Office2007


Jeg oppdaget at denne posten, som jeg var sikker på at jeg hadde skrevet, manglet. Jeg vil her fortelle kort om poengskjemaet jeg nå bruker til å rette prøver. Ja, jeg bruker poeng på prøver. Jeg gjør det for at jeg skal gi elevene en mer rettferdig karakter (samme uttelling for samme svar), og for at jeg skal få en veiledning i hvilken karakter eleven bør få.

Eksempel på bruk av vurderingsskjema. Fiktive tall.

Eksempel på bruk av vurderingsskjema. Fiktive tall.

  • Rad 2: Hver deloppgave får en poengsum. Mer poeng betyr mer arbeid, og har ikke direkte noe med vanskelighetsgrad å gjøre.
  • Kolonne “total”: Poengene summeres til en totalsum.
  • Kolonne “utr kar”: Det regnes ut en karakter etter en lineær skala (0-6 for å gjøre det matematisk enkelt).
  • Til høyre for tabell: Jeg har en karakterskala fra 1-6 basert på prosent – og regner ut grensene automatisk. Sammenhengen mellom poeng og karakter etter prosentskalaen setter jeg manuelt, igjen bare som en rettesnor. Jeg føler denne skalaen er litt mer korrekt enn den lineære.
  • Rad 3-11: Mens jeg retter setter jeg poengene inn i regnearket – en rad per elev. Dette gjøres bokstavlig talt MENS jeg retter – jeg har prøven foran meg, rød penn i hånden og pc like foran meg. På pc har jeg også fasit, og veksler kjapt mellom vinduene med alt+tab.
  • Noen ganger bruker jeg merknader i cellene for å notere en viss poengberegning, at en typisk feil trekker 1 poeng osv. Igjen for å huske å vurdere alle likt.
  • I raden under alle elevene regner jeg ut et gjennomsnitt av oppnådde poeng på hver deloppgave.
  • I raden under der igjen regner jeg ut hvor mange prosent gjennomsnitts-poengene er av makspoeng. Igjen for hver deloppgave. Denne raden har så fått en fargekoding (ligger noen automatiske skalaer inne i Excel 2007), slik at 100% er fin og grønn, og 0% er kraftig rød. Med gradvise overganger mellom. Dette gir en veldig visuell presentasjon av hvor godt klassen som helhet har scoret på hver enkelt deloppgave, og dermed hvilke emner jeg må repetere.
  • Poengsum og matematisk karakter (etter lineær skala) regnes ut automatisk.
  • Til slutt ser jeg på helheten i besvarelsen, den lineære karakteren og prosent-skala-karakteren, og setter min totalvurdering på eleven. Denne karakteren + poengsummen + en generell kommentar føres inn i SkoleArena Vurdering – som også bare er et lite tastetrykk unna. Den generelle kommentaren går på hvilke områder eleven mestrer og hvor han/hun bør legge ned litt mer innsats, og denne kommentaren finner eleven nå bare i SkoleArena.

Ok, så var jeg mer nervøs enn på lenge, men ingen av grunnskolelærerne viste seg å være av den vanskelige, bitende sorten. Tvert i mot så var tilbakemeldingene jeg fikk positive, og jeg følte at jeg fikk formidlet små, enkle og viktige kunnskaper. Og det er kanskje den beste måten å bli “digitalisert” på – at man får servert overkommelige opplegg, uten å miste helt pusten. En del av tilhørerne hadde allerede smartboard, selv om de kanskje ikke hadde siste versjon av Notebook (10). Mange brukte pc med trygghet i følge egne utsagn, og det var jo fint å høre.

Opplegget jeg presenterte var laget etter eget hode, men jeg ser at det er flere på nettet som har hatt mye de samme tankene. Jeg har ryddet litt opp i presentasjonene, og filene finner man her:

Filene er i office2007-format. For dem som kjører office2003 finner man konverteringstillegg her. (Hvis du først installerer det en gang, kan du for all fremtid åpne .docx, .xlsx, .pptx osv).

Hovedpresentasjon - litt generelt og nyttige linker på de siste sidene.
Presentasjonen jeg laget tilfelle det ikke var nett. Denne ble ikke brukt, men man kan se hovedtrekkene i det jeg gjorde på skjermen “live”, siden denne følger samme plan.
Stikkordslisten som var grunnlag for gjennomgang av mine ideer til bruk i skoletimene. Disse dekker litt forskjellige kompetansemål på forskjellige nivåer i grunnskolen, fra det helt enkle til litt mer avansert statistikk på ungdomsskolenivå.
Filen jeg viste i excel (nå med korrigerte formler for å gruppere tallene).
Til slutt kompetansemål i matematikk for grunnskolen – med de målene jeg tror jeg var innom understreket.

