Oppavsrett og undervisning – en oppsummering!

Panel”debatten” var nyttig – jeg fikk klargjort mye her. Fremdeles føler jeg at en del ligger i en gråsone, men jeg forsøker å komme med en entydig oppsummering her:

Regler/avtaleverk:

• Åndsverkloven
• Kopinoravtalen – merk særlig digital del
• Norwaco – hele avtalen her (pdf).

“Soner”:

• Åpent internett
• LMS eller andre steder med begrenset adgang (brukernavn & passord)
• Klasserom
• Privat

Altså. Som lærer har jeg lov til å:

• Lage digitale kopier av alt som kan trykkes på papir (hjemlet i Kopinor-avtalen).
• Disse kopiene kan brukes i undervisning i klasserommet.
• De kan også legges ut på LMS, fordi dette er lukket med brukernavn/passord.
• Legge materiale jeg selv har produsert ut hvor jeg vil med hvilken lisens jeg vil.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å filme undervisningen min for å gjøre det tilgjengelig for andre.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å dele ut mitt undervisningsmateriale (egenprodusert, ikke materiale andre har rettigheter til) til andre.

Jeg har IKKE lov til:

• Å legge ut materiale på åpent internett som inneholder noe som er rettighetsbeskyttet.
• Å ta opptak av spillefilm eller lignende og bruke dette i skolen.
• Å kopiere lyd og film.
• Å kopiere dataspill og dataprogrammer.

Tilsvarende gjelder for elever. En problemstilling lærere må være ekstra oppmerksom på er når man benytter web2.0-tjenester der innholdet blir liggende på åpent nett etterpå, f.eks. ved bruk av wiki, blogg osv. Det stilles da strengere krav, og innholdet er ikke lenger inkludert i Kopinor-avtalen. Det vil si at man selv må innhente tillatelse fra opphavsmann når man ønsker å låne materiale.

Kommentarer og rettelser mottas med takk!

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

 

Litt om ny undervisningsplanlegger i ItsL

Denne ligger i neste versjon av ItsL, det er noe usikkert når den dukker opp i HFK. (Innen 2 uker..???)

Planleggeren er i mer tabellform enn tidligere, der man kan inkludere de kolonnene man ønsker. Man kan også velge hvilke kolonner du ser som lærer og hvilke elevene ser. Det kan være hensiktsmessig, man har ofte egne stikkord eller lignende som er irrelevante for elevene.

Litt forvirrende begrepsbruk, det kunne klart vært bedre, men man blir vant til det.

En ulempe i ItsL er at man kan ikke kopiere de delene av et fag som ligger “over streken” ute i margen til venstre. Men der er visstnok en mulighet for å kopiere den nye undervisnsingsplanleggeren. (Eksport).

 

Om eKoordinatrollen fra regionene

Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

 

Økt 2: Elevmedvirkning i en digital hverdag.

Igjen en del repetisjon fra Dei gode døma 2009

Både lærere og elever trenger perioder uten vurdering, her kommer veiledning inn. Man veileder elevene inn på rett vei når de er i ferd med å havne ut på et sidespor.

Det å ha målet i sikte når man begynner på et nytt emne i et fag gjør at notatene blir mer strukturert. Forskning viser at de elevene som har gode og strukturerte notater gjør det bedre til eksamen enn de som har bedrevet klipp og lim. Egne gode notater gir elevene eierforhold til dem, og det gir økt læring.

Elevene bruker vurderingskriteriene aktivt i egenvurderingen.

Jeg kan ikke hjelpe for det, men dette blir bare alt for byråkratisk for meg. Jeg ser poenget, men det fremstilles som et ”skjemavelde” på en måte. Jeg tror vel også at dette ikke er så tydelig og byråkratisk i undervisningshverdagen, men… Jeg stiller litt spørsmål om motivasjonen bak denne vurderings/arbeidsmetoden; gjør man dette fordi man er pålagt en enorm mengde dokumentasjon etter hvert, eller gjør man det fordi det virkelig er det beste for elevene og øker deres læringsutbytte?

Tilpasset undervisning betyr ikke at man må ha et opplegg for hver elev, men man kan dele dem i grupper som følger samme løp. Det kan ikke være de samme gruppene hele veien, men skal være et tilpasset og ”levende” system. Viktig å lage rutiner som gjør at vi får minst mulig jobb med dokumentasjonen.

