Lærebok eller ikke lærebok, det er det store spørsmålet

Eller er det nå det? Hva om jeg sier “Ja, takk, begge deler”?

Slik jeg jobber nå:

Jeg bruker pc til alt mitt arbeid. Alle notater, rapportinnleveringer, undersøkelser, presentasjoner, bilder, hva-det-skulle-være bruker jeg pc til. Prøver har jeg fremdeles analogt, det skyldes blant annet at jeg er opptatt av at elevene skal bruke tid på å få frem kunnskapen de har tilegnet seg, ikke på å fikle til føring av utregninger de tildels er usikre på i word. (Satt litt på spissen). Jukseproblematikken bekymrer meg egentlig lite – men det er en annen diskusjon.

Når jeg starter planleggingen av et fag/skoleår, har jeg to viktige utgangsdokumenter: kalenderen og læreplanen. Jeg skuler til forslag til årsplaner fra forlaget, men ofte passer de meg ikke helt. De gir likevel en indikasjon på tidsforbruket man bør beregne i hvert emne. Læreplanen forteller meg også hvilke øvelser jeg bør gjøre med elevene, det har for i år betydd at alle kompetansemål som inneholder en praktisk ferdighet fører til en øvelse som elevene skal levere rapport fra. Vi gjør en del øvelser i tillegg, for å demonstrere prinsipper eller arbeidsmetoder.

Når jeg så har en grov plan, åpner jeg læreboken for å finne ut hvordan denne planen passer med kapitlene i boken. Ofte er det jo en viss sammenheng… Jeg leser gjennom boken med øvelser og oppgaver for å finne ut hva som passer inn i tankene mine om hvordan jeg vil fokusere på tema.

Så lenge jeg er fersk og uerfaren, er jeg avhengig av læreboken for å få et mer erfarent pedagogisk syn på emnene, forklaringer, gode eksempler, oppgaver osv. Men jeg ser for meg at den vil bety gradvis mindre. Dessverre har læreverket i kjemi svært lite nyttige nettsteder, og digitale ressurser må jeg finne selv. Det gjør jeg også i relativt stor grad, jeg bruker animasjoner, trinn-for-trinn-forklaringer, små filmer osv så mye jeg kan, uten å drukne elevene helt. Jeg har tatt noen små skritt ut i web2.0-verden, uten egentlig å helt klare å fullføre enda. (F.eks. tankekartene i MindMeister, som rant litt ut i sanden.)

Jeg har undervist naturfag for yrkesfag i to år (ikke i år), og sa i vår at jeg ville bruke NDLA (og andre digitale ressurser) som læremidler hvis jeg skulle ha naturfag YF i år. Det ble ikke til at jeg underviser det i år, men jeg står fremdeles på at jeg vil gjøre det neste gang. JEG klarer meg fint med det. Jeg er dog litt usikker på hvor elevene egentlig står. Jeg tror de får problemer med å se grensene i “pensum”, og at det på mange måter blir en større jobb for meg som lærer enn hvis jeg hadde brukt lærebok. Men med riktig fokus på kompetansemål og strukturert (i begynnelsen detaljstyrt) bruk av LMS tror jeg det kan gå helt greit. Erfaringsmessig er YF-elevene ikke de som er mest motivert for faget, og det blir viktig å gi dem hyppige tilbakemeldinger i form av f.eks små tester, innleveringer som blir vurdert i løpet av samme dag/dagen etter, forenklet rapportføring osv.

I mitt eget arbeid/egen hverdag som voksen og kunnskapssøkende, har jeg kun ett verktøy: pc/internett. Jeg er kritisk og kan gjøre meg opp en formening om det jeg leser/ser/hører er relevant og korrekt, og søker ofte opp flere kilder. For eksempel når jeg trenger fremgangsmåte til en analyseøvelse jeg lager selv og ikke går etter boken. Elevrapporter som er lagt ut på internett kan være en grei innfallsvinkel, men jeg ville aldri i livet basert meg på en slik. Jeg trenger å få bekreftet reaksjonsligninger, fremgangsmåte osv fra mer seriøst hold. Mange universiteter har liggende masse stoff åpent tilgjengelig, og ikke sjelden finner jeg materiale, bakgrunn, bekreftelse eller avkreftelse der. Jeg har en del linker liggende på del.icio.us, men jeg bruker dem i grunnen sjelden. Det hender en sjelden gang at jeg slår opp i andre lærebøker, evt. universitetspensumet mitt, for å finne forklaringer, dybdemateriale og ikke minst oppgaver (jeg sliter veldig med å lage gode oppgaver enda).

