Lyntaler

Erfaring og utfordring med bruk av delingslisenser som CC

Øyvind Høines, NDLA

NDLA er ikke et lukket system (med tanke på det som har vært sagt før i dag).

Alle skal kunne komme med sitt, det skal sikres redaksjonelt og gi et mangfold.

Komplisert å finne ut av interessentene i rettighetsdiskusjonen. Elevene er svært lite interessert, selv om de også sitter som rettighetshavere. Det samme gjelder brukere og de fleste politikere. I det private næringsliv, derimot… særlig når det gjelder eksemplarfremstilling.

NDLA er en del av OER (Open Educational Resources). Dette er ikke en lisens, men en slags oppfordring om bruk. NDLA trenger mange lisenser, og har behov for en som kommuniserer godt, den skal være både tydelig og enkel, men samtidig ønsket av opphavsmann og “best for læring”. NDLA ønsker at innholdet skal være til fri bruk og bearbeidelse for alle for alltid. Er dette kommersielt? Kan innholdet brukes inni en kommersiell LMS?

Avtaler mellom ansatte og arbeisgiver om publisering av undervisningsmateriell, erfaringer fra NTNU

Thorleif Hallén, NTNU

NTNU har store mengder innhold, f.eks. nesten 2000 videoforelesninger til intern bruk. Open CourseWare-prosjektet staretet sommeren 2007, og man ønsket å ta i bruk innholdet som var i bruk internt ved å dele det ut på åpent internett. Støtte på juridiske problemer. Ingen avtale med foreleser, og dessuten brukte forelesere materiale som man ikke hadde rettigheter til. Tegneserier, aviser, lærebøker osv. Dermed strandet dette. Men vinteren 2009 ble iTunesU åpnet for norske bidragsytere, og NTNU ble tatt opp ganske tidlig. Lansert 3. august i år. Dette setter krav til avtaler mellom ansatte og NTNU, disse kom på plass sommeren 2009. De regulerer krav og rettigheter. Avtalen må underskrives før publisering, men dette gjelder ekstern bruk. Det oppstår en gråsone, og det blir vanskelig.

Slike avtaler er knyttet til mye byråkrati, og man møter lite forståelse for dette hos bidragsytere. Det blir mindre tid til innholdsproduksjon, og publiseringen blir forsinket. Man risikerer også at bra materiale ikke blir publisert, enten pga rettighetsbelagt innhold eller fordi foreleser ikke vil. Men avtalene gir også en behagelig ryggdekning.

eCampus

Ingrid Melve, Uninett

De ønsker å gjennom eCampus å oppnå at universiteter og høyskoler skal bli bedre. De jobber i forhold til infrastruktur, og har nå et nett som er slik de har drømt om i 20 år: det spiller ingen rolle hvor ting er. Forskjellen ligger i kostnad.

eCampus skal legge til rette for deling av både løsninger, innhold, samarbeid og erfaringer. Det skal og sikre tilgang for studenter, uansett hvor de befinner seg.

eCampus blir en viktig faktor i den store omstruktureringen som er på gang i UH-sektoren.

Dette var ikke så interessant for meg i VGS.

Erfaringer med utvikling av kommersielle læringsressurser

Yngvar Nordberg, TV2

En måte å unngå rettighetsproblemer: lage alt selv…

Hovedproblemet med TV2 skole er at det ikke er noe penger. Det er ikke øremerket noen midler til digitale læremidler. Alle reformpengene – 2 milliarder – ble brukt til bøker.

Må lage troverdige ressurser – relevant og oppdatert innhold (merk at han ikke sier noe om kvalitet )

Lager nyhetssending for barn/skole. Viser eksempel, dette er ganske ok

Klareringstjeneste for pensumlitteratur

Jon Samuelsen, Kopinor

Førpremiere på et nytt tilbud: fra papirkompendier til digitale kompendier. Problem med papirkompendier: tar tid å lage, må bestilles i god tid osv. En rapport fra juni 2008 viser at det er mange problemstillinger i UH-sektoren her. Den nye tjenesten skal hjelpe på dette ved at man kan sette sammen kompendier på nett. Man henter frem andres materiale man ønsker å bruke, og får en fortløpende oppdatering om pris (vederlag til rettighetshavere). Man kan også laste opp eget materiale. Resultatfilen skal leveres DRM-fri. Neste semester/år kan man redigere, oppdatere eller bare bestille flere. Her kan man også oppdatere antall umiddelbart dersom det skjer en endring.

