“Kan vi dele tall slik vi deler epler?”

Bok av Per Ødegaard.

En annen omtale kan leses her.

Først og fremst: dette er underholdende lesing for alle som har et forhold til matematikkundervisning i skolen. Det hjelper med litt matematikkunnskap, da forstår man bedre de eksemplene som trekkes frem. I hovedsak er dette en liten bok basert på refleksjoner omkring og personlige erfaringer fra matematikkundervisning i skole og tildels høyere utdanning.

Jeg hadde håpet at jeg etter å ha lest denne boken satt igjen med en litt klarere ide om HVORDAN jeg faktisk skal klare å legge opp matematikkundervisning på en mindre mekanisk måte. Men det jeg har lært er i bunn og grunn bare at jeg bør gjøre det, og ikke egentlig hvordan. Ødegaard har et fint eksempel fra en barneskolelærer som gjør matematikken om til et løvetannprosjekt, der barna plukker og måler løvetann, teller frø og reflekterer. Helt flott! I barneskolen. Til noen typer regning.

Boken viser mange eksempler på dårlige oppgaver (de fleste enkle mekaniske regneoppgaver av typen brøk eller algebra), og noen få eksempler på gode oppgaver. Jeg må innrømme at jeg nok ikke alltid helt ser den store forskjellen. Et eksempel er en oppgave der det trekkes frem at elevens erfaring og bakgrunn gjør at eleven ikke ser nytten i oppgaven. Denne oppgaven går ut på å regne ut pris for servering i et bryllup, og hva det vil koste å f.eks. bytte ut en av rettene med en annen. Elevbesvarelsen som refereres er fra en fremmedspråklig elev som benytter anledningen til å fortelle at nordmenn drikker seg fulle i bryllup. Dette var altså en dårlig oppgave. En god oppgave som vises helt bak i boken er regning på utslipp og forurensning fra byen Nikel, prosentregning på utviklingen av SO₂-utslipp i Norge osv. Hvor mye mening gir den oppgaven dersom eleven ikke har klart å følge med i naturfagstimene? SO₂ er i seg selv et meningsløst begrep dersom eleven ikke vet at det er en giftig gass (og det lærer de vel knapt nok før i kjemi programfag på VGS…). Jeg er altså enig med forfatteren i at elevens bakgrunn er viktig, men uenig i at dette kan definere en god og en dårlig oppgave.

Hovedbudskapet er at oppgavene må bli annerledes, og at matematikkundervisningen bør skifte fokus fra mekanisk regning til oppgaver som krever at eleven benytter matematikk til å tolke og forstå verden rundt seg. I teorien er jeg hjertens enig. I praksis ser jeg at dette er fryktelig vanskelig å gjennomføre. Kanskje det er lettere i barneskolen, mens man enda kan utnytte barnas naturlige vitebegjær og nysgjerrighet? Jeg ser ikke helt for meg yrkesfagelever fra “tunge” yrkesfag like motiverte.

Dersom Ødegaard virkelig har gode ideer til hvordan man skal gjøre dette, noe det synes som om han har, hvorfor ikke skrive en matnyttig bok til lærere som ser seg blind på bøker laget etter gamle oppskrifter og en læreplan som oppmuntrer til å tenke i teoretiske baner. Hva med å lage en oppgavebok som viser oss hvordan vi skal tenke? En bok med undervisningsopplegg for forskjellige nivåer i skolen så vi får et håndfast sted å begynne?

 

Henning Fjørtoft: Effektiv planlegging og vurdering

Referatet fra boken ble lengre enn jeg hadde tenkt, og kan derfor finnes som et dokument i stedet. Dokumentet inneholder både sitater og avskrift fra boken, jeg har markert disse.

Generelt var dette en bok som traff meg godt. Vurderingsmetodene er mye i tråd med slik jeg tenker, og det var mange gode tips jeg skal ta med meg. Planleggingsdelen var ikke så “meg” – planlegging er noe jeg i utganspunktet er god på, det er gjennomføringen som ikke alltid er helt “up to standards”…

Det som var mest tankevekkende var nok listen på 16 punkter mot slutten av boken som er kjennetegn på god vurderingspraksis. Å lese den listen viser hvor lang vei vi har å gå.

