Oppdaterte kriterier

Bare en liten post for å formidle at jeg har oppdatert litt her og der i vurderingskriteriene jeg har laget for kjemi1 og kjemi2. I kjemi1 har jeg også fått innspill fra Kristin T. Kristensen og Birthe Treeck fra Stord VGS Jeg tar gjerne imot flere konkrete innspill. Epost står i dokumentene.

 

Matematikk 2P – et dilemma

Dette er et innlegg jeg har grublet på en stund. Det er vanskelig å trekke frem utfordringene i 2P-faget uten å henvise til elevene jeg har og deres prestasjoner. Jeg tror problemene jeg ser og opplever er gyldige ut over min elevgruppe, derav denne bloggposten. Jeg vil understreke at jeg IKKE er ute etter å latterliggjøre eller henge ut noen elever på noen som helst måte. Dette handler om mine opplevelser og utfordringer som lærer.

For en drøy uke siden var jeg på samling for kontaktpersoner i FAU realfag, på vegne av min avdelingsleder som ikke kunne delta selv. Der ble det blant annet diskutert matematikkeksamen for YF og hjelpemidler, og det satt lærere med forskjellige syn i forsamlingen. Noen mener vi må legge til rette så godt vi kan, også med hjelpemidler, slik at disse elevene klarer å bestå eksamen, selv om det betyr at vi ikke tester dem i hoderegning og grunnleggende regneferdigheter. Andre synes denne delen av matematikken er så kritisk viktig i allmennutdanningen at vi må beholde en del uten hjelpemidler (altså verken tabeller, formelsamling eller kalkulator). Jeg er delt i mitt syn, og forstår begge “leire”.

Med dette i bakhodet rettet jeg første prøve for min 2P-klasse i år. De skal testes i hele 1P og 2P-pensum, siden standpunktkarakteren skal reflektere hele 8-timers-faget, og de kan trekkes ut til skriftlig eksamen i hele 8-timers-faget. (Dette endres fra neste år.) Den første prøven omfattet grunnleggende regneferdigheter (de fire regneartene, prioritering, faktorisering og brøkregning) pluss potensregning og tallsystemer (som i læreplanen heter plassverdisystemer). Resultatene var i grunnen nedslående. På den ene siden er jeg ikke overrasket. Hvor ofte har vi ikke sett oppslag i media om begredelige resultater på nasjonale prøver, TIMS, PISA, matematikktesting på høyere utdanning osv? Og jeg er litt skremt over at man kan ha lært matematikk på skolen i 11 år og likevel ikke kunne legge sammen to brøker riktig.

Min første reaksjon da virkeligheten ble tydelig i løpet av kvelden med retting var: “Hva i all verden har disse elevene gjort i matematikk på barneskolen?” Min personlige, ikke-forskings-baserte mening er nemlig at det er her det skjærer seg. Jeg er redd for at det er alt for mange lærere i barneskolen som selv skygget unna matematikk i sin skolegang, og som ikke evner å lære fra seg et godt og trygt forhold til tallbehandling. De elevene jeg nå møter rygger dersom de ser en brøkstrek, og skulle det være en bokstav der går rullegardinen ned for godt.

Så er det jeg spør meg selv: Hva skal jeg gjøre som lærer i år? Jeg har en læreplan å gå etter. Elevene har en mulig eksamen i den andre enden (som kommer ALT for tidlig, allerede 19. mai. Hva er poenget med DET, da???? Udir, HALLOOOOOO!!! Kom ikke her og snakk om timetelling når dere stjeler en hel måned med undervisning!!!). Skal jeg ignorere det faktum at flere av disse elevene strengt tatt ikke kan regne og fortsette glad og lykkelig inn i renteberegning, statistikk og modellering? Eller skal jeg bruke året på å prøve å gi dem et avslappet ålreit forhold til at tall er en del av hverdagen, og at de slett ikke er noe å være redd for? Da stryker de i faget og til eksamen… Men er kanskje bedre rustet til å møte verden likevel? Ikke vet jeg. Det vil si – jeg vet hva jeg gjør: fortsetter min gang gjennom læreplanmålene. Men for meg virker det tullete å be elevene modellere befolkningsvekst eller regne renter av lån når de ikke har begrep om hva de tallene de jobber med egentlig betyr i forhold til hverandre…

