Matematikk 2P – et dilemma

Dette er et innlegg jeg har grublet på en stund. Det er vanskelig å trekke frem utfordringene i 2P-faget uten å henvise til elevene jeg har og deres prestasjoner. Jeg tror problemene jeg ser og opplever er gyldige ut over min elevgruppe, derav denne bloggposten. Jeg vil understreke at jeg IKKE er ute etter å latterliggjøre eller henge ut noen elever på noen som helst måte. Dette handler om mine opplevelser og utfordringer som lærer.

For en drøy uke siden var jeg på samling for kontaktpersoner i FAU realfag, på vegne av min avdelingsleder som ikke kunne delta selv. Der ble det blant annet diskutert matematikkeksamen for YF og hjelpemidler, og det satt lærere med forskjellige syn i forsamlingen. Noen mener vi må legge til rette så godt vi kan, også med hjelpemidler, slik at disse elevene klarer å bestå eksamen, selv om det betyr at vi ikke tester dem i hoderegning og grunnleggende regneferdigheter. Andre synes denne delen av matematikken er så kritisk viktig i allmennutdanningen at vi må beholde en del uten hjelpemidler (altså verken tabeller, formelsamling eller kalkulator). Jeg er delt i mitt syn, og forstår begge “leire”.

Med dette i bakhodet rettet jeg første prøve for min 2P-klasse i år. De skal testes i hele 1P og 2P-pensum, siden standpunktkarakteren skal reflektere hele 8-timers-faget, og de kan trekkes ut til skriftlig eksamen i hele 8-timers-faget. (Dette endres fra neste år.) Den første prøven omfattet grunnleggende regneferdigheter (de fire regneartene, prioritering, faktorisering og brøkregning) pluss potensregning og tallsystemer (som i læreplanen heter plassverdisystemer). Resultatene var i grunnen nedslående. På den ene siden er jeg ikke overrasket. Hvor ofte har vi ikke sett oppslag i media om begredelige resultater på nasjonale prøver, TIMS, PISA, matematikktesting på høyere utdanning osv? Og jeg er litt skremt over at man kan ha lært matematikk på skolen i 11 år og likevel ikke kunne legge sammen to brøker riktig.

Min første reaksjon da virkeligheten ble tydelig i løpet av kvelden med retting var: “Hva i all verden har disse elevene gjort i matematikk på barneskolen?” Min personlige, ikke-forskings-baserte mening er nemlig at det er her det skjærer seg. Jeg er redd for at det er alt for mange lærere i barneskolen som selv skygget unna matematikk i sin skolegang, og som ikke evner å lære fra seg et godt og trygt forhold til tallbehandling. De elevene jeg nå møter rygger dersom de ser en brøkstrek, og skulle det være en bokstav der går rullegardinen ned for godt.

Så er det jeg spør meg selv: Hva skal jeg gjøre som lærer i år? Jeg har en læreplan å gå etter. Elevene har en mulig eksamen i den andre enden (som kommer ALT for tidlig, allerede 19. mai. Hva er poenget med DET, da???? Udir, HALLOOOOOO!!! Kom ikke her og snakk om timetelling når dere stjeler en hel måned med undervisning!!!). Skal jeg ignorere det faktum at flere av disse elevene strengt tatt ikke kan regne og fortsette glad og lykkelig inn i renteberegning, statistikk og modellering? Eller skal jeg bruke året på å prøve å gi dem et avslappet ålreit forhold til at tall er en del av hverdagen, og at de slett ikke er noe å være redd for? Da stryker de i faget og til eksamen… Men er kanskje bedre rustet til å møte verden likevel? Ikke vet jeg. Det vil si – jeg vet hva jeg gjør: fortsetter min gang gjennom læreplanmålene. Men for meg virker det tullete å be elevene modellere befolkningsvekst eller regne renter av lån når de ikke har begrep om hva de tallene de jobber med egentlig betyr i forhold til hverandre…

