Oppavsrett og undervisning – en oppsummering!

Panel”debatten” var nyttig – jeg fikk klargjort mye her. Fremdeles føler jeg at en del ligger i en gråsone, men jeg forsøker å komme med en entydig oppsummering her:

Regler/avtaleverk:

• Åndsverkloven
• Kopinoravtalen – merk særlig digital del
• Norwaco – hele avtalen her (pdf).

“Soner”:

• Åpent internett
• LMS eller andre steder med begrenset adgang (brukernavn & passord)
• Klasserom
• Privat

Altså. Som lærer har jeg lov til å:

• Lage digitale kopier av alt som kan trykkes på papir (hjemlet i Kopinor-avtalen).
• Disse kopiene kan brukes i undervisning i klasserommet.
• De kan også legges ut på LMS, fordi dette er lukket med brukernavn/passord.
• Legge materiale jeg selv har produsert ut hvor jeg vil med hvilken lisens jeg vil.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å filme undervisningen min for å gjøre det tilgjengelig for andre.
• Si nei dersom arbeidsgiver ønsker å dele ut mitt undervisningsmateriale (egenprodusert, ikke materiale andre har rettigheter til) til andre.

Jeg har IKKE lov til:

• Å legge ut materiale på åpent internett som inneholder noe som er rettighetsbeskyttet.
• Å ta opptak av spillefilm eller lignende og bruke dette i skolen.
• Å kopiere lyd og film.
• Å kopiere dataspill og dataprogrammer.

Tilsvarende gjelder for elever. En problemstilling lærere må være ekstra oppmerksom på er når man benytter web2.0-tjenester der innholdet blir liggende på åpent nett etterpå, f.eks. ved bruk av wiki, blogg osv. Det stilles da strengere krav, og innholdet er ikke lenger inkludert i Kopinor-avtalen. Det vil si at man selv må innhente tillatelse fra opphavsmann når man ønsker å låne materiale.

Kommentarer og rettelser mottas med takk!

http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

 

Ofte stilte spørsmål om læringsressurser og opphavsrett

Hallgerd Benan, UiO leder sesjonen.

I forkant av konferansen var det oppfordret til å komme med spørsmål, man kan finne to diskusjonstråder om dette her: Del og Bruk og Deling.

Panelet består av Olav Torvund, Gisle Hannemyr og Yngve Slettholm, de har alle bidratt til svarene under.

Relasjon ansatt/arbeidsgiver

Hvem eier egentlig ressursene (notater) jeg som ansatt lager og legger på nett?

- Den som skaper et verk har rettighetene til det verket. Dersom andre skal ha det må det bygge på at rettighetene er overdratt, f.eks. i en ansettelsesavtale.

Er det forskjeller på sektorer som UH og GO på dette området?

- Eksempler: journalist er ansatt for å lage, avisen har rettigheter. Lærere ansatt for å undervise, men ikke egentlig for å lage læremidler. Da snakker man om generelle læremidler med interesse ut over egen undervisning. Hva da med undervisningsopplegg? Dette er noe vi i utgangspunktet lager til egen undervisning, men er de bra nok formulert er de jo definitivt av interesse for andre lærere! Det kan være særskilte avtaler i enkelte prosjekter. Dette gjelder da i praksis ikke lærere, fordi det ikke står noe i våre kontrakter. Det betyr at f.eks. UiO ikke kan eie professorenes foredrag.

Kan arbeidsgiver/institusjon pålegge ansatte å dele ressurser som ansatte har utviklet?

- Eksempel: hvis en lærer har laget podcast som del av sin undervisning og lagt dette på Fronter. Med mindre det står noe i arbeidsavtale kan ikke skolen kreve å få dette til gjenbruk for andre elever.

Hvem har ansvaret for at materiale som publiseres er opphavsrettslig klarert; institusjonens ledelse, lærer eller elev/student?

- Det er den som legger ut som i utgangspunktet har ansvaret for klareringen. Universitetet har f.eks. ikke ansvar for å sjekke det de ansatte legger ut, men de er likevel ikke helt ansvarsfri – se Olav Torvunds innlegg tidligere i dag. Dersom institusjonen gjøres oppmerksom på opphavsrettsbrudd på deres nettsider er de ansvarlige for å fjerne slikt materiale.

Hvilket ansvar har jeg for at lenkene jeg bruker i mine digitale “verk” er opphavsrettslig klarert – lisensiert?

- Dette blir det samme som forrige spørsmål.

Programkode?

- Egen bestemmelse: programkode tilhører arbeidsgiver.

Kan jeg som rettighetshaver avgjøre hvor lenge ting skal ligge ute, kompensering osv?

- Ja, med mindre avtale sier noe annet.

Hva med lov om universell utforming – det at undervisning skal være tilgjengelig for f.eks. funksjonshemmede studenter, minoritetsspråklige osv?