Et annet konkret eksempel: vi skal ha familiebesøk med kaker og greier her på søndag. Jeg har en meter med kokebøker stående på kjøkkenet. Likevel er min aller første tanke når jeg skal finne oppskrift på kakemann-kjeks som jeg ikke har laget før å søke på internett… Hva skal jeg med kokebøkene? Det er ikke få ganger jeg står som i reklamefilmen: med pc-en ved siden av meg når jeg kokkelerer. Jeg har helt sluttet å skrive ut oppskriftene jeg finner, det er sløsing med papir.

Dagens refleksjoner var inspirert av Arne Krokan med kommentarer og diskusjonen som kom i gang på seminaret/kurset om digitale tester med Svend Andreas Horgen i går. Litt usikker her og nå på hva jeg har reflektert og blogget rundt dette tidligere, gidder ikke lese gjennom gamle blogginnlegg.

 

Digitalisering og deling

Jeg nevnte i en bisetning til Svend Andreas Horgen i dag at jeg har laget It’s Learning-tester av en del av oppgavene som ligger på Kraftskolen, et nettsted med små filmer om forskjellige former for energi. Veldig bra filmer forøvrig, de anbefales på det varmeste. Kanskje ikke alle på en gang, det er litt overkill, men noen. Til hver film hører det en quiz og noen andre oppgaver, og det er quizene jeg har laget flervalgstester av og lagt ut til lærerne på vår skole. Han oppfordret meg til å skrive et innlegg om dem – og jeg tar ham på ordet.

Så kommer da problemet med It’s Learning – og mange andre programmer. Deling. Hvordan deler jeg dette best? På den annen side – KAN jeg dele det sånn helt uten videre? Jeg har tatt oppgaver noen andre har laget og endret formen på dem så de blir mer anvendelige. Burde jeg spurt opphavsmann om rettigheter? Og hvem eier uansett rettighetene til oppgaver og annet jeg lager? Jeg har inntrykk av at lærerstanden generelt ser på det som en selvfølge at de har en personlig eiendomsrett til det de produserer, noe som overhodet ikke er gyldig for en del andre yrker. Men så er læreryrket heller ikke som alle andre yrker på særlig mange områder, da.

Enn så lenge eksisterer oppgavene i form av tester på et lukket fag. Det tar ikke fryktelig lang tid å lage til slike små tester for enhver lærer som vil bruke dem. Men hvorfor skal alle gjøre det hver for seg når jeg allerede har gjort det? Det blir jo litt bortkastet…

Edit:

Jeg har vært i kontakt med Snøball, som produserer filmene, og skal snakke mer med ansvarlig person til uken.  Fortsettelse følger.

 

Kvalitetssikring av kjemikalier på skolen

Min første ordentlige jobb var som praktikant på Fiskeridirekatoratets Sentrallaboratorium. Hoveddelen av jobben min bestod i å analysere salt som kom inn fra store båter (bulkskip eller noe slikt?). Hvert salt skulle gjennom 7 analyser tror jeg det var. Jeg er ingen tålmodig sjel, men perfeksjonist til fingerspissene, og egnet meg godt til den type arbeid når jeg bare lærte at ting tar tid. Det var da jeg bestemte meg helt sikkert for at jeg ville bli kjemiker. Denne jobben hadde jeg rett ut fra VGS, som en liten pause før studier på UiB.

Mens jeg jobbet der drev vi med kvalitetssikring med en eller annen sertifisering som mål. (Husker ikke detaljene). Jeg husker at jeg syntes mye av dette var byråkrati og tull, men nå ser jeg at det har noe for seg. Dokumentasjon betyr at man kan nøste opp i feil, og unngå feil og i siste instans ulykker, både for personer, bedrift og miljø.

Dokumentasjonen hjalp også slik at da min “mentor” på denne arbeidsplassen var sykemeldt i lange perioder, kunne jeg likevel finne ut av det jeg lurte på, jeg fant oppskrifter og fremgangsmåter og klarte å løse de fleste store og små problemer som oppstod.

I min neste jobb, på UiB, begynte jeg på eget initiativ å lage tilsvarende oversikt over prosedyrer og tillaging av diverse kjemikalier, fordi det ikke fantes og ingen hadde oversikt. Denne prosessen ble avbrutt av at jeg fikk barn, og siden kom jeg aldri tilbake.

