Lang ferie!

8 hele uker har jeg hatt sommerferie i år. Unnskyld, jeg er lærer, jeg har 4 uker ferie, og så er resten avspasering. Ærlig talt gir jeg en god dag i hva man kaller det, resultatet er at jeg strever litt med å finne jobb-hodet mitt, selv om jeg nå er rastløs og ivrig etter å komme i gang igjen. Mandag og tirsdag er planleggingsdager, onsdag kommer elevene.

Så langt ser timeplanen min ut til å inneholde kjemi1, kjemi2 og matematikk 2P. I tillegg er jeg eKoordinator ved skolen, og jeg er “verkstedsansvarlig” for kjemi – dvs skal holde orden i kjemikaliene. (DET viser seg å være en utfordring, gitt! Ikke alle kolleger skjønner at det ikke betyr oppvaskhjelp…)

Så tenkte jeg da, flittig som jeg er, at jeg skulle skumlese bloggen min litt for å se hva jeg egentlig hadde lovet meg selv å gjøre i sommer, slik jeg har gjort tidligere. Men akk, der var ingen løfter som kunne brytes Ei heller har noe særlig faglig blitt gjort i sommer. Jeg har tenkt litt, hørt på podcast, reflektert litt på late formiddager, men lite håndfast har kommet ut av det. Jeg har hatt en stabel med bøker med meg hjem, men de har knapt blitt åpnet. Og i år har jeg egentlig ikke dårlig samvittighet heller.

Derimot skal jeg gi meg selv et løfte her og nå: kommende skoleår skal arbeidstiden bli mer strukturert, skillet mellom jobb og privatliv skal bli bedre, og familien min skal vite når jeg sitter og jobber om ettermiddagen/kvelden og når jeg egentlig bare diller på pc-en. Hvor jeg trekker grensen? Nei det er ikke lett å si. Skrive blogginnlegg som dette, for eksempel, er det jobb? Jeg tenker jo jobb… Men det inngår vel knapt i det arbeidsgiver synes det er greit å betale meg for å gjøre.

Ting som må gjøres denne første uken:

1. Lese læreplan for 2P og få tak i bøker
2. Lage start-tester for alle tre fagene, for at både jeg og elevene skal vite hvor vi starter og hva de burde kunnet fra før
3. Sette opp en timeplan for meg selv – når skal jeg jobbe og med hva?
4. Lage årsplaner

Tror det holder…

Jeg har i alle fall filt ned de lange sommerferieneglene så det går an å bruke tastaturet igjen

 

Bloggtørke

Her har det vært sørgelig lite aktivitet i det siste. Mest fordi jeg har brukt kapasitet på festspillkonsert-synging, laging av ekstra-oppgaver til elever på vippen, retting av siste-liten-rapporter osv. Men også litt fordi en del av det som opptar meg for øyeblikket er eksamen, mer spesifikt muntlig eksamen, og deler av mine frustrasjoner foreløpig er taushetsbelagt.

Midt oppi alt grubler jeg mye på neste år, fag, organisering osv. Så det grubles, og jeg lærer mye. F.eks. har jeg nå lært at det jeg har gjort i år for å gi elever nye sjanser var en dårlig ide. Jeg laget ekstra oppgavesett som elevene fikk som innleveringer, men siden flere elever har vært svake i samme tema, sitter de nå og samarbeider, og spør meg veldig mye, og jeg får egentlig ikke et entydig bilde av hva de kan. Neste år blir det i form av ekstra prøver. Enkelt og greit. Da får jeg det jeg vil ha: en individuell vurdering av enkeltelevens måloppnåelse.

Det andre jeg har lært er at jeg neste år må gjøre noe med undervisningen av basisprinsipper og utregninger i kjemi1, for elevene mestrer dem alt for dårlig i år. Jeg har lurt litt på om en mulig løsning kan være å ha innleveringer oftere, med en jevn progresjon. Dette kan langt på vei erstatte prøver også, dersom det blir godt gjennomført. Det står jo ingen steder at vurdering med karakter skal være basert på individuelle skriftlige prøver? Men fy så mange oppgaver jeg da må lage og rette… Hm.

 

Aktive og motiverte elever i en digital undervisningshverdag

Unni Walle med elever, Arendal VGS

Fortsetter egentlig fra der de slapp i går – men noe mer vinklet fra elevenes synspunkt. Oppsummerer fra i går.

