Oppdaterte kriterier

Bare en liten post for å formidle at jeg har oppdatert litt her og der i vurderingskriteriene jeg har laget for kjemi1 og kjemi2. I kjemi1 har jeg også fått innspill fra Kristin T. Kristensen og Birthe Treeck fra Stord VGS Jeg tar gjerne imot flere konkrete innspill. Epost står i dokumentene.

 

Jeg fant, jeg fant!

Elise Jansen og Gunnar Schei, UiO

Presentasjonene finnes på slideshare.

Ser ut til at dette er mye nettbasert, så jeg får finne lenker senere for ikke å bruke for mye nettkapasitet her…

Fokus blir på høyere utdanning og multimedia, med vekt på “wild west”, altså ikke bibliotekssøk men det utemmede internett…

Søkemotorer/søkestrategier

De mest brukte er yahoo og google. Video: web search strategies in plain english. Denne bør jeg vise for personalet. Det finnes over 200 kriterier for hvordan søkeresultater rangeres i Google. Fordelen med akkurat yahoo og google er at de samarbeider med CC.

• Spesifiser
• Bruk + og – for å inkludere/ekskludere ord
• Burk “” ved strengsøk
• Bruk fagterminologi om mulig
• Nettsidens domene site:
• Filtype filetype:
• Definisjoner define: /definer: (språkbestemt)
• Ord i url allinurl:

De forskjellige søkemåtene kan selvfølgelig kombineres fritt. Oversikt over avanserte operatorer i Google.

CC-lisensiert innhold i Google: gå inn på avansert søk på siden. Et problem kan være å finne ut hvilken lisens som faktisk er på siden man får treff på. Resultatene kan være litt utydelige.

Lisensiering

Viser CC-siden, og hvordan man lager en lisens til sitt verk.

Søk på CC utenom google: CC-search, Flickr. Viser liten film om deling og CC-lisensiering. søk creative commons wanna work together

iTunesU

Dette forutsetter at man har iTunes installert på sin egen PC. (Men det er gratis og sånn sett “greit”). Programmet kan installeres på alle typer maskiner. Man kan finne musikk, podcasts, forelesninger, filmer osv.

Viser eksempler fra MITOpenCourseWare. Viser kort hvordan man kan søke, finne forskjellige institusjoner osv.

Det går også an å publisere materiale på iTunes uten å være del av en kanal (altså ikke iTunesU). Materiale som legges ut der blir godkjent av Apple så det kan ta litt tid…

YouTube

Bruk søkestrategiene nevnt tidligere. Vær spesifikk. YouTube kommer opp med forslag på søkestrenger etterhvert som du skriver.

YouTube har også en EDU-kanal! (Categories – Education – YouTube EDU). Her er det dessverre enda ikke innhold fra norske leverandører. Mest amerikansk. Det meste er som ellers på YouTube: middelmådig kvalitet. Dette er ikke profesjonelt laget, det er amatører som legger ut sitt arbeid. På godt og vondt.

Spørsmål: Hva med opphavsrett? Videoen man viser som eksempel inkluderer en reklamefilm for Toyota. Dette er sannsynligvis avhengig av formål – se sitatrett. Et annet aspekt er dersom vi legger slike filmer inn i LMS som et læremiddel, så er vi på tynn is i forhold til at vi i norsk skole ikke kan bruke reklamefinansierte læremidler.

Viser video om MIT OpenCourseWare. Skoler i 3. verden bruker materiale herfra som hovedressurser i undervisningen, dette gir et potensiale til utvikling i slike land.

YouTube har vanligvis en 10-minutters grense på videoene som legges ut, dette gjelder ikke EDU, der kan man ha opptil halvannen time.

Open Courseware Consortium

www.ocwconsortium.org

Her finnes også stoff fra over 200 universiteter. Det er høye krav til å bli inkludert, blant annet at man må ha lagt ut 10 komplette emner.

Bruker igjen MIT som eksempel, og går nærmere inn på “Privacy and terms of use”, som viser at MIT har lagt ut dette under en CC-lisens (!).

