- Jeg liker de høye store arbeidsbenkene til praktisk arbeid. De har svær bordflate, god plass til at 8 jobber rundt hvert bord. Hvert bord har 2 doble vasker.
Boktips for kjemispirer
14 nov 2011 Legg igjen en kommentar
Tidligere i høst fikk jeg en veldig hyggelig forespørsel fra ansvarlig redaktør i Apollon, Trine Nickelsen. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive en anmeldelse av boka “En cocktail av kjemikalier” av Svein Stølen. Og det ville jeg jo gjerne! Jeg liker å lese, særlig populærvitenskap, og jeg liker å skrive. Anmeldelsen ble publisert i nr 4/11, og jeg har fått tillatelse til å legge den ut på nett i etterkant.
Blogginnlegget på kjemiårets blogg finner du her.
En forkortet versjon av anmeldelsen:
Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken “En cocktail av kjemikalier” ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.
Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.
Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i “barnelærdom” for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.
Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens “klistre-evne” under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?
Algebra-repetisjons-maraton
23 okt 2011 Legg igjen en kommentar
in læreplan, lærerrollen, matematikk, OneNote 2010, Tips, Vurdering
Math Dances av Dylan231 (CC by 2.0)
Lovet å blogge dersom dette opplegget ble noe særlig suksess… Det ble planlagt en meeeget sen kveld etter å ha sunget konsert i Grieghallen. 5-timersøkt i 1T med start kl 08:00 neste morgen. Jeg er som regel ute i bedre tid, men denne uken ble litt sånn i siste liten.
Opplegget i grove trekk:
Elevene går sammen 2 (eller 3) og får 45 minutter til å lage en presentasjon av et emne. I tillegg skal de plukke ut 3 oppgaver fra boken, en lett, en middels og en vanskelig, i emnet. Deretter skal alle holde sine presentasjoner for klassen, og klassen skal regne de 3 oppgavene.
Dette var altså brukt som repetisjon i en del av området tall og algebra.Jeg delte inn i tilsammen 11 emner:
- Regnerekkefølge
- Tall på standardform
- Addere og subtrahere med brøk (tall)
- Multiplisere og dividere med brøk (tall)
- Algebra, parenteser
- Faktorisering, inklusive kvadratsetninger
- Forkorting av rasjonale uttrykk (algebra)
- Addere og subtrahere med brøk (algebra: tall og bokstaver)
- Multiplisere og dividere med brøk (algebra: tall og bokstaver)
- Potensregler unntatt rotuttrykk
- Rotuttrykk, både tall og algebra
Vi innledet med at alle laget seg en ny side i onenote med overskrift repetisjon tall og algebra – NAVN. På siden laget de en tabell med 6 kolonner:
- Emne
- Spørsmål
- Oppgave 1
- Oppgave 2
- Oppgave 3
- Nivå
I den første kolonnen skrev de emnene i listen over, i neste kolonne skulle de skrive eventuelle spørsmål de hadde til emnet. De fikk 15 minutter til dette, det var litt lite. I de tre neste kolonnene skulle de egentlig skrevet om de klarte oppgavene eller ikke, men jeg tror de fleste skrev (og løste) oppgaven i denne ruten. Til slutt skulle de vurdere hvilket nivå de var på i emnet, hjulpet også av vurderingskriteriene de har fått på it’s learning.
Planen var å avslutte med at de fylte ut en evaluering av opplegget + lagret onenote-siden som .pdf og leverte som egenvurdering i emnet. Dette ble lekse, og så langt har svært få levert (nå er det søndag, opplegget ble gjennomført fredag).
Vi fikk for dårlig tid. Jeg beregnet 5-15 minutter på presentasjonene, de fleste brukte 15, noen mer. Og det ble ikke skikkelig tid til å regne oppgavene.
De som har svart på evalueringen så langt har vært overstrømmende positive!!! Det mest negative var tidsberegningen, og det var jo forventet, det ble for dårlig tid til hver presentasjon. Det som går igjen i tilbakemeldingene er:
- God oversikt
- Bra at elevene fikk undervise
- Fikk gått gjennom alt
- Eksempeloppgavene
Konklusjon: SUKSESS!!!
Til neste gang: færre emner, tydeligere instruks (det med oppgavene ble litt rot). Og så kanskje ha en time til der de kan stille spørsmål før prøven kommer. Nå går de rett på prøve neste gang jeg ser dem.
Praktisk teori
18 okt 2011 Legg igjen en kommentar
Blogget litt om dagens økt i kjemi1 for kjemiåret. Originalinnlegg her.
