Tips


Kjære vene, hvordan ble det nesten en måned uten blogging, da? Tiden flyr!

I dag var jeg invitert til Stavanger Katedralskole for å holde foredrag for kjemilærere om vurdering i kjemi, diskutere muntlig eksamen, og gjøre øvelse og holde foredrag om vannkjemi, mer spesifikt rensing av vann.

Først må jeg si at jeg er smigret over å bli spurt, særlig fordi dette skjedde på bakgrunn av min skrivekløe her på bloggen, og deltakelse i debatter på nett. For det andre: personalrommet på Askøy VGS blir litt stusslig når man sammenligner med dette:

OK, gammel iPhone gir ikke fryktelig gode bilder, men man får jo et visst inntrykk. Det var fornemt!

Mine bidrag i dag var altså følgende:

  1. Vurdering i kjemi
  2. Muntlig eksamen i kjemi
  3. Vannkjemi – teori og praksis

Etter mange timers forberedelse og en veldig dårlig start på dagen var jeg fullstendig utladet da jeg satte meg på flyet på vei hjem i ettermiddag. Jeg er usikker på hvor bra dette var, særlig delen om muntlig eksamen. Her sliter jeg med alt for lite erfaring, og hadde håpet på flere innspill med forslag til gode oppgaver (til 48-timers forberedelse).

Presentasjonene fra i dag finnes på slideshare:
Vurdering i kjemi:

Vannkjemi:

Siden kjemisalen på Stavanger Katedralskole stilte med 16 varmegrader, ingen prosjektor/lerret og en bitteliten tavle, ble det kanskje litt kort/rotete det jeg sa, men jeg håper deltakerne likevel fikk noe ut av min komprimerte vannrenseteori. Den praktiske øvelsen (litt modifisert fra denne) ga egentlig ikke veldig gode resultater, men prinsippet og gjennomføringen ble demonstrert. Råvannet vi brukte var silosaft, en kraftig grønnbrun væske… Al2(SO4)3 ga tydelig fnokking ved tilsetning, men etter filtrering over i reagensglass kunne vi knapt se noen forskjell.

Alt i alt en hyggelig dag, selv om jeg sitter igjen med en litt usikker følelse av hvor vellykket det hele var. Jeg er ikke 100% fornøyd selv (når er jeg vel det?), men det viktige er jo hva deltakerne sitter igjen med.

Liste med diverse nyttige lenker:

Var det mer, tro? Kan ikke huske mer.

I morgen skal jeg holde kurs for noen kolleger om wiki. Jeg sendte ut en epost litt før sommerferien og hørte om noen ville være med i en liten samarbeids-gruppe om bruk av wiki i undervisningen, og 5-6 lærere ville gjerne det. Så jeg har forsøkt å finne tid til å treffes, men vi har utrolig nok INGEN fritimer felles i løpet av uken. Fellestiden hver onsdag drukner i møter, men siden jeg nå har “makten” til å legge kursplan satte jeg også opp et for wiki, så vi får et sted å begynne.

Jeg har allerede startet med min kjemi1-klasse, uten at jeg kan si det har tatt helt av enda… Det er vanskelig å motivere elevene, og når høsten nå har kommet for alvor med prøver og alt mulig, så svikter også jeg litt med oppfølgingen.

Men altså: jeg skal holde et lite kurs for at de andre som vil kan starte. Jeg er litt trykke-og-feile-typen, og prøver ut ting på egen hånd, men som en av de andre sa: det er ikke nødvendigvis alle andre rundt meg! Under er presentasjonen jeg har puslet sammen i kveld. Den er ikke strålende eller perfekt, men den er nå en ramme for all praten jeg kommer til å lire av meg ;-)

Creative Commons License
Wiki for begynnere av Frøydis Hamre er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge Lisens.

Edit: Oppdatert presentasjon da den ene logoen bare lenket til logo-bildet i stedet for nettsiden…

Bare en liten notis for å gjøre lesere av bloggen oppmerksom på at jeg nå har oppdatert tipsarkene, så alle unntatt de to om Boyles lov og Charles lov er oversatt. Skulle det være elever som ramler inn hit og har andre små emner slike tipsark kan omhandle, må dere gjerne legge igjen en kommentar, så skal jeg se hva jeg kan få laget en kveld jeg har for mye fritid…

Legg også igjen en kommentar dersom noen av tipsarkene ikke lar seg åpne!!!

Prøveplate (CC: by-nc-sa 2.0)

Prøveplate (CC: by-nc-sa 2.0)

I dag har vi gjort forsøk med løselighet, og brukt prøveplate/mikroplate/reaksjonsbrett/hva man nå kaller det. I alle tilfelle: når dette så skal fremstilles digitalt er det jo en ting å ta bilder, men det blir ikke alltid like forståelig likevel. Jeg har derfor laget en figur med “velplasserte” tekstbokser som man kan skrive i, så kan man eventuelt farge sirklene også dersom det er interessant. For de virkelig teknisk oppegående kan figuren sikkert også brukes som “overlay” på bilde så man får bilde og beskrivelse i ett. Fancy, altså.

