NKUL 2008 – Digital Trends and Learning

Kommentarer skrevet på engelsk, jeg klarer ikke høre et språk og skrive et annet. Oversetter senere. Foredraget filmes.

Stephanie Hamilton, Apple Education

31 years in education before joining Apple. The presentation comes from asking the question why?

Education doesn’t really change very much, compared to the rest of the world. We are preparing our students for a world that no longer exists. There is change in technology. (It is only called technology if it was invented after you were born. ;-) ) Website that talks about obsolete skills, i.e. getting up and turn the channel switch on the tv… The students hav e time shift expectations, they have tivo – the opporltunity to watch what they want WHEN they want, it is not scheduled in the same way as before. What has tis done to the expectations the students have to schools?

The change now is to a multi-touch interface (iPhone etc).

Changes in connectivity – from unconnected to 24h connection. Communication was through closed systems, not web. The tecnologic world was not available to others than geeks. Distance equals bandwith, not distance. You can do any kind of work anywhere.

The most dramatic change is the change in content. Digital natives, digital learners etc. Previously the teachers were the gatekeepers of knowledge, now the pupils have access to the internet… The struggle to implement technology in the classroom might be driven by the fear to loose control, to have students knowing more than you. You can no longer be a teacher of content, but of context. 55 Universities in US are producing free academic coursework at iTunes U, and MIT has all the coursework free online. Trying to stop technology in education is like trying to hold back a tsunami with your hand.

Again back to the fact that if we ask questions that the students can cheat their way to an answer, we are asking the wrong questions. Bring the tecnologies in to the classrom, and use it!

www.ted.com – TEDtalks – Raul Midón

When you have teh world in your pocket, it really changes the way the world is. If we can’t learn history for the significance of it – we are doomed to repeat it. (Ex. when was the battle of Hastings is not relevant, WHY is relevant). Are we putting our ikids in aeroplanes everyday? If you are lucky, the trip will be relevant and enjoyable. If not, you’ll be able to resume your life in 3-5 hours. How to we make the students free?

Tecnology is no longer a tool, it is an environment! (Tenker tilbake på foredrag om IKT i lærerutdanningen i går, der en mente at den digitale kompetansen ikke er en egen kompetanse, bare en måte å oppnå de andre på.)

21st century requires and rewards. Comparison between what the society requires and what we require from students in schools. We teach very discrete skills, and not the intertwined skills in the real world. In school we teach failure, we do not teach mastering. The “good” students do not want to take risks and think for themselves, they want to know the right answer.

One of the reasons for apples success the last 5 yeras is because the engineers and the designers work closely together, the design is linked to the technology and vice versa.

How do you prepare students for a career that does not exist today? They have to be creaters of content, not consumers. This entire generation do this, they live this life outside school, and we need to bring that work into the classroom. Why should we pay attention to VR? If we don’t understant what the children are doing you cannot possibly understand the world they live in!

Google Jockey – word from “The Horizon Report” www.nmc.org/horizon

The students need to be able to create mashups of the curriculum.

Schools who are doing the right thing for teaching is doing the technology different from businesses. Learning is about opening minds, being creative, collaborating. We must design for a user-centered system. A sand box. IT’s job is to maintain the barriers around the sand box.

Digresjon: ved import til wordpress: kanskje det er på tide å oversette dette snart?

NKUL 2008 – Digital kompetanse med analoge metoder?

Uformelt – liten forsamling siden dette ikke var annonsert på forhånd, men kom med i siste liten.

Lisbeth Wannebo og Gjermund Eikli fra Norsk Nettskole.

Kurs er dessverre det verktøyet vi har som etterutdanning/endring, og etterutdanningsmidler går i stor grad til kursing. ITU monitor viser at i klasserommet er alt som før. Det er avstand mellom læring og anvendelse på mange måter.

Oppgavene i kursene knyttes sterkt til hverdagen til kursdeltaker, slik at man ikke bare opparbeider kunnskap og kompetanse, men kompetanse i jobbsituasjon.

Små kurs har 12 leksjoner, som avsluttes i mai med hjemmeeksamen: vis at du har utviklet din kompetanse. Noen innleveringer, mye diskusjon og deling.

Barrieren er ofte at infrastrukturen ikke er på plass. Kurs i e-post er f.eks. ikke særlig nyttig når man ikke har e-post på arbeidsplassen.

