IKT


I morgen skal jeg holde kurs for noen kolleger om wiki. Jeg sendte ut en epost litt før sommerferien og hørte om noen ville være med i en liten samarbeids-gruppe om bruk av wiki i undervisningen, og 5-6 lærere ville gjerne det. Så jeg har forsøkt å finne tid til å treffes, men vi har utrolig nok INGEN fritimer felles i løpet av uken. Fellestiden hver onsdag drukner i møter, men siden jeg nå har “makten” til å legge kursplan satte jeg også opp et for wiki, så vi får et sted å begynne.

Jeg har allerede startet med min kjemi1-klasse, uten at jeg kan si det har tatt helt av enda… Det er vanskelig å motivere elevene, og når høsten nå har kommet for alvor med prøver og alt mulig, så svikter også jeg litt med oppfølgingen.

Men altså: jeg skal holde et lite kurs for at de andre som vil kan starte. Jeg er litt trykke-og-feile-typen, og prøver ut ting på egen hånd, men som en av de andre sa: det er ikke nødvendigvis alle andre rundt meg! Under er presentasjonen jeg har puslet sammen i kveld. Den er ikke strålende eller perfekt, men den er nå en ramme for all praten jeg kommer til å lire av meg ;-)

Creative Commons License
Wiki for begynnere av Frøydis Hamre er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

Edit: Oppdatert presentasjon da den ene logoen bare lenket til logo-bildet i stedet for nettsiden…

Panel”debatten” var nyttig – jeg fikk klargjort mye her. Fremdeles føler jeg at en del ligger i en gråsone, men jeg forsøker å komme med en entydig oppsummering her:

Regler/avtaleverk:

“Soner”:

  • Åpent internett
  • LMS eller andre steder med begrenset adgang (brukernavn & passord)
  • Klasserom
  • Privat

Altså. Som lærer har jeg lov til å:

  • Lage digitale kopier av alt som kan trykkes på papir (hjemlet i Kopinor-avtalen).
  • Disse kopiene kan brukes i undervisning i klasserommet.
  • De kan også legges ut på LMS, fordi dette er lukket med brukernavn/passord.
  • Legge materiale jeg selv har produsert ut hvor jeg vil med hvilken lisens jeg vil.
  • Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å filme undervisningen min for å gjøre det tilgjengelig for andre.
  • Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å dele ut mitt undervisningsmateriale (egenprodusert, ikke materiale andre har rettigheter til) til andre.

Jeg har IKKE lov til:

  • Å legge ut materiale på åpent internett som inneholder noe som er rettighetsbeskyttet.
  • Å ta opptak av spillefilm eller lignende og bruke dette i skolen.
  • Å kopiere lyd og film.
  • Å kopiere dataspill og dataprogrammer.

Tilsvarende gjelder for elever. En problemstilling lærere må være ekstra oppmerksom på er når man benytter web2.0-tjenester der innholdet blir liggende på åpent nett etterpå, f.eks. ved bruk av wiki, blogg osv. Det stilles da strengere krav, og innholdet er ikke lenger inkludert i Kopinor-avtalen. Det vil si at man selv må innhente tillatelse fra opphavsmann når man ønsker å låne materiale.

Kommentarer og rettelser mottas med takk!

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

Jeg har begynt å bruke wiki med min kjemi1-klasse i år. Bruken av den er en historie for seg selv, men helt kort kan jeg si at vi tenker oss et slags oppslagsverk for ord og begreper som er viktige eller vanskelige i faget.

Ettter litt prøving og feiling har jeg fått inn alle elevene som brukere, de får til å logge seg inn og skrive inn tekst. Så langt alt vel.

Men så dukker det opp små utfordringer. Siden faget er kjemi, er det jo kjekt å kunne skrive formler for de kjemiske forbindelsene man kommer borti, og etterhvert vil reaksjonsligninger og matematiske formler bli nødvendig som del av forklaringene.

Jeg kunne en gang html på akseptabelt nivå, og tenkte at dette skal gå greit. Den gang ei.

Hevet og senket skrift

Wikispaces har to editor-modi: “visual editor” og “text editor”. Ingen av dem aksepterer kodene sub og sup for senket/hevet tekst.

Hjelpen kom fra Bjørn Helge via Twitter: @bjornhg. Takk!