Jeg skulle ønske matematikkglede var smittsomt. At jeg kunne overføre min tallforståelse til elevene ved et trylleslag slik at vi kunne leke oss med tallene gjennom året. Jeg har ikke lyst til å be dem gjøre enkle oppgaver i månedsvis, det er KJEDELIG! Jeg har lyst til å gi dem utfordringer, få dem til å reflektere over sammenhenger, vise dem lyset Det trenger ikke være avansert. Men uten å ha forstått den grunnleggende forskjellen mellom pluss og ganging, ledd og faktorer, kommer vi liksom ikke så langt…

Jeg håper pc kan bli et nyttig verktøy for disse elevene i år. Jeg ser for meg at med litt disiplin (eh, ja, forresten, har noen litt til overs?) og de riktige oppgavene kan vi få gjort mye av to hovedmål, nemlig statistikk og modellering, på en engasjerende måte. Og kanskje lære noe også?

Bilde: “Math disaster” http://www.flickr.com/photos/themadlolscientist/ / CC BY 2.0

 

Økt 2: Elevmedvirkning i en digital hverdag.

Igjen en del repetisjon fra Dei gode døma 2009

Både lærere og elever trenger perioder uten vurdering, her kommer veiledning inn. Man veileder elevene inn på rett vei når de er i ferd med å havne ut på et sidespor.

Det å ha målet i sikte når man begynner på et nytt emne i et fag gjør at notatene blir mer strukturert. Forskning viser at de elevene som har gode og strukturerte notater gjør det bedre til eksamen enn de som har bedrevet klipp og lim. Egne gode notater gir elevene eierforhold til dem, og det gir økt læring.

Elevene bruker vurderingskriteriene aktivt i egenvurderingen.

Jeg kan ikke hjelpe for det, men dette blir bare alt for byråkratisk for meg. Jeg ser poenget, men det fremstilles som et ”skjemavelde” på en måte. Jeg tror vel også at dette ikke er så tydelig og byråkratisk i undervisningshverdagen, men… Jeg stiller litt spørsmål om motivasjonen bak denne vurderings/arbeidsmetoden; gjør man dette fordi man er pålagt en enorm mengde dokumentasjon etter hvert, eller gjør man det fordi det virkelig er det beste for elevene og øker deres læringsutbytte?

Tilpasset undervisning betyr ikke at man må ha et opplegg for hver elev, men man kan dele dem i grupper som følger samme løp. Det kan ikke være de samme gruppene hele veien, men skal være et tilpasset og ”levende” system. Viktig å lage rutiner som gjør at vi får minst mulig jobb med dokumentasjonen.

Nevner at det er et klart behov at det systemet man bruker i vurderings- og veiledningsarbeidet med elevene må kunne kommunisere med det systemet fylket bruker for å dokumentere og arkivere. I essens: Man kan ikke gjøre arbeid dobbelt. Vi burde gjøre hele jobben vår i ItsL, mens det da skulle blitt automatisk, og korrekt, overført til SkoleArena.

De viser en del hvordan elevene her har jobbet i OneNote, og jeg konstaterer at jeg har for liten skjerm… *misunnelig*

Walle ser en klar forbedring i kildebruk nå, og alle elever klarer noe. Kildebruk er også egnet for nivåvurdering. De har tydeligvis brukt dette med kilder svært aktivt i undervisningen, og bruker mye tid på det. Dette må være noe som er fagavhengig, man kan umulig bruke kilder i samme utstrekning som vises her i alle fag.

Jeg får inntrykk av at Fronter er bedre tilpasset vurderingsarbeidet enn ItsL. Det virker som om det ligger mer til rette for en god dialog med elevene. Jeg vet det finnes muligheter i ItsL også, men har ikke funnet ut av dem. Kanskje jeg bør se mer på det? Jeg vet i alle fall at dersom jeg skal legge frem noe om slikt arbeid for kollegene mine, bør det gjøres mye mindre tørt og paragrafbasert enn dette.

Noen kompetansemål ligger på høyere nivå enn andre, og lærerens vurdering inkluderer også å se på hvilke mål eleven har valgt ut eller klart å dekke.