Kurs og studier: studiene gir studiepoeng, det gjør ikke kursene. Det kreves ikke at man møter opp noe sted eller har en lokal studiegruppe, selv om dette siste er en fordel. Kursene i digital kompetanse for læringsarbeid KAN tas separat, men det anbefales at man tar dem i rekkefølge. Tilhører i salen anbefalte kursene, hun har lært mye, og selv digitalt kompetente vil lære noe også av det første kurset. Man lager f.eks. undervisningsopplegg som er brukbare i ettertid også.

Ingen planer om kurs a la det digitale klasserommet som er uavhengig av lms. Kurset er basert på PedIT, som brukes av ca 40 kommuner i landet.

NKUL 2008 – Opphavsrett

Satser på at også denne presentasjonen legges ut. Ikke filming.

Første del: Kristine Abelsnes, ABMutvikling.

Først litt om generelle prinsipper og begreper. Forskjell fra nasjon til nasjon hvordan man definerer opphavsrett. Norge følger nå EU-direktiv (surprise…). Bibliotekene er en årsak til en del av de unntaksreglene vi har i dag. Nytt idrektiv i 2001 – implementert i Norge i 2005. Bibliotekene hadde en del anmerkninger til det som forelå, forfatterforeningen engasjerte seg også, om enn med dårlig argumentasjon.

Status nå.

Spredning av eksemplar. Ved salg blir rettighetene konsumert (gjelder fysiske eksemplar). Dvs at man kan fortsette å spre det eksemplaret uten opphavsmannens samtykke, men det er fremdeles ikke lov til å kopiere, lage flere eksemplarer.

Eksemplarfremstilling til privat bruk er et stort diskusjonsområde, fordi noen mener rettighetene er for åpne. Privat bruk betyr at man skal ha et personlig forhold til de du eventuelt gir et eksemplar til. Da trenger man ikke samtykke fra opphavsmann. Ikke så mye fokus i forbindelse med tekst, mest med musikk og film, særlig på digitalt format. Merk at man kan ikke lage kopier ved fremmed hjelp – dvs f.eks. bibliotekets kopimaskin. Bestemmelsen sier ikke noe om format – man kan omsette til annet format. Undervisning inngår ikke i privat sfære, kun fysiske personer, ikke institusjoner.

Hva når forskriftene ikke dekker tjenestene/bruken vi ønsker? Avtaler osv. Se presentasjon.

Web 2.0/Bibliotek 2.0 endrer mye på produksjon og åndsverk, så det krever endringer i regelverk.

Går gjennom hva lisens er. Veldig generelt begrep om å gi tillatelse til noe.

Helsebiblioteket.no - betalt av sentrale midler og tilgjengelig fra norsk IP.

ABM utvikling utgir snart en veiledning til åndverkloven. Legges lenke på NKUL sine sider om forelesningen.

Andre del: Thomas Gramstad. CC Norge.

Ikke ppt. Nettside med foredrag.

DRM = digital rights management

Google har fått en søkefunksjon for CC-verk. Firefox har også en funksjon for dette. Da kan du søke på en bestemt type lisens. CC har en rekke standardmerker som går på tvers av kultur og språk.

Norge er i sluttfasen med lisensene, og håper å havne på lisenslandlisten før sommeren.

Metadata er informasjon om et verk (i denne sammenheng).

Hvis CC blir så utbredt som det ser ut til blir dette utrolig viktig å undervise elevene om!

Jeg må flire. Merkene skal være uavhengig av språk og kultur, men likevel er dollartegnet valgt som ikke-kommersielt symbol…. USA=verden?

Noen få verk rundtomkring finnes med eksperimentelle former for CC-lisensene, varianter som ble laget i starten, men siden forkastet. Men lisensene kan ikke trekkes tilbake, derfor eksisterer det noen som har disse.

Brukeren av verk er uansett underlagt lokal lov. Rettighetene varierer veldig fra land til land.

NKUL 2008 – Digital kompetanse i matematikk

Hver gang det innføres noe nytt er det en diskusjon omkring nytte og verdi. Den samme som vi har om pc hadde man i sin tid om rutepapiret…

Ugh – dårlig presentasjon. Rart hvor kresen jeg har blitt på det etter å ha både vært på ganske mange foredrag og ha lest en del om gode og dårlige powerpoint, blant annet her. Jeg ser mange går – det er ikke veldig rart.

Skal presentere programtyper og bruk – ikke så mye å notere. Presentasjonen blir dessuten filmet og lagt på nett.

GeoGebra: Kan spille av konstruksjonsforløp – en måte å sjekke at det eleven leverer er gjort riktig.