Egentlig er det jo litt snodig at ikke denne tjenesten eksisterer allerede, tenker nå jeg. Men det er vel slik at det tar tid å implementere nye teknologier i gamle systemer.

 

Lærebok eller ikke lærebok, det er det store spørsmålet

Eller er det nå det? Hva om jeg sier “Ja, takk, begge deler”?

Slik jeg jobber nå:

Jeg bruker pc til alt mitt arbeid. Alle notater, rapportinnleveringer, undersøkelser, presentasjoner, bilder, hva-det-skulle-være bruker jeg pc til. Prøver har jeg fremdeles analogt, det skyldes blant annet at jeg er opptatt av at elevene skal bruke tid på å få frem kunnskapen de har tilegnet seg, ikke på å fikle til føring av utregninger de tildels er usikre på i word. (Satt litt på spissen). Jukseproblematikken bekymrer meg egentlig lite – men det er en annen diskusjon.

Når jeg starter planleggingen av et fag/skoleår, har jeg to viktige utgangsdokumenter: kalenderen og læreplanen. Jeg skuler til forslag til årsplaner fra forlaget, men ofte passer de meg ikke helt. De gir likevel en indikasjon på tidsforbruket man bør beregne i hvert emne. Læreplanen forteller meg også hvilke øvelser jeg bør gjøre med elevene, det har for i år betydd at alle kompetansemål som inneholder en praktisk ferdighet fører til en øvelse som elevene skal levere rapport fra. Vi gjør en del øvelser i tillegg, for å demonstrere prinsipper eller arbeidsmetoder.

Når jeg så har en grov plan, åpner jeg læreboken for å finne ut hvordan denne planen passer med kapitlene i boken. Ofte er det jo en viss sammenheng… Jeg leser gjennom boken med øvelser og oppgaver for å finne ut hva som passer inn i tankene mine om hvordan jeg vil fokusere på tema.

Så lenge jeg er fersk og uerfaren, er jeg avhengig av læreboken for å få et mer erfarent pedagogisk syn på emnene, forklaringer, gode eksempler, oppgaver osv. Men jeg ser for meg at den vil bety gradvis mindre. Dessverre har læreverket i kjemi svært lite nyttige nettsteder, og digitale ressurser må jeg finne selv. Det gjør jeg også i relativt stor grad, jeg bruker animasjoner, trinn-for-trinn-forklaringer, små filmer osv så mye jeg kan, uten å drukne elevene helt. Jeg har tatt noen små skritt ut i web2.0-verden, uten egentlig å helt klare å fullføre enda. (F.eks. tankekartene i MindMeister, som rant litt ut i sanden.)

Jeg har undervist naturfag for yrkesfag i to år (ikke i år), og sa i vår at jeg ville bruke NDLA (og andre digitale ressurser) som læremidler hvis jeg skulle ha naturfag YF i år. Det ble ikke til at jeg underviser det i år, men jeg står fremdeles på at jeg vil gjøre det neste gang. JEG klarer meg fint med det. Jeg er dog litt usikker på hvor elevene egentlig står. Jeg tror de får problemer med å se grensene i “pensum”, og at det på mange måter blir en større jobb for meg som lærer enn hvis jeg hadde brukt lærebok. Men med riktig fokus på kompetansemål og strukturert (i begynnelsen detaljstyrt) bruk av LMS tror jeg det kan gå helt greit. Erfaringsmessig er YF-elevene ikke de som er mest motivert for faget, og det blir viktig å gi dem hyppige tilbakemeldinger i form av f.eks små tester, innleveringer som blir vurdert i løpet av samme dag/dagen etter, forenklet rapportføring osv.

I mitt eget arbeid/egen hverdag som voksen og kunnskapssøkende, har jeg kun ett verktøy: pc/internett. Jeg er kritisk og kan gjøre meg opp en formening om det jeg leser/ser/hører er relevant og korrekt, og søker ofte opp flere kilder. For eksempel når jeg trenger fremgangsmåte til en analyseøvelse jeg lager selv og ikke går etter boken. Elevrapporter som er lagt ut på internett kan være en grei innfallsvinkel, men jeg ville aldri i livet basert meg på en slik. Jeg trenger å få bekreftet reaksjonsligninger, fremgangsmåte osv fra mer seriøst hold. Mange universiteter har liggende masse stoff åpent tilgjengelig, og ikke sjelden finner jeg materiale, bakgrunn, bekreftelse eller avkreftelse der. Jeg har en del linker liggende på del.icio.us, men jeg bruker dem i grunnen sjelden. Det hender en sjelden gang at jeg slår opp i andre lærebøker, evt. universitetspensumet mitt, for å finne forklaringer, dybdemateriale og ikke minst oppgaver (jeg sliter veldig med å lage gode oppgaver enda).

