Smartboard


Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

Ok, så var jeg mer nervøs enn på lenge, men ingen av grunnskolelærerne viste seg å være av den vanskelige, bitende sorten. Tvert i mot så var tilbakemeldingene jeg fikk positive, og jeg følte at jeg fikk formidlet små, enkle og viktige kunnskaper. Og det er kanskje den beste måten å bli “digitalisert” på – at man får servert overkommelige opplegg, uten å miste helt pusten. En del av tilhørerne hadde allerede smartboard, selv om de kanskje ikke hadde siste versjon av Notebook (10). Mange brukte pc med trygghet i følge egne utsagn, og det var jo fint å høre.

Opplegget jeg presenterte var laget etter eget hode, men jeg ser at det er flere på nettet som har hatt mye de samme tankene. Jeg har ryddet litt opp i presentasjonene, og filene finner man her:

Filene er i office2007-format. For dem som kjører office2003 finner man konverteringstillegg her. (Hvis du først installerer det en gang, kan du for all fremtid åpne .docx, .xlsx, .pptx osv).

Hovedpresentasjon - litt generelt og nyttige linker på de siste sidene.
Presentasjonen jeg laget tilfelle det ikke var nett. Denne ble ikke brukt, men man kan se hovedtrekkene i det jeg gjorde på skjermen “live”, siden denne følger samme plan.
Stikkordslisten som var grunnlag for gjennomgang av mine ideer til bruk i skoletimene. Disse dekker litt forskjellige kompetansemål på forskjellige nivåer i grunnskolen, fra det helt enkle til litt mer avansert statistikk på ungdomsskolenivå.
Filen jeg viste i excel (nå med korrigerte formler for å gruppere tallene).
Til slutt kompetansemål i matematikk for grunnskolen – med de målene jeg tror jeg var innom understreket.

En ting jeg nevnte, og som ikke kan sies for mye: det å lære seg tastatursnarveier i windows og i programvare ellers virker som unødvendig for dem som har gjort seg avhengig av musen, men jeg kan love at man sparer mye tid i lengden. SÆRLIG for dem som mestrer touch-metoden vil tastatursnarveiene være mye, mye kjappere enn å flytte hånden til musen, musepekeren til menyen og ned på ønsket valg.
Jeg nevnte at nettet er fullt av slike lister (man finner også slike snarveier i hjelp for windows/programmer, og ofte vil snarveien vises dersom man holder musen over det man ønsker å gjøre. Mitt tips er å velge seg 1-2 snarveier som ser nyttige ut hver uke og lære dem. Det betyr at man må BRUKE dem. Skriv dem på en liten lapp og heng på skjermen eller ved tastaturet, og vær bevisst på at du SKAL bruke dem i stedet for mus HVER gang du skal gjøre en operasjon. Alt+tab, ctrl+c og ctrl+v er vel kanskje dem jeg bruker mest, og det er et godt sted å starte.
Noen greie lister jeg fant (velg en du liker, alle vil uansett ha noe å lære her):
100 keyboard shortcuts
En annen liste – også engelsk

Rett og slett. Her vil jeg forsøke å dra frem litt fra timer jeg synes har fungert bra.

Elevene vi snakker om her er VG1 TiP i naturfag (2 timer, YF, tema: energi for fremtiden og stråling og radioaktivitet).

Dette er ikke klassen for de store teorier. Ikke fordi elevene er “dumme”, for det er de IKKE! De er bare litt… eh… umotiverte? (For ikke å snakke om totalt uinteresserte.) Så med unntak av konkurransen med Facebook, MSN og diverse spill (TrackMania er visst en vinner), så er utfordringen her å holde litt fokus, gjøre faget praktisk og finne vinklinger som knytter faget til andre fag og virkeligheten elevene ser og kjenner.

Smartboard: jeg har sett dette demonstrert på NKUL, men har også lest en del tips rundtomkring på nettet. Men jeg sitter med følelsen av at den største nytten er i barneskolen. Likevel – til noen ting er den annerledes. Kanskje ikke for tenkerne i 3. klasse på realfag, men for VG1 YF som trenger litt konkrete ting og visuelle hjelpemidler.

Da vi hadde om radioaktiv stråling laget jeg en tabell på smartboardprogramvaren som jeg låste. Oppå den la jeg symbol, figur, og forklaring på de tre forskjellige strålinstypene, som så ble rotet sammen i en haug på midten. Elevene ble sendt frem for å sette ting på plass i tabellen. Dette ble ganske bra, jeg er spent på om informasjonen sitter (testes på prøve neste uke).