Figur prøveplate med tekstbokser (word2007-format)

Bildet er egenprodusert.

Jeg har begynt å bruke wiki med min kjemi1-klasse i år. Bruken av den er en historie for seg selv, men helt kort kan jeg si at vi tenker oss et slags oppslagsverk for ord og begreper som er viktige eller vanskelige i faget.

Ettter litt prøving og feiling har jeg fått inn alle elevene som brukere, de får til å logge seg inn og skrive inn tekst. Så langt alt vel.

Men så dukker det opp små utfordringer. Siden faget er kjemi, er det jo kjekt å kunne skrive formler for de kjemiske forbindelsene man kommer borti, og etterhvert vil reaksjonsligninger og matematiske formler bli nødvendig som del av forklaringene.

Jeg kunne en gang html på akseptabelt nivå, og tenkte at dette skal gå greit. Den gang ei.

Hevet og senket skrift

Wikispaces har to editor-modi: “visual editor” og “text editor”. Ingen av dem aksepterer kodene sub og sup for senket/hevet tekst.

Hjelpen kom fra Bjørn Helge via Twitter: @bjornhg. Takk!

Der formelen skal stå trykker du på den lille TV-en oppe i redigeringsmenyen (“embed widget”). Velg Other HTML i vinduet som dukker opp. I ruten der kan du skrive html-kode og det blir pent og ryddig. Da bruker vi følgende koder:

<sub>her står det som skal være senket</sub>

og

<sup>her står det som skal være hevet</sup>

Det dukker opp en svær rar firkant når du trykker save – ikke få panikk, det blir pent når du lagrer siden!
For eksempel:
Dersom jeg skriver:

Formelen for salpetersyre er *trykker widget* HNO<sub>3</sub> *lagrer widget*.

Får jeg følgende:
Formelen for salpetersyre er HNO3.

Forferdelig tungvint, hvorfor kan man ikke ha en enkel knapp for denne formatteringen i editoren, da? Til og med It’s Learning klarer jo det…

Formler

Formler og reaksjonsligninger visste jeg ville bli en utfordring, men jeg hadde funnet en beskrivelse her som ga meg håp (før vi startet året).

Jeg måtte prøve og feile litt, men her er oppskriften:

Åpne MathType (fra startmenyen, ikke gjennom word eller noe).
Gå til preferences på menyen, velg translators.
Velg translators to other language (text)
I nedtrekksmenyen velger du TeX – AMS LaTeX
Ta vekk haken for “Include MathType data in translation”.
Trykk OK

I MathType skriver du nå inn den formelen/ligningen du vil ha. Merk hele og trykk ctrl+c (kopiere).

Når du redigerer siden på wiki trykker du ctrl+v (lim inn).
Dette må du så omgi med kode så du får noe som ser slik ut:

[[math]]
her kommer linjen fra MathType
[[math]]

Merk at slike formler/ligninger alltid kommer som en egen linje, du kan ikke ha dem midt i en setning.

Eksempel:
Fra MathType kommer:

\[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]

Jeg skriver inn kode før og etter:

[[math]]
\[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]
[[math]]

Da får jeg:
 \[{H_2}O \rightleftharpoons 2{H^ + } + {O^{2 - }}\]

…og når det er sagt: hvorfor får jeg ikke til sånne fine kode-firkanter i wordpress, da?

30.09.09: Oppdatert i forhold til Tor Espens kommentar nedenfor. Det virket jo såklart. Flinke mannen :-)

Advarsel: Dette blir et langt innlegg…

Region Voss/Hardanger

Voss gymnas: Har hatt to eKoordinatorer, med vidt forskjellig fagområde. Skolen har en utstrakt bruk av ItsL, der særlig realister bruker PC mye. Matematikkundervisning VG1 har blitt helt papiruavhengig. Dette er ikke et formalisert prosjekt, bare en generell endring i arbeidsmåte, inspirert av Dei gode døma 2008. En del fryktet tidsbruken, men den opplagte gevinsten er at elevene klarer å holde mer orden i egne matematiske resonnement, fordi det hele rett og slett er penere og ryddigere. Hovedbekymringen nå er eksamen… Realistene har også vært mest variert i det som brukes av digitale ressurser. De fleste er også innom NDLA, men ikke systematisk og gjennomført. De har hatt diskusjoner om noen ønsker å undervise uten bok, men uten særlig entusiastisk positive svar…

eKoordinatoren har fungert tildels som en veileder overfor kollegaer, fra småting til kurs i forskjellige ting (SkoleArena Vurdering, test 2.0, osv). Det dukker opp ønsker om f.eks. diverse programvare fordi lærene selv sitter og eksperimenterer og utforsker og ønsker å prøve nye ting, eller at det kommer initiativ fra elevene.

Startet et ambisiøst opplegg for å sikre elevenes minimumskompetanse, og i tilknytning til det kom det også spørsmål fra lærere om opplæring.

Har god erfaring med kurs arrangert som workshops, dette har også en bieffekt i at man fremmer delingskultur, for ting som er utviklet i fellesskap er man mer villige til å dele, det blir en felles eiendom. I praksis går delingen litt tregt, men det kommer seg.