Et annet konkret eksempel: vi skal ha familiebesøk med kaker og greier her på søndag. Jeg har en meter med kokebøker stående på kjøkkenet. Likevel er min aller første tanke når jeg skal finne oppskrift på kakemann-kjeks som jeg ikke har laget før å søke på internett… Hva skal jeg med kokebøkene? Det er ikke få ganger jeg står som i reklamefilmen: med pc-en ved siden av meg når jeg kokkelerer. Jeg har helt sluttet å skrive ut oppskriftene jeg finner, det er sløsing med papir.

Dagens refleksjoner var inspirert av Arne Krokan med kommentarer og diskusjonen som kom i gang på seminaret/kurset om digitale tester med Svend Andreas Horgen i går. Litt usikker her og nå på hva jeg har reflektert og blogget rundt dette tidligere, gidder ikke lese gjennom gamle blogginnlegg.

 

Ensomhet og samarbeid

Med fare for å spore av nå blir det to blogginnlegg i dag. Jeg har en del småtanker som må kanaliseres.
Kjemilærere ser ut til å være en rase som gjerne er litt einstøinger på en videregående skole. Det er på ingen måte det eneste faget som “lider” under dette, men på studiespesialiserende er det ofte flere lærere om samme fag – i alle fall på de litt større skolene.
I alle fall for mitt vedkommende resulterer dette i at jeg er litt alene om det arbeidet jeg skal gjøre. Veldig rart – egentlig er jeg typen som liker å gjøre ting for meg selv, gruppearbeid var en forhatt arbeidsform både på skolen og senere i studiene. Jeg tror det har sammenheng med at jeg har/hadde litt problemer med å formulere alt det som er oppi hodet mitt på en slik måte at andre fatter hva jeg tenker på. Eller noe sånt. I tillegg har jeg vært en streber, og ikke stolt helt godt nok på at andre kan gjøre en like god jobb. Kanskje er jeg ikke den enkleste å samarbeide med heller – kontrollfriker er vel sjelden det. Likevel ser jeg nå et stort behov for å samarbeide om jobben jeg gjør som lærer. Ikke fordi jeg vil ha mindre å gjøre, men fordi jeg trenger å diskutere det jeg gjør. Diskutere prøver og oppgaver, tolking av læreplan, tema i pensum, formuleringer, eksempler, øvelser, i det hele tatt.
Dette ble veldig tydelig da vi skulle bruke planleggingsdagen i går til å konkretisere læreplan og utarbeide vurderingskriterier – det blir neste blogginnlegg.

Det som da forbauser meg er at jeg vet jeg ikke er alene om denne situasjonen. Men hvor er alle de andre? Er det bare meg som vil samarbeide, dele og bidra til en lettere og bedre jobb? Ingen andre kjemilærere i hele Norges land som skriver blogg, bidrar i debatter, viser seg på nettet? Jeg nekter å tro det, jeg velger å tro at jeg bare ikke har funnet dem enda.