Citizendium

http://en.citizendium.org/wiki

Et “utskudd” fra Wikipedia, der bidragsytere er kvalifiserte fagpersoner, slik at innholdet er kvalitetssikret på en helt annen måte enn Wikipedia.

Det har også en underside som heter Eduzendium.

Scholarpedia

www.scholarpedia.org

Også skrevet av fagpersoner. (Men hva er en “scholar”?) Denne siden inneholder mest  om naturvitenskap.

Nrk skole

http://nrk.no/skole

Dette er egentlig ikke et veldig nytt prosjekt, men det er ganske nylig lagt ut. De jobber med å få til en integrasjon med Fronter/It’s Learning, men det er svært strenge krav.

NDLA

http://ndla.no

Tubechop

www.tubechop.com

Verktøy for å klippe ut ønskede deler av videoer fra YouTube. Du får se gjennom videoen, sette inn tid for start og stopp, og til slutt ut en kode for den ønskede videosnutten.

Kataloger

Satt sammen av mennesker, ikke maskiner.

Open directory project er sannsynligvis det største slike prosjektet. Et problem er å holde slike kataloger oppdatert. Her sitter det store grupper og jobber etter tema. Denne brukes videre i de to neste eksemplene:

Google katalog

Yahoo directory

Open Access

Arkiv og kataloger over open access-dokumenter. DOAR, DOAJ, Nora. Dette er kvalitetssikrede ressurser (tekst).

Wikimedia-stiftelsen

En paraplyorganisasjon.

Wikimedia commons, wikiversity. Merk at wikimedia commons ikke har noe med creative commons å gjøre. Wikimedia-innhold har tidligere vært GNU-lisensiert, men går nå over til CC-lisens.

Tips: Alan Levine “50 ways to tell a story”

TeacherTube har mange ressurser på forskjellige formater.

Cool tools for schools

Live mocca

Jane Heart har en avstemning årlig med de 100 beste verktøy for lærere.

 

Oppavsrett og undervisning – en oppsummering!

Panel”debatten” var nyttig – jeg fikk klargjort mye her. Fremdeles føler jeg at en del ligger i en gråsone, men jeg forsøker å komme med en entydig oppsummering her:

Regler/avtaleverk:

• Åndsverkloven
• Kopinoravtalen – merk særlig digital del
• Norwaco – hele avtalen her (pdf).

“Soner”:

• Åpent internett
• LMS eller andre steder med begrenset adgang (brukernavn & passord)
• Klasserom
• Privat

Altså. Som lærer har jeg lov til å:

• Lage digitale kopier av alt som kan trykkes på papir (hjemlet i Kopinor-avtalen).
• Disse kopiene kan brukes i undervisning i klasserommet.
• De kan også legges ut på LMS, fordi dette er lukket med brukernavn/passord.
• Legge materiale jeg selv har produsert ut hvor jeg vil med hvilken lisens jeg vil.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å filme undervisningen min for å gjøre det tilgjengelig for andre.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å dele ut mitt undervisningsmateriale (egenprodusert, ikke materiale andre har rettigheter til) til andre.

Jeg har IKKE lov til:

• Å legge ut materiale på åpent internett som inneholder noe som er rettighetsbeskyttet.
• Å ta opptak av spillefilm eller lignende og bruke dette i skolen.
• Å kopiere lyd og film.
• Å kopiere dataspill og dataprogrammer.

Tilsvarende gjelder for elever. En problemstilling lærere må være ekstra oppmerksom på er når man benytter web2.0-tjenester der innholdet blir liggende på åpent nett etterpå, f.eks. ved bruk av wiki, blogg osv. Det stilles da strengere krav, og innholdet er ikke lenger inkludert i Kopinor-avtalen. Det vil si at man selv må innhente tillatelse fra opphavsmann når man ønsker å låne materiale.

Kommentarer og rettelser mottas med takk!