Nevner at det er et klart behov at det systemet man bruker i vurderings- og veiledningsarbeidet med elevene må kunne kommunisere med det systemet fylket bruker for å dokumentere og arkivere. I essens: Man kan ikke gjøre arbeid dobbelt. Vi burde gjøre hele jobben vår i ItsL, mens det da skulle blitt automatisk, og korrekt, overført til SkoleArena.

De viser en del hvordan elevene her har jobbet i OneNote, og jeg konstaterer at jeg har for liten skjerm… *misunnelig*

Walle ser en klar forbedring i kildebruk nå, og alle elever klarer noe. Kildebruk er også egnet for nivåvurdering. De har tydeligvis brukt dette med kilder svært aktivt i undervisningen, og bruker mye tid på det. Dette må være noe som er fagavhengig, man kan umulig bruke kilder i samme utstrekning som vises her i alle fag.

Jeg får inntrykk av at Fronter er bedre tilpasset vurderingsarbeidet enn ItsL. Det virker som om det ligger mer til rette for en god dialog med elevene. Jeg vet det finnes muligheter i ItsL også, men har ikke funnet ut av dem. Kanskje jeg bør se mer på det? Jeg vet i alle fall at dersom jeg skal legge frem noe om slikt arbeid for kollegene mine, bør det gjøres mye mindre tørt og paragrafbasert enn dette.

Noen kompetansemål ligger på høyere nivå enn andre, og lærerens vurdering inkluderer også å se på hvilke mål eleven har valgt ut eller klart å dekke.

 

Oppdatering av It’s Learning HFK april 2009

Mens vi var på Dei gode døma, fikk HFK (endelig) oppdatering av It’s Learning, en sum av oppdatering før jul og i mars for de “utenfor” – dvs de som bruker itslearning.com. Fordelen med å utsette vår oppdatering var at vi f.eks. slapp problemer som at f.eks. man ikke fikk logget seg på, noe som skjedde “utenfor” i mars. Artig. Ulempen er at vi går og sikler på nye ting som vi bare kan drømme om dukker opp i samme skoleår.

It’s Learning (utviklere?) skriver en liten blogg der de beskriver nye trekk, og jeg har laget et norsk, kortfattet sammendrag av de tingene som virket mest aktuelle fra det som står der. Dokumentet mitt er delt til mine kolleger på mitt digitale info-fag på skolen hos oss, og jeg har lagt det ut til fylkets superbrukere/ekoordinatorer. Men sånn i tilfelle det er noen som ikke har tilgang dit som skulle ønske denne lille oversikten, så har jeg lagt det ut her.

 

Implementering av IKT i undervisningen

Marte Bratseth Johansen, NTNU

Implementering av It’s Learning

Fokus på mange ting, og la vekt på at dette skulle spare tid, og de holdt mange kurs for å få lært opp alle ansatte grundig. Samme problemet som hos oss i startetn: få kom på kursene. Men ryktet spredte seg, slik at det stadig kom flere. For å få det effektivt fikk de single sign-on (til IT-avdelingens frustrasjon), og sørget for god tilgjengelighet av support.

ItsL brukes også her mest til administrasjon og informasjon, men også lenker til læringsressurser. Det betyr enkel bruk, men likevel gjør det en viktig jobb for de ansatte og studentene. Informasjons- og administrasjonskanalen er viktig for å gjøre læringen mer effektiv. Men resten av NTNU er jo som før – det å få inn bruk av IKT er en lang vei å gå.

Ser litt på hva som vil inngå i “avansert” bruk av IKT. Blir viktig å utvikle nye oppgavetyper, gode spørsmål som det ikke nødvendigvis finnes svar på. Dermed også nye vurderingsformer. Eksempel fra UiO, engelsk: lage en engelsk by med et wikisystem som arbeidsform.