Nå har jeg blitt “verkstedansvarlig” for kjemi-forberedelsesrommet/lageret på skolen, og går i gang med den samme prosessen atter en gang. Ingen har oversikt over hva vi har her. Og det er MYE! Få vet hvordan vi skal lage mange av løsningene vi bruker. Det er gjort et forsøk på å lage en oversikt over utstyret på de tre naturfagsrommene, men den er i papirversjon.

Papirversjoner av slike ting har et stort MEN: de er ikke søkbare! Joda, man har alfabetet, men duverden så mye enklere det er å skrive et ord inn i et søkefelt og finne det man vil. Noen sitter nok på filen til papirversjonen, men den har jeg ikke tenkt å blande meg borti. Jeg har nemlig for lengst sett at den er svært mangelfull når det kommer til kjemikaliene. Så da har jeg begynt, sakte men sikkert, å bygge opp en liten liste selv. Cappelen har også en papirversjon av alle oppskriftene man trenger i kjemi2 (og det er mange) – i boken. Hurra. Tenk så nyttig om de i stedet hadde hatt den som en søkbar liste/database på nettsidene sine…

Enn så lenge lager jeg ingen oversikt over alt vi har, men jeg trenger en liste med oppskrifter å forholde meg til når jeg skal lage til løsninger både for meg selv og andre lærere. De siste dagers “produksjon” og tankevirksomhet har avstedkommet tre filer:

1. Regneark for utregning av hva man skal veie inn, evt. hvilket volum man skal ta ut for ønsket fortynning.
2. Avfallshåndtering – her kan jeg alt for lite, og håper FAU lager et nyttig kurs snart. Men en oversikt over de kjemikaliene jeg bruker og hvordan de skal kastes.
3. Tillaging av løsninger. En liste over alle løsningene jeg bruker (eller blir bedt om å lage for andre) med formel, oppskrift, klassifisering og bruksområde (fag, øvelse, type arbeid).

De tre listene er ganske små enda. Men de er et utgangspunkt for videre arbeid, og ikke minst: de er søkbare. Selv om de blir lange som et ondt år etterhvert, kan jeg fort finne det jeg leter etter.

Og så er det mitt lille hode tenker som så: TENK om jeg hadde kunnet noesomhelst om databaser… *drømme* For jeg vet egentlig ganske nøyaktig hva jeg er ute etter. Jeg bare kan ikke lage det.

Alle tre dokumentene er man hjertelig velkomne til å kopiere, endre, bruke osv…
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial 3.0 Unported License.

 

Bilder av utstyr

Da er jeg i gang. Konto på flickr er opprettet, og de første bildene lastet opp, gitt nyttige titler og tagget som “labutstyr”. Burde jeg tagget alle med mer beskrivelse, tro? I bildene jeg lager til elevene har jeg satt inn tekstbokser med navn på utstyret, det har jeg ikke gjort på de bildene jeg legger ut. Tenker at man kanskje vil gjøre det på en annen måte enn meg.

Bildene finnes her. Jeg har gitt dem CC-lisens by-nc-sa. (Virker det fornuftig?)

Bilde for mandagens forsøk (kjemi1: oksidasjon av kobber) er laget – dette viser jeg på lerret mens elevene virrer rundt for å finne ting. Jeg mangler gassbrenneren enda, men man kan da ikke ta alt på en gang

 

Bortskjemt lærer

Det er det jeg er.

I år har jeg to små klasser: kjemi1 (13-14 elever) og kjemi2 (8 elever). Tilsammen 10 timer i uken. Jeg bruker mye tid på å forberede øvelser, demonstrasjoner, variasjoner, små innleveringer, tester på itsl osv, og storkoser meg. Elevene er der frivillig (vel, alt er jo relativt), de følger stort sett med, pc-er brukes i stor grad til det de skal – nemlig fag. Altså – ingenting er perfekt, både facebook, fotballspill og msn dukker opp, men ikke i forstyrrende grad. (Og da det dukket opp msn-vindu med ny melding til meg mens jeg hadde prosjektoren på ble det heftig kommentert, gitt…)

I dag var jeg vikar i en “full” klasse på 26 elever. Naturfag. Ikke fryktelig interesserte, men blide og positive ellers. Og veldig skravlete. Jeg har blitt vant til de to andre klassene som er musestille mens jeg snakker. Det er faktisk en av de første gangene etter praksis at jeg har så mange elever i samme klasserom, og det i seg selv var ok, men det krever jo litt trening og tilvenning. Det jeg IKKE likte var at jeg trengte ikke snu ryggen til mer enn 2 minutter før en liten smart-ass var fremme og plukket på pc-en min. Og beskjed om å vaske opp etter øvelsen så ut til å gå hus forbi hos en del.