Jeg skulle ønske matematikkglede var smittsomt. At jeg kunne overføre min tallforståelse til elevene ved et trylleslag slik at vi kunne leke oss med tallene gjennom året. Jeg har ikke lyst til å be dem gjøre enkle oppgaver i månedsvis, det er KJEDELIG! Jeg har lyst til å gi dem utfordringer, få dem til å reflektere over sammenhenger, vise dem lyset Det trenger ikke være avansert. Men uten å ha forstått den grunnleggende forskjellen mellom pluss og ganging, ledd og faktorer, kommer vi liksom ikke så langt…

Jeg håper pc kan bli et nyttig verktøy for disse elevene i år. Jeg ser for meg at med litt disiplin (eh, ja, forresten, har noen litt til overs?) og de riktige oppgavene kan vi få gjort mye av to hovedmål, nemlig statistikk og modellering, på en engasjerende måte. Og kanskje lære noe også?

Bilde: “Math disaster” http://www.flickr.com/photos/themadlolscientist/ / CC BY 2.0

 

“Kan vi dele tall slik vi deler epler?”

Bok av Per Ødegaard.

En annen omtale kan leses her.

Først og fremst: dette er underholdende lesing for alle som har et forhold til matematikkundervisning i skolen. Det hjelper med litt matematikkunnskap, da forstår man bedre de eksemplene som trekkes frem. I hovedsak er dette en liten bok basert på refleksjoner omkring og personlige erfaringer fra matematikkundervisning i skole og tildels høyere utdanning.

Jeg hadde håpet at jeg etter å ha lest denne boken satt igjen med en litt klarere ide om HVORDAN jeg faktisk skal klare å legge opp matematikkundervisning på en mindre mekanisk måte. Men det jeg har lært er i bunn og grunn bare at jeg bør gjøre det, og ikke egentlig hvordan. Ødegaard har et fint eksempel fra en barneskolelærer som gjør matematikken om til et løvetannprosjekt, der barna plukker og måler løvetann, teller frø og reflekterer. Helt flott! I barneskolen. Til noen typer regning.

Boken viser mange eksempler på dårlige oppgaver (de fleste enkle mekaniske regneoppgaver av typen brøk eller algebra), og noen få eksempler på gode oppgaver. Jeg må innrømme at jeg nok ikke alltid helt ser den store forskjellen. Et eksempel er en oppgave der det trekkes frem at elevens erfaring og bakgrunn gjør at eleven ikke ser nytten i oppgaven. Denne oppgaven går ut på å regne ut pris for servering i et bryllup, og hva det vil koste å f.eks. bytte ut en av rettene med en annen. Elevbesvarelsen som refereres er fra en fremmedspråklig elev som benytter anledningen til å fortelle at nordmenn drikker seg fulle i bryllup. Dette var altså en dårlig oppgave. En god oppgave som vises helt bak i boken er regning på utslipp og forurensning fra byen Nikel, prosentregning på utviklingen av SO₂-utslipp i Norge osv. Hvor mye mening gir den oppgaven dersom eleven ikke har klart å følge med i naturfagstimene? SO₂ er i seg selv et meningsløst begrep dersom eleven ikke vet at det er en giftig gass (og det lærer de vel knapt nok før i kjemi programfag på VGS…). Jeg er altså enig med forfatteren i at elevens bakgrunn er viktig, men uenig i at dette kan definere en god og en dårlig oppgave.

Hovedbudskapet er at oppgavene må bli annerledes, og at matematikkundervisningen bør skifte fokus fra mekanisk regning til oppgaver som krever at eleven benytter matematikk til å tolke og forstå verden rundt seg. I teorien er jeg hjertens enig. I praksis ser jeg at dette er fryktelig vanskelig å gjennomføre. Kanskje det er lettere i barneskolen, mens man enda kan utnytte barnas naturlige vitebegjær og nysgjerrighet? Jeg ser ikke helt for meg yrkesfagelever fra “tunge” yrkesfag like motiverte.