Wiris.

Microsoft math – nytt regneverktøy fra Microsoft som også viser mellomregninger.

Men her var det lite nytt og spennende – dette har jeg mer enn nok kompetanse til å finne ut av selv – han bruker i hovedsak GeoGebra til å vise forskjellige ting. De andre programvarene bare nevnes kort.

NKUL 2008 – Smartboard

Presentasjon av Erlend Mebust fra Interactive Norway. (Distributør) Smart technologies er en av verdens største leverandører av digitale vertøy.

www.interactive.no/

www.inter-active.no/

www.smartskole.no – her legger lærere også ut sine opplegg. Åpen deling. (Men det ligger knapt noenting fra vgs…)

Forskjellen på smartboard og andre interaktive tavler: Smartboard har vunnet alle de anbudsrunder som har vært. Grunnene er

  1. brukervennlighet
  2. fingeren fungerer som musepeker
  3. god garanti – robust produkt
  4. flest brukere – mest innhold
  5. sertifisert kurssenter
  6. programvare

Viser f.eks. integrering med powerpoint – så den kan brukes som en tavle.

Videre: Camilla Stien-Martinsen. Kursholder.

(Jobber 3 dager i uka på skole – 3. klasse med hovedsaklig minoritetsspråklige.)

Eksempler fra undervisning:

  • Fraværsføring – alle elever markerer navnet sitt i tabell
  • Dagen i dag – værmelding. Skriver litt, trekker ned figurer, kloner figurer, google earth (ser hjemland), dagbladet vær
  • Engelsk – the body, the colours
  • Matematikk – bakgrunner fra galleriet, opptaker (viser utregning av regnestykke) – lagres etter avslutning av innspilling, gå på internett, gradskive
  • Geografi – opplegg om Norden, viser fasit med forstørrelsesglass (inverterer farger?), fasit kan også dras inn fra siden, drag&drop,
  • Disseksjon av frosk

Fordeler med smartboard

  • Unikt presentasjonsverktøy – aktivere elever, skrive inn kommentarer
  • Elevaktiv læring
  • Interaktivt klasserom
  • Learning by doing
  • Multimedial
  • Alle sanser brukes for å tilegne seg kunnskap på smartboard
  • Øker motivasjon for læring
  • Bra for de svake
  • Supplerer læreboken
  • Paradigmeskifte – rett pedagogisk verktøy til rett tid
  • Gir næring til kreativitet

Avhenger av gode hjelpere – utstyr som virker og en GOD LÆRER!

Tekstgjenkjenningen klarer ikke æøå… (Men han mener dette er mer en gimmick enn en nyttig ting.)

NKUL 2008 – IKT i lærerutdanningen

Presentasjon

De måtte velge et verktøy som var enkelt å bruke for lærerne, og endte med Contribute, som koster litt, men som var godt. Hver lærer fikk også en fadder. I denne fasen kom også LK06 og de fem basisferdighetene. Alle skulle være med, ingen fikk velge vekk bruk av dette.

(Var dette egentlig en ok måte å holde en presentasjon på? Jeg syntes det var ganske forvirrende, skjermbildet inneholder mer info enn man trenger, reklame osv, og skriften ble mikroskopisk… I og med at det hele ligger på nett, er det enkelt å hente opp på egen skjerm, men… Når hun ikke engang følger den rekkefølgen som er i margen på nettsiden, blir det ganske rotete.)

Den tredje læringsarenaen, nemlig samhandling osv, blir annerledes med bruk av nett/IKT: Men veldig viktig.

ppt-fil har lenker til fagplan for lærerutdanningen.

I tillegg gir denne presentasjonsformen (en slags multimedia med ett medium) litt kunstpauser for å finne frem i innlogging på nett, filer, programmer osv. Ved å klippe og lime inn i f.eks. ppt ville det blitt mer helhetlig. Klassisk presentasjonstabbe å vise nettsider med bitteliten skrift. Her blir det mest å høre etter.

De har brukt teamledere for å organisere studentene bedre, slik at man delegerer en del av arbeidet så foreleser ikke sitter med alt. Årsplanen på nett blir oppdatert, presentasjoner legges ut osv, slik at alt skal være tilgjengelig og oppdatert. Hvert team har også en tildelt IKT-medarbeider som teknisk hjelp.

Hvis barna i skolen skal ha en digital kompetanse, må læreren være et forbilde, og bruk av IKT i lærerutdanningen blir viktig for at læreren skal føle seg trygg og få en god praksis.