Jeg skal ha dem igjen på onsdag. *hevnlysten*

Dagens øvelse var smeltekurve (egentlig motsatt – størkningskurve) for woods metall, en øvelse jeg faktisk ikke har gjort selv før, så vi lærte noe alle sammen. Med litt hjelp ble det også pene kurver i excel, og allerede nå har jeg mottatt 3 rapporter på itsl! *litt mindre hevnlysten* Deres faste lærer er ikke helt pc-frelst, og da de fikk noe vettugt å bruke pc-en til, ble det gjort. I data-innsamlingsfasen og finne-ut-av-excel-fasen så jeg lite annet dill på skjermene, og mange ba om hjelp og fikk det. Og der ligger et viktig poeng, synes jeg. Gi elevene noe fornuftig å bruke dette verktøyet til – og de gjør det! Litt press, litt oppmuntring, litt underholdning, litt utfordring.

 

Tanker frem mot 08/09, oppsummering av 07/08

Denne bloggposten blir nok for det meste for egen del. Ikke minst fordi den blir LANG (og et kan være vanskelig å fordøye for et moderne menneske. Fant lenke hos Jørn, som har en mer kortfattet versjon.). Det aller meste ble skrevet for hånd (!) først – jeg satt på hytta i går kveld, ungene var lagt og det var niks og nada på tv. Og fant altså frem blyant og papir, siden jeg hadde reist uten pc. Det ble nærmere 10 sider, men det inkluderer også et par andre ting.

Generelle tanker

1. Jeg må øve meg på å lage bedre oppgaver som tester det jeg vil.
2. Jeg må la elevene slippe mer til, og tørre å tre tilbake selv.
3. Jeg må ha mange små innleveringer for å lettere kunne gi god underveisvurdering til elevene.
4. Jeg må lage fasit klar før elevene tar fatt på oppgaver og prøver, da slipper jeg kanskje noen blundere jeg har gjort i år.
5. Jeg vil bil mer konsekvent når jeg didplinerer elevene.
6. Når skoleåret starter skal jeg ha klar en oversikt over alt arbeid som gir tellende sluttvurdering.
7. Alt elevarbeid skal være basert på læreplanmål, og være kjent for elevene.
8. Bedre struktur på timene: plan, innledning, lærestoff, oppsummering.
9. Bli flinkere til å  dokumentere prestasjoner i timene.
   • Kan egenvurdering trekkes inn her?
   • Avslutte timen med å vurdere:
     • Hvor mye har jeg lært i dag?
     • Hvor mange spørsmål har jeg svart på?
     • Har jeg bidratt faglig i timen?
     • Skriv ned 5-10 stikkord om dagens tema.
10. Alt arbeid som inngår i sluttvurdering føres i SkoleArena, ItsL kan knskje brukes til alle oppgavene for å vise progresjon? Loggen tilsvarende?