Dersom Ødegaard virkelig har gode ideer til hvordan man skal gjøre dette, noe det synes som om han har, hvorfor ikke skrive en matnyttig bok til lærere som ser seg blind på bøker laget etter gamle oppskrifter og en læreplan som oppmuntrer til å tenke i teoretiske baner. Hva med å lage en oppgavebok som viser oss hvordan vi skal tenke? En bok med undervisningsopplegg for forskjellige nivåer i skolen så vi får et håndfast sted å begynne?

 

Om eKoordinatrollen fra regionene

Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

 

Integrating ICT into teaching and learning mathematics

Rosamund Sutherland

The framework is similar to that presented yesterday, but the focus is on maths. Sutherland has herself taught mathematics earlier.

Mathematical tools can be algorithms, solving equations, creative/productive tools etc, and they all go into the learning of maths. Teachers are even more key in the case of mathematics. Which tools do we need to know in mathematics, what is necessary non-digital tools? Sketch and plot using graph paper is. But finding a square root is not. This is continuously changing, and we need to discuss this all the time. The same goes for symbols and material objects like rulers. Spreadsheets represent a versatile tool that could be used in several exciting ways.

As a teacher you need to be constantly aware of any analogues you introduce to the students, they must not be possible to misinterpret.

Students build on previous learning, both in school and at home.

To start using ICT in the classroom requires a lot of support. Also, you need to choose a focused area and a class where you are comfortable trying out new things.

Talks about an example from primary school, where they introduced data handling to year 4. Problem: “Does every packet of Smarties contain the same number of every colour?” Using Ecxel. The pupils were encouraged to teach each other how they made charts and so on.

Goes into the design process used to develop use of ICT. Group of teachers working together, involving a person from local university. The group of teachers design a lesson, one teaches it and is filmed, and they can discuss this video together afterwards.

There is a tension between informal and formal knowledge. I.e. measurement and proof.

 

Det gikk jo fint jo!

Ok, så var jeg mer nervøs enn på lenge, men ingen av grunnskolelærerne viste seg å være av den vanskelige, bitende sorten. Tvert i mot så var tilbakemeldingene jeg fikk positive, og jeg følte at jeg fikk formidlet små, enkle og viktige kunnskaper. Og det er kanskje den beste måten å bli “digitalisert” på – at man får servert overkommelige opplegg, uten å miste helt pusten. En del av tilhørerne hadde allerede smartboard, selv om de kanskje ikke hadde siste versjon av Notebook (10). Mange brukte pc med trygghet i følge egne utsagn, og det var jo fint å høre.

Opplegget jeg presenterte var laget etter eget hode, men jeg ser at det er flere på nettet som har hatt mye de samme tankene. Jeg har ryddet litt opp i presentasjonene, og filene finner man her:

Filene er i office2007-format. For dem som kjører office2003 finner man konverteringstillegg her. (Hvis du først installerer det en gang, kan du for all fremtid åpne .docx, .xlsx, .pptx osv).

Hovedpresentasjon - litt generelt og nyttige linker på de siste sidene.
Presentasjonen jeg laget tilfelle det ikke var nett. Denne ble ikke brukt, men man kan se hovedtrekkene i det jeg gjorde på skjermen “live”, siden denne følger samme plan.
Stikkordslisten som var grunnlag for gjennomgang av mine ideer til bruk i skoletimene. Disse dekker litt forskjellige kompetansemål på forskjellige nivåer i grunnskolen, fra det helt enkle til litt mer avansert statistikk på ungdomsskolenivå.
Filen jeg viste i excel (nå med korrigerte formler for å gruppere tallene).
Til slutt kompetansemål i matematikk for grunnskolen – med de målene jeg tror jeg var innom understreket.