De bruker Joomla til å lage de digitale mappene. Studentene står fritt til å velge tekstbehandlingsverktøy. Det er et poeng at tekstene blir autentiske, at de ikke bare skrives for læreren, men også for resten av verden. Det har skjedd at studentene publiserer sjikanøse tekster, dette går IT-tjenesten inn og røsker vekk.

I utgangspunktet ligger mappene åpent for alle, men studentene kan velge at den kan være åpen bare for studentene ved høyskolen. Fra neste år legges det ned på individnivå, en brukerinnstilling, der det å legge det ut på internett blir et aktivt valg. Mappene blir liggende åpne i 3 år, slik at studentene i denne tiden skal kunne ta vare på det de ønsker, og flytte det over til egne nettsider.

Jostein Tvedte.

Annet perspektiv. Ser på hvilken kompetanse læreren bør/skal ha.

Nå lærer de GJENNOM datamaskinen, fokus er tatt vekk fra opplæring i programvaren. Rammeplanen har vært tildels plagsomme, med klare meninger om hva man skal lære av IKT i lærerutdanningen, dette er borte nå.

L06 har svekket “normaliseringen” av datamaskinen. Det som skulle bli en usynlig ting er fremdeles noe spesielt. Det er noe spesielt å bruke datamaskinen. Det er slutt på “vekkelsen”, man trenger ikke store prosjekter for å innarbeide bruk. Man SKAL bruke digitale verktøy, det er ikke noe valg! Allmennlærerutdanningen er i utakt med L06, det er for lite fokus på det digitale. Er det faglærerne på utdanningen som er på etterskudd? Ja. De er utrygge forbilder. Kan ikke konvertere filformat, oppdager ikke juks, osv.

ITU skal i gang med ITU monitor for lærerutdanningen.

I den generelle evalueringen av lærerutdanningen som NOKUT har publisert er IKT nesten ikke nevnt…

Definisjon av behov i presentasjon. Håper jeg finner den et sted…

Tvedte mener at IKT-ferdighetene skal ligge innenfor de 4 andre ferdighetene, ikke på utsiden som noe spesielt. Bruk av pc skal være en naturlig del av klasserommet og elevens arbeid, ikke noe mer spesielt enn en blyant. Nytt forslag til en 5. ferdighet: Å VISE. Da har man: skrive, lese, snakke, regne og vise  (?) – og i alle disse ferdighetene kan man bruke digitale verktøy!

NKUL 2008 – En kode i mitt hode

UninettABC: en kode i mitt hode

www.uninettabc.no

Nesten ingen dekning i auditoriet … tsk tsk…

Antar presentasjon legges ut.

NRK sin skoleportal ser kult ut, og dette kan bli veldig bra. Synes realfag er litt flinkere til å ha kule ting på nettet.

Digitale tjenester krever pålogging, og hver tjeneste har sin pålogging og lagrer informasjon om deg enten fordi du har lagt den inn eller fordi den hentes fra et sted. Mange steder krever fødselsnr – dette er en dårlig ide.

Det blir ganske mange brukernavn etter hvert, som man for så vidt kan skrive opp i en liste, men passordene er det jo ikke særlig smart å skrive ned. Selv med Feide vil du trenge flere, fordi det ikke er så lurt å bruke den identiteten på hotmal, for eksempel.

Bakgrunnen for Feide er at man får stadig flere tjenester man trenger å bruke i skolesammenheng. Tanken er da fra uninett og KD sin side er at man får en identitet som virker på tvers av alle disse tjenestene. Feide gjelder ikke bare for ansatte, men også for elever.

Det må ligge en god identitetsforvaltning i bunn, så man har kontroll på hvor informasjonen ligger og hvor den flyter av gårde… Det krever også oppdatering for at du ikke skal ha rettigheter du ikke skulle hatt.

Om hvordan Feide virker. Innloggingstjenesten (og sikkerheten) ligger under nasjonalt ansvar, mens opplysningene ligger lokalt (hos skoleeier). Tjenesteleverandør har ansvar for adgangskontrollen (hvem som får lov til å slippe inn, basert på identiteten).

Har vi/HFK en slik avtale/et slikt system? Er Feide-id noe jeg allerede burde ha? Er det brukbart i så stor utstrekning som jeg trenger? Foreløpig en ond sirkel – leverandørene vil ikke ha Feide-innlogging før det er nok brukere, og brukerne bruker ikke Feide før tilbudet er stort nok…

Endring av Feide-passord vil være noe man gjør lokalt. Feide er IKKE relatert til Min Side/Min ID. Men det foregår samtaler slik at disse har noe med hverandre å gjøre.