Kompetansemålene må deles opp ulikt for ulike elever, for at de skal kunne gjøre dem til sine egne og forstå hva de skal lære. De utnytter muligheter i Fronter for å strukturere dette arbeidet. Viktig å ha et utvalg av elevarbeider som brukes til å tilpasse undervisningen, slik at alle får oppgaver tilpasset sitt eget nivå. Dette settes inn i en IUP (individuell utviklingsplan), som altså inneholder kompetansemålene brutt ned i læringsmål tilpasset eleven, hva eleven gjør for å nå disse målene og hvilke arbeidsmetoder eleven velger å bruke for å nå målene. Denne IUP er det egentlig elevene selv som lager, det er ikke læreren som sitter og lager den for hver enkelt elev. Det er viktig at eleven holder seg på samme nivå i kompetansemål, veiledning og ressurser. Læreren må hjelpe elevene så de havner på riktig nivå, men også så de endrer nivå hvis det trengs.

Bloggskriving kan føre til at elever også kan få hjelp fra utenforstående, inkludert elever som har tatt fagene før. De opplever av 1. klasse-elever går og spør 3. klasse-elevene, for å få hjelp til både prosessen og de faglige tingene. Ofte kan de der få bedre hjelp enn fra læreren.

Eksempel på en elevs IUP er skrevet i OneNote. Eleven bruker dette til å legge inn notater og kilder. Stadig flere elever har tatt i bruk dette programmet, og de laster ting derfra opp på Fronter, og læreren (med programvare) kan åpne det derfra. Deler undervisningen inn etter kompetansemålene i stedet for kapitler i boken. Det gir en bredde i faget. Fordelen med OneNote er at det er “en blanding av excel og word og litt av hvert”. Har faner for kompetansemål, kriterier, læringsmål, arbeidsplan, læringsressurser, arbeid og vurdering. IUP har en funksjon: virke læringsfremmende. Ikke alle elever kan nå toppnivå, men målet er at alle når så langt de kan klare. Veiledningen er ikke ment som en halvtimes diskusjon, men kanskje at en gruppe får 3-4 minutter med svar på spørsmål eller hjelp til kilder. Dette loggføres => dokumentasjon. (Dette ligger det også til rette for i ItsLearning, tror jeg. Men jeg har aldri utforsket den delen av det – kanskje det er en ide?)

De forsøker å tvinge elevene til å jobbe med fag gjennom undervisningene. De får anmerkninger for avsporing på pc. Bruk av IUP gir elevene større ansvarsfølelse, og det er lettere å holde seg til det som skal gjøres.

Prosessen som læreren må gjennom for å gjøre seg grundig kjent med kompetansemålene og nedbrytning i læringsmål, er lang. Walle anbefaler at dette arbeidet gjøres på fylkesnivå/i fellesskap, slik at ikke hver enkelt lærer sitter og gjør alt dette arbeidet alene.

Går litt inn på bruk av kilder og kildekritikk, som tydeligvis har vært sentralt for disse elevene (Politikk og menneskerettigheter). Kildene er også nivådifferensierte.

Trekker igjen frem at direktoratet vektlegger at også elever på laveste nivå skal ha mulighet til å vise drøftings- og vurderingskompetanse.

 

Økt læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål

Unni Merete Walle + 2 elever: Malin Albrechtsen Mate og Martine Osnes Gabrielsen, Arendal VGS

Har hatt en stor utfordring i et gammelt, “satt” kollegium. Gjennom gradvis tvang har de opptrappet bruk av sin LMS, Fronter, slik at de fra høsten av skal ha all underveisvurdering der.

Ser litt på vurderingsforskriften, og tar med de formuleringene og presiseringene som kommer i ny versjon til høsten. (Dvs fra høringsutkastet, det endelige har vel ikke kommet.)

Elevene får et klarere mål med det de gjør, og det å være med på å vurdere eget arbeid gir dem innsikt i egen læring.

Tilpasset opplæring betyr ikke at alle elever skal ha hvert sitt forskjellige opplegg, men at alle skal ha et opplegg tilpasset dem. Det betyr at man kan bruke det samme opplegget til en gruppe elever, men ikke til en hel klasse på 30. Den halvårlige fagsamtalen har de valgt å ta via en slags chat, det er ingen krav til hvilken form samtalen skal ha.

