Oppdaterte tipsark

Bare en liten notis for å gjøre lesere av bloggen oppmerksom på at jeg nå har oppdatert tipsarkene, så alle unntatt de to om Boyles lov og Charles lov er oversatt. Skulle det være elever som ramler inn hit og har andre små emner slike tipsark kan omhandle, må dere gjerne legge igjen en kommentar, så skal jeg se hva jeg kan få laget en kveld jeg har for mye fritid…

Legg også igjen en kommentar dersom noen av tipsarkene ikke lar seg åpne!!!

 

Kjekt å ha…

Prøveplate (CC: by-nc-sa 2.0)

I dag har vi gjort forsøk med løselighet, og brukt prøveplate/mikroplate/reaksjonsbrett/hva man nå kaller det. I alle tilfelle: når dette så skal fremstilles digitalt er det jo en ting å ta bilder, men det blir ikke alltid like forståelig likevel. Jeg har derfor laget en figur med “velplasserte” tekstbokser som man kan skrive i, så kan man eventuelt farge sirklene også dersom det er interessant. For de virkelig teknisk oppegående kan figuren sikkert også brukes som “overlay” på bilde så man får bilde og beskrivelse i ett. Fancy, altså.

Figur prøveplate med tekstbokser (word2007-format)

Bildet er egenprodusert.

 

Poeng vs rubrikker

Sitter og retter prøve i kjemi1 – organisk kjemi. Jeg laget en rubrikk før jeg laget prøven, og mener at prøven er i tråd med slik jeg vektlegger stoffet. Som vanlig har jeg også satt opp et poengskjema, der det er mer poeng for mer arbeidskrevende oppgaver, poengene tar IKKE hensyn til vanskelighetsgrad/nivå. Dette for at ikke svake elever skal få dobbel straff, evt. at flinke elever ikke skal få dobbel belønning.

Men jeg ser allerede nå – etter 2 prøver – at poeng og rubrikker gir forskjellige resultater når en elev f.eks. mestrer mål 1 til kompetent, men ikke har svart noenting på mål 2 og mål 3. Poengene gir en svak 3-er, mens rubrikkene vel egentlig gir en knapp 2-er? Hm.

Kanskje rubrikkvurdering blir vanskelig med elever som presterer veldig forskjellig i forskjellige mål?

For resten av elevene ble det rimelig greit samsvar mellom rubrikker og poengene mine. Hovedproblemet i den ene prøven nevnt over er kanskje at jeg har flere oppgaver som omhandler det ene målet enn de andre to tilsammen. (Fordi dette målet også er mer omfattende). Dette er jo interessant å merke seg – og kanskje et tegn på at nevnte læreplanmål kanskje bør deles opp litt for å vektes riktig.

 

Rubrikker – tomme nivåer?

Jeg har en stund nå begynt å ta med meg rubrikk-tanken i vurderingen jeg gjør, egentlig før jeg hørte om rubrikker, dette henger jo ganske tett sammen med kjennetegn på måloppnåelse som det har vært ikke så rent lite debatt rundt de siste par årene. Men nå går jeg litt mer målrettet (no pun intended) til verks, med Henning Fjørtofts gode tips i bakhodet.

Et problem jeg noen ganger finner er at jeg ikke har noe å fylle ut på f.eks. lavt nivå eller høyt nivå. Noen kompetansemål vurderer jeg å være utenfor rekkevidde for de svakeste elevene i utgangspunktet, andre mål er for enkle til at man kan oppnå noe “fremragende” i det hele tatt. Bør jeg likevel strebe etter å fylle ut alle nivåer for alle mål?

Eksempelvis er her rubrikken jeg har laget for organisk kjemi1 (fra kjemi1):

Her mangler “På begynnerstadiet” for det ene målet, jeg fant ikke noe fornuftig å legge inn der.

CC-lisens rubrikk: by-nc-sa (Og der begynte jeg å fundere på hvordan man egentlig gjør dette med CC-lisens – hvor merker man “verket”, liksom? Sen kveld – null tankekraft nå…)

 

Mer om rubrikker

Nå er jeg drøyt halvveis gjennom Henning Fjørtofts bok om Effektiv planlegging og vurdering. Har akkurat lest ferdig kapitlet som beskriver rubrikker, og det slår meg umiddelbart at dette er et verktøy jeg kommer til å få glede av, det passer utmerket til min måte å jobbe og tenke på.

Det eneste som gjør meg litt tilbakeholden, er at jeg er redd for å gjøre vurderingen/arbeidet med elevene for skjematisert. Likevel er dette mye bedre enn innholdsløse poengsystemer, og brukt riktig kan det absolutt fremme læring, brukt riktig blir dette vurdering for læring og ikke vurdering av læring.