En ting jeg nevnte, og som ikke kan sies for mye: det å lære seg tastatursnarveier i windows og i programvare ellers virker som unødvendig for dem som har gjort seg avhengig av musen, men jeg kan love at man sparer mye tid i lengden. SÆRLIG for dem som mestrer touch-metoden vil tastatursnarveiene være mye, mye kjappere enn å flytte hånden til musen, musepekeren til menyen og ned på ønsket valg.
Jeg nevnte at nettet er fullt av slike lister (man finner også slike snarveier i hjelp for windows/programmer, og ofte vil snarveien vises dersom man holder musen over det man ønsker å gjøre. Mitt tips er å velge seg 1-2 snarveier som ser nyttige ut hver uke og lære dem. Det betyr at man må BRUKE dem. Skriv dem på en liten lapp og heng på skjermen eller ved tastaturet, og vær bevisst på at du SKAL bruke dem i stedet for mus HVER gang du skal gjøre en operasjon. Alt+tab, ctrl+c og ctrl+v er vel kanskje dem jeg bruker mest, og det er et godt sted å starte.
Noen greie lister jeg fant (velg en du liker, alle vil uansett ha noe å lære her):
100 keyboard shortcuts
En annen liste – også engelsk

Jeg har blitt bedt om å holde et kurs om bruk av “moderne” hjelpemidler (les: digitale) i matematikk for grunnskolen. Dagen er i regi av skolelaboratoriet ved UiB, og er beregnet for lærere som enten holder på å ta eller har tatt de to kursene om matematikk i grunnskolen. Min del av dagen, som får både historisk og magisk innhold, blir ca 1,5 timer. Det hele skal foregå i november.

Det er noen uker siden jeg fikk forespørselen, og jeg har gått og grunnet litt på hvor jeg skulle begynne. Jeg har forhørt meg med bekjente som faktisk underviser i grunnskolen (i motsetning til meg), og i dag skrev jeg rett og slett ut kompetansemålene for læreplanen, for 2., 4., 7. og 10. trinn. Det hjelper alltid å ha noe håndfast å lese, og ganske riktig kom ideene ramlende inn allerede etter første linje :-)

Selv om jeg ikke har tilgang på et smartboard der kurset skal holdes, så kan tablet-pc-en langt på vei erstatte en slik tavle, og jeg satser på å fortelle litt om de muligheter som ligger der. Tross alt har smartboard MYE mer for seg på barnetrinn enn på vgs, mener nå jeg, da.

En grov plan så langt er å benytte Google Earth, kombinert med Notebook-verktøyene, og litt Excel for statistikk. Ved å finne frem til skolen man går på og velge et passende utsnitt, kan man benytte dette til å måle avstand skole-hjem for elevene i en klasse, behandle og regne med mål, og på et høyt nivå beregne statistikk for disse avstandene. Dette gir et vell av muligheter, og jeg tror jeg har funnet dekning for 10-15 læreplanmål fordelt på alle de 4 kompetanse-trinnene.

Begynner å glede meg litt, jeg! :-D

Lista krymper stadig litt og litt:

  • Pensumbok i Kjemi1 (repetisjon, åpne for nye ideer) - 2 kapitler igjen
  • Pensumbok fra organisk kjemi på UiB (Kjemi2 inneholder bl.a. biokjemi, som jeg ikke har sett siden våren 1995)
  • Liste over ALT elevarbeid som skal vurderes i de to fagene (denne skal elevene få ut første uken, og tvinges til å forholde seg til, sammen med læreplanen).
  • Planlegge øvelser i kjemi2
  • Lage oversikt over alle nødvendige kjemikalier – ha klar bestillingsliste ved skolestart
  • Planlegge IKT-relaterte kurs ved skolestart for VG1 og VG2. (Dette må gjøres i samarbeid med ledelsen, så det blir like før skolestart.)

I dag har jeg gjort ferdig utkast til årsplaner. Etter å ha kranglet litt med Excel2007 er vi også enige om et pent utseende. Hvorfor excel? Ja, det lurer jeg også på… Men ny versjon gir en del fancy muligheter for sortering og oversikt. Ellers foretrekker jeg klart Word som tekst-tabell-verktøy.

For å gi et eksempel: På bildet har jeg trykket på pilen ved “Kompetansemål” – og får liste over alle celleverdiene i den kolonnen. Slik kan jeg enkelt sjekke at alt er dekket inn.