Endelig ble vi ferdige med den aller første (og en tanke tørre) teoribiten i kjemi1 og kunne bevege oss inn i den morsomme delen: kjemiske reaksjoner. Det tredje kapitlet i Aqua tar for seg de 4 hovedtypene reaksjoner (syre-base, redoks, felling og kompleksdanning) på generell basis, så skal vi fordype oss i 2 av dem (syre-base og felling) senere.I dag tok vi et overblikk, og koblet det med små praktiske demonstrasjoner for at elevene skulle istte igjen med noe mer visuelt enn min prating.Timen ble innledet med sikkerhetstiltak: frakker, briller og hansker. Elevene satt rundt bordene i grupper på 4, og hver gruppe fikk utdelt følgende:
- Reagensrør-stativ med 7 rør:
- Ganske konsentrert HCl (jeg blandet ca 50% konsentrert HCl og 50% vann)
- 0,1 M AgNO3
- 0,1 M NaCl
- Vann
- Metanol
- CaCO3 (s)
- En løsning av CoCl2*6H2O i metanol
- 2 begerglass:
- Isvann
- Varmt vann
- En porselensskål
- Små plastpipetter
Koblet sammen med presentasjonen min utførte vi nå forsøk med
- Fellingsreaksjon (dryppet AgNO3 ned i NaCl-løsningen)
- Syre-base-reaksjon (HCl + CaCO3, kanskje ikke det mest typiske syre-base-forsøket, men vi fikk illustrert bruk av også hørsel som sans for å observere kjemiske reaksjoner på makronivå, siden det bruser hørbart)
- Kompleksreaksjon (Co2+ danner et blått kompleks med Cl-ioner, men rosa med vann, denne likevekten kan forskyves ved hjelp av temperatur, tilsats av vann, HCl eller AgNO3 for å felle ut Cl-ionene)
- Redoksreaksjon (forbrenning av metanol)
Samtidig fikk elevene også trening i å håndtere dråpetellere og reagensrør. Bare det å plassere fingrene slik at dråpetelleren er stabil kan være en utfordring! Det er også kjekt å se at når jeg sier fra at ting representerer en risiko, har de respekt for det og følger med på beskjedene som blir gitt.Vi fokuserte både på makronivå, med sanser og observasjoner, og på mikronivå, med reaksjonsligninger og bindingene som brytes og dannes.JEG hadde det i alle fall veldig kjekt, satser på at elevene også fikk litt glede av dagens økt!
(Jada, formlene er skrevet uten hevet/senket skrift. Det er bare så styrete å skrive inn koder.)
Tavle vs powerpoint
21 sept 2011 Legg igjen en kommentar
in matematikk, Powerpoint 2010, Smartboard, Tips, Twitter
I går kveld (og litt nå i morges) kom det kommentarer og en liten debatt på twitter i kjølvannet av denne artikkelen. Lærerne i min følger-liste har forskjellig praksis. Vi ser ut til å være enige om at en overlesset powerpoint der elevene bare sitter passivt og følger med (evt febrilsk forsøker å notere mens læreren som ikke skriver noe, går for fort frem) er ganske så ubrukelig. Hvis man finleser artikkelen litt så er det jo nettopp overdreven bruk av effekter + for mye tekst som kritiseres.
Jeg er så heldig å ha smartboard tilgjengelig i veldig mange av rommene jeg underviser i (i år faktisk i alle). Jeg foretrekker å bruke powerpoint fremfor smartboard sin Notebook, uten at jeg egentlig på noen kort måte kan forklare hvorfor. Powerpoint er for meg skjelettet av en undervisningsøkt. Den hjelper meg til å ha en god struktur (jeg er fryktelig glemsk), ha eksempler jeg vet det finnes løsning på osv. Kombinert med smartboard blir det en interaktiv undervisning, der jeg kan stoppe opp, tegne og forklare. Blir det for liten plass på en side, kan jeg enkelt legge til et blankt lysbilde uten å gå inn og ut av presentasjonen. Når det er store kompliserte utregninger, eller jeg vet at økten ligger på en tid på dagen da jeg er sliten og ufokusert, hender det at jeg har ført utregningene på pc og henter frem linje for linje, men det er heller sjeldent.
Etter en økt lagrer jeg umiddelbart presentasjonen i .pdf-format og legger ut til elevene. Den opprinnelige presentasjonen blir ikke lagret med håndskriften på, for å øke gjenbruksverdien. Her er et eksempel på hvordan en slik .pdf-fil til elevene kan se ut:
Det er noe kluss med presentasjonen og slideshare, dessverre. Pdf-versjonen kan hentes her.