Powerpoint: OK, dette har jeg kanskje brukt litt i overkant i år. Jeg er ekstremt strukturert når jeg tenker fag, og vil gjerne lære elevene den samme strukturen. Men så leste jeg i en blogg en kommentar om at kanskje vi heller skal la elevene lage strukturen selv – de må da vel lære mer av det? Og etterhvert som jeg tenkte på dette, kom jeg til at jeg kanskje må tørre å ta et skritt tilbake og slippe elevene litt løs, bare med litt hjelp på veien. Så det jeg har gjort noen ganger med hell, er å lage tomme powerpointpresentasjoner. Det vil si at de bare består av en kort innledning, og deretter slides med bare overskrift, så er det opp til elevene å finne innholdet. Dette fyller jeg ut enten ved å skrive på pc, eller på smartboard underveis i timen. Dessverre nekter smartboard å tolke min *kremt* vakre *hostaanfall* håndskrift over til normale bokstaver, så det ser desidert best ut hvis jeg skriver på pc…

Øvelser: Store, ivrige, umotiverte, “ufaglærte” tildels umodne gutter på 16-17 år og kjemikalier. Artig kombo. Eller ikke. Jeg vet at noen kvir seg for å la elever i yrkesklassene gjøre forsøk, og jeg må si jeg var ganske pissnervøs første gang jeg lot gutta boys brenne magnesium. Men i disse to årene jeg har hatt TiP-elever i naturfag har ikke en eneste av dem laget trøbbel under forsøkene. Merk at det er langt fra “ikke trøbbel” til “forsøkene går smertefritt”, bare for å ha det sagt. Jeg lurer litt i mitt bakhode på om den enorme iveren skyldes at ingen har latt dem gjøre øvelsene helt selv før? (Dette blir synsing, og er ikke ment som kritikk overfor andre lærere.) Jeg føler at min faglige trygghet og erfaring med kjemikalier av verste sort gjør at elevene tar meg seriøst når det kommer til sikkerheten rundt forsøk. De gangene jeg har gitt beskjed om at dette forsøket innebærer farer sånn og slik, så er det ingen protest og ingen tulling.
Det eneste forsøket jeg har insistert på å utføre selv er halvering av radioaktiv isotop. Ellers har elevene utført alle. (Hvilket vil si 6 forsøk i år.) OK, så har det gått noen glasstaver (tenk, de tålte ikke å falle i gulvet), og elektrodene er ikke heeeelt som de var før vi startet. Men alle husker klorlukten fra elektrolysen. Alle husker fargen på karbonelektroden etter forsøket. De to som koblet på et kronestykke husker det spesielt godt.

Gjort på den rette måten er praktisk arbeid et fantastisk godt virkemiddel i naturfagundervisning. Jeg har ikke helt klart å gjøre det på den rette måten enda, men jeg ser sånn omtrent hva som trengs. Vi må bruke det visuelle til å forklare det teoretiske, slik at det blir spiselig for de som ikke fatter bæret.

Den beste kommentaren jeg kommer til å ta med meg fra i år er følgende, ytret i ren frustrasjon da vi begynte på forklaring av nordlys, og jeg nok en gang trakk frem atomer og elektroner: “Nei, ikke atomer nå igjen, det er jo atomer i alt!” Om ikke DET viser kompetanse, så vet ikke jeg

Presentasjon av Erlend Mebust fra Interactive Norway. (Distributør) Smart technologies er en av verdens største leverandører av digitale vertøy.

www.interactive.no/

www.inter-active.no/

www.smartskole.no – her legger lærere også ut sine opplegg. Åpen deling. (Men det ligger knapt noenting fra vgs…)

Forskjellen på smartboard og andre interaktive tavler: Smartboard har vunnet alle de anbudsrunder som har vært. Grunnene er

  1. brukervennlighet
  2. fingeren fungerer som musepeker
  3. god garanti – robust produkt
  4. flest brukere – mest innhold
  5. sertifisert kurssenter
  6. programvare

Viser f.eks. integrering med powerpoint – så den kan brukes som en tavle.

Videre: Camilla Stien-Martinsen. Kursholder.

(Jobber 3 dager i uka på skole – 3. klasse med hovedsaklig minoritetsspråklige.)

Eksempler fra undervisning:

  • Fraværsføring – alle elever markerer navnet sitt i tabell
  • Dagen i dag – værmelding. Skriver litt, trekker ned figurer, kloner figurer, google earth (ser hjemland), dagbladet vær
  • Engelsk – the body, the colours
  • Matematikk – bakgrunner fra galleriet, opptaker (viser utregning av regnestykke) – lagres etter avslutning av innspilling, gå på internett, gradskive
  • Geografi – opplegg om Norden, viser fasit med forstørrelsesglass (inverterer farger?), fasit kan også dras inn fra siden, drag&drop,
  • Disseksjon av frosk

Fordeler med smartboard

  • Unikt presentasjonsverktøy – aktivere elever, skrive inn kommentarer
  • Elevaktiv læring
  • Interaktivt klasserom
  • Learning by doing
  • Multimedial
  • Alle sanser brukes for å tilegne seg kunnskap på smartboard
  • Øker motivasjon for læring
  • Bra for de svake
  • Supplerer læreboken
  • Paradigmeskifte – rett pedagogisk verktøy til rett tid
  • Gir næring til kreativitet

Avhenger av gode hjelpere – utstyr som virker og en GOD LÆRER!

Tekstgjenkjenningen klarer ikke æøå… (Men han mener dette er mer en gimmick enn en nyttig ting.)