Årsplan for kjemi2 - utklipp

Årsplan for kjemi2 - utklipp

Et problem med årsplanen er jo at jeg har satt opp 6 uker mer enn jeg har… Hrmf. Får revidere og sette opp tempo litt noen steder, tenker jeg. Det rare er at jeg kom til 10 øvelser, mens da jeg leste læreplanen i vår kom jeg til minimum 14!

Og i utgangspunktet er det svært sjelden en datamaskin kan tenke for meg og faktisk treffe blink. Men Office 2007, som jeg satte i vrangstrupen da jeg fikk det første gang tidlig i vår engang (på hjemmepc, ikke jobb), har modnet over tid, og jeg begynner til og med å like det.

I dag kom jeg over en aldeles genial funksjon i Word2007:

Kopier format

Så enkelt. Og kanskje har den vært der før. Men en av elevene mine sa noe innsiktsfullt da han tidligere i år sa at han med ny office SÅ alle tingene han kunne gjøre, han trengte ikke å lete etter dem eller vite at de var der.

Men altså: dagens funksjon er “kopier format”. Jeg driver nå og lager meg en oversikt over kompetansemålene i en pen liten tabell (i Word, Excel er et matematisk program, ikke tekst), der jeg har en kolonne for målenes nummer, en for målene i tekst, en for aktiviteter innen hvert mål (f.eks. øvelser), og en for vurderingsgrunnlag i det målet. Denne tabellen er det tanken at elevene skal få ut når året begynner.

Når jeg kopierer teksten for kompetansemålene fra grep, er de som en punktliste, og selv om jeg har gjort dette noen ganger, stemmer formatet på den teksten sjelden med det jeg vil ha. OK, jeg justerer format for en rute (eller noen sammen). I dag skulle jeg endre fra kjemi2 til kjemi1 i den samme tabellen (gjenbruk er fint), og så er det fine: Jeg stiller cursor (hva heter nå det på norsk, da?) i en rute med RIKTIG format, trykker “Kopier format”, og bare merker den teksten jeg vil endre formatet på. Og vips ser det pent og riktig ut. Ikke noe mer trykking, bare merke teksten og slippe museknappen. Så enkelt :-)

Rett og slett. Her vil jeg forsøke å dra frem litt fra timer jeg synes har fungert bra.

Elevene vi snakker om her er VG1 TiP i naturfag (2 timer, YF, tema: energi for fremtiden og stråling og radioaktivitet).

Dette er ikke klassen for de store teorier. Ikke fordi elevene er “dumme”, for det er de IKKE! De er bare litt… eh… umotiverte? (For ikke å snakke om totalt uinteresserte.) Så med unntak av konkurransen med Facebook, MSN og diverse spill (TrackMania er visst en vinner), så er utfordringen her å holde litt fokus, gjøre faget praktisk og finne vinklinger som knytter faget til andre fag og virkeligheten elevene ser og kjenner.

Smartboard: jeg har sett dette demonstrert på NKUL, men har også lest en del tips rundtomkring på nettet. Men jeg sitter med følelsen av at den største nytten er i barneskolen. Likevel – til noen ting er den annerledes. Kanskje ikke for tenkerne i 3. klasse på realfag, men for VG1 YF som trenger litt konkrete ting og visuelle hjelpemidler.

Da vi hadde om radioaktiv stråling laget jeg en tabell på smartboardprogramvaren som jeg låste. Oppå den la jeg symbol, figur, og forklaring på de tre forskjellige strålinstypene, som så ble rotet sammen i en haug på midten. Elevene ble sendt frem for å sette ting på plass i tabellen. Dette ble ganske bra, jeg er spent på om informasjonen sitter (testes på prøve neste uke).

Powerpoint: OK, dette har jeg kanskje brukt litt i overkant i år. Jeg er ekstremt strukturert når jeg tenker fag, og vil gjerne lære elevene den samme strukturen. Men så leste jeg i en blogg en kommentar om at kanskje vi heller skal la elevene lage strukturen selv – de må da vel lære mer av det? Og etterhvert som jeg tenkte på dette, kom jeg til at jeg kanskje må tørre å ta et skritt tilbake og slippe elevene litt løs, bare med litt hjelp på veien. Så det jeg har gjort noen ganger med hell, er å lage tomme powerpointpresentasjoner. Det vil si at de bare består av en kort innledning, og deretter slides med bare overskrift, så er det opp til elevene å finne innholdet. Dette fyller jeg ut enten ved å skrive på pc, eller på smartboard underveis i timen. Dessverre nekter smartboard å tolke min *kremt* vakre *hostaanfall* håndskrift over til normale bokstaver, så det ser desidert best ut hvis jeg skriver på pc…