- Ser ikke egentlig noen konflikt, det å f.eks. legge tekst på en video for hørselshemmede betyr ikke at man offentliggjør/utgir verket.

Oppfølging: kan universitetet nekte en student å gjøre lydopptak av en forelesning?
- Vanskelig spørsmål. De bør ikke få nei…

Kan arbeidstaker nekte at en forelesning blir filmet?

- Ja, dette regnes som eksemplarfremstilling av et åndsverk.

Skille lovlig aktivitet LMS/åpent internett

Er det andre regler i lukkede forum på nett (som LMS) enn for åpen publisering på internett?

- Kopinoravtalen omfatter virksomhetsintern bruk, derunder LMS. Definisjonsspørsmål: hva er tilgjengeliggjøring for allmenheten? Problematisk at grensen mellom privat og offentlig har blitt flytende. Det blir et spørsmål om størrelsen på gruppen som har tilgang. Fremføring er fritt, eksemplarfremstilling er det ikke.

Oppfølging: Digital avtale er fint, men hvorfor er pensummateriale for UH unntatt fra denne avtalen? Hvordan skal den reforhandlede avtalen (sommeren 2010) omhandle dette?
- Reforhandlet avtale er ikke startet enda. Kompendiestoff er unntatt fordi bruken av dette i UH-sektoren er annerledes enn i GO-sektoren. (Noe med gjenbruk osv.)

Er det andre regler som gjelder i klasserom enn på nettet (sitatrett)?

- Se over

Hvor stor del av et musikkstykke, tekst eller bilde kan brukes uten at opphavsrett må klareres?

- Etter skjønn: som god skikk tilsier, og ikke mer enn du trenger ut fra formålet. Sitatet skal altså brukes til noe.

Dersom man overdrar rettighetene til noe, overdrar man også ansvaret?

- Nei.

Hva hvis jeg bruker mange bilder i en presentasjon, kan jeg legge dette ut på Fronter uten å fjerne bildene?

- Ja, men ikke åpent. Betyr dette at jeg kan bruke hvilke som helst bilder jeg finner på nett eller i bøker til undervisning OG legge dem på LMS?

 

Matematikk 2P – et dilemma

Dette er et innlegg jeg har grublet på en stund. Det er vanskelig å trekke frem utfordringene i 2P-faget uten å henvise til elevene jeg har og deres prestasjoner. Jeg tror problemene jeg ser og opplever er gyldige ut over min elevgruppe, derav denne bloggposten. Jeg vil understreke at jeg IKKE er ute etter å latterliggjøre eller henge ut noen elever på noen som helst måte. Dette handler om mine opplevelser og utfordringer som lærer.

For en drøy uke siden var jeg på samling for kontaktpersoner i FAU realfag, på vegne av min avdelingsleder som ikke kunne delta selv. Der ble det blant annet diskutert matematikkeksamen for YF og hjelpemidler, og det satt lærere med forskjellige syn i forsamlingen. Noen mener vi må legge til rette så godt vi kan, også med hjelpemidler, slik at disse elevene klarer å bestå eksamen, selv om det betyr at vi ikke tester dem i hoderegning og grunnleggende regneferdigheter. Andre synes denne delen av matematikken er så kritisk viktig i allmennutdanningen at vi må beholde en del uten hjelpemidler (altså verken tabeller, formelsamling eller kalkulator). Jeg er delt i mitt syn, og forstår begge “leire”.

Med dette i bakhodet rettet jeg første prøve for min 2P-klasse i år. De skal testes i hele 1P og 2P-pensum, siden standpunktkarakteren skal reflektere hele 8-timers-faget, og de kan trekkes ut til skriftlig eksamen i hele 8-timers-faget. (Dette endres fra neste år.) Den første prøven omfattet grunnleggende regneferdigheter (de fire regneartene, prioritering, faktorisering og brøkregning) pluss potensregning og tallsystemer (som i læreplanen heter plassverdisystemer). Resultatene var i grunnen nedslående. På den ene siden er jeg ikke overrasket. Hvor ofte har vi ikke sett oppslag i media om begredelige resultater på nasjonale prøver, TIMS, PISA, matematikktesting på høyere utdanning osv? Og jeg er litt skremt over at man kan ha lært matematikk på skolen i 11 år og likevel ikke kunne legge sammen to brøker riktig.

Min første reaksjon da virkeligheten ble tydelig i løpet av kvelden med retting var: “Hva i all verden har disse elevene gjort i matematikk på barneskolen?” Min personlige, ikke-forskings-baserte mening er nemlig at det er her det skjærer seg. Jeg er redd for at det er alt for mange lærere i barneskolen som selv skygget unna matematikk i sin skolegang, og som ikke evner å lære fra seg et godt og trygt forhold til tallbehandling. De elevene jeg nå møter rygger dersom de ser en brøkstrek, og skulle det være en bokstav der går rullegardinen ned for godt.