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

 

Oppdaterte tipsark

Bare en liten notis for å gjøre lesere av bloggen oppmerksom på at jeg nå har oppdatert tipsarkene, så alle unntatt de to om Boyles lov og Charles lov er oversatt. Skulle det være elever som ramler inn hit og har andre små emner slike tipsark kan omhandle, må dere gjerne legge igjen en kommentar, så skal jeg se hva jeg kan få laget en kveld jeg har for mye fritid…

Legg også igjen en kommentar dersom noen av tipsarkene ikke lar seg åpne!!!

 

Kjekt å ha…

Prøveplate (CC: by-nc-sa 2.0)

I dag har vi gjort forsøk med løselighet, og brukt prøveplate/mikroplate/reaksjonsbrett/hva man nå kaller det. I alle tilfelle: når dette så skal fremstilles digitalt er det jo en ting å ta bilder, men det blir ikke alltid like forståelig likevel. Jeg har derfor laget en figur med “velplasserte” tekstbokser som man kan skrive i, så kan man eventuelt farge sirklene også dersom det er interessant. For de virkelig teknisk oppegående kan figuren sikkert også brukes som “overlay” på bilde så man får bilde og beskrivelse i ett. Fancy, altså.

Figur prøveplate med tekstbokser (word2007-format)

Bildet er egenprodusert.

 

Matematikk 2P – et dilemma

Dette er et innlegg jeg har grublet på en stund. Det er vanskelig å trekke frem utfordringene i 2P-faget uten å henvise til elevene jeg har og deres prestasjoner. Jeg tror problemene jeg ser og opplever er gyldige ut over min elevgruppe, derav denne bloggposten. Jeg vil understreke at jeg IKKE er ute etter å latterliggjøre eller henge ut noen elever på noen som helst måte. Dette handler om mine opplevelser og utfordringer som lærer.

For en drøy uke siden var jeg på samling for kontaktpersoner i FAU realfag, på vegne av min avdelingsleder som ikke kunne delta selv. Der ble det blant annet diskutert matematikkeksamen for YF og hjelpemidler, og det satt lærere med forskjellige syn i forsamlingen. Noen mener vi må legge til rette så godt vi kan, også med hjelpemidler, slik at disse elevene klarer å bestå eksamen, selv om det betyr at vi ikke tester dem i hoderegning og grunnleggende regneferdigheter. Andre synes denne delen av matematikken er så kritisk viktig i allmennutdanningen at vi må beholde en del uten hjelpemidler (altså verken tabeller, formelsamling eller kalkulator). Jeg er delt i mitt syn, og forstår begge “leire”.

Med dette i bakhodet rettet jeg første prøve for min 2P-klasse i år. De skal testes i hele 1P og 2P-pensum, siden standpunktkarakteren skal reflektere hele 8-timers-faget, og de kan trekkes ut til skriftlig eksamen i hele 8-timers-faget. (Dette endres fra neste år.) Den første prøven omfattet grunnleggende regneferdigheter (de fire regneartene, prioritering, faktorisering og brøkregning) pluss potensregning og tallsystemer (som i læreplanen heter plassverdisystemer). Resultatene var i grunnen nedslående. På den ene siden er jeg ikke overrasket. Hvor ofte har vi ikke sett oppslag i media om begredelige resultater på nasjonale prøver, TIMS, PISA, matematikktesting på høyere utdanning osv? Og jeg er litt skremt over at man kan ha lært matematikk på skolen i 11 år og likevel ikke kunne legge sammen to brøker riktig.

Min første reaksjon da virkeligheten ble tydelig i løpet av kvelden med retting var: “Hva i all verden har disse elevene gjort i matematikk på barneskolen?” Min personlige, ikke-forskings-baserte mening er nemlig at det er her det skjærer seg. Jeg er redd for at det er alt for mange lærere i barneskolen som selv skygget unna matematikk i sin skolegang, og som ikke evner å lære fra seg et godt og trygt forhold til tallbehandling. De elevene jeg nå møter rygger dersom de ser en brøkstrek, og skulle det være en bokstav der går rullegardinen ned for godt.