En ting jeg nevnte, og som ikke kan sies for mye: det å lære seg tastatursnarveier i windows og i programvare ellers virker som unødvendig for dem som har gjort seg avhengig av musen, men jeg kan love at man sparer mye tid i lengden. SÆRLIG for dem som mestrer touch-metoden vil tastatursnarveiene være mye, mye kjappere enn å flytte hånden til musen, musepekeren til menyen og ned på ønsket valg.
Jeg nevnte at nettet er fullt av slike lister (man finner også slike snarveier i hjelp for windows/programmer, og ofte vil snarveien vises dersom man holder musen over det man ønsker å gjøre. Mitt tips er å velge seg 1-2 snarveier som ser nyttige ut hver uke og lære dem. Det betyr at man må BRUKE dem. Skriv dem på en liten lapp og heng på skjermen eller ved tastaturet, og vær bevisst på at du SKAL bruke dem i stedet for mus HVER gang du skal gjøre en operasjon. Alt+tab, ctrl+c og ctrl+v er vel kanskje dem jeg bruker mest, og det er et godt sted å starte.
Noen greie lister jeg fant (velg en du liker, alle vil uansett ha noe å lære her):
100 keyboard shortcuts
En annen liste – også engelsk

 

Andregradsligninger og algebra

Jeg er så heldig å få være vikar i en S1-klasse i 2 uker, mens deres lærer er heldig nok til å få tilbringe samme tid i Nairobi. Ja, jeg synes jeg er heldig – for jeg synes matte er gøy. (Dere kan tro man får rare blikk fra elever når man sier sånt med entusiasme og et stort smil…)

Og så algebra, som bare er det gøyeste av alt! Vel, det er nå min mening. Det har demret for meg denne uken at en ting er at elevene ikke nødvendigvis er helt enig, en helt annen ting er at emnet er gørr kjedelig å undervise. Jeg kan løse ligninger og ulikheter i timesvis, det synes jeg egentlig bare er gøy. Jo vanskeligere, jo bedre – jeg liker utfordringen. Men å bare løse oppgaver/eksempler på tavla for så å overlate til elevene å jobbe seg gjennom en rekke oppgaver, det er jo ikke akkurat spennende… Ikke har jeg noen god ide til hvordan jeg skal krydre et så abstrakt emne heller. Dessverre.

Men jeg håper det gikk noen små lys opp for noen i dag da de ikke kunne fatte sammenhengen mellom fortegnskjema, ulikhet og løsning – og jeg begynte å tegne opp uttrykkene som grafer. Problemet er at en del av elevene heller ikke har nevneverdig kunnskap om funksjoner, og da blir sammenhengen mellom x/uttrykk og graf i koordinatsystem ikke helt klar. Boken nevner såklart ikke en slik sammenheng med et eneste ord. Det ville jo vært for helhetlig. Sukk.

Samtidig ser jeg nå at hovedproblemet hos elevene er akkurat det samme som mine 6-ere i matematikk røk på: fillefeil. Fortegn. Skrive av oppgaven riktig. Hoderegningstrøbbel. Kombinasjonen av de tre kan gjøre oppgavene fullstendig uløselig. Som voksen og “velutdannet” realist har jeg oversikten og helheten som skal til for å se slike oppgaver i en større sammenheng, men det svikter når jeg forsøker å formidle det bildet. Det verste er at jeg vet ikke om helheten egentlig ville gjort det lettere og mer interessant.

Så da er det bare å skrive ut kontrolloppgaver og henvise til blandete oppgaver i boken og regne repetisjon i 5 timer til neste uke. Jippi.

 

Microsoft Math

Som om jeg ikke har nok ting i hodet mitt, snublet jeg i dag over Microsoft Math add-in for Word 2007. Noen (Dag Øivind bør føle seg truffet) sendte meg nemlig en lenke til Microsoft Learning Essentials, og så begynte jeg å kikke…

Etter å ha innstallert .Net 2.0 og en annen dings fikk jeg innstallere tillegget til Word som gjør at man ikke bare kan skrive leselige ligninger, men også løse dem. Tegne grafer i 2D og 3D. Og litt til. Dette må utforskes. Enn så lenge har det begrenset nytte, siden elever og ansatte hos oss (med noen få unntak) har Office 2003 og ikke 2007. Men det er jo bare et tidsspørsmål. Matematikklærerne har de siste to-tre årene diskutert mye rundt kalkulatorer og programvare, det er mange hensyn som må tas. Det viktigste er jo å finne verktøy som fungerer, men siden elevene skal ha gratis læremidler, må man også tenke pris. Så skal det helst være enkelt å bruke, men inneholde alt man trenger, og samlet i færrest mulig programmer.