Der formelen skal stå trykker du på den lille TV-en oppe i redigeringsmenyen (“embed widget”). Velg Other HTML i vinduet som dukker opp. I ruten der kan du skrive html-kode og det blir pent og ryddig. Da bruker vi følgende koder:

<sub>her står det som skal være senket</sub>

og

<sup>her står det som skal være hevet</sup>

Det dukker opp en svær rar firkant når du trykker save – ikke få panikk, det blir pent når du lagrer siden!
For eksempel:
Dersom jeg skriver:

Formelen for salpetersyre er *trykker widget* HNO<sub>3</sub> *lagrer widget*.

Får jeg følgende:
Formelen for salpetersyre er HNO3.

Forferdelig tungvint, hvorfor kan man ikke ha en enkel knapp for denne formatteringen i editoren, da? Til og med It’s Learning klarer jo det…

Formler

Formler og reaksjonsligninger visste jeg ville bli en utfordring, men jeg hadde funnet en beskrivelse her som ga meg håp (før vi startet året).

Jeg måtte prøve og feile litt, men her er oppskriften:

Åpne MathType (fra startmenyen, ikke gjennom word eller noe).
Gå til preferences på menyen, velg translators.
Velg translators to other language (text)
I nedtrekksmenyen velger du TeX – AMS LaTeX
Ta vekk haken for “Include MathType data in translation”.
Trykk OK

I MathType skriver du nå inn den formelen/ligningen du vil ha. Merk hele og trykk ctrl+c (kopiere).

Når du redigerer siden på wiki trykker du ctrl+v (lim inn).
Dette må du så omgi med kode så du får noe som ser slik ut:

[[math]]
her kommer linjen fra MathType
[[math]]

Merk at slike formler/ligninger alltid kommer som en egen linje, du kan ikke ha dem midt i en setning.

Eksempel:
Fra MathType kommer:

\[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]

Jeg skriver inn kode før og etter:

[[math]]
\[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]
[[math]]

Da får jeg:
 \[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]

…og når det er sagt: hvorfor får jeg ikke til sånne fine kode-firkanter i wordpress, da?

30.09.09: Oppdatert i forhold til Tor Espens kommentar nedenfor. Det virket jo såklart. Flinke mannen :-)

Dagens andre foredrag fra Andreas Lund.

Hvorfor nå? Tre tendenser:

  1. Web 2.0: “Prosumers”
  2. Læring på tvers av formelle og uformelle situasjoner
  3. Fra masseproduksjon og massemedier til massesamarbeid.

Praksisfellesskap: eksempel der man har samlet alle stedsnavn som nevnes i skuespill av Shakespeare, og “man” er en haug med Shakespeare-entusiaster.

www.theyrule.net: En nettside som viser sammenhenger i et stort maktbilde.

Om forskning på DNA: “Rosalind was so intelligent that she rarely sought advice. If you’re the brightest person in the room, you’re in trouble.” Sitat fra James Watson and Francis Crick, de som fikk nobelprisen i stedet for Rosalind, som var den som egentlig fant strukturen av DNA.

Kollektiv kognisjon:

Veldig mange språk har et munnhell som minner om “To hoder tenker bedre enn ett” – hva da med tre, ti, mange? Når blir dette dysfunksjonelt, hvordan skal vi klare å utnytte denne kollektive tankegangen? En kultur har samlede innsikter, alle kulturer bærer på mer enn det man kan dytte inn i et enkelt hode. Dette gir muligheter til å løse mer komplekse spørsmål enn det en enkelt person klarer alene. Kanskje burde vi begynne å venne mennesket til å tenke sammen allerede fra 1. trinn på skolen?

Forskningsspørsmål

Hvordan møter elever og lærere kollektivt orienterte oppgaver?
Hvordan kan vi støtte kollektiv kognisjon i og utenfor klasserom?
Hvilke roller spiller teknologier og hvordan kan de befordre kollektiv kognisjon?

Ikke minst: Hvorfor har ikke slike spørsmål satt spor i læreplaner?

Klasseromspraksis – hvilke fag, hvordan formulerer vi oppgaver, hvilke verktøy, hvilke resultater og hvordan skal vi vurdere?

Eksempel fra Stovner, moderne historie.

TWEAK (Tweaking Wikis for Education and the Advancement of Knowledge).

En wiki er så mangt, men i bunnen ligger det oftest tomme skall, strukturen kommer fra aktivitet. Alle kan bidra, og det er flerstemmig. Basert på noe annet enn elevautonomi, heller gjensidighet og avhengighet. Kan også ha metafunksjoner (diskusjon, historie, statistikk). Det følger IKKE med noen automatisk form for vurdering.

Åpen oppgave: Hva er norske 17-åringers bilde av USA?