Det jeg savner nå er noen entusiaster å bruke det sammen med… kjemilærere der ute, gi tegn fra dere! Dere er sårt savnet i bloggosfære og andre digitale sfærer!

 

Uinspirert = ustrukturert?

Har akkurat avsluttet en dobbeltime kjemi1, som skulle være siste teorigjennomgang i kapittel 8: Syrer og baser. Det som i fjor egentlig ikke føltes så ille, har blitt et fryktinngytende kapittel i år. Alle utregningene er visst veldig vanskelige, og ingen skjønner noe. Hva gikk galt?

OK, jeg hadde ikke min beste dag i dag, jeg er ukonsentrert og lite inspirert til dyptpløyende forklaringer. Og kanskje jeg har gjort ting unødvendig vanskelig. Ikke vet jeg. Det jeg vet er at alle gruer seg til prøve etter vinterferien, selv om det er den første prøven i år som omhandler bare ett kapittel, og ingen synes utregning av pH i svak syre har noe på middels nivå å gjøre. Skyhøyt er visst nærmere sannheten.

Så jeg tenker: hva er det nå som gjør dette så vanskelig? Ta nå eksemplet om pH i svak syre. Da må de kunne:

1. Kjenne igjen den gitte syren som svak
2. Sette opp reaksjonen med vann
3. Huske at det er en likevekt, og dermed “koble inn” den type utregning
4. Sette opp uttrykket for syrekonstanten
5. Sette opp tabell for å finne verdiene som skal inn i uttrykket i forrige punkt – og sette riktig inn i tabellen
6. Vite at det er [H₃O⁺] de skal finne
7. Sette verdier inn i uttrykket for syrekonstanten og gjøre det om til en “vanlig” 2. gradsligning
8. Løse 2. gradsligningen, og innse at x=[H₃O⁺]
9. Huske definisjonen til pH og regne den ut.

De oppfordret sterkt til at dette skal bli en prøve med hjelpemidler. Det er visst umenneskelig å huske alt dette. Er det for mye forlangt at de skal huske det som står i avsluttede kapitler? (Dersom noen av elevene mine faktisk snubler inn hit: jeg er ikke så sur/streng/kritisk mot dere som jeg ser ut til her, jeg lurer bare litt på hva jeg har gjort galt siden dette fremstår som veldig vanskelig, for det er det egentlig ikke.)

Hvis de nå skal få hjelpemidler i form av f.eks. egne notater på prøven – kan man si at de har lært å beregne pH når de bare setter nye tall inn i en gammel oppskrift? Hvilken grad av måloppnåelse er det? I alle fall ikke høy, det er jeg sikker på. Kan man da si at alle får ta med notater, men ingen kan få bedre enn 4 på prøven? Det blir jo litt snodig…

 

Rettebunker blir ikke det samme på pc

Etter litt datatrøbbel fordi jeg var vikar på en annen skole og de la meg inn i systemet + en total reinnstallasjon av Vista og alt på min kjære tablet, har rapportene etter øvelser (som vi har en del av i kjemi, det ligger i fagets natur) hopet seg opp. Når jeg i tillegg, grunnet nevnte datatrøbbel, ikke lenger fikk DirectEdit til å virke, ble det så tungvint å rette med den gøye røde pennen min at jeg bare lukket øynene  og utsatte problemet.

Men som jeg før har konstatert – det er litt farlig å få alt inn digitalt, for det blir usynlig. Så i går trakk jeg pusten og begynte, og ble stort sett ferdig med kjemi1 sine rapporter, bare et par med filtrøbbel som gjenstår. Samtidig laget jeg en enkel oversikt over hvem som manglet hvilke rapporter, og siden de tydeligvis ikke har helt oversikt selv (og jeg synes itsl sin “oversikt” er for dårlig), fikk de i dag hver sin gule lapp med analog melding om hva som gjensto av arbeid på det som skulle vært gjort. Vips kom det flere rapporter ramlende

Jeg fikk endelig startet på rettingen av årets mest krevende rapporter også: kjemi2 har hatt analyse av ukjent salt, uten undervisning av meg på forhånd. De har hatt en del timer til å utforske metodene og analysene på egen hånd, ved hjelp av boken, og så ble de testet i emnet ved at de fikk ut en blanding av tre ukjente salter og skulle føre en grundig rapport for å dokumentere arbeidet og konklusjonen sin. (OK, ser at dette bør bli egen bloggpost.) Har noen rapporter igjen her enda, men så langt ser det meget bra ut! Imponert over elevene mine! De er mye flinkere praktisk enn teoretisk, de fleste av dem, og får frem ting jeg vet de kan, men som ikke kommer frem på prøvene. (Er prøvene mine da en god nok metode for å vurdere deres kompetanse?)