 

Økt 1: Digital vurdering i kunnskapsløftet

Unni Walle + elever (Kristina Egeberg og Malin A. Mate).

Dette innlegget er mer eller mindre det samme som ble holdt på Dei gode døma 2009.

Går først gjennom forskriften. Ser på både gammel og ny forskrift. En endring er at eleven ikke bare skal vite hva som er mål for opplæringen, men også hva som blir vektlagt i vurderingen. (Dette er noe av det jeg synes er vanskelig – for jeg er usikker på hvor stor frihet jeg har som lærer til å bestemme hva som egentlig ligger til grunn for karakterer. Hvordan trekker jeg inn øvelser og rapporter, hvordan vektlegger jeg det jeg bare ser i timene, som er vanskelig å dokumentere?)

Ser på dette med at elevene skal delta aktivt – og det kan gå på både fysisk og psykisk, og bør utnyttes av lærerne. Pass på at det som er/kan være uønsket aktivitet i timene står i ordensreglement, slik at man kan sette anmerkninger, for eksempel for chatting.

Vurdering med karakter – erfaring tilsier at de kriteriene man utarbeider må ha 3 nivåer, bare lavt og høyt er ikke nok.

Plikt og rett til egenvurdering! Disse elevene har fått anmerkning for ikke å levere egenvurderingen.

Dokumentasjonskrav: det er skoleeier som avgjør krav til form, omfang og innhold i dokumentasjonen ut over det som fremgår av forskriften.

Vurderingskriteriene er ment å være en vurderingsmal slik at det lages for faget, der man vurderer flere kompetansemål samtidig, basert på de ferdighetene elevene skal ha. Man må huske å måle det samme hele tiden på alle nivåer, ikke måle forskjellige ting på forskjellige nivå. Det er ikke meningen at man skal lage kriterier for hvert enkelt kompetansemål i læreplanen. I tillegg til kompetansemålene i læreplanen bruker disse lokale læringsmål, som er en oppdeling av kompetansemålene (der det trengs).

De vektlegger også metode – og valgfrihet for elevene der. Eleven må selv, i samarbeid med lærer, vurdere hvordan han/hun skal jobbe for å bli bedre.

Det er et problem å dokumentere all den vurderingen og tilbakemeldingen som foregår i løpet av en vanlig undervisningstime. Man kan for eksempel gjøre dette som en oppsummering 1-2 ganger i halvåret, der både elev og lærer skriver hvordan det ligger an. Også viktig at karakterer begrunnes. De bruker læringsplattformen til dette arbeidet. (Fronter)

Halvårsvurderingen er todelt – først uten, deretter med karakter. (Det er ikke åpning for å skrive inn kommentarer til termin- og standpunktkarakterer i skolearena vurderingsmodulen!)

 

Rubrikk-lærdom

I helgen og i går rettet og vurderte jeg heldagsprøvene for kjemi2. Elevene hadde fått utdelt eksempelsett 2 fra Udir, som skal være så nærmt de kommer en prøve-eksamen.

Jeg lærte to viktige ting av denne prosessen: å bruke vurderingskriteriene for kompetansemålene (ikke helt oppdatert versjon, skal fikse en annen gang) som rubrikker fungerte dårlig. Noen var for vage, noen for omfattende, noen tok overhodet ikke høyde for det oppgavene faktisk spurte om (f.eks. mål som omfatter praktiske ferdigheter blir også testet teoretisk, men mine kriterier var kun fokusert på det praktiske). Og jammen var det noen jeg egentlig ikke hadde laget skikkelige kriterier for, fordi jeg var usikker på hva boken egentlig tok opp om emnet.

Det andre var hvor snevre oppgavene i del 2 var. Skremmende snevre. Elevene skal velge 2 av 3 oppgaver, og har 3 timer (med alle hjelpemidler unntatt kommunikasjon/internett) på å skrive besvarelsen. Den ene av de 3 oppgavene testet deler av 2 små kompetansemål. That’s it. Det er bare for dårlig. En ting til som slo meg var at noen av deloppgavene testet regneferdigheter fra kjemi1, og hadde lite med pensum i kjemi2 å gjøre. Jeg stiller spørsmålstegn ved dette. En ting er å anvende kunnskap fra kjemi1 på problemstillinger i kjemi2, en helt annen ting er å testes i kjemi1. Hvilken nytte skal det gjøre?

