Dagens andre foredrag fra Andreas Lund.
Hvorfor nå? Tre tendenser:
- Web 2.0: “Prosumers”
- Læring på tvers av formelle og uformelle situasjoner
- Fra masseproduksjon og massemedier til massesamarbeid.
Praksisfellesskap: eksempel der man har samlet alle stedsnavn som nevnes i skuespill av Shakespeare, og “man” er en haug med Shakespeare-entusiaster.
www.theyrule.net: En nettside som viser sammenhenger i et stort maktbilde.
Om forskning på DNA: “Rosalind was so intelligent that she rarely sought advice. If you’re the brightest person in the room, you’re in trouble.” Sitat fra James Watson and Francis Crick, de som fikk nobelprisen i stedet for Rosalind, som var den som egentlig fant strukturen av DNA.
Kollektiv kognisjon:
Veldig mange språk har et munnhell som minner om “To hoder tenker bedre enn ett” – hva da med tre, ti, mange? Når blir dette dysfunksjonelt, hvordan skal vi klare å utnytte denne kollektive tankegangen? En kultur har samlede innsikter, alle kulturer bærer på mer enn det man kan dytte inn i et enkelt hode. Dette gir muligheter til å løse mer komplekse spørsmål enn det en enkelt person klarer alene. Kanskje burde vi begynne å venne mennesket til å tenke sammen allerede fra 1. trinn på skolen?
Forskningsspørsmål
Hvordan møter elever og lærere kollektivt orienterte oppgaver?
Hvordan kan vi støtte kollektiv kognisjon i og utenfor klasserom?
Hvilke roller spiller teknologier og hvordan kan de befordre kollektiv kognisjon?
Ikke minst: Hvorfor har ikke slike spørsmål satt spor i læreplaner?
Klasseromspraksis – hvilke fag, hvordan formulerer vi oppgaver, hvilke verktøy, hvilke resultater og hvordan skal vi vurdere?
Eksempel fra Stovner, moderne historie.
TWEAK (Tweaking Wikis for Education and the Advancement of Knowledge).
En wiki er så mangt, men i bunnen ligger det oftest tomme skall, strukturen kommer fra aktivitet. Alle kan bidra, og det er flerstemmig. Basert på noe annet enn elevautonomi, heller gjensidighet og avhengighet. Kan også ha metafunksjoner (diskusjon, historie, statistikk). Det følger IKKE med noen automatisk form for vurdering.
Åpen oppgave: Hva er norske 17-åringers bilde av USA?
Klasse lager wiki, viser blå og røde lenker. I løpet av 14 dager bygget de et bilde. (Dette var etter at de hadde lært om USA i et semester).
Neste semester lærte de om Storbritannia, der de skulle bruke wiki underveis, denne skulle bygge opp en fiktiv britisk by. Funky town. Viser hvordan elevene har diskutert innhold på enkelte sider når de f.eks. sporer litt av. Elevene imponerte forskerne med evne til å gi gode svar når forskerne spurte dem om noe, gjennomførte undersøkelser osv.
De røde lenkene er en invitasjon til andre: her trengs det mer informasjon. Dette blir på en måte en blottstilling av mangel på kunnskap, noe vi sjelden ser ellers i tradisjonelt skolearbeid.
Læreren hadde derimot problemer. Hun deltok ikke i arbeidet med wiki fordi læreren ble overveldet over mengden produksjon fra elevene, og ga opp. Det ble også veldig vanskelig for henne å vite hva som egentlig var sluttproduktet og hva som skulle vurderes.
Annet eksempel: VG3 historie. Bruker Confluence som verktøy. Mer strukturelt bundet enn mange andre wikiverktøy. Det er vanskelig for elevene å holde en oversikt over hva de andre elevene gjør “globalt” og samtidig hva de selv gjør lokalt. Læreren mister også fort oversikt. Dette verktøyet tar i bruk tags som hjelper en del på.
Elever har også store problemer med å gi hverandre konstruktiv tilbakemelding.
Vurdering i wiki: Dette er et problem. Forskerne laget en modell koblet til wikien. Dette verktøyet lager en tidslinje med elevene nedover i venstre marg og symboler for når hver enkelt har laget sider, lagt til emneord osv. Det var også markert når de har lenket til hverandres sider. (Verktøyet er en del av Confluence. Det kan kanskje overføres til andre verktøy.)
Kommentar: vi skal ikke vurdere innsats og aktivitet, vi skal vurdere faglig kvalitet. Derfor blir det viktig at vi enkelt får oversikt over hva hver enkelt skriver. Men vi trenger kanskje ikke vurdere wiki – arbeidsformen blir en læringsform mens vurderingen er hva som er lært?
Kommentar: Hva gjør vi med wikiene som blir laget? Hva med neste år? Bygger vi videre? Sletter vi? Lukker vi?
Implikasjoner for didaktikk
Fortsettelse på listen i formiddagens foredrag. (Burde vært nummerert 4 og 5)
- Fremme delt oppmerksomhet på tvers av flere nivåer (indivduelt – kollektivt; lokalt – globalt)
- Vurderingskriterier og –former der bidraget vurderes ut fra dets relative verdi for helheten.