Så er det jeg spør meg selv: Hva skal jeg gjøre som lærer i år? Jeg har en læreplan å gå etter. Elevene har en mulig eksamen i den andre enden (som kommer ALT for tidlig, allerede 19. mai. Hva er poenget med DET, da???? Udir, HALLOOOOOO!!! Kom ikke her og snakk om timetelling når dere stjeler en hel måned med undervisning!!!). Skal jeg ignorere det faktum at flere av disse elevene strengt tatt ikke kan regne og fortsette glad og lykkelig inn i renteberegning, statistikk og modellering? Eller skal jeg bruke året på å prøve å gi dem et avslappet ålreit forhold til at tall er en del av hverdagen, og at de slett ikke er noe å være redd for? Da stryker de i faget og til eksamen… Men er kanskje bedre rustet til å møte verden likevel? Ikke vet jeg. Det vil si – jeg vet hva jeg gjør: fortsetter min gang gjennom læreplanmålene. Men for meg virker det tullete å be elevene modellere befolkningsvekst eller regne renter av lån når de ikke har begrep om hva de tallene de jobber med egentlig betyr i forhold til hverandre…

Jeg skulle ønske matematikkglede var smittsomt. At jeg kunne overføre min tallforståelse til elevene ved et trylleslag slik at vi kunne leke oss med tallene gjennom året. Jeg har ikke lyst til å be dem gjøre enkle oppgaver i månedsvis, det er KJEDELIG! Jeg har lyst til å gi dem utfordringer, få dem til å reflektere over sammenhenger, vise dem lyset Det trenger ikke være avansert. Men uten å ha forstått den grunnleggende forskjellen mellom pluss og ganging, ledd og faktorer, kommer vi liksom ikke så langt…

Jeg håper pc kan bli et nyttig verktøy for disse elevene i år. Jeg ser for meg at med litt disiplin (eh, ja, forresten, har noen litt til overs?) og de riktige oppgavene kan vi få gjort mye av to hovedmål, nemlig statistikk og modellering, på en engasjerende måte. Og kanskje lære noe også?

Bilde: “Math disaster” http://www.flickr.com/photos/themadlolscientist/ / CC BY 2.0

 

Massesamarbeid – hvorfor (ikke) i skolen?

Dagens andre foredrag fra Andreas Lund.

Hvorfor nå? Tre tendenser:

1. Web 2.0: “Prosumers”
2. Læring på tvers av formelle og uformelle situasjoner
3. Fra masseproduksjon og massemedier til massesamarbeid.

Praksisfellesskap: eksempel der man har samlet alle stedsnavn som nevnes i skuespill av Shakespeare, og “man” er en haug med Shakespeare-entusiaster.

www.theyrule.net: En nettside som viser sammenhenger i et stort maktbilde.

Om forskning på DNA: “Rosalind was so intelligent that she rarely sought advice. If you’re the brightest person in the room, you’re in trouble.” Sitat fra James Watson and Francis Crick, de som fikk nobelprisen i stedet for Rosalind, som var den som egentlig fant strukturen av DNA.

Kollektiv kognisjon:

Veldig mange språk har et munnhell som minner om “To hoder tenker bedre enn ett” – hva da med tre, ti, mange? Når blir dette dysfunksjonelt, hvordan skal vi klare å utnytte denne kollektive tankegangen? En kultur har samlede innsikter, alle kulturer bærer på mer enn det man kan dytte inn i et enkelt hode. Dette gir muligheter til å løse mer komplekse spørsmål enn det en enkelt person klarer alene. Kanskje burde vi begynne å venne mennesket til å tenke sammen allerede fra 1. trinn på skolen?

Forskningsspørsmål

Hvordan møter elever og lærere kollektivt orienterte oppgaver?
Hvordan kan vi støtte kollektiv kognisjon i og utenfor klasserom?
Hvilke roller spiller teknologier og hvordan kan de befordre kollektiv kognisjon?

Ikke minst: Hvorfor har ikke slike spørsmål satt spor i læreplaner?

Klasseromspraksis – hvilke fag, hvordan formulerer vi oppgaver, hvilke verktøy, hvilke resultater og hvordan skal vi vurdere?

Eksempel fra Stovner, moderne historie.

TWEAK (Tweaking Wikis for Education and the Advancement of Knowledge).

En wiki er så mangt, men i bunnen ligger det oftest tomme skall, strukturen kommer fra aktivitet. Alle kan bidra, og det er flerstemmig. Basert på noe annet enn elevautonomi, heller gjensidighet og avhengighet. Kan også ha metafunksjoner (diskusjon, historie, statistikk). Det følger IKKE med noen automatisk form for vurdering.

Åpen oppgave: Hva er norske 17-åringers bilde av USA?

Klasse lager wiki, viser blå og røde lenker. I løpet av 14 dager bygget de et bilde. (Dette var etter at de hadde lært om USA i et semester).