Kjemi1

1. Jeg må sjekke kjemikalier og gjøre øvelsene selv før elevene skal gjøre dem.
2. Minitestene var en god ide, men virket ikke helt etter hensikten.
   • Gjennomføres hele året
   • Test faktakunnskap muntlig i timene + flervalgstester
   • Test helhet med skriftlige innleveringer
   • Test total kunnskap på prøvene, ikke glem læreplanmålene
   • I 08/09 vil jeg satse på innleveringsoppgaver, jeg må huske å sette av tid til å rette dem ganske umiddelbart etter innlevering, og la elevene få noen minutter neste gang til å se på vurderingen og notere seg hva de må jobe mer med.
3. Prøv å tenke på alle aspektene ved en oppgave (jf. de fem ukjente løsningene)
4. Øvelser:
   1. Flammeprøver og linjespekter
      • Forklar bedre før øvelsen
      • Forklar bruken av spektrometeret bedre
      • Test flere salter først for å finne de beste
   2. Oksidasjon av kobber
      • Forklar utregningen riktig denne gangen…
   3. Krystallvann
      • Unødvendig, kan kombineres med den andre, ev. gjøres uten rapport.
   4. Bestemmelse av krystallvann
      • Prøv ut flere salter, denne var ikke særlig vellykket. Bestill ev. samme stoff som boken bruker.
   5. Netto ioneligning
      • Denne er jeg usikker på om elevene skjønte – for lite forklaring av begreper i forkant, tror jeg.
   6. Titrering
      • Fungerte ganske ok
      • Øv på navn på utstyr og begreper
   7. Alkoholers egenskaper
      • Bra
   8. Løsningsentalpi
      • Bra, men en del usikkerhet om utregninger
   9. pH i saltløsninger
      • Her må jeg gjøre noe med saltene som skal brukes, ev. bestille de som brukes i boken.
      • Fungerte ikke helt bra, elevene så ikke helt poenget, tror jeg forklarte litt for dårlig. (Avvik fra beskrivelsen i boken.)
   10. Rensing av vann
       • Så ut til å fungere med alun, må gjøres om igjen.
       • Lag en beskrivelse som fungerer for elevene. Denne er ikke i boken.
5. Demonstrere flere prinsipper praktisk.
6. Bruk sitater fra Bill Bryson: “A short history of nearly everything.”
7. Bruk figurer fra “The comic guide to chemistry” (Har fått tillatelse!)
8. Forsøk å bruke loggfunksjonen i It’sL arbeidsmappe i forhold til elevenes fremdrift innen læreplanmålene.

Kjemi2

(Dette har jeg ikke undervist i år, men jeg begynte å tenke på det også)

1. Må fremdeles moderere PC-bruk, finne en balanse. (Hvis noen leser dette – lang historie kort så har vi ikke brukt pc organisert i kjemi1 i år av diverse grunner.)
2. Start året med repetisjon av sentrale punkter fra kjemi1
3. Bruk læreplanen!
4. Innleveringsoppgaver (se notat under kjemi1)
5. Begynne tidlig å jobbe med eksamensoppgaver. Plukk ut oppgaver som omhandler kjemi1 først. Se etter eksempeloppgaver for KL-06 på udir.no (og finn brukernavn og passord…)

Naturfag YF (TiP)

(Dette skal jeg ikke undervise 08/09, men det kommer nok tilbake!)

1. Repetisjon hjelper, men også her burde de øvd mer på å formulere seg skriftlig om emnene.
2. Hvor sviktet det? Det ble mange stryk i år, hva gikk galt? Disse elevene er ikke dumme, bare lite interessert/motivert, hva kan jeg gjøre bedre? Føler at jeg ikke har fulgt opp slik jeg burde, har kanskje kapitulert litt og overlatt for mye ansvar på elevene?
3. Må ha bedre struktur. Undervisningstimer på “sjøldrift” er lite gunstig. Mer interaksjon og elevmedvirkning!
4. Mer småtester på ItsL
5. Mer tvangsarbeid/innlevering i timene
6. Langsiktig arbeid basert på egeninnsats hjemme virker dårlig – blir ikke gjort.
7. Emnet Stråling og radioaktivitet ble høytsvevende, neste år vil vi sannsynligvis bytte det ut med Ernæring og helse (sammen med Energi for fremtiden, som er ganske ok).

Kjemi (produksjonsfag, TiP)

(Dette skal jeg ikke undervise 08/09, men det kommer nok tilbake!)

1. Vanskelig å knytte til lærepanmål fordi det er et stort fag delt av 3 lærere. Ideelt burde lærerne (for begge klassene) sette seg ned og diskutere det konkrete, faglige innholdet i hvert kompetansemål, og hvem som skalo undervise og vurdere hva (og hvordan). Kjemidelen av faget har de to årene jeg har undervist det trukket karakteren ned for nesten samtlige elever.
2. Viktig å knytte teorien til praksis på verkstedet og gi eksempler fra industri/arbeidsliv. Jeg har snakket med elevene om deres yrkesfremtid, ønsker og planer, for å kunne trekke frem småting som kan være relevante der jeg har kjennskap til det. Dermed har jeg bare delvis mestret det, her er et stort potenisale til å gjøre emnene mer overkommelige for elevene.
3. Inkludere flere praktiske øvelser enn jeg har klart – der har jeg sviktet litt.
4. Følgende emner burde undervises samtidig med verkstedsarbeid innen det samme:
   • Plast
   • Materialprøving
   • Overflatebehandling
   • Herding/metallstruktur
5. Korrosjon kan knyttes sterkt til redoksreaksjoner i naturfag. Det klarte jeg i 06/07, men ikke så bra i år.
6. Jeg har inntrykk av at avstanden mellom elevenes språk og faglige ordforråd og mitt er for stor. Prøvene har ikke vært så fryktelig vanskelige, men de forstår ikke/misforstår spørsmålene. Elevene tror ofte dette er vanskeligere enn det egentlig er.
7. For lite innhold til 2 timer/uke, men burde egentlig undervises i bolker og ikke 1 timer/uke slik det nå er planlagt i 08/09. Vi har ikke en timeplanstruktur som legger til rette for ploging.