Halvårsvurdering som kommer inn i ny vurderingsforskrift erstatter de tidligere terminkarakterene. Det nye er at denne også skal gjelde for barneskolen, men da uten karakter. Halvårsvurdering gis midt i året, standpunkt til slutt, med unntak av fag som går over flere år med bare en avsluttende karakter, da får man halvårlige vurderinger hele veien frem til siste termin.

Vurderingsplikten innebærer at vi skal gjøre vårt beste for å skaffe til veie et vurderingsgrunnlag, men eleven må jo også oppfylle sin del av avtalen… Vi bør jo da sørge for at undervisningen vår er av en slik form at elevene ikke vil/bør gå glipp av den. Direktoratet er veldig klare på at det er ikke nødvendig å teste alle kompetansemål på slutten av året, noen hovedområder kan avsluttes tidligere. Dersom noen elever da mangler vurdering i noen hovedområder kan de for eksempel hankes inn til en muntlig høring på slutten av året. Eleven kan ikke nekte å gjennomføre vurdering, heller ikke egenvurdering. En av elevene utdyper dette: de må, når de har fått vurdering på et arbeid, sette på en liten kommentar om at de har skjønt den tilbakemeldingen de har fått. Denne egenvurderingen SKAL de gjøre. (For alle vurderingsarbeider?) Elevvurderingen gir eleven et mer bevisst og aktivt forhold til egen læring.

Alle skal få vise sin kompetanse, også de svakeste, og eksamensnemndene må ta hensyn til dette i sine oppgaver. Fagbegrepene kommer sterkere inn nå enn tidligere. Samme med kildebruk, dette har blitt tydeliggjort. Direktoratet stresser overfor nemndene at de skal måle grupper av kompetansemål, ikke ett og ett.

Halvårsvurdering i praksis:

• Elevens helhetlige faglige kompetanse på vurderingstidspunktet i forhold til hva som er forventet.
• Todelt:
  • Uten karakter
  • Med karakter og skriftlig begrunnelse.
• Skal dokumenteres at halvårsvurdering er gitt.

Seansen i morgen viser hvordan de jobber konkret med dette.

 

Påske”ferie”

Noen ganger tenker jeg som så at det er godt mellomdagene i påsken, vinterferie, høstferie osv ikke er definert som ferie. Tidvis fungerer de også heller dårlig som avspasering. Tidvis er de rett og slett arbeidstid, men jeg kan jo velge å se det slik at å jobbe i disse periodene betyr mer tid med familie i hverdagsukene.

Liste over ting jeg gjerne skulle sett var ferdig når vi begynner igjen tirsdag 14. april:

1. Prøve i kjemi2 ferdig rettet og vurdert.
2. Lest ferdig Henning Fjørtoft: “Effektiv planlegging og vurdering”
3. Laget oversikt over elever og måloppnåelse, klar for en fruktbar fagsamtale like over påske.
4. Gått gjennom kapittel 8: Reaksjoner i cellene grundig så jeg er klar til å undervise det på en akseptabel måte.
5. Lage ferdig grunnleggende oppgaver for kjemi1
6. Sett gjennom Altikjemi-ressursen utviklet ved UiB og gi tilbakemeldingen jeg har lovet dem lenge.

I denne lange uken skal jeg også rekke noen dager på vår hytte uten nett, noen dager på en annen hytte uten nett, og kontakt med familie.

En digresjon: hadde jeg brukt rubrikker fra årets start, ville punkt 3 sannsynligvis allerede vært ferdig. *lærepenge*

 

Lærebok eller ikke lærebok, det er det store spørsmålet

Eller er det nå det? Hva om jeg sier “Ja, takk, begge deler”?

Slik jeg jobber nå:

Jeg bruker pc til alt mitt arbeid. Alle notater, rapportinnleveringer, undersøkelser, presentasjoner, bilder, hva-det-skulle-være bruker jeg pc til. Prøver har jeg fremdeles analogt, det skyldes blant annet at jeg er opptatt av at elevene skal bruke tid på å få frem kunnskapen de har tilegnet seg, ikke på å fikle til føring av utregninger de tildels er usikre på i word. (Satt litt på spissen). Jukseproblematikken bekymrer meg egentlig lite – men det er en annen diskusjon.