Øvelser: Store, ivrige, umotiverte, “ufaglærte” tildels umodne gutter på 16-17 år og kjemikalier. Artig kombo. Eller ikke. Jeg vet at noen kvir seg for å la elever i yrkesklassene gjøre forsøk, og jeg må si jeg var ganske pissnervøs første gang jeg lot gutta boys brenne magnesium. Men i disse to årene jeg har hatt TiP-elever i naturfag har ikke en eneste av dem laget trøbbel under forsøkene. Merk at det er langt fra “ikke trøbbel” til “forsøkene går smertefritt”, bare for å ha det sagt. Jeg lurer litt i mitt bakhode på om den enorme iveren skyldes at ingen har latt dem gjøre øvelsene helt selv før? (Dette blir synsing, og er ikke ment som kritikk overfor andre lærere.) Jeg føler at min faglige trygghet og erfaring med kjemikalier av verste sort gjør at elevene tar meg seriøst når det kommer til sikkerheten rundt forsøk. De gangene jeg har gitt beskjed om at dette forsøket innebærer farer sånn og slik, så er det ingen protest og ingen tulling.
Det eneste forsøket jeg har insistert på å utføre selv er halvering av radioaktiv isotop. Ellers har elevene utført alle. (Hvilket vil si 6 forsøk i år.) OK, så har det gått noen glasstaver (tenk, de tålte ikke å falle i gulvet), og elektrodene er ikke heeeelt som de var før vi startet. Men alle husker klorlukten fra elektrolysen. Alle husker fargen på karbonelektroden etter forsøket. De to som koblet på et kronestykke husker det spesielt godt.

Gjort på den rette måten er praktisk arbeid et fantastisk godt virkemiddel i naturfagundervisning. Jeg har ikke helt klart å gjøre det på den rette måten enda, men jeg ser sånn omtrent hva som trengs. Vi må bruke det visuelle til å forklare det teoretiske, slik at det blir spiselig for de som ikke fatter bæret.

Den beste kommentaren jeg kommer til å ta med meg fra i år er følgende, ytret i ren frustrasjon da vi begynte på forklaring av nordlys, og jeg nok en gang trakk frem atomer og elektroner: “Nei, ikke atomer nå igjen, det er jo atomer i alt!” Om ikke DET viser kompetanse, så vet ikke jeg

IKT i realfag – matematikk uten lærebok (Mandal vgs)

(Olav Kristensen & Stein Aanensen)

Bakgrunn:

Ønsket å utnytte elevenes IKT-intersse. Vært igjennom noen prosjekter fra før (jenter & matematikk, jenter & IKT osv)

Ville bare bruke PC dersom det var et godt hjelpemiddel, den skulle være nyttig, ellers ikke i bruk. Bruk av PC var frivillig, papir, blyant og kalkulator et fullgodt alternativ.

Sterk fokus på faget matematikk! Flette pc inn der det eventuelt ville være nyttig.

Elevene kunne veldig lite IKT, kun ”underholdningen”.

Underveis:

Fordel med digitale notater var at det ble mer leselig, både for elev og lærer.

Fikk etter hvert lov til å ha eksamen på pc også, de ble underveis testet på pc/med pc som hjelpemiddel. Eksamen og prøver må gjenspeile elevenes hverdag.

Erfaringer:

Elevene ble bedre på å bruke pc til faglige ting, filbehandling osv. Mer elevaktivitet i timene, lettere å vise andre hva de gjorde. Elevene opptatt av at læreren setter klare regler i klasserommet, og passer på at det blir konsekvenser for regelbrudd. Nulltoleranse på å bruke pc til andre ting – og på at skjermer skal være nede når lærer gjennomgår pensum. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har felles regler, hver enkelt lærer må sette dem og sørge for at de blir holdt.

Trenger BÅDE tavle og prosjektor (hva med smartboard? –Ikke prøvd. Andre har prøvd – det blir for liten skrift. Andre har både smartboard og små elektroniske tavler som kan sendes ut i klasserommet og vise på stort lerret hvis man vil.)

Klasserommene har et lite mobilt kateter, og er dermed lettere tilrettelagt hvis en av elevene skal vise noe for de andre.

Større grad av samarbeid – sender til hverandre (hvordan kan de vite hva som er elevens arbeid og hva som er en kopi, blir gjennomtenkingen like god når de kopierer fremfor den ”gamle” metoden med å skrive av?).