På den annen side fikk jeg med meg noen argumenter som mange burde lese om hvorfor elevene bør dras med i vurderingsarbeidet. Dette er noe jeg vet mange ikke ser poenget i, og dermed ikke gjør. Jeg må innrømme at jeg selv slurver litt – det er jo så mye enklere å bare gjøre det selv…

• Forhindrer misforståelser og feiltolkninger
• Øker elevenes bevissthet og involvering
• Kan redusere arbeidsmengden

Særlig den siste burde jo gå hjem hos lærere!

Boken anbefales på det varmeste, den var konkret og nyttig, for lærere i alle nivåer og fag i skolen.

Ikke overraskende er utdanningsforbundet (eller dets medlemmer) og jeg nok en gang uenige. DEN delen av “lærer-meg” begynner jo å bli både forutsigbar og morsom

 

eKoordinatorsamling sept 08 (2)

Dag to – etter en rolig ettermiddag og god middag i går fikk jeg en god natts søvn, og er klar for en ny dag med fruktbare diskusjoner.

Dagen starter med nok et foredrag av Arne Olav Nygard, og han startet med en flott video som språkseksjonene rundtomkring burde ta en titt på!. Videre litt om NDLA, CC, Utdanningsforbundets misforståelser, publisering, rettigheter og mye annet interessant. Han har nok rett i at det er norskfaget som “lider” mest under mye av de endringene som er i ferd med å skje, men dette affiserer alle.

Visjonene for lag 2 er flotte, jeg er veldig spent på hvordan dette blir i praksis. Jeg er i alle fall en av dem som savner en funksjonell delekultur i undervisnings-norge, og håper at NDLA kan være starten på en grunnleggende holdningsendring og kulturendring. Men det er mye juss her også, det er klart, og det vil ta tid før både de som står bak dette og de som deltar forstår helt dybden og bredden av det arbeidet som vil bli gjort i årene som kommer.

Det er kritisk at det som skjedde med NDLA i sommer ikke skjer igjen, og et middel for å hindre det er at de nå har frosset den delen som ligger ute, og har en kopi de jobber videre på. Det skremmende er at de som drifter dette teknologisk ikke klarte å forhindre det.

 

Omtale av “A short history of nearly everything”

Denne boka burde vært pensum! Med unntak av de siste 2-3 kapitlene, som ble litt vel avanserte og langdryge, var den både spennende, underholdende og svært, svært lærerik. Jeg leste den på engelsk, her i huset leses det meste som er skrevet på engelsk på originalspråket.

Jeg har sittet med tanker om samarbeide mellom lærere i engelsk og naturfag/fysikk/kjemi/biologi, her er materiale for tverrfaglige oppgaver så det holder.

Boka er en murstein på over 1000 sider, og å lese hele greia er for spesielt interesserte. Men utdrag, eventuelt noen få kapitler, burde være overkommelige for elever i vgs. Hvis man velger den norske versjonen kan den rett og slett brukes som kilde til kunnskap, på lik linje med nettsider og tradisjonelle lærebøker.

Faglig sett gir denne boka ikke bare ren kunnskap, men kjennskap til personene bak de naturvitenskapelige teoriene vi kjenner til, og konfliktene som har herjet gjennom tidene, helt frem til vår egen tid. Mange berømte og ukjente navn dukker opp, og Bryson gir kreditt til alle involverte, ikke bare den som satt igjen med nobelprisen. Her får vi innsikt i de tilfeldighetene som ofte har ligget til grunn for viktige oppdagelser, og han fremhever historier (som man kanskje må ta med en klype salt, noe forfatteren også påpeker), både små og store.

Hva den handler om? Tittelen sier det meste: alt. Dette er historien om vår kunnskap om verden, sett fra et naturvitenskapelig synspunkt. Historielæreren min får ha meg unnskyldt, men dette er den første historiske boka jeg har lest som jeg har funnet interessant.

(Du kan trykke på bildet og få link til hvor man kjøper den på amazon.)

 

Omtale av norskboka.no

Dette var en del av min ferielektyre, bibliotekaren vår kom med den like før sommeren, og jeg hadde allerede både hørt og lest om den. Boka er skrevet av Leif Harboe. Siden jeg ikke er norsklærer, leste jeg den av litt andre grunner:

1) Siden jeg er en av skolens IKT-medarbeidere og skal kunne hjelpe mine kolleger inn i en digital skole, vil jeg gjerne sette meg inn i hva som finnes der ute av verktøy som er aktuelle for både lærere og elever.

2) Ren nysgjerrighet – er det noe her jeg ikke har hørt om? Noe jeg ikke har tenkt på at jeg har bruk for? Noe jeg kan fra før?

