Kvalitetssikring av kjemikalier på skolen

Min første ordentlige jobb var som praktikant på Fiskeridirekatoratets Sentrallaboratorium. Hoveddelen av jobben min bestod i å analysere salt som kom inn fra store båter (bulkskip eller noe slikt?). Hvert salt skulle gjennom 7 analyser tror jeg det var. Jeg er ingen tålmodig sjel, men perfeksjonist til fingerspissene, og egnet meg godt til den type arbeid når jeg bare lærte at ting tar tid. Det var da jeg bestemte meg helt sikkert for at jeg ville bli kjemiker. Denne jobben hadde jeg rett ut fra VGS, som en liten pause før studier på UiB.

Mens jeg jobbet der drev vi med kvalitetssikring med en eller annen sertifisering som mål. (Husker ikke detaljene). Jeg husker at jeg syntes mye av dette var byråkrati og tull, men nå ser jeg at det har noe for seg. Dokumentasjon betyr at man kan nøste opp i feil, og unngå feil og i siste instans ulykker, både for personer, bedrift og miljø.

Dokumentasjonen hjalp også slik at da min “mentor” på denne arbeidsplassen var sykemeldt i lange perioder, kunne jeg likevel finne ut av det jeg lurte på, jeg fant oppskrifter og fremgangsmåter og klarte å løse de fleste store og små problemer som oppstod.

I min neste jobb, på UiB, begynte jeg på eget initiativ å lage tilsvarende oversikt over prosedyrer og tillaging av diverse kjemikalier, fordi det ikke fantes og ingen hadde oversikt. Denne prosessen ble avbrutt av at jeg fikk barn, og siden kom jeg aldri tilbake.

Nå har jeg blitt “verkstedansvarlig” for kjemi-forberedelsesrommet/lageret på skolen, og går i gang med den samme prosessen atter en gang. Ingen har oversikt over hva vi har her. Og det er MYE! Få vet hvordan vi skal lage mange av løsningene vi bruker. Det er gjort et forsøk på å lage en oversikt over utstyret på de tre naturfagsrommene, men den er i papirversjon.

Papirversjoner av slike ting har et stort MEN: de er ikke søkbare! Joda, man har alfabetet, men duverden så mye enklere det er å skrive et ord inn i et søkefelt og finne det man vil. Noen sitter nok på filen til papirversjonen, men den har jeg ikke tenkt å blande meg borti. Jeg har nemlig for lengst sett at den er svært mangelfull når det kommer til kjemikaliene. Så da har jeg begynt, sakte men sikkert, å bygge opp en liten liste selv. Cappelen har også en papirversjon av alle oppskriftene man trenger i kjemi2 (og det er mange) – i boken. Hurra. Tenk så nyttig om de i stedet hadde hatt den som en søkbar liste/database på nettsidene sine…

Enn så lenge lager jeg ingen oversikt over alt vi har, men jeg trenger en liste med oppskrifter å forholde meg til når jeg skal lage til løsninger både for meg selv og andre lærere. De siste dagers “produksjon” og tankevirksomhet har avstedkommet tre filer:

1. Regneark for utregning av hva man skal veie inn, evt. hvilket volum man skal ta ut for ønsket fortynning.
2. Avfallshåndtering – her kan jeg alt for lite, og håper FAU lager et nyttig kurs snart. Men en oversikt over de kjemikaliene jeg bruker og hvordan de skal kastes.
3. Tillaging av løsninger. En liste over alle løsningene jeg bruker (eller blir bedt om å lage for andre) med formel, oppskrift, klassifisering og bruksområde (fag, øvelse, type arbeid).

De tre listene er ganske små enda. Men de er et utgangspunkt for videre arbeid, og ikke minst: de er søkbare. Selv om de blir lange som et ondt år etterhvert, kan jeg fort finne det jeg leter etter.

Og så er det mitt lille hode tenker som så: TENK om jeg hadde kunnet noesomhelst om databaser… *drømme* For jeg vet egentlig ganske nøyaktig hva jeg er ute etter. Jeg bare kan ikke lage det.

Alle tre dokumentene er man hjertelig velkomne til å kopiere, endre, bruke osv…
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported License.

 

Bilder av utstyr

Da er jeg i gang. Konto på flickr er opprettet, og de første bildene lastet opp, gitt nyttige titler og tagget som “labutstyr”. Burde jeg tagget alle med mer beskrivelse, tro? I bildene jeg lager til elevene har jeg satt inn tekstbokser med navn på utstyret, det har jeg ikke gjort på de bildene jeg legger ut. Tenker at man kanskje vil gjøre det på en annen måte enn meg.

Bildene finnes her. Jeg har gitt dem CC-lisens by-nc-sa. (Virker det fornuftig?)

Bilde for mandagens forsøk (kjemi1: oksidasjon av kobber) er laget – dette viser jeg på lerret mens elevene virrer rundt for å finne ting. Jeg mangler gassbrenneren enda, men man kan da ikke ta alt på en gang

 

Test av DashBlog verktøy i Firefox 3.0

Jeg måtte jo prøve. Man kan ikke oppdage nye ting og så bare la dem være Hele blogginnlegget er laget i DashBlog, uten at jeg er innom wordpress.

Bildet er et utklipp fra Rediscovering Biology, et nettkurs i biologi. Temmelig avansert biologi også, såvidt jeg kan vurdere. (Har nesten ikke noe biologiutdannelse selv.) Noen av emnene kommer inn i kjemi2, som har innslag av biokjemi. (Derav mitt behov for å lese fag i sommer…) Tekst og piler er lagt til i et vindu med få og enkle verktøy. Man kan bruke DashBlog til å hente videoer, bilder, screenshots og musikk fra en nettside, og så poste direkte til blogg eller twitter.

OK, jeg måtte innom etterpå for å legge til kategorier. Det er vel kanskje grenser for hva man kan forvente av enkle og nyttige verktøy…

 

Omtale av “A short history of nearly everything”

Denne boka burde vært pensum! Med unntak av de siste 2-3 kapitlene, som ble litt vel avanserte og langdryge, var den både spennende, underholdende og svært, svært lærerik. Jeg leste den på engelsk, her i huset leses det meste som er skrevet på engelsk på originalspråket.

Jeg har sittet med tanker om samarbeide mellom lærere i engelsk og naturfag/fysikk/kjemi/biologi, her er materiale for tverrfaglige oppgaver så det holder.

Boka er en murstein på over 1000 sider, og å lese hele greia er for spesielt interesserte. Men utdrag, eventuelt noen få kapitler, burde være overkommelige for elever i vgs. Hvis man velger den norske versjonen kan den rett og slett brukes som kilde til kunnskap, på lik linje med nettsider og tradisjonelle lærebøker.

Faglig sett gir denne boka ikke bare ren kunnskap, men kjennskap til personene bak de naturvitenskapelige teoriene vi kjenner til, og konfliktene som har herjet gjennom tidene, helt frem til vår egen tid. Mange berømte og ukjente navn dukker opp, og Bryson gir kreditt til alle involverte, ikke bare den som satt igjen med nobelprisen. Her får vi innsikt i de tilfeldighetene som ofte har ligget til grunn for viktige oppdagelser, og han fremhever historier (som man kanskje må ta med en klype salt, noe forfatteren også påpeker), både små og store.

Hva den handler om? Tittelen sier det meste: alt. Dette er historien om vår kunnskap om verden, sett fra et naturvitenskapelig synspunkt. Historielæreren min får ha meg unnskyldt, men dette er den første historiske boka jeg har lest som jeg har funnet interessant.

(Du kan trykke på bildet og få link til hvor man kjøper den på amazon.)