Undervisning på TiP generelt

Jeg har mange tanker, hovedprinsippet er at samarbeidet mellom YF og ST er for dårlig, det er egentlig mulig å gjøre mye mer på tvers av fagene for å gjøre de tørre fellesfagene mer interessante.

Det er en pedagogisk, men også faglig, utfordring å finne vinklinger, eksempler og formidlingsmåter som fenger elevene. Behovet for en “underholdningsfaktor” er mye større enn på studiespesialiserende retning. Samtidig er det desto mer givende å se fremskritt hos YF-elever.

Utfordringen med å holde disiplin og arbeidsro forverres av at det er en markant forskjell på hvordan regler håndheves og hvilke konsekvenser det får fra lærer til lærer, og spesielt mellom byggene (YF/ST).

 

Læremidler

Med referanse til Anne Cathrine vil jeg her se litt på de bøker og læremidler jeg har brukt i år:

Fag: kjemi 1

Læreverk: Kjemien stemmer, Cappelen forlag

Nettsted: kjemienstemmer.cappelen.no/

Erfaring: Bra innhold i boken, elevene syntes den var litt kjedelig. Men det kan like gjerne skyldes at faget i år er ganske teoretisk, og jeg har ikke erfaring nok til å gjøre det levende. Det kommer nok etterhvert. En del feil i både tekst og fasit til oppgaver, det er synd, men sånt skjer. Litt bedre korrekturlesing hadde fikset en del. Nettsiden er dessverre ikke særlig nyttig, jeg har vel knapt vært innom for noe annet enn rettelsene…

Dessverre er det slik at dette er det eneste læreverket tilgjengelig i faget, så man kan ikke velge noen alternativer. Jeg klarer heller ikke helt se for meg hvordan dette skal gjøres uten bok – selv om det nok er mulig. Men ikke bedre, slik jeg ser det per i dag.

Tilføyelse etter samtale med elever om læreverket nå like før sommeren: elevene etterlyser oppgaver som går mer på tvers av emnene. Jeg er veldig opptatt av helhet i min undervisning, og lager oppgaver som er mer omfattende, der de må tenke på flere ting samtidig. Dermed blir oppgavene i boken for snever i forhold. Jeg er ikke allverdens god til å lage oppgaver enda, så det hadde vært greit med mer fra gode kilder til hjelp for meg… Men her kommer jeg nok til å endre en del av min undervisning til neste år – og lage slike oppgaver hver uke så de blir vant til tankegangen i større grad.

Fag: Naturfag YF (TiP)

Læreverk: Kosmos YF Tema, Cappelen forlag (Energi for fremtiden + Stråling og radioaktivitet)

Nettsted: kosmosyf.cappelen.no/

Erfaring: Grøss. Hadde jeg skullet undervise dette neste år hadde jeg kastet læreboken langt vekk… Boken er alt for overfladisk, dette kunne man lest seg til i aviser. Jeg savner forklaringer på ting, og elevene forstår ikke mer av å lese boken. Fordelen er jo at heftene er tynne, da… Oppgaver og øvelser står samlet bak i boken, slik at man først har 5 teorikapitler og så 5 oppgave/øvelseskapitler, liksom. Dårlig organisering, elevene roter og finner ikke sammenheng mellom tekst og oppgaver. Det hjelper vel ikke at jeg knapt har henvist til en side hele året… Nettstedet er som for kjemien stemmer: ikke noe særlig. Det gir ikke noe lærestoff, bare lenker til et par ting her og der, og mye av det er alt for avansert igjen. NDLA er mye, mye, mye bedre…

 

Ting som virker – naturfag

Rett og slett. Her vil jeg forsøke å dra frem litt fra timer jeg synes har fungert bra.

Elevene vi snakker om her er VG1 TiP i naturfag (2 timer, YF, tema: energi for fremtiden og stråling og radioaktivitet).