Klasse lager wiki, viser blå og røde lenker. I løpet av 14 dager bygget de et bilde. (Dette var etter at de hadde lært om USA i et semester).

Neste semester lærte de om Storbritannia, der de skulle bruke wiki underveis, denne skulle bygge opp en fiktiv britisk by. Funky town. Viser hvordan elevene har diskutert innhold på enkelte sider når de f.eks. sporer litt av. Elevene imponerte forskerne med evne til å gi gode svar når forskerne spurte dem om noe, gjennomførte undersøkelser osv.

De røde lenkene er en invitasjon til andre: her trengs det mer informasjon. Dette blir på en måte en blottstilling av mangel på kunnskap, noe vi sjelden ser ellers i tradisjonelt skolearbeid.

Læreren hadde derimot problemer. Hun deltok ikke i arbeidet med wiki fordi læreren ble overveldet over mengden produksjon fra elevene, og ga opp. Det ble også veldig vanskelig for henne å vite hva som egentlig var sluttproduktet og hva som skulle vurderes.

Annet eksempel: VG3 historie. Bruker Confluence som verktøy. Mer strukturelt bundet enn mange andre wikiverktøy. Det er vanskelig for elevene å holde en oversikt over hva de andre elevene gjør “globalt” og samtidig hva de selv gjør lokalt. Læreren mister også fort oversikt. Dette verktøyet tar i bruk tags som hjelper en del på.

Elever har også store problemer med å gi hverandre konstruktiv tilbakemelding.

Vurdering i wiki: Dette er et problem. Forskerne laget en modell koblet til wikien. Dette verktøyet lager en tidslinje med elevene nedover i venstre marg og symboler for når hver enkelt har laget sider, lagt til emneord osv. Det var også markert når de har lenket til hverandres sider. (Verktøyet er en del av Confluence. Det kan kanskje overføres til andre verktøy.)

Kommentar: vi skal ikke vurdere innsats og aktivitet, vi skal vurdere faglig kvalitet. Derfor blir det viktig at vi enkelt får oversikt over hva hver enkelt skriver. Men vi trenger kanskje ikke vurdere wiki – arbeidsformen blir en læringsform mens vurderingen er hva som er lært?

Kommentar: Hva gjør vi med wikiene som blir laget? Hva med neste år? Bygger vi videre? Sletter vi? Lukker vi?

Implikasjoner for didaktikk

Fortsettelse på listen i formiddagens foredrag. (Burde vært nummerert 4 og 5)

  1. Fremme delt oppmerksomhet på tvers av flere nivåer (indivduelt – kollektivt; lokalt – globalt)
  2. Vurderingskriterier og –former der bidraget vurderes ut fra dets relative verdi for helheten.

“Et trekantdrama: lærere, elever og IKT. Hvordan skal lærere og elever møte den komplekse situasjonen som bruk av web 2.0 medfører?”

Det er ikke nødvendigvis så viktig hva som er web 2.0-teknologi og ikke, det går mer på bruksmønsteret. Det sentrale i web 2.0 er produksjon.

Teknologier

Skolen er en av flere kontekster for læring. Vi danner oss nettverk gjennom både teknologier, dialoger og kollektiver. Arbeid og utvikling skjer i nettverk i mye større grad enn tidligere. Eksempler på teknologier: Wikipedia, Kartoo, Google Earth, YouTube, 2nd life, Facebook etc.

IKT er ikke bare et verktøy, slik mange forsøker å avvæpne det.

Oppgaver ble tidligere laget for individuelt og selvstendig arbeid, og eksamen lages fremdeles i stor grad på den måten. Det er et problem når arbeidet ellers gjøres i større grad som samarbeid. Men nye oppgaver og metoder gir også nye metoder for juks, og dette kommer vi ikke unna. Forteller eksempel fra sykepleierutdanning i Italia, der det skal leses 25000 sider, som man skal reprodusere i større eller mindre grad på en individuell eksamen. Det er etterhvert en stor industri for å lage gode juksemetoder, en av dem er å skrive alt det viktige fra pensum på flortynt papir som brettes sammen og puttes i et belte, slik at de kan lese fra dette mens de er på toalettet. Det viste seg at studentene lærte mer av denne kopieringsprosessen enn av hele kurset!

Eksempel på juks fra tyskfag, der en elev finner en engelsk tekst som tilsvarer det de skal skrive om, og bruker Babelfish til oversettelse. Problemet er at han velger Dutch som språk…

Dette er eksempler som viser at vi må gjøre noe med det arbeidet vi ber elevene utføre.