3) Som realfagslærer med en sterk IKT-tro/overbevisning/avhengighet, er jeg på jakt etter nye ting for min egen undervisning også, og selv om denne boka er myntet på norsklærere i hovedsak, vil det alltid finnes overlapp med andre fag.

Så satte jeg i gang, da. Det å lese norsk går fort, så det tok ikke mange timene. Men det varte ikke lenge før jeg følte meg litt “ubekvem” (ikke helt rett ord, men det beste jeg fant). Jeg følte at jeg satt med feil medium i hendene. Den teksten jeg leste ga inntrykk av å være en hypertekst, med lenker, bilder, og det som kanskje kunne vært videosnutter og lyd.

Innholdsmessig spenner boka over et vidt register, fra eksempler på bruk av digitale verktøy i og utenfor fag, via en del for-og-mot til et viktig kapittel om kildebruk og åndsverkloven. For meg som er på grensen til “digital innfødt” og en svært lav terskel for å ta i bruk nye ting (særlig digitale), er boka kanskje hakket overfladisk og enkel, men for mer normale lærere gir den innblikk i en ny verden, vil jeg tro. Norskfaget kan jeg lite om som skolefag, men jeg vil tro at det er et av de fagene som vil se en størst omveltning i overgangen til en digital tidsalder i skolen. Mange lærere vil nok også ha problemer med å ta inn over seg og inkludere i sin undervisning den enorme mengden av verktøy og informasjon som ligger på internett, og denne boka vil kunne være en guide på veien.

Likevel: hovedinntrykket mitt var et tja. Greit å ha lest. Spent på hva andre kolleger har å si om den.

 

Læremidler

Med referanse til Anne Cathrine vil jeg her se litt på de bøker og læremidler jeg har brukt i år:

Fag: kjemi 1

Læreverk: Kjemien stemmer, Cappelen forlag

Nettsted: kjemienstemmer.cappelen.no/

Erfaring: Bra innhold i boken, elevene syntes den var litt kjedelig. Men det kan like gjerne skyldes at faget i år er ganske teoretisk, og jeg har ikke erfaring nok til å gjøre det levende. Det kommer nok etterhvert. En del feil i både tekst og fasit til oppgaver, det er synd, men sånt skjer. Litt bedre korrekturlesing hadde fikset en del. Nettsiden er dessverre ikke særlig nyttig, jeg har vel knapt vært innom for noe annet enn rettelsene…

Dessverre er det slik at dette er det eneste læreverket tilgjengelig i faget, så man kan ikke velge noen alternativer. Jeg klarer heller ikke helt se for meg hvordan dette skal gjøres uten bok – selv om det nok er mulig. Men ikke bedre, slik jeg ser det per i dag.

Tilføyelse etter samtale med elever om læreverket nå like før sommeren: elevene etterlyser oppgaver som går mer på tvers av emnene. Jeg er veldig opptatt av helhet i min undervisning, og lager oppgaver som er mer omfattende, der de må tenke på flere ting samtidig. Dermed blir oppgavene i boken for snever i forhold. Jeg er ikke allverdens god til å lage oppgaver enda, så det hadde vært greit med mer fra gode kilder til hjelp for meg… Men her kommer jeg nok til å endre en del av min undervisning til neste år – og lage slike oppgaver hver uke så de blir vant til tankegangen i større grad.

Fag: Naturfag YF (TiP)

Læreverk: Kosmos YF Tema, Cappelen forlag (Energi for fremtiden + Stråling og radioaktivitet)

Nettsted: kosmosyf.cappelen.no/

Erfaring: Grøss. Hadde jeg skullet undervise dette neste år hadde jeg kastet læreboken langt vekk… Boken er alt for overfladisk, dette kunne man lest seg til i aviser. Jeg savner forklaringer på ting, og elevene forstår ikke mer av å lese boken. Fordelen er jo at heftene er tynne, da… Oppgaver og øvelser står samlet bak i boken, slik at man først har 5 teorikapitler og så 5 oppgave/øvelseskapitler, liksom. Dårlig organisering, elevene roter og finner ikke sammenheng mellom tekst og oppgaver. Det hjelper vel ikke at jeg knapt har henvist til en side hele året… Nettstedet er som for kjemien stemmer: ikke noe særlig. Det gir ikke noe lærestoff, bare lenker til et par ting her og der, og mye av det er alt for avansert igjen. NDLA er mye, mye, mye bedre…