Ryktene gikk blant jentene, og etter et par år økte både elevtallet og jenteandelen.

Har hele pensum med seg på en minnepenn etter skoleåret…

Elevenes lærebok vil da bestå av lærerens teori som er lagt ut og endret på av hver enkelt + løsning av oppgaver til emnet.

Av ca 150 matematikkelever er det 2-3 som har valgt å skrive på papir og tilsvarende antall som har kjøpt seg en lærebok.

Andre ting

De har fått en del ressurser fra Sørlandets Kompetansefond for å få opplæring osv.

Ting kan legges ut på nett – og videreutvikles av andre lærere – i tråd med delekulturen. Dette er ikke gjort.

Valg av programvare spiller egentlig ingen rolle så lenge man har et verktøy som fungerer. Det gjelder å gjøre et valg og stå for det – og jobbe med det. (Fungerer for eksempel også greit med OpenOffice.)

Elevene må OGSÅ gjøre alle utregninger osv for hånd uten hjelpemidler!!! De testes også i det. (For eksempel funksjonslære.)

Andre har erfaring med at hvis all tekst er på pc vil elevene skrive ut og det blir et enormt papirforbruk. De blir slitne av å lese på skjerm osv. Svar: Elevene leser egentlig ikke teksten, men bruker teorien som et oppslagsverk, og oppgavene blir laget slik at det hjelper ikke å se direkte i teoristoffet, de må jobbe frem løsninger selv. Mandal opplever ikke mange utskrifter slik som det nevnes. Det er en tilvenningssak å lese så mye på skjerm. Dokumentene er begrenset i størrelse underveis, så får de et samlet dokument med innholdsfortegnelse til slutt.

Prøver å dra med andre lærere, og samarbeide om å utvikle digital lærebok. Men det er uaktuelt å utvikle lærebok uten å undervise faget selv – fordi også arbeidet med elevene bidrar til utviklingen.

Det er et lærerstyrt incentiv – elevene trenger en liten dytt for å komme i gang i starten, men etter et par uker er de så godt inne i det at det går veldig fort.

It’s Learning
Stoffet er organisert i kapitler slik som i en lærebok.

Her finnes en formelredigering, den har de prøvd litt, men det er for tungvindt. It’s Learning er nettbasert – og de vil gjerne gjør elevene uavhengig av nett, dermed er dette ikke en god løsning.

Gjennomgang av programvare

MathType: Praktisk – viser hvordan stykkene føres. Hemmeligheten ligger i hurtigtastene!!! Sjekk statuslinjen nederst i vinduet for å få hurtigtaster. Kopiering av ligninger nedover i føringen gir mindre føre-feil. Fører hele utregningen i en ”skjerm”. Midtstiller for å få likhetstegnene under hverandre. MathType er mer brukervennlig enn formelredigeringen, det finnes også en del ekstra funksjoner. Dessuten er ikke alle hurtigtastene i formelredigeringen. Det er også system i knappene!

Eksamensform

Løsningen på todelingen på en heldigital eksamen har blitt at elevene på del 1 logger seg på pc som ny bruker der de kun kan logge seg på en gang, der de kun har tilgang til selve oppgaven og ingenting annet. Dvs at word + mathtype brukes kun som et skriveverktøy, og alt annet må gjøres med matematikkunnskap. Det tar litt lenger tid å tegne i word, men det lar seg gjøre. For å gjøre det litt enklere har de fått ut en mal med koordinatsystem som de kan bruke, og justere, selv. Det tekniske har blitt løst av IT-avdeling, og testet av datasnoker-elever J.

Har etterlyst gode løsninger fra eksamens/utdanningsdirektoratet, men der er det sørgelig taust.

Denne løsningen kan også (?) brukes på prøver, og er relativt vanntett mot juks.

Digitale distraksjoner

De er HELT konsekvente fra dag 1 – og gir veldig klar melding!!! De hadde YF i fjor, og var like konsekvente, og elevene måtte da rett og slett være uten pc… Men de opplever det ikke som et problem lenger, det var mest de første par årene. Det skal ikke foregå annen aktivitet i matte-timene, og elevene vil etter hvert ha det slik. Praktiseres veldig ulikt på skolen – dumsnillhet. Andre kommenterer at de for eksempel organiserer klasserommet med hestesko – med elevene inni. Ved undervisning snur elevene seg slik at pc-en er bak ryggen… Besvarelsene vil uansett vise om de er kopiert eller ikke – og det er relativt lett å ta elevene for kopiering. Elevene tror også på ”systemansvarlig kan vise oss all trafikk” inntil et visst punkt