Plagiat har en kulturell forhistorie, og det har foregått i større eller mindre grad til alle tider. Så utvikler vi forskjellige strategier for å håndtere dette:

  1. Mottiltak: plagiatkontroller. Dette setter i gang et evig kappløp…
  2. Undersøke fenomenet – potensial for læring? Husk at Platon i sin tid var skeptisk da skriftspråket kom, og mente at det å ta notater ville ødelegge evnen til å tenke. Digitaliseringen gjør kopiering til en strategi.

Neste eksempel er fra Vygotsky, som forteller om at det hjelper ikke alltid å tenke for å løse et problem, men man kan trenge verktøy som hjelper oss. Det må være samsvar mellom stimulus nr 1 og stimulus nr 2, dvs at for å ikke forsove seg må man ha et passende verktøy – vekkerklokken. Overført til skolen får man altså nå en mismatch mellom undervisningen gjennom skoleåret og eksamensmodellen, der man kan bruke internett i hverdagen, men ikke på eksamensdagen.

Forskning (Rasmussen (2006)): Klipp og lim blir en strategi for å håndtere kompleksitet, og gir en vei inn mot utvikling av mer avanserte fortolkninger og egen kunnskapsbygging. Det er tidlig i prosessen enda og vanskelig å si om dette er en god læringsstrategi.

Web 2.0 har implikasjoner for kompetanse: evne til å nyttiggjøre seg og utvikle andres ideer, og få kunnskap av høyere orden. Det er forferdelig vanskelig for elevene å analysere og syntetisere, men web 2.0 kan hjelpe til dette.

Status nå er at elevene har instrumentell mestring, men mangler kognitiv integrasjon av alt de eksponeres for. Praksiser utenfor skolen har liten gyldighet innenfor skolen!

Elever

Det finnes et utall undersøkelser om hva ungdom gjør og ikke gjør på nettet. En av dem: PEW (2005). Lund viser til tall derfra.

I læreplanen til engelsk står det at engelsk språk er en nødvendighet for å bruke digitale verktøy i mange tilfeller, men spørsmålet er hvordan dette kommer til uttrykk i de spesifikke målene. Her er det ofte mer ullent…

Eksempler på oppgavetyper:

  1. InfoNation (viser eksempler fra oppgaver, der man bruker data fra InfoNation og skal analysere det. Ide for språk, samfunnsfag eller statistikk.)
  2. Ny kunnskap. Teknologiene åpner opp for å løse oppgaver som ligger i periferien av gitt kunnskap. Eksempel fra Ullern skole. Prosjektarbeid med god struktur. Tar utgangspunkt i tragedien i Beslan. Bruker en lang liste teknologier. Men problemet er at det ofte kan bli en konflikt mellom læringsmål og artefaktene – verktøyene som brukes i prosessen.

“Ask not what is inside hour head, ask what your head is inside of” Fikk ikke med meg hvor sitatet kom fra.

Lærere

Vi ser at elevene våre har kompetanser som f.eks. utvikles i spillmiljøer, men de klarer ikke å nyttiggjøre seg disse i klasserommet. Oppgaven vår som lærer blir å bygge broene her for at elevene skal kunne vise sin kompetanse og bruke den.

Lund ser f.eks. god kombinasjon av YouTube og SmartBoard når han reiser rundt og ser på lærerstudenter, der de kjører film, pauser, tegner på med pennen og klipper dette over i notebook.

Hm… nå datt jeg av.

Overføring av kunnskap mellom forskjellige situasjoner skjer ikke slik vi tror, og elevene er dårlige på dette og trenger hjelp.

Epilog: Implikasjoner for didaktikk

  1. Samsvar mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Nye oppgavedesign!
  2. Forene formelle og uformelle læringsarenaer.
  3. Undervisning og læring som gjensidig konstituerende for utvikling. Digresjon: russisk har ett ord for læring og undervisning: obuchnie (og altså ikke delt slik vi omtaler det).

Tips til bøker:

“Undervisning i endring”

“Å være digital i alle fag”

Øystese VGS bruker dette i forhold til elever som oppholder seg i USA og får deler av undervisningen via videokonferanse. De bruker Tandberg sitt utstyr her, og et annet sett der, men noe som følger samme standard. Dette fungerer ganske greit, men de har hatt et problem med at utstyret i USA skifter IP-adresse hver 14. dag, og det betyr at de stadig har oppkoblingsproblemer. Men når det først er koblet, går det veldig fint.