Den andre ensomheten min er mitt valg av fagforening – og de diskusjoner som oppstår grunnet det. Jeg er veldig enig med meg selv. Jeg er veldig sikker på at Utdanningsforbundet er feil sted. Jeg tenker annerledes og har andre meninger enn mange som er organisert der. I går begynte vi igjen debatten om deling, der UFs talsmann hos oss poengterte at man ikke burde legge noe ut på NDLA, og generelt formidlet svært negativ holdning til bruk av ressursene der. Jeg sa fra hva jeg mente – at hvis ikke jeg bidrar kan jeg ikke forvente at andre gjør det, og jeg kan ikke se en eneste bakside med det. Opphavsrett er helt irrelevant i mine øyne, jeg kommer til å velge å dele det jeg allerede har gjort og ville ha gjort uansett, og håper at andre vil gjøre det samme. På denne måten vil alle få et større utvalg av øvelser, oppgaver, prøver, eksempler, presentasjoner, hvadetnåskalvære. Jeg ser bare et mulig resultat av slik deling: bedre undervisning, større valgmuligheter og faglig og pedagogisk utvikling av hver enkelt lærer. Hvis noen skal legge seg opp i opphavsrett så må det være fylkeskommunene, som betaler oss for den jobben vi gjør. I en privat bedrift ville dette neppe vært en problemstilling slik utdanningsforbundet vinkler det, for der er det arbeidsgiver som eier det arbeidstaker produserer i sin arbeidstid, ikke arbeidstakeren. Man kan si seg uenig og mene at det er en viktig forskjell i at private bedrifter skal tjene penger på det de ansatte produserer, men slik jeg ser det så produserer vi materiale som driver den geskjeft (snodig ord – heter det virkelig det?) fylkeskommunen ønsker: undervisning og utvikling av elever. De tjener ikke penger som sådan, men de utvikler fremtidens arbeidstakere! De eneste jeg kan se for meg har “rett” til å være negativ til NDLAs delingsarena (lag 2) må være de som i dag er lærebokforfattere og får betalt for sin fremstilling/tolkning av læreplanen. Min “betaling” for å bidra på en delingsarena vil være tilgang på ressurser laget av andre like utdannede hjerner, og en større mulighet for variasjon i min undervisning. Dessuten en kvalitetssikring i og med at man får mer å sammenligne med! Mye av det som har kommet inn fra politisk hold med kunnskapsløftet og endring av forskriftene går i retning av en kvalitetssikring av skolen, slik utviklingen også er i andre deler av arbeidsliv/næringsliv. Vi som lærere skal gjøre den samme jobben vi alltid har gjort, men det skal på et vis dokumenteres at den blir gjort. Jeg kan ikke forstå annet enn at digitale verktøy i det store og hele må gjøre en slik dokumentasjonsjobb enklere.

OK, nå babler jeg. På tide å avslutte – jeg har mer på hjertet i neste episode

 

eKoordinatorsamling sept 08 (2)

Dag to – etter en rolig ettermiddag og god middag i går fikk jeg en god natts søvn, og er klar for en ny dag med fruktbare diskusjoner.

Dagen starter med nok et foredrag av Arne Olav Nygard, og han startet med en flott video som språkseksjonene rundtomkring burde ta en titt på!. Videre litt om NDLA, CC, Utdanningsforbundets misforståelser, publisering, rettigheter og mye annet interessant. Han har nok rett i at det er norskfaget som “lider” mest under mye av de endringene som er i ferd med å skje, men dette affiserer alle.

Visjonene for lag 2 er flotte, jeg er veldig spent på hvordan dette blir i praksis. Jeg er i alle fall en av dem som savner en funksjonell delekultur i undervisnings-norge, og håper at NDLA kan være starten på en grunnleggende holdningsendring og kulturendring. Men det er mye juss her også, det er klart, og det vil ta tid før både de som står bak dette og de som deltar forstår helt dybden og bredden av det arbeidet som vil bli gjort i årene som kommer.

Det er kritisk at det som skjedde med NDLA i sommer ikke skjer igjen, og et middel for å hindre det er at de nå har frosset den delen som ligger ute, og har en kopi de jobber videre på. Det skremmende er at de som drifter dette teknologisk ikke klarte å forhindre det.

 

Læremidler

Med referanse til Anne Cathrine vil jeg her se litt på de bøker og læremidler jeg har brukt i år:

Fag: kjemi 1

Læreverk: Kjemien stemmer, Cappelen forlag

Nettsted: kjemienstemmer.cappelen.no/

Erfaring: Bra innhold i boken, elevene syntes den var litt kjedelig. Men det kan like gjerne skyldes at faget i år er ganske teoretisk, og jeg har ikke erfaring nok til å gjøre det levende. Det kommer nok etterhvert. En del feil i både tekst og fasit til oppgaver, det er synd, men sånt skjer. Litt bedre korrekturlesing hadde fikset en del. Nettsiden er dessverre ikke særlig nyttig, jeg har vel knapt vært innom for noe annet enn rettelsene…

Dessverre er det slik at dette er det eneste læreverket tilgjengelig i faget, så man kan ikke velge noen alternativer. Jeg klarer heller ikke helt se for meg hvordan dette skal gjøres uten bok – selv om det nok er mulig. Men ikke bedre, slik jeg ser det per i dag.

Tilføyelse etter samtale med elever om læreverket nå like før sommeren: elevene etterlyser oppgaver som går mer på tvers av emnene. Jeg er veldig opptatt av helhet i min undervisning, og lager oppgaver som er mer omfattende, der de må tenke på flere ting samtidig. Dermed blir oppgavene i boken for snever i forhold. Jeg er ikke allverdens god til å lage oppgaver enda, så det hadde vært greit med mer fra gode kilder til hjelp for meg… Men her kommer jeg nok til å endre en del av min undervisning til neste år – og lage slike oppgaver hver uke så de blir vant til tankegangen i større grad.