Så er det jeg spør meg selv: Hva skal jeg gjøre som lærer i år? Jeg har en læreplan å gå etter. Elevene har en mulig eksamen i den andre enden (som kommer ALT for tidlig, allerede 19. mai. Hva er poenget med DET, da???? Udir, HALLOOOOOO!!! Kom ikke her og snakk om timetelling når dere stjeler en hel måned med undervisning!!!). Skal jeg ignorere det faktum at flere av disse elevene strengt tatt ikke kan regne og fortsette glad og lykkelig inn i renteberegning, statistikk og modellering? Eller skal jeg bruke året på å prøve å gi dem et avslappet ålreit forhold til at tall er en del av hverdagen, og at de slett ikke er noe å være redd for? Da stryker de i faget og til eksamen… Men er kanskje bedre rustet til å møte verden likevel? Ikke vet jeg. Det vil si – jeg vet hva jeg gjør: fortsetter min gang gjennom læreplanmålene. Men for meg virker det tullete å be elevene modellere befolkningsvekst eller regne renter av lån når de ikke har begrep om hva de tallene de jobber med egentlig betyr i forhold til hverandre…

Jeg skulle ønske matematikkglede var smittsomt. At jeg kunne overføre min tallforståelse til elevene ved et trylleslag slik at vi kunne leke oss med tallene gjennom året. Jeg har ikke lyst til å be dem gjøre enkle oppgaver i månedsvis, det er KJEDELIG! Jeg har lyst til å gi dem utfordringer, få dem til å reflektere over sammenhenger, vise dem lyset Det trenger ikke være avansert. Men uten å ha forstått den grunnleggende forskjellen mellom pluss og ganging, ledd og faktorer, kommer vi liksom ikke så langt…

Jeg håper pc kan bli et nyttig verktøy for disse elevene i år. Jeg ser for meg at med litt disiplin (eh, ja, forresten, har noen litt til overs?) og de riktige oppgavene kan vi få gjort mye av to hovedmål, nemlig statistikk og modellering, på en engasjerende måte. Og kanskje lære noe også?

Bilde: “Math disaster” http://www.flickr.com/photos/themadlolscientist/ / CC BY 2.0

 

“Kan vi dele tall slik vi deler epler?”

Bok av Per Ødegaard.

En annen omtale kan leses her.

Først og fremst: dette er underholdende lesing for alle som har et forhold til matematikkundervisning i skolen. Det hjelper med litt matematikkunnskap, da forstår man bedre de eksemplene som trekkes frem. I hovedsak er dette en liten bok basert på refleksjoner omkring og personlige erfaringer fra matematikkundervisning i skole og tildels høyere utdanning.

Jeg hadde håpet at jeg etter å ha lest denne boken satt igjen med en litt klarere ide om HVORDAN jeg faktisk skal klare å legge opp matematikkundervisning på en mindre mekanisk måte. Men det jeg har lært er i bunn og grunn bare at jeg bør gjøre det, og ikke egentlig hvordan. Ødegaard har et fint eksempel fra en barneskolelærer som gjør matematikken om til et løvetannprosjekt, der barna plukker og måler løvetann, teller frø og reflekterer. Helt flott! I barneskolen. Til noen typer regning.

Boken viser mange eksempler på dårlige oppgaver (de fleste enkle mekaniske regneoppgaver av typen brøk eller algebra), og noen få eksempler på gode oppgaver. Jeg må innrømme at jeg nok ikke alltid helt ser den store forskjellen. Et eksempel er en oppgave der det trekkes frem at elevens erfaring og bakgrunn gjør at eleven ikke ser nytten i oppgaven. Denne oppgaven går ut på å regne ut pris for servering i et bryllup, og hva det vil koste å f.eks. bytte ut en av rettene med en annen. Elevbesvarelsen som refereres er fra en fremmedspråklig elev som benytter anledningen til å fortelle at nordmenn drikker seg fulle i bryllup. Dette var altså en dårlig oppgave. En god oppgave som vises helt bak i boken er regning på utslipp og forurensning fra byen Nikel, prosentregning på utviklingen av SO₂-utslipp i Norge osv. Hvor mye mening gir den oppgaven dersom eleven ikke har klart å følge med i naturfagstimene? SO₂ er i seg selv et meningsløst begrep dersom eleven ikke vet at det er en giftig gass (og det lærer de vel knapt nok før i kjemi programfag på VGS…). Jeg er altså enig med forfatteren i at elevens bakgrunn er viktig, men uenig i at dette kan definere en god og en dårlig oppgave.