Når jeg starter planleggingen av et fag/skoleår, har jeg to viktige utgangsdokumenter: kalenderen og læreplanen. Jeg skuler til forslag til årsplaner fra forlaget, men ofte passer de meg ikke helt. De gir likevel en indikasjon på tidsforbruket man bør beregne i hvert emne. Læreplanen forteller meg også hvilke øvelser jeg bør gjøre med elevene, det har for i år betydd at alle kompetansemål som inneholder en praktisk ferdighet fører til en øvelse som elevene skal levere rapport fra. Vi gjør en del øvelser i tillegg, for å demonstrere prinsipper eller arbeidsmetoder.

Når jeg så har en grov plan, åpner jeg læreboken for å finne ut hvordan denne planen passer med kapitlene i boken. Ofte er det jo en viss sammenheng… Jeg leser gjennom boken med øvelser og oppgaver for å finne ut hva som passer inn i tankene mine om hvordan jeg vil fokusere på tema.

Så lenge jeg er fersk og uerfaren, er jeg avhengig av læreboken for å få et mer erfarent pedagogisk syn på emnene, forklaringer, gode eksempler, oppgaver osv. Men jeg ser for meg at den vil bety gradvis mindre. Dessverre har læreverket i kjemi svært lite nyttige nettsteder, og digitale ressurser må jeg finne selv. Det gjør jeg også i relativt stor grad, jeg bruker animasjoner, trinn-for-trinn-forklaringer, små filmer osv så mye jeg kan, uten å drukne elevene helt. Jeg har tatt noen små skritt ut i web2.0-verden, uten egentlig å helt klare å fullføre enda. (F.eks. tankekartene i MindMeister, som rant litt ut i sanden.)

Jeg har undervist naturfag for yrkesfag i to år (ikke i år), og sa i vår at jeg ville bruke NDLA (og andre digitale ressurser) som læremidler hvis jeg skulle ha naturfag YF i år. Det ble ikke til at jeg underviser det i år, men jeg står fremdeles på at jeg vil gjøre det neste gang. JEG klarer meg fint med det. Jeg er dog litt usikker på hvor elevene egentlig står. Jeg tror de får problemer med å se grensene i “pensum”, og at det på mange måter blir en større jobb for meg som lærer enn hvis jeg hadde brukt lærebok. Men med riktig fokus på kompetansemål og strukturert (i begynnelsen detaljstyrt) bruk av LMS tror jeg det kan gå helt greit. Erfaringsmessig er YF-elevene ikke de som er mest motivert for faget, og det blir viktig å gi dem hyppige tilbakemeldinger i form av f.eks små tester, innleveringer som blir vurdert i løpet av samme dag/dagen etter, forenklet rapportføring osv.

I mitt eget arbeid/egen hverdag som voksen og kunnskapssøkende, har jeg kun ett verktøy: pc/internett. Jeg er kritisk og kan gjøre meg opp en formening om det jeg leser/ser/hører er relevant og korrekt, og søker ofte opp flere kilder. For eksempel når jeg trenger fremgangsmåte til en analyseøvelse jeg lager selv og ikke går etter boken. Elevrapporter som er lagt ut på internett kan være en grei innfallsvinkel, men jeg ville aldri i livet basert meg på en slik. Jeg trenger å få bekreftet reaksjonsligninger, fremgangsmåte osv fra mer seriøst hold. Mange universiteter har liggende masse stoff åpent tilgjengelig, og ikke sjelden finner jeg materiale, bakgrunn, bekreftelse eller avkreftelse der. Jeg har en del linker liggende på del.icio.us, men jeg bruker dem i grunnen sjelden. Det hender en sjelden gang at jeg slår opp i andre lærebøker, evt. universitetspensumet mitt, for å finne forklaringer, dybdemateriale og ikke minst oppgaver (jeg sliter veldig med å lage gode oppgaver enda).

Et annet konkret eksempel: vi skal ha familiebesøk med kaker og greier her på søndag. Jeg har en meter med kokebøker stående på kjøkkenet. Likevel er min aller første tanke når jeg skal finne oppskrift på kakemann-kjeks som jeg ikke har laget før å søke på internett… Hva skal jeg med kokebøkene? Det er ikke få ganger jeg står som i reklamefilmen: med pc-en ved siden av meg når jeg kokkelerer. Jeg har helt sluttet å skrive ut oppskriftene jeg finner, det er sløsing med papir.