Neste semester lærte de om Storbritannia, der de skulle bruke wiki underveis, denne skulle bygge opp en fiktiv britisk by. Funky town. Viser hvordan elevene har diskutert innhold på enkelte sider når de f.eks. sporer litt av. Elevene imponerte forskerne med evne til å gi gode svar når forskerne spurte dem om noe, gjennomførte undersøkelser osv.

De røde lenkene er en invitasjon til andre: her trengs det mer informasjon. Dette blir på en måte en blottstilling av mangel på kunnskap, noe vi sjelden ser ellers i tradisjonelt skolearbeid.

Læreren hadde derimot problemer. Hun deltok ikke i arbeidet med wiki fordi læreren ble overveldet over mengden produksjon fra elevene, og ga opp. Det ble også veldig vanskelig for henne å vite hva som egentlig var sluttproduktet og hva som skulle vurderes.

Annet eksempel: VG3 historie. Bruker Confluence som verktøy. Mer strukturelt bundet enn mange andre wikiverktøy. Det er vanskelig for elevene å holde en oversikt over hva de andre elevene gjør “globalt” og samtidig hva de selv gjør lokalt. Læreren mister også fort oversikt. Dette verktøyet tar i bruk tags som hjelper en del på.

Elever har også store problemer med å gi hverandre konstruktiv tilbakemelding.

Vurdering i wiki: Dette er et problem. Forskerne laget en modell koblet til wikien. Dette verktøyet lager en tidslinje med elevene nedover i venstre marg og symboler for når hver enkelt har laget sider, lagt til emneord osv. Det var også markert når de har lenket til hverandres sider. (Verktøyet er en del av Confluence. Det kan kanskje overføres til andre verktøy.)

Kommentar: vi skal ikke vurdere innsats og aktivitet, vi skal vurdere faglig kvalitet. Derfor blir det viktig at vi enkelt får oversikt over hva hver enkelt skriver. Men vi trenger kanskje ikke vurdere wiki – arbeidsformen blir en læringsform mens vurderingen er hva som er lært?

Kommentar: Hva gjør vi med wikiene som blir laget? Hva med neste år? Bygger vi videre? Sletter vi? Lukker vi?

Implikasjoner for didaktikk

Fortsettelse på listen i formiddagens foredrag. (Burde vært nummerert 4 og 5)

1. Fremme delt oppmerksomhet på tvers av flere nivåer (indivduelt – kollektivt; lokalt – globalt)
2. Vurderingskriterier og –former der bidraget vurderes ut fra dets relative verdi for helheten.

 

Andreas Lund: Et trekantdrama

“Et trekantdrama: lærere, elever og IKT. Hvordan skal lærere og elever møte den komplekse situasjonen som bruk av web 2.0 medfører?”

Det er ikke nødvendigvis så viktig hva som er web 2.0-teknologi og ikke, det går mer på bruksmønsteret. Det sentrale i web 2.0 er produksjon.

Teknologier

Skolen er en av flere kontekster for læring. Vi danner oss nettverk gjennom både teknologier, dialoger og kollektiver. Arbeid og utvikling skjer i nettverk i mye større grad enn tidligere. Eksempler på teknologier: Wikipedia, Kartoo, Google Earth, YouTube, 2nd life, Facebook etc.

IKT er ikke bare et verktøy, slik mange forsøker å avvæpne det.

Oppgaver ble tidligere laget for individuelt og selvstendig arbeid, og eksamen lages fremdeles i stor grad på den måten. Det er et problem når arbeidet ellers gjøres i større grad som samarbeid. Men nye oppgaver og metoder gir også nye metoder for juks, og dette kommer vi ikke unna. Forteller eksempel fra sykepleierutdanning i Italia, der det skal leses 25000 sider, som man skal reprodusere i større eller mindre grad på en individuell eksamen. Det er etterhvert en stor industri for å lage gode juksemetoder, en av dem er å skrive alt det viktige fra pensum på flortynt papir som brettes sammen og puttes i et belte, slik at de kan lese fra dette mens de er på toalettet. Det viste seg at studentene lærte mer av denne kopieringsprosessen enn av hele kurset!

Eksempel på juks fra tyskfag, der en elev finner en engelsk tekst som tilsvarer det de skal skrive om, og bruker Babelfish til oversettelse. Problemet er at han velger Dutch som språk…

Dette er eksempler som viser at vi må gjøre noe med det arbeidet vi ber elevene utføre.

Plagiat har en kulturell forhistorie, og det har foregått i større eller mindre grad til alle tider. Så utvikler vi forskjellige strategier for å håndtere dette:

1. Mottiltak: plagiatkontroller. Dette setter i gang et evig kappløp…
2. Undersøke fenomenet – potensial for læring? Husk at Platon i sin tid var skeptisk da skriftspråket kom, og mente at det å ta notater ville ødelegge evnen til å tenke. Digitaliseringen gjør kopiering til en strategi.