NKUL 2008 – DU bestemmer

Sesjonen filmes og overføres direkte til et annet auditorium, for å kunne huse alle deltakerne. Digital verden

Utviklingen av kampanjen DU bestemmer. Ønsket var å sette bfolkningen bedre i stand ti lå ta vare på sitt eget personvern, med ungdom som hoved-målgruppe. Den som ikke har kunnskap kan ikke ta ansvar, den som har kunnskap, kan ikke la være å ta ansvar. Kampanjen består av et hefte (deles ut til ungdom på u-skole + vg1) og filmer (som også er lagt på youtube).

Elevgrupper har vært med på utviklingen, slik at tema og innhold blir riktig vinklet mot ungdom. Datatilsynet var involvert fra starten, siden dette dreier seg om personvern, og å ha kontroll på sine egne opplysninger. Sentralt punkt: ha respekt for andre sine personopplysninger. Ville ikke ha pekefingermentalitet, men motivasjon, diskusjon og refleksjon. Kampanjen inneholder historier fra virkeligheten, for å vise hvordan det kan gå.

Viser en av filmene.

Man bør kanskje i dag være tilstede i den digitale verden – det å være usynlig er nesten like ille som å ha mye galt liggende ute, i forbindelse med jobbsøking.

De har fått bestillinger av klassesett ikke bare fra ungdomsskoler og vgs, men også barneskoler, konfirmantundervisning, ungdomsklubber, bibliotek osv. De har overveldende positiv respons på materialet, 2 av 3 lærere sier at det skaper god eller svært god/aktiv diskusjon i klasserommet. Hele 96% vil bruke dette igjen fordi det var bra. Dette er en kjempesatsing og en dyr satsing fra departementet, men det er verdt det.

Etter den første runden i januar 2007 ble det laget flere filmer med hjelp av Lillehammer VGS. Til tross for alt dette arbeidet skjer det en del ting man ikke ønsker skal skje i den digitale verden. Filmene som ble laget av elever fikk et annet uttrykk enn de profesjonelle, de ble nærmere, føltes mer ekte. Derfor ønsket de å fortsette med elevbidrag, og fikk med seg Harald Zwart som juryleder for å friste ekstra. Manuskonkurransen fikk tema for yngre elever, fordi lærere hadde etterlyst opplegg rettet mot barneskole. Mobbeproblematikken ble tatt opp spesielt. De hentet inn unge, fremadstormende krefter i film-miljø, og elevene i de 6 gruppene som ble plukket ut ble invitert til workshop i Oslo.

Intervju med en av vinnergruppene, fra Byåsen VGS. Viser filmen deres. Mye symbolikk i filmen, det kan kanskje føre til at den ikke treffer alle.

Film: Fotoalbumet og Marius (fra to av de andre gruppene).

Brosjyren er nå også blitt oversatt til engelsk for å lanseres i utlandet, og filmene har fått engelsk tekst. I løpet av H07 ble filmene presentert i flere land i Europa, og det har resultert i en rekke henvendelser fra andre land, som har grepet fatt i arbeidet. Prosjektet ble nominert til en personvernkonkurranse i Madrid, og fikk andre plass.

Nevner Trygg bruk-undersøkelsen som er publisert i disse dager.

Videre planer: Utvidet hefte med alle 12 filmer, oppgaver osv er klart til skolestarten H08. De er i gang med et opplegg for mellomtrinnet, basert på at dette var sterkt ønsket fra lærere, bl.a. på NKUL 2007. De 6 siste filmene (fra elevgruppene) egner seg dårlig for barneskole.

Det etterlyses teksting av filmene (norsk), men det er et ressursspørsmål, og blir diskutert. Kommentar fra en lærer om at slike kampanjer trenger jevnlige drypp og ikke bare en skoletime på ett tidspunkt. Svar: det var en tanke med heftet at det ikke trengs å gjøre alt i ett, men at man kan gjøre det i flere biter.

NKUL 2008 – En verden full av pedagogiske muligheter

Geir Brede Hagerup, Heimdal VGS

Dette foredraget er et av dem som blir filmet, regner med å finne det.