I kveld skulle jeg ta de siste. Meneh…. Ting tar tid. Og arbeidsviljen på ettermiddagstid er mildt sagt laber. I morgen, DA… (da… er bunken akkurat like usynlig der den ligger ute på det store intet-nettet…)

 

Tipsark i kjemi

Det finnes mange nyttige blogger, nettsider osv der ute, en av dem er About.com Chemistry. Forfatteren Anne Marie Helmenstine har nå startet en serie med “study sheets” i kjemi, som jeg har fått tillatelse til å oversette og legge ut her. Funderer litt på den beste formen enda, men foreløpig lager jeg en egen fane i bloggen med samling av lenkene, tipper det blir googledocs eller noe slikt.

Arkene/sidene blir ganske enkelt en liten oversikt over viktige stikkord innen små sentrale kjemi-emner, som kan hjelpe til å huske det man trenger, i stedet for å lete i en stor lærebok.

Originalene finner man her. Så er det bare å vente på litt fritid

 

Vurderingskriterier kjemi1

Når jeg først var i gang var det like greit å ta det andre faget mitt også: kjemi1. Så jeg begynte i noen fritimer før lunsj, og har nå vært gjennom resten mens jeg sitter prøvevakt for mine kjemi2-elever. De har terminprøve, 3 timer. De to siste med hjelpemidler, og da er det litt kjedelig å bare sitter her å se på…

Vurderingskriterier for kjemi1

Det mangler bittelitt – og noen punkter er jeg ikke fornøyd med. Men det er en god begynnelse, og så håper jeg på innspill etterhvert.

 

Revisjon av årets planer – igjen…

Dette må skje alle, ikke bare meg. Erfarne lærere, ikke bare nyutdannede entusiaster.
Planene må endres. Justeres. Oppdateres. Oppgraderes.
Versjon 2-3-4…

Første termin nærmer seg slutten, og to uker med den verste delen av jobben min står foran meg: karaktersetting. Jeg hater å sette karakterer. Vurdering av prøver er helt ok, men de karakterene som skal ut til terminslutt og ikke minst standpunkt – jeg hater det. Et lite tall som egentlig sier så lite men som er så utrolig viktig for eleven.

Men dagen i dag har stort sett gått til å lage noen brukbare arbeidplaner for kjemi2 resten av året. Som nevnt tidligere har jeg litt problemer med å finne et godt system for planene mine – og de blir ikke så ensartet som jeg gjerne ville hatt det – og ikke like oversiktlig og enkle å finne frem i som jeg gjerne ville hatt det. Nå sitter jeg med følgende:

• Et word-dokument med alle læreplanmålene, og hvilke øvelser som vil kreves for å oppfylle dem i grove trekk.
• Et word-dokument med vurderingskriteriene jeg har laget for kompetansemålene.
• En alt for stor excel-fil med årsplanen jeg laget da året startet – og siden knapt har sett på.
• Et word-dokument med en noe forenklet versjon av tabellen i forrige punkt – forhåpentligvis noe mer brukbar.
• Et word-dokument med alle ukeplanene jeg legger ut på it’s learning – det er veldig mye lettere å kopiere derfra enn å ta vare på ting i it’s learning, dessverre.
• OneNote – med en side for hver dag med detaljerte planer, stikkord, lenker til presentasjoner, nettsider osv.
• For øvelsene: et word-dokument med eksakt beskrivelse av øvelsen, alt utstyr som trengs og tips til gjennomføring. Der gjør jeg også notater i etterkant om ting som gikk galt, problemer som dukket opp underveis og slikt.

Hvert år tenker jeg at det jeg nå bygger opp, kan jeg bruke senere og dermed spare arbeid. Men det hjelper jo fint lite når jeg neste år finner ut at jeg skal gjøre ting på en litt annen måte, da

Fordelen med å gidde å oppdatere planene underveis er at jeg lærer hvilke emner jeg må bruke mer tid på og hvilke som kan gå fortere.

Ved å måtte jobbe med planene flere ganger, som nå, når heldagsprøveplanen for 2. termin er lagt ut, får jeg ideer om gjennomføring av emner, kikker litt ekstra i bøkene, får enda litt bedre oversikt, ser over oppgaver og øvelser. Den store utfordringen er å gjennomføre!

Men jeg må si jeg grøsser ved tanken på at alle disse bearbeidingene og notatne skulle vært på papirlapper i mer eller mindre løsvekt rundtomkring på pulten min – i et arkivsystem som stadig er i endring uten søkemuligheter… Takk og pris for pc…