Neste eksempel er fra Vygotsky, som forteller om at det hjelper ikke alltid å tenke for å løse et problem, men man kan trenge verktøy som hjelper oss. Det må være samsvar mellom stimulus nr 1 og stimulus nr 2, dvs at for å ikke forsove seg må man ha et passende verktøy – vekkerklokken. Overført til skolen får man altså nå en mismatch mellom undervisningen gjennom skoleåret og eksamensmodellen, der man kan bruke internett i hverdagen, men ikke på eksamensdagen.

Forskning (Rasmussen (2006)): Klipp og lim blir en strategi for å håndtere kompleksitet, og gir en vei inn mot utvikling av mer avanserte fortolkninger og egen kunnskapsbygging. Det er tidlig i prosessen enda og vanskelig å si om dette er en god læringsstrategi.

Web 2.0 har implikasjoner for kompetanse: evne til å nyttiggjøre seg og utvikle andres ideer, og få kunnskap av høyere orden. Det er forferdelig vanskelig for elevene å analysere og syntetisere, men web 2.0 kan hjelpe til dette.

Status nå er at elevene har instrumentell mestring, men mangler kognitiv integrasjon av alt de eksponeres for. Praksiser utenfor skolen har liten gyldighet innenfor skolen!

Elever

Det finnes et utall undersøkelser om hva ungdom gjør og ikke gjør på nettet. En av dem: PEW (2005). Lund viser til tall derfra.

I læreplanen til engelsk står det at engelsk språk er en nødvendighet for å bruke digitale verktøy i mange tilfeller, men spørsmålet er hvordan dette kommer til uttrykk i de spesifikke målene. Her er det ofte mer ullent…

Eksempler på oppgavetyper:

1. InfoNation (viser eksempler fra oppgaver, der man bruker data fra InfoNation og skal analysere det. Ide for språk, samfunnsfag eller statistikk.)
2. Ny kunnskap. Teknologiene åpner opp for å løse oppgaver som ligger i periferien av gitt kunnskap. Eksempel fra Ullern skole. Prosjektarbeid med god struktur. Tar utgangspunkt i tragedien i Beslan. Bruker en lang liste teknologier. Men problemet er at det ofte kan bli en konflikt mellom læringsmål og artefaktene – verktøyene som brukes i prosessen.

“Ask not what is inside hour head, ask what your head is inside of” Fikk ikke med meg hvor sitatet kom fra.

Lærere

Vi ser at elevene våre har kompetanser som f.eks. utvikles i spillmiljøer, men de klarer ikke å nyttiggjøre seg disse i klasserommet. Oppgaven vår som lærer blir å bygge broene her for at elevene skal kunne vise sin kompetanse og bruke den.

Lund ser f.eks. god kombinasjon av YouTube og SmartBoard når han reiser rundt og ser på lærerstudenter, der de kjører film, pauser, tegner på med pennen og klipper dette over i notebook.

Hm… nå datt jeg av.

Overføring av kunnskap mellom forskjellige situasjoner skjer ikke slik vi tror, og elevene er dårlige på dette og trenger hjelp.

Epilog: Implikasjoner for didaktikk

1. Samsvar mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Nye oppgavedesign!
2. Forene formelle og uformelle læringsarenaer.
3. Undervisning og læring som gjensidig konstituerende for utvikling. Digresjon: russisk har ett ord for læring og undervisning: obuchnie (og altså ikke delt slik vi omtaler det).

Tips til bøker:

“Undervisning i endring”

“Å være digital i alle fag”

 

PC-debatten sept 09: en oversikt

Det ble etterhvert veldig mange blogginnlegg å holde styr på, og jeg vil forsøke meg på en liten oversikt her. Kom gjerne med innspill, slik at dette blir en nyansert oversikt som kanskje f.eks. kan brukes som grunnlag for videre diskujon rundt lunsjbord, middagsbord, i klasserom og helt opp til fancy politiske komiteer… (For jeg er ikke noe innbilsk når det kommer til hvem som leser bloggen  min jeg, nei!)

Avis/nett-artikler:

• BT: “Flinke lærere lar PC-ene stå i fred“
• Norsk Lektorlag: “Elever trenger lærebøker og digitale læremidler“
• Norsk Lektorlag: “Lektorenes profesjonelle frihet” (En liten oppklaring)

Blogger:

• Ingunn
• Jørn
• Elisabeth (+ epilog)
• Eva
• Leif
• Bjørn Helge
• Sol
• Bente
• Frode
• Marita
• Øystein
• June
• Tove Anette (svar til NLLs artikkel)
• Jon

 

IKT i læring – en utfordring

De siste to dagene har det rast en livlig debatt på twitter og pedagog-blogger rundt i vårt langstrakte land. Det hele ble utløst av en artikkel i BT (nettartikkelen mangler en liten artikkel og en kommentar som sto i papirutgaven). Jeg har diskutert med mange, og det har blitt mange blogginnlegg. Jeg ville vente litt for å ikke skrive i ren frustrasjon men ha hjernen på rett plass. Nå har de fleste andre dekket inn det meste av mine tanker og meninger, og jeg lar “forsvarstalen” ligge. En oversikt over innleggene i debatten finner du her.