Dessuten var det også vanskelig å anvende kriteriene på flervalgsoppgavene i del 1, for det er ikke alltid så lett å lese kompetansen ut fra svarene, særlig ikke når jeg ikke har laget oppgavene selv, og vet hvilke tanker som ligger bak alternativene. Noen er jo ganske opplagte, andre ikke så opplagte.

Vi er flere som må gjøre en bedre jobb:

• Jeg må lage mer presise kriterier, og ta høyde for teoretisk testing av praktisk kunnskap
• Eksamensoppgavene, særlig del 2, må bli mye mye bedre. Mer omfattende oppgaver, som krever en mer helhetlig kompetanse i flere mål. (Kaster stein i et trangt glasshus her… jeg klarer jo ikke lage slike oppgaver selv heller…)

Hallo, andre kjemilærere… hvor er dere? Sitter virkelig alle på sin egen skole og lager hver sine kriterie-sett uten å snakke sammen? Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal utarbeide et felles sett, eller bare overta et ferdig sett fra noen som har gjort jobben grundig, for det er en enorm læring å lage kriteriene selv. Men det hadde vært greit med en aktiv diskusjon…

 

Aktive og motiverte elever i en digital undervisningshverdag

Unni Walle med elever, Arendal VGS

Fortsetter egentlig fra der de slapp i går – men noe mer vinklet fra elevenes synspunkt. Oppsummerer fra i går.

Kompetansemålene må deles opp ulikt for ulike elever, for at de skal kunne gjøre dem til sine egne og forstå hva de skal lære. De utnytter muligheter i Fronter for å strukturere dette arbeidet. Viktig å ha et utvalg av elevarbeider som brukes til å tilpasse undervisningen, slik at alle får oppgaver tilpasset sitt eget nivå. Dette settes inn i en IUP (individuell utviklingsplan), som altså inneholder kompetansemålene brutt ned i læringsmål tilpasset eleven, hva eleven gjør for å nå disse målene og hvilke arbeidsmetoder eleven velger å bruke for å nå målene. Denne IUP er det egentlig elevene selv som lager, det er ikke læreren som sitter og lager den for hver enkelt elev. Det er viktig at eleven holder seg på samme nivå i kompetansemål, veiledning og ressurser. Læreren må hjelpe elevene så de havner på riktig nivå, men også så de endrer nivå hvis det trengs.

Bloggskriving kan føre til at elever også kan få hjelp fra utenforstående, inkludert elever som har tatt fagene før. De opplever av 1. klasse-elever går og spør 3. klasse-elevene, for å få hjelp til både prosessen og de faglige tingene. Ofte kan de der få bedre hjelp enn fra læreren.

Eksempel på en elevs IUP er skrevet i OneNote. Eleven bruker dette til å legge inn notater og kilder. Stadig flere elever har tatt i bruk dette programmet, og de laster ting derfra opp på Fronter, og læreren (med programvare) kan åpne det derfra. Deler undervisningen inn etter kompetansemålene i stedet for kapitler i boken. Det gir en bredde i faget. Fordelen med OneNote er at det er “en blanding av excel og word og litt av hvert”. Har faner for kompetansemål, kriterier, læringsmål, arbeidsplan, læringsressurser, arbeid og vurdering. IUP har en funksjon: virke læringsfremmende. Ikke alle elever kan nå toppnivå, men målet er at alle når så langt de kan klare. Veiledningen er ikke ment som en halvtimes diskusjon, men kanskje at en gruppe får 3-4 minutter med svar på spørsmål eller hjelp til kilder. Dette loggføres => dokumentasjon. (Dette ligger det også til rette for i ItsLearning, tror jeg. Men jeg har aldri utforsket den delen av det – kanskje det er en ide?)

De forsøker å tvinge elevene til å jobbe med fag gjennom undervisningene. De får anmerkninger for avsporing på pc. Bruk av IUP gir elevene større ansvarsfølelse, og det er lettere å holde seg til det som skal gjøres.