Dagens refleksjoner var inspirert av Arne Krokan med kommentarer og diskusjonen som kom i gang på seminaret/kurset om digitale tester med Svend Andreas Horgen i går. Litt usikker her og nå på hva jeg har reflektert og blogget rundt dette tidligere, gidder ikke lese gjennom gamle blogginnlegg.

 

Revisjon av årets planer – igjen…

Dette må skje alle, ikke bare meg. Erfarne lærere, ikke bare nyutdannede entusiaster.
Planene må endres. Justeres. Oppdateres. Oppgraderes.
Versjon 2-3-4…

Første termin nærmer seg slutten, og to uker med den verste delen av jobben min står foran meg: karaktersetting. Jeg hater å sette karakterer. Vurdering av prøver er helt ok, men de karakterene som skal ut til terminslutt og ikke minst standpunkt – jeg hater det. Et lite tall som egentlig sier så lite men som er så utrolig viktig for eleven.

Men dagen i dag har stort sett gått til å lage noen brukbare arbeidplaner for kjemi2 resten av året. Som nevnt tidligere har jeg litt problemer med å finne et godt system for planene mine – og de blir ikke så ensartet som jeg gjerne ville hatt det – og ikke like oversiktlig og enkle å finne frem i som jeg gjerne ville hatt det. Nå sitter jeg med følgende:

• Et word-dokument med alle læreplanmålene, og hvilke øvelser som vil kreves for å oppfylle dem i grove trekk.
• Et word-dokument med vurderingskriteriene jeg har laget for kompetansemålene.
• En alt for stor excel-fil med årsplanen jeg laget da året startet – og siden knapt har sett på.
• Et word-dokument med en noe forenklet versjon av tabellen i forrige punkt – forhåpentligvis noe mer brukbar.
• Et word-dokument med alle ukeplanene jeg legger ut på it’s learning – det er veldig mye lettere å kopiere derfra enn å ta vare på ting i it’s learning, dessverre.
• OneNote – med en side for hver dag med detaljerte planer, stikkord, lenker til presentasjoner, nettsider osv.
• For øvelsene: et word-dokument med eksakt beskrivelse av øvelsen, alt utstyr som trengs og tips til gjennomføring. Der gjør jeg også notater i etterkant om ting som gikk galt, problemer som dukket opp underveis og slikt.

Hvert år tenker jeg at det jeg nå bygger opp, kan jeg bruke senere og dermed spare arbeid. Men det hjelper jo fint lite når jeg neste år finner ut at jeg skal gjøre ting på en litt annen måte, da

Fordelen med å gidde å oppdatere planene underveis er at jeg lærer hvilke emner jeg må bruke mer tid på og hvilke som kan gå fortere.

Ved å måtte jobbe med planene flere ganger, som nå, når heldagsprøveplanen for 2. termin er lagt ut, får jeg ideer om gjennomføring av emner, kikker litt ekstra i bøkene, får enda litt bedre oversikt, ser over oppgaver og øvelser. Den store utfordringen er å gjennomføre!

Men jeg må si jeg grøsser ved tanken på at alle disse bearbeidingene og notatne skulle vært på papirlapper i mer eller mindre løsvekt rundtomkring på pulten min – i et arkivsystem som stadig er i endring uten søkemuligheter… Takk og pris for pc…

 