Som del av denne debatten kom Guttorm Hveem med en utfordring til oss “teknologioptimister”: at vi skal skissere situasjoner og opplegg der vi mener det er mulig å få til god læring med bruk av IKT.

Og jeg tenkte: “Yes, det kan jeg klare.” Jeg regner meg som en aktiv og kompetent bruker av IKT både i hverdag og jobb, og burde klare å bidra med noe til en slik utfordring. Egentlig uten å tenke meg særlig hardt om. Jeg har jo pc med meg overalt på jobb, og jeg sitter med pc timesvis hjemme hver dag. Antakelig mer enn ganske mange elever. Jeg bruker pc til lek og atspredelse, kommunikasjon med venner, familie, elever og fjerne og nære kollegre, til lesing, til notater, planer, dokumentasjon av elevsamtaler, fraværsføring, vurdering osv. Internett har blitt oppslagsverk i alle emner, fra oppskrifter via veibeskrivelser og telefonkatalog til kunnskap innen mitt eget og for meg ukjente fag. Du finner ikke leksikon i mitt hus – hva i all verden skal jeg med det? Ikke telefonkatalog heller – de kastes umiddelbart etter ankomst (dvs nå kan man omsider reservere seg. Smart.)

Men i undervisningen – hva er det jeg bruker IKT til, egentlig? Kunne jeg klart meg uten? Gir pc/IKT noe til mine elever som “gamle” metoder ikke ville gitt?

Jeg kunne klart meg uten. Tror jeg. Men jeg ville vært en dårlig lærer dersom noen tok fra meg pc-en min i dag og sa jeg herved fikk bruke analoge metoder. Rett og slett fordi jeg ville vært uten notater, beskrivelse av øvelser jeg har laget selv, tips til meg selv om hva som ikke fungerte i fjor og må gjøres bedre i år, alle elevvurderingene mine osv. Og ikke minst – jeg hadde mistet internett, som har blitt en uunnværlig ressurs. Dessuten ville jeg mistet It’s Learning.

LMS, i vårt tilfelle It’s Learning, er et verktøy mange lærere nok ikke helt har innsett verdien av. På det enkleste nivået er det en kommunikasjonskanal som 1) sparer lærere og elever for enorme mengder papir og 2) sørger for at alle elever har tilgang på all informasjon, selv om de har vært borte fra en time eller to. Det forutsetter såklart at læreren legger informasjonen ut, da. Svært avansert bruk gir deg faktisk mulighet til fullverdig fjernundervisning. Jeg befinner meg på et mellomstadium.

Hvis jeg går over til undervisningen – det som faktisk skjer i skoletimene (og evt. i leksetid) – hva bruker jeg IKT til i forhold til elevene, og gir det noe ekstra til elevenes læring? Vel, om det blir bedre læring er jo vanskelig å vurdere siden det ikke finnes noen kontrollgruppe her. Men en liten liste:

1. Presentasjoner, i mitt tilfelle vha Powerpoint, som hos meg tidvis er interaktive fordi jeg bruker en tabletpc og lager små tegninger, kommentarer, tilføyelser osv direkte i presentasjonen. Tilsvarende mulighet fås også med interaktive tavler.
2. Filmer, oftest fra nett, men også fra dvd. Jeg har tv med videospiller på kjemisalen, men lerret er å foretrekke. Stort bilde som alle ser. Og veldig lett å spole og pause. Ikke trenger jeg hente noen svær tv + dvdspiller heller, pc-en er med hele tiden.
3. Animasjoner, fra nett. Har ikke tid og kompetanse til å lage dem selv, dessverre. Men det finnes vanvittige mengder stoff der ute hvis man bare klarer å søke etter det. Dette gir en dimensjon ingen “analoge” metoder kan konkurrere med, i alle fall når vi befinner oss på atomært nivå, som jeg ofte gjør i min undervisning.
4. Bilder og figurer, fra nett. Brukes kun med tillatelse, selvfølgelig. Det gjør presentasjoner bedre, og gir visualisering til elever som ikke lærer tilstrekkelig fra tekst og tale.
5. Virtuell lab. Ja, de finnes. Gratis. Og velfungerende. Jeg bruker det ikke mye, men noen ganger går det fortere og enklere å gjøre demonstrasjonsforsøk virtuelt enn virkelig. Når det gjelder praktisk arbeid er virkelig praktisk elevarbeid uovertruffent, og IKT er ikke en fullgod erstatning.
6. LMS. Hva er det jeg ikke bruker det til? I faget på It’s Learning finner elevene:
   1. Oppdatert årsplan (webdokument, så de ser alle endringer jeg gjør umiddelbart)
   2. Plan for det temaet vi holder på med.
   3. Beskjeder (alt legges ut, også det jeg sier muntlig i timene)
   4. Øvelser: elevene leverer alle sine rapporter her, de kan ikke mistes.
   5. Tester: ikke nødvendigvis for å gi dem karakterer, men for å gi en kjapp tilbakemelding om hva de har fått med seg i et emne.
   6. Undersøkelser: tilbakemeldinger på undervisning eller andre ting.
   7. Presentasjonene mine, med eventuelle tilføyelser som ble gjort i timen.
   8. Lenker til aktuelle nettsteder, animasjoner, interaktive oppgaver osv.
   9. Alle elementer er knyttet til læreplanmål, slik at det går an å finne dem basert på det.
7. Øvelser. Ja, ikke for å gjøre dem, men jeg har tatt bilder av alt utstyr vi trenger, og lager samlebilder med navn på alle deler som vises på lerretet når vi skal starte en øvelse. På den måten kan elevene lett se hva de trenger, og lærer fortere navn på ting. Håper jeg, da