Hovedbudskapet er at oppgavene må bli annerledes, og at matematikkundervisningen bør skifte fokus fra mekanisk regning til oppgaver som krever at eleven benytter matematikk til å tolke og forstå verden rundt seg. I teorien er jeg hjertens enig. I praksis ser jeg at dette er fryktelig vanskelig å gjennomføre. Kanskje det er lettere i barneskolen, mens man enda kan utnytte barnas naturlige vitebegjær og nysgjerrighet? Jeg ser ikke helt for meg yrkesfagelever fra “tunge” yrkesfag like motiverte.

Dersom Ødegaard virkelig har gode ideer til hvordan man skal gjøre dette, noe det synes som om han har, hvorfor ikke skrive en matnyttig bok til lærere som ser seg blind på bøker laget etter gamle oppskrifter og en læreplan som oppmuntrer til å tenke i teoretiske baner. Hva med å lage en oppgavebok som viser oss hvordan vi skal tenke? En bok med undervisningsopplegg for forskjellige nivåer i skolen så vi får et håndfast sted å begynne?

 

Om eKoordinatrollen fra regionene

Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

 

Poeng vs rubrikker

Sitter og retter prøve i kjemi1 – organisk kjemi. Jeg laget en rubrikk før jeg laget prøven, og mener at prøven er i tråd med slik jeg vektlegger stoffet. Som vanlig har jeg også satt opp et poengskjema, der det er mer poeng for mer arbeidskrevende oppgaver, poengene tar IKKE hensyn til vanskelighetsgrad/nivå. Dette for at ikke svake elever skal få dobbel straff, evt. at flinke elever ikke skal få dobbel belønning.

Men jeg ser allerede nå – etter 2 prøver – at poeng og rubrikker gir forskjellige resultater når en elev f.eks. mestrer mål 1 til kompetent, men ikke har svart noenting på mål 2 og mål 3. Poengene gir en svak 3-er, mens rubrikkene vel egentlig gir en knapp 2-er? Hm.

Kanskje rubrikkvurdering blir vanskelig med elever som presterer veldig forskjellig i forskjellige mål?

For resten av elevene ble det rimelig greit samsvar mellom rubrikker og poengene mine. Hovedproblemet i den ene prøven nevnt over er kanskje at jeg har flere oppgaver som omhandler det ene målet enn de andre to tilsammen. (Fordi dette målet også er mer omfattende). Dette er jo interessant å merke seg – og kanskje et tegn på at nevnte læreplanmål kanskje bør deles opp litt for å vektes riktig.

 

Integrating ICT into teaching and learning mathematics

Rosamund Sutherland

The framework is similar to that presented yesterday, but the focus is on maths. Sutherland has herself taught mathematics earlier.

Mathematical tools can be algorithms, solving equations, creative/productive tools etc, and they all go into the learning of maths. Teachers are even more key in the case of mathematics. Which tools do we need to know in mathematics, what is necessary non-digital tools? Sketch and plot using graph paper is. But finding a square root is not. This is continuously changing, and we need to discuss this all the time. The same goes for symbols and material objects like rulers. Spreadsheets represent a versatile tool that could be used in several exciting ways.

As a teacher you need to be constantly aware of any analogues you introduce to the students, they must not be possible to misinterpret.

Students build on previous learning, both in school and at home.

To start using ICT in the classroom requires a lot of support. Also, you need to choose a focused area and a class where you are comfortable trying out new things.

Talks about an example from primary school, where they introduced data handling to year 4. Problem: “Does every packet of Smarties contain the same number of every colour?” Using Ecxel. The pupils were encouraged to teach each other how they made charts and so on.

Goes into the design process used to develop use of ICT. Group of teachers working together, involving a person from local university. The group of teachers design a lesson, one teaches it and is filmed, and they can discuss this video together afterwards.

There is a tension between informal and formal knowledge. I.e. measurement and proof.