Læreplanarbeid: konkretisering og vurderingskriterier

I går startet vi opp skoleåret igjen etter en kort juleferie (dvs den var fin den, men kortere enn de fleste andre skoler sin). En lang planleggingsdag med et mål for øye: konkretisering av læreplaner og utarbeidelse av vurderingskriterier. Dette arbeidet skulle vel strengt tatt vært gjort for lengst – sånn ca litt før vi begynte å undervise etter kunnskapsløftet, men bedre sent enn aldri. Det har vært mange heftige diskusjoner omkring akkurat dette – særlig koblet til vurdering. Tanken om elevdeltakelse i slikt arbeid er svært fjern for mange, men virker ganske naturlig for meg, sett i sammenheng med andre deler av kunnskapsløftet. Elevmedvirkning står i fokus, elevene skal selv aktivt delta i egen skolehverdag, hva de skal lære og hvordan.
Etter en felles innledning, der rektor heldigvis fikk poengtert at dette er lovpålagt arbeid og ikke noe vi uten videre kan la være å gjøre (med henvisning til Utdanningsforbundet mer eller mindre lokale avgjørelse om å boikotte bruk av SkoleArenas vurderingsmodul for å dokumentere begrunnelse av karakter og vurdering uten karakter), skulle vi gå i grupper basert på fag og ta fatt. Jah. Jeg satt alene og kokkelurte i drøyt halvannen time. Faktisk veldig produktivt, jeg fikk jobbet meg mer grundig gjennom læreplanen for kjemi2, selv om jeg sikkert har lest den 30 ganger fra før, og satte opp vurderingskriterier for lavt, middels og høyt nivå for de aller fleste kompetansemålene. Jeg hadde forsåvidt lite behov for noen konkretisering/utdyping av de enkelte målene, men fokuserte på det som skal danne grunnlag for vurdering og forhåpentligvis være til hjelp også for elevene i sitt arbeid frem mot eksamen.
Et stort diskusjonspunkt her er behovet for sentrale/nasjonale kriterier. I fag med sentralgitt (skriftlig) eksamen blir det litt på trynet når hver enkelt skole – i verste fall hver enkelt lærer – utarbeider egne kriterier. Forhpentligvis har de fleste av oss en noenlunde like god bakgrunn både faglig og pedagogisk, slik at vi tenker i samme baner, men det vil være enorm forskjell på meg som første-års-kjemi2-lærer og de som har undervist 3. klasse kjemi i både forrige reform og den før det. De sitter på en helt annen forståelse av vanskelighetsgrad i de forskjellige kompetansemålene, og en helt annen oversikt over fagets naturlige innhold enn det jeg gjør. Hva hvis det jeg nå sitter og lager ikke stemmer overens med det sensor på skriftlig eksamen tenker?
FAU realfag i HFK forsøkte å gripe fatt i dette for halvannet år siden eller deromkring med en sørgelig respons fra fylkets skoler, og jeg forstår ikke helt hvorfor. I stedet for å bruke noen timer i samarbeid på å utarbeide felles kriterier for et helt fylke slik at vi er enige om nivåer og slikt, så må alle gjøre det hver for seg i stedet. Hvor er logikken? I don’t get it… Det tar da ikke så fordømt mye tid… Sett ut fra perspektivet om de ca 10 årene det skal brukes, liksom? Det er klart det tar en del ekstra arbeidstid de første årene etter innføring av en ny reform i skolen, men nå er vel tanken at slike reformer skal innebære en forbedring (selv om de vel strengt tatt ikke alltid gjør det…), så arbeidet må jo gjøres. Slik jeg ser det. Men hva vet jeg?

I alle fall: her er mitt lille bidrag – forslag til vurderingskriterier kjemi2.

 

Noen dager…

…er det bare helt umulig å få gjort noe. I går hadde jeg huset fullt av trivelige realist-kolleger, og det ble en sen, sen kveld. Barna var “veloppdragne” og sov relativt lenge i dag, likevel ble jo søvnmengden noe under optimalt nivå.

Planen for i dag var å få rettet en del rapporter som ligger og skuler stygt på meg når jeg logger på It’s Learning, men i dag er det bare tåke i hjernen. Klarer ikke tenke en eneste vurderingstanke. Og da lar jeg heller være, jeg vil jo helst gi ok tilbakemeldinger til elevene!

Så skulle jeg skrive et blogginnlegg jeg vet jeg planla her for noen dager siden, men finner ikke tilbake til innlegget som startet tanketråden, dermed var ikke det så nyttig heller. Så nå skal jeg rett og slett sette meg ned med strikketøy og se ski-sport på tv. Så får jeg rette rapporter og planlegge undervisning i morgen i stedet.

 

Mind Map: Kjemiske bindinger – MindMeister

Tankekart over kjemiske bindingstyper i Mindmeister.

Nok et lite skritt ut i web-verden: om to uker er vi ferdige med kjemiske bindinger i kjemi1, og dette er et emne som egner seg godt for oppsummering med tankekart. Det gir en enkel og grei oversikt, og elevene trenger ikke lese side opp og side ned med tekst i en bok hvis de bare har skjønt basis-prinsippene, og bruker tankekartet som en påminner. Planen er at elevene skal registrere seg på www.mindmeister.com, og samarbeide 2-3 stykker sammen om et tankekart over bindingene vi jobber med.

Her er det de får til å sette i gang – dette viser jeg på lerret, så de har et startpunkt. Det er ikke gitt at de MÅ skrive det slik, men det er en ide.