Det var det jeg kom på akkurat nå. Og ikke et eneste av disse punktene gjør pc uunnværlig eller beviser at elevene lærer mer. Men alle punktene tilsammen viser en integrering av pc/ikt som et naturlig verktøy, og jeg ville aldri vært den foruten. Elevene mine bruker mye papir og blyant til å notere med, fordi det er enklere. Og så da? Jeg forstår dem veldig godt. Da jeg brukte 45 minutter på å forklare orbitalteori med tegninger over hele den 3-meters tavlen + aktiv bruk av det store periodesystemet på veggen er det ikke den pc i verden som kunne erstattet meg, tavlen og 5 fargekritt.

Alt har sin tid og sin plass. Pc er intet unntak. Nettopp derfor kan vi ikke ignorere IKT i skolen. Pc-ens tid er nå. Og den går ingen steder. Ikke før den blir erstattet av neste teknologi. Som skolen nok også vil slåss mot. De slåss mot både tavle og rutepapir i sin tid. Vi må forberede elevene på den verden de skal møte etter 13 år i skoleverket. Og i den verdenen er pc et nødvendig verktøy. Hvis elevene går ut fra skolen uten å kunne bruke tekstbehandler, presentasjonsverktøy, regneark, nettleser, epost osv, har vi da gjort dem til gangs mennesker forberedt på samfunnet der ute?

 

Når læreren er syk

Her sitter jeg med lett verkende hode, trykk i vonde bihuler, rennende nese og rusk i halsen. Det er søndag, og aller helst ville/burde jeg tilbrakt dagen under dynen, med søvn, tv, lett lesestoff og en stor dose selvmedlidenhet. Men så er det sånn at i morgen er atter en dag, og dersom jeg er frisk nok skal jeg jo på jobb. Det er bare det at det fungerer svært dårlig å stille til 2 dobbeltimer med “beklager, jeg var syk i går og har ikke planlagt noe”. Så i steden har jeg sittet foran pc-skjermen i 5,5 timer og lagt planer og fikset noen elevlister, vurderingstabeller, laget oppgaver og en liten test. Jeg er godt fornøyd med det jeg har gjort, og ser frem til det som forhåpentligvis blir en engasjerende forelesning om atombegrepets historie, og en dobbeltime med brøkregning (særlig hvis jeg får smartboardet til å samarbeide) med 2P-gjengen min.

Noen ganger kan man improvisere dersom planleggingen går skeis. Men ikke alltid. Dette var av sistnevnte kategori. Året er såvidt i gang, og elevene i de nye gruppene mine er ikke samkjørt med meg helt enda. Vi har ikke gjort oss kjent med bøkene (som jeg likevel bare såvidt gløtter i), jeg er ikke kjent med deres arbeidstempo og vilje til egeninnsats og selvstendig arbeid. Og da må det legges planer. Enten hjernen vil eller ei.

Bilde fra flickrCC

 

Lang ferie!

8 hele uker har jeg hatt sommerferie i år. Unnskyld, jeg er lærer, jeg har 4 uker ferie, og så er resten avspasering. Ærlig talt gir jeg en god dag i hva man kaller det, resultatet er at jeg strever litt med å finne jobb-hodet mitt, selv om jeg nå er rastløs og ivrig etter å komme i gang igjen. Mandag og tirsdag er planleggingsdager, onsdag kommer elevene.

Så langt ser timeplanen min ut til å inneholde kjemi1, kjemi2 og matematikk 2P. I tillegg er jeg eKoordinator ved skolen, og jeg er “verkstedsansvarlig” for kjemi – dvs skal holde orden i kjemikaliene. (DET viser seg å være en utfordring, gitt! Ikke alle kolleger skjønner at det ikke betyr oppvaskhjelp…)

Så tenkte jeg da, flittig som jeg er, at jeg skulle skumlese bloggen min litt for å se hva jeg egentlig hadde lovet meg selv å gjøre i sommer, slik jeg har gjort tidligere. Men akk, der var ingen løfter som kunne brytes Ei heller har noe særlig faglig blitt gjort i sommer. Jeg har tenkt litt, hørt på podcast, reflektert litt på late formiddager, men lite håndfast har kommet ut av det. Jeg har hatt en stabel med bøker med meg hjem, men de har knapt blitt åpnet. Og i år har jeg egentlig ikke dårlig samvittighet heller.