Sette sammen ioner til formler
06 sept 2011 Legg igjen en kommentar
Originalinnlegg på kjemiårets blogg.
I forrige uke gikk vi løs på periodesystemet og begynte på forklaring av elektronkonfigurasjon, denne uken var det ioner og formler for salter som sto på programmet. Det interessante med å undervise er at jeg stadig får spørsmål fra elever stilt på en annen måte enn de jeg har hatt før. Eller elever som har feilforestillinger jeg ikke tidligere har vært borti. Det aner meg at denne tendensen aldri vil stoppe…
Bortsett fra noen som var mest frustrert over å ikke få den komplette elektronkonfigurasjonsmodellen med en gang (orbitalmodellen kommer senere i boken), var hovedproblemet i dag å sette sammen ioner til riktige formler for salter. Så jeg endte opp med to forskjellige forklaringer, den ene noe mer matematisk enn den andre:
Gitt to grunnstoffer, et metall og et ikke-metall, finn riktige ioner og sett dem sammen til et salt.
La oss for eksempel si magnesium og klor.
Det å finne riktig ioneladning ved hjelp av periodesystemet gikk greit etterhvert. Da sitter man med et positivt ion og et negativt ion.
1) Regelen er nå at summen av disse ladningene må bli null. Du trenger derfor like mange positive som negative ladninger. Dersom du har et positivt ion med ladning 2+, og et negativt ion med ladning 1-, trenger du to av det negative for å veie opp for begge de to positive ladningene på det positive ionet.
I eksemplet blir dette: Mg får ladning 2+, Cl får ladning -. Da trenger jeg to ioner av klor for å få 2-, og formelen blir MgCl2.2) Elektroner kan ikke svirre rundt på egenhånd. Magnesium gir vekk to elektroner (ikke ett om gangen, to på en gang). Klor kan bare ta opp ett. Da trenger jeg to klor for å ta opp begge elektronene fra magnesium, og formelen for saltet blir MgCl2.
Så langt, så greit. Den siste utfordringen de fikk var med aluminium og oksygen. Og da ble det straks verre. Rart hvordan det som er helt elementær matematikk blir borte så fort det settes i en annen kontekst ?! For tanken er akkurat den samme som den du bruker for å finne fellesnevner på brøker.
Aluminium gir fra seg 3 elektroner og får ladning 3+.
Oksygen tar opp 2 elektroner og får ladning 2-.
For at dette skal gå opp, alle elektroner få sin plass osv, må jeg altså ha 2 av aluminium og 3 av oksygen. Da gir aluminium fra seg totalt 2*3=6 elektroner, og oksygen tar opp 3*2=6 elektroner, og alle er fornøyde. Formelen blir da Al2O3.
Quizlet som pugge-hjelp
30 aug 2011 2 kommentarer
in fagressurser, IYC2011, Tips
Nytt innlegg for kjemiårets blogg. Opprinnelig innlegg her.
Det er ikke til å komme bort fra at noe faglig kunnskap, kanskje særlig i realfag, er puggstoff. I en digitalisert verden med åpne nett og pc til alle tenker man kanskje at det er avleggs, fordi all nødvendig informasjon finnes noen få tastetrykk unna. Men slik er det ikke. Ikke helt. JA, man kan finne alt mulig på internett. Men det er to viktige grunner til at man må ha en del basiskunnskap inni hodet:
- Tid. Det tar mye mer tid å lete etter hva det nå var He var for noe igjen, enn å huske at det er helium.
- Forståelse. Dersom ikke basiskunnskapen (“puggstoffet”) er på plass, kan man ikke bruke det til å bygge forståelse i faget. Forståelse er omfattende. Det å forstå en kjemisk reaksjon innebærer at man har skjønt hva kjemiske bindinger er. For å forstå det, må man vite hvordan atomet er bygget opp. Dernest må man ha et minimum av kunnskap om balansering, for å kunne finne tallene man trenger i utregninger. Og utregningene må man kunne for å for eksempel avgjøre mengdeforhold i en reaksjon.
Elever som starter med kjemi spør meg ofte om de må pugge periodesystemet. Og jeg forteller dem at nei, det er helt unødvendig. Men likevel er det en del ting som bør sitte. Blant annet de kjemiske symbolene og navn på grunnstoffene. Hvis man må slå opp det hver gang blir det utrolig tidkrevende, og alt for lett å gjøre feil. Atommasser, atomnummer osv derimot, det har vi periodesystemet til – vårt viktigste verktøy i kjemi.