Dette er ikke klassen for de store teorier. Ikke fordi elevene er “dumme”, for det er de IKKE! De er bare litt… eh… umotiverte? (For ikke å snakke om totalt uinteresserte.) Så med unntak av konkurransen med Facebook, MSN og diverse spill (TrackMania er visst en vinner), så er utfordringen her å holde litt fokus, gjøre faget praktisk og finne vinklinger som knytter faget til andre fag og virkeligheten elevene ser og kjenner.

Smartboard: jeg har sett dette demonstrert på NKUL, men har også lest en del tips rundtomkring på nettet. Men jeg sitter med følelsen av at den største nytten er i barneskolen. Likevel – til noen ting er den annerledes. Kanskje ikke for tenkerne i 3. klasse på realfag, men for VG1 YF som trenger litt konkrete ting og visuelle hjelpemidler.

Da vi hadde om radioaktiv stråling laget jeg en tabell på smartboardprogramvaren som jeg låste. Oppå den la jeg symbol, figur, og forklaring på de tre forskjellige strålinstypene, som så ble rotet sammen i en haug på midten. Elevene ble sendt frem for å sette ting på plass i tabellen. Dette ble ganske bra, jeg er spent på om informasjonen sitter (testes på prøve neste uke).

Powerpoint: OK, dette har jeg kanskje brukt litt i overkant i år. Jeg er ekstremt strukturert når jeg tenker fag, og vil gjerne lære elevene den samme strukturen. Men så leste jeg i en blogg en kommentar om at kanskje vi heller skal la elevene lage strukturen selv – de må da vel lære mer av det? Og etterhvert som jeg tenkte på dette, kom jeg til at jeg kanskje må tørre å ta et skritt tilbake og slippe elevene litt løs, bare med litt hjelp på veien. Så det jeg har gjort noen ganger med hell, er å lage tomme powerpointpresentasjoner. Det vil si at de bare består av en kort innledning, og deretter slides med bare overskrift, så er det opp til elevene å finne innholdet. Dette fyller jeg ut enten ved å skrive på pc, eller på smartboard underveis i timen. Dessverre nekter smartboard å tolke min *kremt* vakre *hostaanfall* håndskrift over til normale bokstaver, så det ser desidert best ut hvis jeg skriver på pc…

Øvelser: Store, ivrige, umotiverte, “ufaglærte” tildels umodne gutter på 16-17 år og kjemikalier. Artig kombo. Eller ikke. Jeg vet at noen kvir seg for å la elever i yrkesklassene gjøre forsøk, og jeg må si jeg var ganske pissnervøs første gang jeg lot gutta boys brenne magnesium. Men i disse to årene jeg har hatt TiP-elever i naturfag har ikke en eneste av dem laget trøbbel under forsøkene. Merk at det er langt fra “ikke trøbbel” til “forsøkene går smertefritt”, bare for å ha det sagt. Jeg lurer litt i mitt bakhode på om den enorme iveren skyldes at ingen har latt dem gjøre øvelsene helt selv før? (Dette blir synsing, og er ikke ment som kritikk overfor andre lærere.) Jeg føler at min faglige trygghet og erfaring med kjemikalier av verste sort gjør at elevene tar meg seriøst når det kommer til sikkerheten rundt forsøk. De gangene jeg har gitt beskjed om at dette forsøket innebærer farer sånn og slik, så er det ingen protest og ingen tulling.
Det eneste forsøket jeg har insistert på å utføre selv er halvering av radioaktiv isotop. Ellers har elevene utført alle. (Hvilket vil si 6 forsøk i år.) OK, så har det gått noen glasstaver (tenk, de tålte ikke å falle i gulvet), og elektrodene er ikke heeeelt som de var før vi startet. Men alle husker klorlukten fra elektrolysen. Alle husker fargen på karbonelektroden etter forsøket. De to som koblet på et kronestykke husker det spesielt godt.

Gjort på den rette måten er praktisk arbeid et fantastisk godt virkemiddel i naturfagundervisning. Jeg har ikke helt klart å gjøre det på den rette måten enda, men jeg ser sånn omtrent hva som trengs. Vi må bruke det visuelle til å forklare det teoretiske, slik at det blir spiselig for de som ikke fatter bæret.