Fra kvantitet til kvalitet

Artig måte å gjøre dette på: alle skriver på en lapp sin fullføring av setningen: “Jeg ville tatt i bruk “kvalitets-IKT ” i min undervisning dersom bare…”

Jeg merker meg at det er en del som fremdeles svarer at det er tid, kompetanse, pc-tetthet osv som begrenser. Når skal folk skjønne at den eneste som kan gjøre noe med dette er dem selv!!! Selv om vi er en skjev representasjon av lærerstanden, blir svarene veldig klassiske. Vi må utforske, våge å forsøke osv. Vi kan ikke få denne kompetansen fra noe sted, vi må finne den selv. Vi kan ikke få gode eksempler presentert, vi må lage dem og presentere dem selv. Mitt eget svar: “…jeg klarte å fullføre/gjennomføre de forsøkene jeg allerede har startet.” Det er ingen som kan gjøre dette for meg. Jeg kan ikke magisk få mer tid. Jeg må våge å bruke nye metoder til å gjøre den “gamle” jobben. Og det må flere gjøre. De gode eksemplene trenger man ikke gå på dyre kurs og konferanser for å få. De finner man på nettet – de gode eksemplene er i web 2.0-verden, som er gratis og delt og åpen for alle. Det handler ikke om antall pc-er. Det handler om å bruke det man har. Alle lærere har tilgang på noen pc-er for elevene i Norge i dag. Hvis de vil. Alle lærere kan sette seg ned og finne ut av et nytt verktøy hvis de vil. Vi er lærere, for pokker. Vi skal da kunne lære?!?

*slutt på hjertesukk*

Tre nivåer i læring (V. Lagesen):

1. Det som er nødvendig å lære for å utføre oppgavene våre
2. Det som er nyttig å kunne for å utføre profesjonen
3. Personlig interesse (selvrealisering)

Lærere er den yrkesgruppen som leser minst for å lære seg nye ting til jobben. Dette skyldes utdanningen vår og en systemsvikt, og ikke nødvendigvis hver enkelt lærer.

Faggruppene selv må definere hvordan IKT skal integreres (ikke om, hvordan), siden det er veldig forskjellig hvordan det gjøres i de forskjellige fagene. Dette skal nå gjøres som en del av lærerutdanningen ved NTNU. (Se PLU-veven.) Vi trenger ideer til hva vi kan bruke IKT til, kanskje en liten oversikt over hva som finnes, slik at vi kan utvikle nye metoder.

 

Nyheter fra It’s Learning

..og her kommer halleluja-sesjonen. Denne delen føltes som et vekkelsesmøte da jeg deltok på Brukerkonferansen 2007, og jeg var lettere pinlig berørt, for å være helt ærlig. Så får vi se hva det blir i dag…

Helge Hannisdal

Nyheter i neste versjon

Nettbasert brukergruppe for tilbakemeldinger i form av forslag til forbedringer/nye funksjoner, der man kan kommentere og stemme opp/ned de forslag som legges ut av brukere.

Kommer med en mellomting av barneskoleversjonen og vår “voksne” versjon. Snakker om å kunne tilpasse forsiden – dette savner jeg veldig på vår.

Vurdering og karakterbok blir mer oversiktlig, med begrunnelser, flere sluttvurderinger, status, gruppefilter, eksport til excel, og totalt en bedre brukeropplevelse. Jobbet mye med å få en mer effektiv bruk.

Dette skal være på plass i slutten av uken. Right… hørte vi etter sommeren?

Integrasjon mellom ItsL og andre systemer i mye større grad. I første omgang mot IST/SkoleArena/Extens. Da blir både karakterer og kommentarer tatt med. Overføring initieres av lærer. Dette har potensiale til å spare tid – mange er frustrerte over tiden det tar å gjøre ting dobbelt.

Plagieringskontroll – bedre oversikt. Det kommer en mulighet for å gå inn og overstyre rapporten, slik at det ikke rapporteres som plagiering (synlig for elevene? Denne skjønte jeg ikke helt.). Det er på trappene at vi skal kunne se kilde også internt i ItsL, men her har visst Datatilsynet noe de skal ha sagt, og det jobbes med saken. (Hadde det ikke vært mulig å i det minste sjekke om det kommer fra samme elev? En del av utslagene kommer jo fordi eleven leverer flere ganger.)

Editoren får støtte for web 2.0-verktøy, slik at dette lettere kan integreres i de tingene man legger ut til elevene. Dette har jo potensiale til å la oss utvikle bedre læringsmidler, ja… Dette har medført at man må tilpasse ItsL mange steder, slik at det blir seende pent ut. De ønsker tilbakemelding på hvilke andre tjenester vi ønsker enn dem som allerede er på listen. Visstnok fikk vi eksempler på dette i går fra Morten Fahnvik… Det må ha vært etter at jeg datt ut, gitt.