Derimot skal jeg gi meg selv et løfte her og nå: kommende skoleår skal arbeidstiden bli mer strukturert, skillet mellom jobb og privatliv skal bli bedre, og familien min skal vite når jeg sitter og jobber om ettermiddagen/kvelden og når jeg egentlig bare diller på pc-en. Hvor jeg trekker grensen? Nei det er ikke lett å si. Skrive blogginnlegg som dette, for eksempel, er det jobb? Jeg tenker jo jobb… Men det inngår vel knapt i det arbeidsgiver synes det er greit å betale meg for å gjøre.

Ting som må gjøres denne første uken:

1. Lese læreplan for 2P og få tak i bøker
2. Lage start-tester for alle tre fagene, for at både jeg og elevene skal vite hvor vi starter og hva de burde kunnet fra før
3. Sette opp en timeplan for meg selv – når skal jeg jobbe og med hva?
4. Lage årsplaner

Tror det holder…

Jeg har i alle fall filt ned de lange sommerferieneglene så det går an å bruke tastaturet igjen

 

“Kan vi dele tall slik vi deler epler?”

Bok av Per Ødegaard.

En annen omtale kan leses her.

Først og fremst: dette er underholdende lesing for alle som har et forhold til matematikkundervisning i skolen. Det hjelper med litt matematikkunnskap, da forstår man bedre de eksemplene som trekkes frem. I hovedsak er dette en liten bok basert på refleksjoner omkring og personlige erfaringer fra matematikkundervisning i skole og tildels høyere utdanning.

Jeg hadde håpet at jeg etter å ha lest denne boken satt igjen med en litt klarere ide om HVORDAN jeg faktisk skal klare å legge opp matematikkundervisning på en mindre mekanisk måte. Men det jeg har lært er i bunn og grunn bare at jeg bør gjøre det, og ikke egentlig hvordan. Ødegaard har et fint eksempel fra en barneskolelærer som gjør matematikken om til et løvetannprosjekt, der barna plukker og måler løvetann, teller frø og reflekterer. Helt flott! I barneskolen. Til noen typer regning.

Boken viser mange eksempler på dårlige oppgaver (de fleste enkle mekaniske regneoppgaver av typen brøk eller algebra), og noen få eksempler på gode oppgaver. Jeg må innrømme at jeg nok ikke alltid helt ser den store forskjellen. Et eksempel er en oppgave der det trekkes frem at elevens erfaring og bakgrunn gjør at eleven ikke ser nytten i oppgaven. Denne oppgaven går ut på å regne ut pris for servering i et bryllup, og hva det vil koste å f.eks. bytte ut en av rettene med en annen. Elevbesvarelsen som refereres er fra en fremmedspråklig elev som benytter anledningen til å fortelle at nordmenn drikker seg fulle i bryllup. Dette var altså en dårlig oppgave. En god oppgave som vises helt bak i boken er regning på utslipp og forurensning fra byen Nikel, prosentregning på utviklingen av SO₂-utslipp i Norge osv. Hvor mye mening gir den oppgaven dersom eleven ikke har klart å følge med i naturfagstimene? SO₂ er i seg selv et meningsløst begrep dersom eleven ikke vet at det er en giftig gass (og det lærer de vel knapt nok før i kjemi programfag på VGS…). Jeg er altså enig med forfatteren i at elevens bakgrunn er viktig, men uenig i at dette kan definere en god og en dårlig oppgave.

Hovedbudskapet er at oppgavene må bli annerledes, og at matematikkundervisningen bør skifte fokus fra mekanisk regning til oppgaver som krever at eleven benytter matematikk til å tolke og forstå verden rundt seg. I teorien er jeg hjertens enig. I praksis ser jeg at dette er fryktelig vanskelig å gjennomføre. Kanskje det er lettere i barneskolen, mens man enda kan utnytte barnas naturlige vitebegjær og nysgjerrighet? Jeg ser ikke helt for meg yrkesfagelever fra “tunge” yrkesfag like motiverte.

Dersom Ødegaard virkelig har gode ideer til hvordan man skal gjøre dette, noe det synes som om han har, hvorfor ikke skrive en matnyttig bok til lærere som ser seg blind på bøker laget etter gamle oppskrifter og en læreplan som oppmuntrer til å tenke i teoretiske baner. Hva med å lage en oppgavebok som viser oss hvordan vi skal tenke? En bok med undervisningsopplegg for forskjellige nivåer i skolen så vi får et håndfast sted å begynne?