Den beste kommentaren jeg kommer til å ta med meg fra i år er følgende, ytret i ren frustrasjon da vi begynte på forklaring av nordlys, og jeg nok en gang trakk frem atomer og elektroner: “Nei, ikke atomer nå igjen, det er jo atomer i alt!” Om ikke DET viser kompetanse, så vet ikke jeg

 

Dei gode døma 2008 – Parallellsesjon 3

Ja, her var jo den store spenningen. For her skulle jeg selv holde foredrag. Etter foredraget om matematikk uten lærebok fra Mandal VGS hadde jeg skikkelig prestasjonsangst, men det hele gikk jo ganske greit til slutt.

Jeg delte foredraget med Lars Kallevik og Audun Bjelland fra Kvinnherad VGS, de tok for seg naturfagsundervisningen de har på YF og ST. Vi så litt på inndeling av ItsL og andre ting, og Audun presenterte sin fagwiki som han har med elevene – veldig spennende arbeidsmåte. Jeg vil veldig gjerne begynne med noe slikt, for jeg ser absolutt poenget, men per i dag ikke helt hvordan jeg skal flette det inn i min egen undervisning.

Mitt eget foredrag som notatsider.

 

Dei gode døma 2008 – Parallellsesjon 2

Naturfag – NDLA

http://ndla.no er prosjektweb, her legges nyheter osv. Det faglige ligger på http://fag.utdanning.no

Litt historikk om NDLA. Oslo fylkeskommune har laget en del for matematikk, men det de har laget er dessverre kun tilgjengelig for Oslo.

fag.utdanning.no

Forsiden gir en oversikt over siste nyheter, for læreren og fagstoff. Selve lærerstoffet er konservativt organisert som en lærebok. God krysslinking, stoff finnes under kompetansemål/undermål og under for eksempel forsøk, feltarbeid osv. Det er mye tekst, og det er pga at det ikke er lov til å ha stoff bare som animasjoner el.l, fordi det da ikke er tilgjengelig for for eksempel blinde. Opplesingen går litt fort per i dag, det skal muligens komme tempojustering.

En stor fordel med denne typen ”læreverk” er muligheten for aktuell oppdatering.

En del animasjoner kan med fordel erstattes av teksten, men teksten må altså være der.

NRK nett-tv er ingen god ide å sende elevene ut på i timen – det dreper nettet. Det bør henvises til hjemmearbeid eller sees på storskjerm i fellesskap. (Det etterlyses teksting på programmene.) Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem å ha mange elever innpå ndla samtidig.

Animasjonene er spesielt nyttig på områder som omfatter ”usynlig” stoff.

En videreutvikling nå vil for eksempel være en form for lærerveiledning – et tips om stoffet er innenfor, utenfor eller innledning til et læreplanmål.

Husk at trykke på ctrl + gir større tekst på nettsider! (Noen har klaget på liten skriftstørrelse.)

Mange av lenkene er mer for interesse enn for nødvendig fagkunnskap, men det gir mulighet for den spesielt interesserte å gå i dybden.

Det er enda noe av stoffet som ikke er helt ferdig, men det er under arbeid.

Det er et kontinuerlig arbeid å holde lærestoffet oppdatert, ny forskning skjer hele tiden.

Fordelen med NDLA sine sider er at de har mulighet for mye større variasjon enn en lærebok på papir, som er begrenset av antall sider og format.

Kommentar: problem å begrense pensum for elever, slik at de vet nøyaktig hva som kreves at de kan. (Dette problemet vil kanskje bli mindre hvis man går aktivt inn for å diskutere læringsmål og vurderingskriterier med elevene…) Det er jo noe av det som ligger i lærerens frihet og rolle – læreren må gjøre en mer aktiv jobb i forhold til bevisstgjøring av læreplanmålene! Læreren må ta styringen, dette er ikke ment å være et selvgående læreverk. Kommentar: Det samme vil man jo oppnå hvis læreren lager spesifikke lenker, evt. laster ned en del av teksten, redigerer selv til dokumenter, eksporterer oppgaver (kommer) osv.

Sentralt: innholdet merkes med opphavsrett: cc, copyright eller lignende. Denne merkingen skal videreføres ved gjenbruk – og selvfølgelig ikke i kommersiell sammenheng.

Anbefaling: Scrapbook (?)

Feide: det er den identiteten du har som ansatt eller elev i fylkeskommunen gir deg tilgang til en del læreressurser. Som medlemm i Feide vil du få tilgang til lag 2 på ndla. Får din egen personlige side.

Interaksjon med LMS kommer.