Bloggen får spamkontroll og mulighet til å lagre som kladd.

Gjøremål osv havner også ut i kalenderen (som jeg ikke bruker fordi den er for dårlig – kanskje jeg skal sjekke den ut igjen neste skoleår?).

Støtte for FEIDE.

Planer videre

Store endringer i undervisningsplanleggeren, der det kommer nye prinsipper for brukergrensesnittet, med drag-and-drop for å flytte på elementer. Tabellen kan hentes ut til excel, og man kan tilpasse tabellen til eget bruk. Dette er mer eller mindre ferdig, men trenger litt finpuss.

Integrasjon med timeplansystemer.

Tilpassing av hovedside (ENDELIG – det var jaggu på tide…)

Whiteboard i konferanseverktøyet.

Nye roller: foreldre og veileder/kontaktlærer.

Mulighet for individuelle utviklingsplaner med fokus på hver enkelt elev, dette er lovpålagt i Sverige, og kan kanskje komme her også.

Nettbasert løsning for eksamen i høyere utdanning.

Fraværsforbedringer (dette skal da også integreres med administrative systemer – men vi har ikke fraværsmodulen i ItsL i HFK, så dette er uinteressant)

Neste generasjon

Det er så store og hurtige endringer nå at vi må tenke nytt – hele ItsL-systemet slik det er i dag er ikke tilpasningsdyktig nok, og man må bygge opp noe nytt fra grunnen av. Viser en del av tankene, og nevner at det skal bli færre klikk. Ja, jeg drømmer, jeg… kanskje drømmer kan gå i oppfyllelse? I alle fall de små? De vakre visjonene blir ikke referert – det ligger for langt frem i tid, og hvem vet om vi enda bruker ItsL når/hvis alt dette kommer på plass? Men potensialet ser bra ut. De har tatt inn over seg at nettet og vår bruk av det og dermed våre behov fra en LMS er i dramatisk endring.

 

Litt herfra og derfra

ItsL-pedagogene.

Eksempler fra barneskole, skoeleier, vgs og høyskole.

Antar videosnuttene blir liggende på faget på nett, de er der ikke enda.

Ytrebygda skole: tysktime.

Viser bruk av lydopptaker-funksjonen, hvordan dette blir brukt av både lærer og elev i et muntlig fag. Den store fordelen er dokumentasjon, men også det at læreren får mulighet til å høre hver enkelt elev mye oftere, og det å lese en tekst høyt kan være en lekse i seg selv.

Artur Johnsen: IKT-koordinator Bergen kommune

Har hatt en veldig klar satsing på IKT, og det legger grunnlag for en vellykket innføring av bl.a. ItsL.

Sandsli vgs: ungt entrepenørskap

UB Smartpen. Ungdomsbedriftene bruker ItsL til å kommunisere med hverandre og planlegge. Læreren har et fag for selve faget, felles info osv, mens hver elevgruppe (bedrift) har et prosjekt der lærer har full tilgang.

Ragnhild Holm: lærer Politihøyskolen i Oslo.

Dette er en viderutdanning, og ItsL brukes dermed for å gjennomføre det som på mange måter er et nettstudium. Studentene er 6 uker i Oslo, resten av tiden arbeider de hjemme. ItsL brukes også for å skape samhold og struktur. De veileder hverandre, og utnytter ItsL i den prosessen.

 

Det var en gang i 1999…

Erik Heier, rektor Nesodden vgs

Det har skjedd mye på 10 år – og elevene håndterer nå pc som om den var en mobiltelefon, og forventer at den kan byttes ut på timen dersom det skjer noe med den.

Læringsplattform ble oppfattet som en pedagogisk plattform, og han var svært skeptisk i starten. ItsL var et av flere firma som ble invitert på besøk, og det har vært en gjensidig glede.

Digresjon: Heier holder foredrag fra papirnotater, uten noen digitale hjelpemidler…

Det er umulig å tenke seg undervisning ved Nesodden i dag uten laptop og ItsL. Det gir effektivitet og orden i læringsarbeidet.

Kommer med en del sleivspark til både politikere, skoleeiere og lærere i forhold til bruk av pc i undervisningen. Det er viktig at det er en sammenheng mellom innføring av pc og arbeidet som foregår ute i skolen, det er meningsløst med pc der læreren ikke lar elevene bruke det, og det er like meningsløst med digitalisert undervisning uten pc til alle elever.