Prosessen som læreren må gjennom for å gjøre seg grundig kjent med kompetansemålene og nedbrytning i læringsmål, er lang. Walle anbefaler at dette arbeidet gjøres på fylkesnivå/i fellesskap, slik at ikke hver enkelt lærer sitter og gjør alt dette arbeidet alene.

Går litt inn på bruk av kilder og kildekritikk, som tydeligvis har vært sentralt for disse elevene (Politikk og menneskerettigheter). Kildene er også nivådifferensierte.

Trekker igjen frem at direktoratet vektlegger at også elever på laveste nivå skal ha mulighet til å vise drøftings- og vurderingskompetanse.

 

Økt læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål

Unni Merete Walle + 2 elever: Malin Albrechtsen Mate og Martine Osnes Gabrielsen, Arendal VGS

Har hatt en stor utfordring i et gammelt, “satt” kollegium. Gjennom gradvis tvang har de opptrappet bruk av sin LMS, Fronter, slik at de fra høsten av skal ha all underveisvurdering der.

Ser litt på vurderingsforskriften, og tar med de formuleringene og presiseringene som kommer i ny versjon til høsten. (Dvs fra høringsutkastet, det endelige har vel ikke kommet.)

Elevene får et klarere mål med det de gjør, og det å være med på å vurdere eget arbeid gir dem innsikt i egen læring.

Tilpasset opplæring betyr ikke at alle elever skal ha hvert sitt forskjellige opplegg, men at alle skal ha et opplegg tilpasset dem. Det betyr at man kan bruke det samme opplegget til en gruppe elever, men ikke til en hel klasse på 30. Den halvårlige fagsamtalen har de valgt å ta via en slags chat, det er ingen krav til hvilken form samtalen skal ha.

Halvårsvurdering som kommer inn i ny vurderingsforskrift erstatter de tidligere terminkarakterene. Det nye er at denne også skal gjelde for barneskolen, men da uten karakter. Halvårsvurdering gis midt i året, standpunkt til slutt, med unntak av fag som går over flere år med bare en avsluttende karakter, da får man halvårlige vurderinger hele veien frem til siste termin.

Vurderingsplikten innebærer at vi skal gjøre vårt beste for å skaffe til veie et vurderingsgrunnlag, men eleven må jo også oppfylle sin del av avtalen… Vi bør jo da sørge for at undervisningen vår er av en slik form at elevene ikke vil/bør gå glipp av den. Direktoratet er veldig klare på at det er ikke nødvendig å teste alle kompetansemål på slutten av året, noen hovedområder kan avsluttes tidligere. Dersom noen elever da mangler vurdering i noen hovedområder kan de for eksempel hankes inn til en muntlig høring på slutten av året. Eleven kan ikke nekte å gjennomføre vurdering, heller ikke egenvurdering. En av elevene utdyper dette: de må, når de har fått vurdering på et arbeid, sette på en liten kommentar om at de har skjønt den tilbakemeldingen de har fått. Denne egenvurderingen SKAL de gjøre. (For alle vurderingsarbeider?) Elevvurderingen gir eleven et mer bevisst og aktivt forhold til egen læring.

Alle skal få vise sin kompetanse, også de svakeste, og eksamensnemndene må ta hensyn til dette i sine oppgaver. Fagbegrepene kommer sterkere inn nå enn tidligere. Samme med kildebruk, dette har blitt tydeliggjort. Direktoratet stresser overfor nemndene at de skal måle grupper av kompetansemål, ikke ett og ett.

Halvårsvurdering i praksis:

• Elevens helhetlige faglige kompetanse på vurderingstidspunktet i forhold til hva som er forventet.
• Todelt:
  • Uten karakter
  • Med karakter og skriftlig begrunnelse.
• Skal dokumenteres at halvårsvurdering er gitt.

Seansen i morgen viser hvordan de jobber konkret med dette.

 

Rubrikker – tomme nivåer?

Jeg har en stund nå begynt å ta med meg rubrikk-tanken i vurderingen jeg gjør, egentlig før jeg hørte om rubrikker, dette henger jo ganske tett sammen med kjennetegn på måloppnåelse som det har vært ikke så rent lite debatt rundt de siste par årene. Men nå går jeg litt mer målrettet (no pun intended) til verks, med Henning Fjørtofts gode tips i bakhodet.