Da Bjørn Helge Græsli var og holdt foredrag for oss på planleggingsdagen før elevene kom, nevnte han Quizlet som et verktøy til gloselæring. Og jeg tenkte umiddelbart at dette var noe for slik puggstoffinnlæring som kjemi kan være.
I dag satte vi ideen ut i livet. Jeg opprettet en konto og en gruppe, og startet et sett med “flashcards” (hva heter egentlig det på norsk?), for å bli litt kjent med verktøyet. En epost til support ga meg svar på at man ikke kan være flere som redigerer samtidig. Så hvordan får man da effektivt lagt inn 100 grunnstoffer? Jo, man lager et samskrivingsnotat på samskrive.ndla.no, og ber hver elev skrive inn 5 symboler + navn, med semikolon mellom. Ett stoff per linje. I løpet av 3-4 minutter har man 100 grunnstoffer med navn og symbol, som så kan kopieres inn til import-vindu på Quizlet.
Vips
De siste 10 minuttene satt elevene mine og spilte space race med grunnstoffer…
Settet vi laget finner du her. Det er redigert litt etter timen, det skjedde noe i importeringen (tror det var et mellomrom i en linje et sted som skapte trøbbel). Jeg har også redusert til de første 50 grunnstoffene, det er mer enn nok. Skal sortere litt til senere, noen av de vi bruker mye mangler enda, som f.eks. gull.
Læreverk i kjemi
09 jun 2011 3 kommentarer
Nytt innlegg for kjemiåret, denne gangen om valg av læreverk for neste år.
Jeg lovet i starten av året at jeg skulle skrive litt om prosessen jeg har vært gjennom i år for å velge læreverk i kjemi for skolen vår til neste år. Det har vært en hektisk vår, men valget er tatt, og jeg skal skrive litt om de tankene jeg har gjort meg.
Det er for kjemi1 4 læreverk tilgjengelig i Norge som jeg har funnet, tilpasset Kunnskapsløftet:
- Kjemien stemmer (Cappelen)
- Aqua (Gyldendal)
- Kjemi1 (Aschehoug)
- Universell kjemi (Cyberbook)
Kjemien stemmer har jeg brukt i noen år, og har ikke vært fornøyd. Det er vanskelig å sette fingeren på helt konkrete grunner til det. Noe av det er nok fordi jeg har hatt førsteutgave av bøkene selv, og har opplevd en del feil, både i oppgaver, fasit men også i teoriteksten. Særlig i kjemi2-boken har dette vært et problem.
Elevene mine har klaget over at oppgavene i boken er for langt fra de jeg lager på prøver, og for langt fra eksamensoppgaver. Slik jeg ser det skyldes det i hovedsak at oppgavene er veldig tett knyttet til hvert avsnitt og bare spør om en ting om gangen i stedet for å være sammensatt slik at eleven får en helhetlig forståelse.
Det har skjedd en del på nettstedet siden jeg brukte det (ikke brukt siste år), mitt inntrykk for et år siden var at det ikke innehold noe særlig nyttig. Det eneste vi brukte herfra var korreksjonene til bøkene… På nettstedet finnes nå også lydfiler av avsnittene i boken slik at elevene kan høre teksten opplest.
Læreverket består av grunnbok og studiebok (oppgaver + øvelser).
Pris: 520,- + 330,- = 850,- per elev. Nettstedet er gratis.Aqua kom ut i fjor (kjemi2 i år), og har valgt en litt annen angrepsvinkel på kjemi1-pensum, der de lar tre lover stå sentralt som forklaringsmodeller: Coloumbs lov, oktettregelen og Le Châteliers prinsipp. Sideoppslagene fremstår som rene, enkle og luftige. Studieboken inneholder både oppgaver, mer omfattende aktiviteter, små enkle “gjøringer”/øvelser og mer tradisjonelle øvinger.
Læreverket består av grunnbok og studiebok (oppgaver + øvelser).
Pris: 498,- + 248,- = 746,- per elev. Nettstedet er gratis.Kjemi 1 er Aschehoug sitt læreverk, som bygger på “gode, gamle Brandt”, som mange kjemilærere har lang erfaring med. Jeg har selv ikke undervist kjemi før Kunnskapsløftet ble innført, og hva jeg hadde som elev har jeg helt glemt. Dette læreverket har valgt å bygge opp boken med samme struktur som læreplanen, noe som gjør det svært enkelt å bruke læreplan med vurderingskriterier (som man må lage) som ramme for undervisning og vurdering. Min første reaksjon når jeg slår opp i denne boken er at det er veldig mye informasjon på hver side, og litt for lite luft. Rart at tomt, hvitt papir skal ha noe å si for boken, men det har det. I alle fall for meg. Det blir for mange inntrykk på en gang, liksom.