Jeg får skrive det på listen av ting som må gjøres. Den er etterhvert lang…

Denne helgen skulle jeg ferdigstille matematikk + ikt for grunnskolelærere, men så langt har jeg ikke engang åpnet jobb-pc-en… På den annen side er gulvene her hjemme renere enn på lenge

Her er et bittelite eksempel på en annengrads ulikhet og hva man kan gjøre med den (.pdf av wordfil): eksempel-microsoft-math

 

Matematikkdag for grunnskolelærere

Jeg har blitt bedt om å holde et kurs om bruk av “moderne” hjelpemidler (les: digitale) i matematikk for grunnskolen. Dagen er i regi av skolelaboratoriet ved UiB, og er beregnet for lærere som enten holder på å ta eller har tatt de to kursene om matematikk i grunnskolen. Min del av dagen, som får både historisk og magisk innhold, blir ca 1,5 timer. Det hele skal foregå i november.

Det er noen uker siden jeg fikk forespørselen, og jeg har gått og grunnet litt på hvor jeg skulle begynne. Jeg har forhørt meg med bekjente som faktisk underviser i grunnskolen (i motsetning til meg), og i dag skrev jeg rett og slett ut kompetansemålene for læreplanen, for 2., 4., 7. og 10. trinn. Det hjelper alltid å ha noe håndfast å lese, og ganske riktig kom ideene ramlende inn allerede etter første linje

Selv om jeg ikke har tilgang på et smartboard der kurset skal holdes, så kan tablet-pc-en langt på vei erstatte en slik tavle, og jeg satser på å fortelle litt om de muligheter som ligger der. Tross alt har smartboard MYE mer for seg på barnetrinn enn på vgs, mener nå jeg, da.

En grov plan så langt er å benytte Google Earth, kombinert med Notebook-verktøyene, og litt Excel for statistikk. Ved å finne frem til skolen man går på og velge et passende utsnitt, kan man benytte dette til å måle avstand skole-hjem for elevene i en klasse, behandle og regne med mål, og på et høyt nivå beregne statistikk for disse avstandene. Dette gir et vell av muligheter, og jeg tror jeg har funnet dekning for 10-15 læreplanmål fordelt på alle de 4 kompetanse-trinnene.

Begynner å glede meg litt, jeg!

 

Les og lær!

Jeg har for lite fritid. Alt for lite. For det jeg har mest lyst til nå er å sette meg ned i en god stol med en kopp te og lese hele dy/dan fra begynnelse til slutt. Nei, det er ikke en bok. Det er en blogg. Av en lærer. Mattelærer, til og med. En som har skjønt dette med deling…

Jeg fant bloggen via Jørn, slik at jeg nå vet hvem som får skylden for at familien ikke får kontakt den neste uken

 

NKUL 2008 – Digital kompetanse i matematikk

Hver gang det innføres noe nytt er det en diskusjon omkring nytte og verdi. Den samme som vi har om pc hadde man i sin tid om rutepapiret…

Ugh – dårlig presentasjon. Rart hvor kresen jeg har blitt på det etter å ha både vært på ganske mange foredrag og ha lest en del om gode og dårlige powerpoint, blant annet her. Jeg ser mange går – det er ikke veldig rart.

Skal presentere programtyper og bruk – ikke så mye å notere. Presentasjonen blir dessuten filmet og lagt på nett.

GeoGebra: Kan spille av konstruksjonsforløp – en måte å sjekke at det eleven leverer er gjort riktig.

Wiris.

Microsoft math – nytt regneverktøy fra Microsoft som også viser mellomregninger.

Men her var det lite nytt og spennende – dette har jeg mer enn nok kompetanse til å finne ut av selv – han bruker i hovedsak GeoGebra til å vise forskjellige ting. De andre programvarene bare nevnes kort.