Fag: Naturfag YF (TiP)

Læreverk: Kosmos YF Tema, Cappelen forlag (Energi for fremtiden + Stråling og radioaktivitet)

Nettsted: kosmosyf.cappelen.no/

Erfaring: Grøss. Hadde jeg skullet undervise dette neste år hadde jeg kastet læreboken langt vekk… Boken er alt for overfladisk, dette kunne man lest seg til i aviser. Jeg savner forklaringer på ting, og elevene forstår ikke mer av å lese boken. Fordelen er jo at heftene er tynne, da… Oppgaver og øvelser står samlet bak i boken, slik at man først har 5 teorikapitler og så 5 oppgave/øvelseskapitler, liksom. Dårlig organisering, elevene roter og finner ikke sammenheng mellom tekst og oppgaver. Det hjelper vel ikke at jeg knapt har henvist til en side hele året… Nettstedet er som for kjemien stemmer: ikke noe særlig. Det gir ikke noe lærestoff, bare lenker til et par ting her og der, og mye av det er alt for avansert igjen. NDLA er mye, mye, mye bedre…

 

Dei gode døma 2008 – Parallellsesjon 2

Naturfag – NDLA

http://ndla.no er prosjektweb, her legges nyheter osv. Det faglige ligger på http://fag.utdanning.no

Litt historikk om NDLA. Oslo fylkeskommune har laget en del for matematikk, men det de har laget er dessverre kun tilgjengelig for Oslo.

fag.utdanning.no

Forsiden gir en oversikt over siste nyheter, for læreren og fagstoff. Selve lærerstoffet er konservativt organisert som en lærebok. God krysslinking, stoff finnes under kompetansemål/undermål og under for eksempel forsøk, feltarbeid osv. Det er mye tekst, og det er pga at det ikke er lov til å ha stoff bare som animasjoner el.l, fordi det da ikke er tilgjengelig for for eksempel blinde. Opplesingen går litt fort per i dag, det skal muligens komme tempojustering.

En stor fordel med denne typen ”læreverk” er muligheten for aktuell oppdatering.

En del animasjoner kan med fordel erstattes av teksten, men teksten må altså være der.

NRK nett-tv er ingen god ide å sende elevene ut på i timen – det dreper nettet. Det bør henvises til hjemmearbeid eller sees på storskjerm i fellesskap. (Det etterlyses teksting på programmene.) Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem å ha mange elever innpå ndla samtidig.

Animasjonene er spesielt nyttig på områder som omfatter ”usynlig” stoff.

En videreutvikling nå vil for eksempel være en form for lærerveiledning – et tips om stoffet er innenfor, utenfor eller innledning til et læreplanmål.

Husk at trykke på ctrl + gir større tekst på nettsider! (Noen har klaget på liten skriftstørrelse.)

Mange av lenkene er mer for interesse enn for nødvendig fagkunnskap, men det gir mulighet for den spesielt interesserte å gå i dybden.

Det er enda noe av stoffet som ikke er helt ferdig, men det er under arbeid.

Det er et kontinuerlig arbeid å holde lærestoffet oppdatert, ny forskning skjer hele tiden.

Fordelen med NDLA sine sider er at de har mulighet for mye større variasjon enn en lærebok på papir, som er begrenset av antall sider og format.

Kommentar: problem å begrense pensum for elever, slik at de vet nøyaktig hva som kreves at de kan. (Dette problemet vil kanskje bli mindre hvis man går aktivt inn for å diskutere læringsmål og vurderingskriterier med elevene…) Det er jo noe av det som ligger i lærerens frihet og rolle – læreren må gjøre en mer aktiv jobb i forhold til bevisstgjøring av læreplanmålene! Læreren må ta styringen, dette er ikke ment å være et selvgående læreverk. Kommentar: Det samme vil man jo oppnå hvis læreren lager spesifikke lenker, evt. laster ned en del av teksten, redigerer selv til dokumenter, eksporterer oppgaver (kommer) osv.

Sentralt: innholdet merkes med opphavsrett: cc, copyright eller lignende. Denne merkingen skal videreføres ved gjenbruk – og selvfølgelig ikke i kommersiell sammenheng.

Anbefaling: Scrapbook (?)

Feide: det er den identiteten du har som ansatt eller elev i fylkeskommunen gir deg tilgang til en del læreressurser. Som medlemm i Feide vil du få tilgang til lag 2 på ndla. Får din egen personlige side.

Interaksjon med LMS kommer.