Det ble etterhvert veldig mange blogginnlegg å holde styr på, og jeg vil forsøke meg på en liten oversikt her. Kom gjerne med innspill, slik at dette blir en nyansert oversikt som kanskje f.eks. kan brukes som grunnlag for videre diskujon rundt lunsjbord, middagsbord, i klasserom og helt opp til fancy politiske komiteer… (For jeg er ikke noe innbilsk når det kommer til hvem som leser bloggen  min jeg, nei!)

Avis/nett-artikler:

Blogger:

De siste to dagene har det rast en livlig debatt på twitter og pedagog-blogger rundt i vårt langstrakte land. Det hele ble utløst av en artikkel i BT (nettartikkelen mangler en liten artikkel og en kommentar som sto i papirutgaven). Jeg har diskutert med mange, og det har blitt mange blogginnlegg. Jeg ville vente litt for å ikke skrive i ren frustrasjon men ha hjernen på rett plass. Nå har de fleste andre dekket inn det meste av mine tanker og meninger, og jeg lar “forsvarstalen” ligge. En oversikt over innleggene i debatten finner du her.

Som del av denne debatten kom Guttorm Hveem med en utfordring til oss “teknologioptimister”: at vi skal skissere situasjoner og opplegg der vi mener det er mulig å få til god læring med bruk av IKT.

Og jeg tenkte: “Yes, det kan jeg klare.” Jeg regner meg som en aktiv og kompetent bruker av IKT både i hverdag og jobb, og burde klare å bidra med noe til en slik utfordring. Egentlig uten å tenke meg særlig hardt om. Jeg har jo pc med meg overalt på jobb, og jeg sitter med pc timesvis hjemme hver dag. Antakelig mer enn ganske mange elever. Jeg bruker pc til lek og atspredelse, kommunikasjon med venner, familie, elever og fjerne og nære kollegre, til lesing, til notater, planer, dokumentasjon av elevsamtaler, fraværsføring, vurdering osv. Internett har blitt oppslagsverk i alle emner, fra oppskrifter via veibeskrivelser og telefonkatalog til kunnskap innen mitt eget og for meg ukjente fag. Du finner ikke leksikon i mitt hus – hva i all verden skal jeg med det? Ikke telefonkatalog heller – de kastes umiddelbart etter ankomst (dvs nå kan man omsider reservere seg. Smart.)

Men i undervisningen – hva er det jeg bruker IKT til, egentlig? Kunne jeg klart meg uten? Gir pc/IKT noe til mine elever som “gamle” metoder ikke ville gitt?

Jeg kunne klart meg uten. Tror jeg. Men jeg ville vært en dårlig lærer dersom noen tok fra meg pc-en min i dag og sa jeg herved fikk bruke analoge metoder. Rett og slett fordi jeg ville vært uten notater, beskrivelse av øvelser jeg har laget selv, tips til meg selv om hva som ikke fungerte i fjor og må gjøres bedre i år, alle elevvurderingene mine osv. Og ikke minst – jeg hadde mistet internett, som har blitt en uunnværlig ressurs. Dessuten ville jeg mistet It’s Learning.

LMS, i vårt tilfelle It’s Learning, er et verktøy mange lærere nok ikke helt har innsett verdien av. På det enkleste nivået er det en kommunikasjonskanal som 1) sparer lærere og elever for enorme mengder papir og 2) sørger for at alle elever har tilgang på all informasjon, selv om de har vært borte fra en time eller to. Det forutsetter såklart at læreren legger informasjonen ut, da. Svært avansert bruk gir deg faktisk mulighet til fullverdig fjernundervisning. Jeg befinner meg på et mellomstadium.

Hvis jeg går over til undervisningen – det som faktisk skjer i skoletimene (og evt. i leksetid) – hva bruker jeg IKT til i forhold til elevene, og gir det noe ekstra til elevenes læring? Vel, om det blir bedre læring er jo vanskelig å vurdere siden det ikke finnes noen kontrollgruppe her. Men en liten liste:

  1. Presentasjoner, i mitt tilfelle vha Powerpoint, som hos meg tidvis er interaktive fordi jeg bruker en tabletpc og lager små tegninger, kommentarer, tilføyelser osv direkte i presentasjonen. Tilsvarende mulighet fås også med interaktive tavler.
  2. Filmer, oftest fra nett, men også fra dvd. Jeg har tv med videospiller på kjemisalen, men lerret er å foretrekke. Stort bilde som alle ser. Og veldig lett å spole og pause. Ikke trenger jeg hente noen svær tv + dvdspiller heller, pc-en er med hele tiden.
  3. Animasjoner, fra nett. Har ikke tid og kompetanse til å lage dem selv, dessverre. Men det finnes vanvittige mengder stoff der ute hvis man bare klarer å søke etter det. Dette gir en dimensjon ingen “analoge” metoder kan konkurrere med, i alle fall når vi befinner oss på atomært nivå, som jeg ofte gjør i min undervisning.
  4. Bilder og figurer, fra nett. Brukes kun med tillatelse, selvfølgelig. Det gjør presentasjoner bedre, og gir visualisering til elever som ikke lærer tilstrekkelig fra tekst og tale.
  5. Virtuell lab. Ja, de finnes. Gratis. Og velfungerende. Jeg bruker det ikke mye, men noen ganger går det fortere og enklere å gjøre demonstrasjonsforsøk virtuelt enn virkelig. Når det gjelder praktisk arbeid er virkelig praktisk elevarbeid uovertruffent, og IKT er ikke en fullgod erstatning.
  6. LMS. Hva er det jeg ikke bruker det til? I faget på It’s Learning finner elevene:
    1. Oppdatert årsplan (webdokument, så de ser alle endringer jeg gjør umiddelbart)
    2. Plan for det temaet vi holder på med.
    3. Beskjeder (alt legges ut, også det jeg sier muntlig i timene)
    4. Øvelser: elevene leverer alle sine rapporter her, de kan ikke mistes.
    5. Tester: ikke nødvendigvis for å gi dem karakterer, men for å gi en kjapp tilbakemelding om hva de har fått med seg i et emne.
    6. Undersøkelser: tilbakemeldinger på undervisning eller andre ting.
    7. Presentasjonene mine, med eventuelle tilføyelser som ble gjort i timen.
    8. Lenker til aktuelle nettsteder, animasjoner, interaktive oppgaver osv.
    9. Alle elementer er knyttet til læreplanmål, slik at det går an å finne dem basert på det.
  7. Øvelser. Ja, ikke for å gjøre dem, men jeg har tatt bilder av alt utstyr vi trenger, og lager samlebilder med navn på alle deler som vises på lerretet når vi skal starte en øvelse. På den måten kan elevene lett se hva de trenger, og lærer fortere navn på ting. Håper jeg, da ;-)

Det var det jeg kom på akkurat nå. Og ikke et eneste av disse punktene gjør pc uunnværlig eller beviser at elevene lærer mer. Men alle punktene tilsammen viser en integrering av pc/ikt som et naturlig verktøy, og jeg ville aldri vært den foruten. Elevene mine bruker mye papir og blyant til å notere med, fordi det er enklere. Og så da? Jeg forstår dem veldig godt. Da jeg brukte 45 minutter på å forklare orbitalteori med tegninger over hele den 3-meters tavlen + aktiv bruk av det store periodesystemet på veggen er det ikke den pc i verden som kunne erstattet meg, tavlen og 5 fargekritt.

Alt har sin tid og sin plass. Pc er intet unntak. Nettopp derfor kan vi ikke ignorere IKT i skolen. Pc-ens tid er nå. Og den går ingen steder. Ikke før den blir erstattet av neste teknologi. Som skolen nok også vil slåss mot. De slåss mot både tavle og rutepapir i sin tid. Vi må forberede elevene på den verden de skal møte etter 13 år i skoleverket. Og i den verdenen er pc et nødvendig verktøy. Hvis elevene går ut fra skolen uten å kunne bruke tekstbehandler, presentasjonsverktøy, regneark, nettleser, epost osv, har vi da gjort dem til gangs mennesker forberedt på samfunnet der ute?

Denne ligger i neste versjon av ItsL, det er noe usikkert når den dukker opp i HFK. (Innen 2 uker..???)

Planleggeren er i mer tabellform enn tidligere, der man kan inkludere de kolonnene man ønsker. Man kan også velge hvilke kolonner du ser som lærer og hvilke elevene ser. Det kan være hensiktsmessig, man har ofte egne stikkord eller lignende som er irrelevante for elevene.

Litt forvirrende begrepsbruk, det kunne klart vært bedre, men man blir vant til det.

En ulempe i ItsL er at man kan ikke kopiere de delene av et fag som ligger “over streken” ute i margen til venstre. Men der er visstnok en mulighet for å kopiere den nye undervisnsingsplanleggeren. (Eksport).

Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

Neste Side »