Dette læreverket har valgt å samle teori, oppgaver og øvelser i en og samme bok. Dette er noe elevene setter stor pris på.
Boka har referanser til oppgaver og øvelser der de er relevante i forhold til teksten. Innimellom avsnittene kommer oppgaver for kjapp repetisjon, og så finnes det flere oppgaver bakerst i kapitlet, og forsøkene er samlet bakerst. Klaffene på permene har en del sentrale data, slik at elevene slipper å slå opp i tabeller.
Pris: 715,- for boka, men her er nettstedet lisensiert, og koster 200,- per elev, altså totalt 915,- per elev. Det skal i denne sammenheng nevnes at Lokus har opparbeidet et godt rykte som kvalitets-nettsted for læremidler, og flere lærere jeg snakker med mener at denne kvaliteten er verdt prisen.Til slutt har vi en “outsider” – Universell kjemi. Dette er et heldigitalt læreverk. Jeg har ikke brukt mye tid på nettsidene, dessverre, men har fått det demonstrert. Mitt inntrykk er at “teorien” er bygget opp av tydelige videoer med forklarende tale, og at man jobber seg gjennom et kapittel med en blanding av videoer, oppgaver og praktiske øvelser. Undervisningsressursene er såvidt jeg har forstått oversatt fra en amerikansk ressurs, og tilpasset norsk læreplan. Det skal dekke kjemi1, men finnes foreløpig ikke for kjemi2. Det er heller ikke på trappene å bygge på til kjemi2.
Pris: det har vært et tilbud på 5000,- for en trinnlisens, altså alle elever og lærere på et trinn. Alternativt 200,- per elevlisens. Fullpris er 250,- per elevlisens, 5000,- for lærerlisens for presentasjon, eller 11500,- for trinnlisens. Dette er klart rimeligst for oss, siden vi per i dag sitter med et antatt elevtall på 62 for kjemi1 neste skoleår.
Det er to hovedgrunner til at jeg ikke velger dette læreverket: For det første ønsker jeg noe som er gjennomgående, noe elevene kan kjenne seg igjen i fra kjemi1 til kjemi2. Men viktigst: svært mye faglig informasjon foreligger kun i form av lyd. Noe som er helt ok for de aller aller fleste elevene. MEN: vi er en knutepunktskole, det innebærer at vi har noen få elever som er døve/tunghørte. Da er dette ubrukelig. Ja, de få elevene det er snakk om kunne fått bøker. Men… Det blir ekstra tidkrevende for meg som lærer å skulle administrere to helt forskjellige læreverk.
Det jeg ser som en stor fordel er at man kan “overvåke” elevenes progresjon, i alle fall til en viss grad. Man ser hva de har gjort av oppgaver, hvor lang tid de har brukt osv.Valget falt på Aqua. Den viktigste grunnen til det er at jeg finner igjen min egen tankegang i mye av forklaringene. Jeg liker strukturen i bøkene, det er ikke for mye “rot” på sideoppslagene, og jeg har fått et meget godt inntrykk av forfatterne på kursene jeg har deltatt på. Jeg kikket litt i både Kjemi 1 og Aqua da jeg forberedte meg til sensoroppdrag i kjemi1 denne uken, og liker for eksempel at Aqua har valgt å gå gjennom HELE navnsettingen av organiske forbindelser, inkludert prioritering ved flere funksjonelle grupper. Jeg liker også at kjemi2-boka dekker både parallell-analyse og serie-analyse i den uorganiske analysen. Det gir meg som lærer valgmuligheter. Hvor dypt jeg velger å gå i emnene er det meg som bestemmer, ikke læreverket. Jeg vet jeg kan finne stoff utenfor boka andre steder, men jeg liker å ha flere muligheter basert på ett utgangspunkt. Det gjør det lettere for elevene å forholde seg til.
Jeg har også en blandet formening om å ta seg betalt BÅDE for papirbok OG nettsted slik Kjemi 1 gjør. Jeg innser at det krever mye ressurser å bygge opp et godt og innholdsrikt nettsted, derfor er dette på ingen måte avgjørende.
Siste kommentarer