Dessverre ikke så fryktelig relevant i starten i alle fall, for det ble mye fancy presentasjon og slikt jeg mener tar fokus bort fra poenget. Mange lydeffekter og artige slide-skift og tekstinnganger. Men også mange eksempler på hvordan slike ting kan gjøres kreativt. Innimellom litt presentasjon av forskjellige program/verktøy og hva man kan gjøre med dem.
En interessant bit var at han bruker database til arkiv over opplegg, prøver, vurderinger, fravær osv.

Litt teknisk trøbbel ble det – og presentasjonen falt litt i fisk når ikke alt fungerte optimalt.

Det kom en del om podcast – svært få i salen har brukt dette (og jeg tipper at mange som meg ikke har sett poenet med å bruke det – jeg har da ingen interesse av å legge ut undervisningen min på nett, jeg vil helst se elevene i klasserommet….) Lages ved en kombinasjon av plansjeprogrammet (ppt), lyd fra mikrofon, lyd fra cd osv).

Tips fra egen undervisning: Intervju med elever om IKT i undervisning. Igjen tilbakemelding: mye bruk av facebook bortsett fra når det er innlevering. (Min utheving – for dette er det jeg også ser: tidspress og krav til levering av arbeid er en stor fordel.) Hagerup opplever ikke egentlig misbruk av pc som et større problem enn andre former for distraksjon. (Jeg føler det ikke som noen forstyrrelse – mer det at det føles meningsløst å drive undervisning…).

Gikk gjennom en stor oppgave elevene hadde gjort, hvilke kompetanser som ble brukt osv. Veiledning ble ikke brukt så mye som de kanskje burde, så det er en viktig oppgave for lærerne å også drive oppsøkende veiledning. Elevundersøkelse i etterkant ga verdifull tilbakemelding om arbeidsformen. En interessant detalj er at elevene ser ut til å ha glemt at det finnes oppslagsverk selv om man jobber digitalt…

Tips om å lage kreative oppslag som presenterer oppgaver, ta utgangspunkt i et bilde, lage som en fin plakat.

Alt i alt et langt og forsåvidt ok foredrag, men litt på siden av det jeg driver med. Småting innimellom ble plukket opp, da.

Stewart Clark: Don’t smell the balloons.

NKUL 2008 – NRK utstillerseminar

Skoleeier må betale Norwaco-avgift for at skolen skal få tilgang til det som presenteres.

Selv om det tradisjonelle UR/Skolefjernsynstilbudet ikke lenger finnes, er det utrolig mye som finnes på NRK.

(Viser bruk av nettportalen – kjent.)

”Typisk Norsk” er nå tilbake – det har vært litt trøbbel med rettigheter.

Det finnes en rekke andre kringkastingsselskaper også som har mye ressurser.

I 2002 hadde de tenkt mye om hvordan man kunne bruke klipp fra digitale ressurser som læringsmidler, men det var ikke egentlig laget enda.

http://cyberbook.no – kunnskap.no – nrk. Har innlogging.

For eksempel omvisning Madame Tussaud’s og mye mye annet materiale.

Samarbeidet ble utvidet – man ville ha med seg de andre forlagene for å vinkle læringsressursene vekk fra den trykte boka.

Gyldendal: Panorama (norsk for ST).

NRK har nå leveranser til de fleste forlag, NDLA osv.

NRK lager fremdeles egne ressurser, for eksempel i naturbruk. Har samarbeidet med forlag for å få det faglige innholdet på plass.

En nyhet fra i fjor: lanserer til høsten læremidler for teknologi og design. Snart lanseres også klipparkivet – brukernavn og passord kan man få ved hyggelig henvendelse på stand… Her ligger det både fritekstsøk og programsøk, og sist men ikke minst koblinger til læreplanmål. Disse er koblet til grepbasen slik at når kompetansemålene endres endres også det som ligger der. Mest konsentrasjon om norsk og samfunnsfag. Dette er ikke helt i drift enda – det skyldes for det meste problemer med rettigheter osv i forhold til avtaler i ESA (Det skjønte jeg ikke noe av)

Forfatteratlas.

Nettadressene ligger på presentasjonen når den legges ut.

Lenker til internasjonale sider – med verdifull info om for eksempel fremmede kulturer. Australia (ABC) anbefales varmt.

Teachers TV vises.

Per i dag tas det ressurser UT fra NRK’s sider, på samme måte som det legges til. Det kommer politiske signaler om at man ønsker at mer blir liggende, det foregår bl.a. samtaler med nasjonalbiblioteket.

Forrige Eldre innlegg

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.