Virker som om en del øverst i systemet har glemt den didaktiske merverdien av pc når disse har blitt innført i skolen, men fokusert på redskapet i seg selv. Det handler om å lære å bruke et verktøy, men også om hvordan dette verktøyet kan være til hjelp i læringsarbeidet. MEN det er klart den kan misbrukes. Snakker varmt for skolepc uten administratorrettigheter, og at man ikke kan ha private pc-er i omløp.

Enormt viktig at man har et miljø der lærerne kan vise hverandre hva de gjør, hva de er gode på, og lar utviklingen få skje i lærerens eget tempo, samtidig som det stilles minstekrav til bruk. Det må være ryddet plass til tunge endringsprosesser, og det skal være mer nyttig å være på jobb enn å delta på eksterne kurs.

Kommer også med en kommentar til høringsutkastet til endret vurderingsforskrift der de enda ikke helt har tatt inn over seg digitaliseringen som skjer i skolen. (Dette med skriftlig dokumentasjon osv, hvor enkelt det kan gjøres i LMS.)

 

It’s Learning Brukerkonferanse 2009

Så er vi i gang. 3 dager (dvs egentlig to halve og en hel) med It’s Learnings brukerkonferanse, og en kjempeflott anledning til å knytte nye kontakter og pleie gamle.

Nettet er mildt sagt ustabilt, så jeg er litt usikker på hvordan det går med live-blogging. Det blir vel som så ofte ellers: jeg skriver i word og publiserer i etterkant. Har i alle fall backup. Jeg lager en post for hvert punkt i programmet jeg deltar på, da blir det enklere å finne notater i etterkant.

Åpning av Ragnhild Stolt-Nielsen.

Litt generelt om bruk av ikt i skolen, om itslearning, og om en usikkerhet rundt foreldrenes rolle i dette. Omtaler det digitale som et verktøy hele tiden, det synes jeg er postivt, for det er jo ikke ikt/digitale ting som er målet, det er bare middelet.

Og så litt generell skryt av Bergen, da, det må jo til!

Arne Bergby

Litt generelt om bakgrunnen til ItsL, interessant å se hvilke visjoner som lå til grunn for 10 år siden, og greit å få en liten innføring i utviklingen som har funnet sted.

Utenfor Norge ser det ut til at ItsL har kommet seg inn i hovedsak i høyere utdanning, selv om de i Nederland har fått et stort marked i vgs. Det er jo en klar fordel for internasjonalisering av en bedrift at de leverer et produkt på internett, fordi landegrensene ikke er like synlige.

Barneskoleversjonen er i stor utvikling. Kanskje burde de ta med seg en del derfra inn i den andre versjonen, vår ItsL er fryktelig tekstbasert, og det gjør det vanskelig for en del elever. Mange sliter med å forholde seg til så mye tekst, og et mer visuelt brukergrensesnitt hadde ikke vært dumt…

Litt om fremtidige versjoner, de jobber både med timeplan og læreplan, og åpner for mer og enklere deling (?), samtidig som det skal være muligheter for å hente inn fra profesjonelle. Egenutviklet innhold, også koblet med web2.0/3. parts verktøy skal bli mulig. Ser ut til å kunne bli en mye mer oversiktlig undervisningsplanlegger, jeg venter i spenning. Vekt på å kombinere ting for å kunne gi gode læringsopplevelser.

I neste runde ønsker de en kobling mot administrative systemer (IST), slik at dette fungerer sømløst sammen. Dermed dekker man inn krav i nye vurderingsforskrifter (nye og nye, fru Blom, det er en stund siden Kunnskapsløftet trådte i kraft nå, da…). Poenget er at alt vi er pålagt å gjøre fra det offentlige blir mulig å dokumentere i ItsL-plattformen. Dette blir hovedfokus fremover.

Utsagn: Norge ble introdusert for nettet i 1996 (Trodde det var noe tidligere…).

Oppfordring til forlags-mennesker i salen: bruk mer tid på utvikling av digitale ressurser. På lang sikt undervurderer vi behovet for digitale ressurser vs bøker, og det er NÅ vi må ta tak og gjøre noe.

Sitat om endring i skolen av Thomas A. Edison: “Books will soon be obsolete in the schools…” “Our school system will be completely changed in 10 years.” Datert 1913…