Et problem jeg noen ganger finner er at jeg ikke har noe å fylle ut på f.eks. lavt nivå eller høyt nivå. Noen kompetansemål vurderer jeg å være utenfor rekkevidde for de svakeste elevene i utgangspunktet, andre mål er for enkle til at man kan oppnå noe “fremragende” i det hele tatt. Bør jeg likevel strebe etter å fylle ut alle nivåer for alle mål?

Eksempelvis er her rubrikken jeg har laget for organisk kjemi1 (fra kjemi1):

Her mangler “På begynnerstadiet” for det ene målet, jeg fant ikke noe fornuftig å legge inn der.

CC-lisens rubrikk: by-nc-sa (Og der begynte jeg å fundere på hvordan man egentlig gjør dette med CC-lisens – hvor merker man “verket”, liksom? Sen kveld – null tankekraft nå…)

 

Henning Fjørtoft: Effektiv planlegging og vurdering

Referatet fra boken ble lengre enn jeg hadde tenkt, og kan derfor finnes som et dokument i stedet. Dokumentet inneholder både sitater og avskrift fra boken, jeg har markert disse.

Generelt var dette en bok som traff meg godt. Vurderingsmetodene er mye i tråd med slik jeg tenker, og det var mange gode tips jeg skal ta med meg. Planleggingsdelen var ikke så “meg” – planlegging er noe jeg i utganspunktet er god på, det er gjennomføringen som ikke alltid er helt “up to standards”…

Det som var mest tankevekkende var nok listen på 16 punkter mot slutten av boken som er kjennetegn på god vurderingspraksis. Å lese den listen viser hvor lang vei vi har å gå.

På den annen side fikk jeg med meg noen argumenter som mange burde lese om hvorfor elevene bør dras med i vurderingsarbeidet. Dette er noe jeg vet mange ikke ser poenget i, og dermed ikke gjør. Jeg må innrømme at jeg selv slurver litt – det er jo så mye enklere å bare gjøre det selv…

• Forhindrer misforståelser og feiltolkninger
• Øker elevenes bevissthet og involvering
• Kan redusere arbeidsmengden

Særlig den siste burde jo gå hjem hos lærere!

Boken anbefales på det varmeste, den var konkret og nyttig, for lærere i alle nivåer og fag i skolen.

Ikke overraskende er utdanningsforbundet (eller dets medlemmer) og jeg nok en gang uenige. DEN delen av “lærer-meg” begynner jo å bli både forutsigbar og morsom

 

Rubrikker – en måte å vurdere på?

Jeg har gjennom diverse twitter- og bloggkontakter blitt tipset om bruk av rubrikker i vurderingen. Først hørtes det ganske kryptisk ut, men da noen tipset om Rubrix skjønte jeg poenget. Tror jeg, da. I alle fall: dette er jo absolutt noe som er “enkelt” å bruke i realfagene, vi har jo på mange måter et mer kvantifiserbart stoff enn en del andre fag. (Jeg mener – jeg kan absolutt se forskjellen på en god og en dårlig roman, men hvordan setter man opp helt nøytrale, objektive målinger av kvaliteten?)

Da jeg satt og rettet kjemiprøve sist helg slo det meg at jeg kunne merke av i rutene for “lavt, middels og høyt” nivå for hvert av kompetansemålene. Disse fulgte prøven, og var klarlagt før jeg laget prøven, slik at jeg vet at jeg tester mest mulig av det vi har jobbet med i det siste. På denne måten ble det jo ganske synlig hvilken karakter eleven hører til, og det var der de havnet også ut fra poengberegning og magefølelse. Og når tre systemer tilsier omtrent samme karakter – da kan det ikke være så ille vurdert. Dette blir jo en form for rubrikker.

Men er det nok? Tilfredsstiller dette kravene i vurderingsforskriften? Når jeg har en beskrivelse av de tre nivåene innen hvert kompetansemål, er det en slags tilbakemelding uten karakter? I mitt hode er det jo det, men det betyr en fullstendig standardisering av slik tilbakemelding og ikke egentlig individuelt.