Har vært involvert i gruppen som har utviklet IKT-planen (sammensatt, ledelse, ikt, tillitsvalgt osv). Den er en del av utviklingsplanen, som utvikles i samarbeid med hele kollegiet via en styringsgruppe.

Ser ut til at elevene får mer og mer en selvstudiumsmetodikk når de bruker pc, slik at lærerne kanskje trenger mer opplæring i å kunne bruke de mulighetene for interaksjon som ligger i pc/nett.

En del debatt og informasjonsutveksling rundt matematikk og pc – skriving på tavle og ikke osv. Forsvinner engasjementet med elevene dersom læreren “forsvinner” bak en pc? Her har smartboard en styrke fremfor tabletpc, da.

eKoordinatoren føler seg mer som kollegaenes “mann” i stedet for en emissær for administrasjonen (slik intensjonen også var).

Kommentar fra salen: elevene elsker å bruke smartboard til å leke og vise de andre elevene hva de kan og har funnet ut av, og dette kan brukes mens læreren går rundt i klasserommet.

Annen kommentar: veldig viktig med dette å ha superbrukere og eKoordinator “nede blant folket”, for å få andre til å ta i bruk digitale verktøy.

Region sentrum

BHG: Har hatt mange og varierte oppgaver, men året har også blitt brukt mye til å utforske den rollen eKoordinator skal ha ved skolen. Har brukt mye tid på smartboard, å få koblet opp de skolen hadde, lære seg å bruke dem selv, og lære opp kollegaer.

I forhold til utviklingsplanen har man hatt en spørreundersøkelse og plukket ut representative lærere som har blitt intervjuet av rektor for å finne ut hva personalet mener og vil. Fremover ønsker de å ha faste tider til IKT-opplæring og en tverrfaglig møteplass for deling og kursing.

Skolen har kommet langt i å ta i bruk ItsL, der hun også har laget et eget fag med opplæring, nyheter osv. Hadde ved skolestart et skjema der elevene skrev hva de kunne og ikke kunne av basisprogramvare som ble samlet inn av kontaktlærere (og videre levert til eKoordinator). Elevene har også innsyn i det IKT-faget hun har laget, slik at dette er for hele skolen og ikke bare personalet. Skolestart i år blir også basert på at de allerede basert på det elevene svarte på i fjor har liggende både linker og filmer og krav til hva elevene skal sette seg inn i.

Vanskelig å skille superbruker og eKoordinatorrollen.

Har laget en delingsbank til lærerne, der det er en mappe for hvert fag. Det er samme mappestruktur innunder hver fagmappe slik at man lett finner ut av hvor ting skal ligge. Tanken nå er at man skal legge ut tester og smartboardopplegg, for der starter alle på scratch slik at terskelen for deling ikke blir så høy. Foreløpig inneholder faget lite, men man håper det kommer seg. De har delingskultur inn som et hovedmål i ikt-planen for skolen.

Holder på å lage en utstrakt kursplan/ikt-møteplan som skal inn som en fast del av årsplanen slik at det blir lettere å få lærere til å delta.

Bruker mye det samme av digitale ressurser som andre. Har også testet ut NDLA i natufag, med blandede resultater.

Lærerne skal nå få hver sin lille bærbare, med dokkingstasjoner i klasserommene og større skjermer på arbeidsplassen.

Region sunnhordland

Kvinnherad vgs: gått over fra gamle systemansvarlig-tittel til eKoordinator. Det fører til at han har en god bakgrunn med seg fra IKT-delen av fylket. Har i tillegg lærlingansvar og superbruker, og har dermed ikke en representativ ressurs for “den jevne” eKoordinator. Skolen har en styringsgruppe og en arbeidsgruppe som driver skolens utviklingsarbeid, men det har vært litt laber møtevirksomhet… De skal forsøke å ta i bruk ITU mentor nå for å sette IKTplanen i system. De ønsker å lage klare krav til lærere og elever også. (Der finnes visst en slags “skal-liste” et sted…)

Vi må forsøke å være bevisste på hvem som har ansvar for hva, at f.eks. det er administrasjon som styrer elevlister i ekstens osv. Her trengs det kanskje en klargjøring helt ned på detaljplan. eKoordinatoren trenger en del informasjon om oppbygningen av systemet slik at man vet hvor man skal henvende seg når noe ikke virker som det skal.

Det er også viktig at man holder styr på arbeidstid og arbeidsoppgaver, slik at vi ikke brenner oss ut som eKoordinatorer. Han føler et behov for at administrasjonen delegerer arbeidsoppgavene klokt, som at f.eks. undersøkelser blant elevene gjøres av kontaktlærer. Når han skal hjelpe lærere med noe har det hatt en tendens til å spore av i mer eller mindre usaklige diskusjoner om innføring av SkoleArena eller annet, og vi må forøke å holde diskusjonene i de fora der de hører hjemme. Politikk og økonomi har ikke noe i eKoordinators arbeidsområde å gjøre.

Husk å ikke si at ting er enkelt – hadde det vært det, hadde de ikke spurt oss om hjelp!

En positiv ting er at ledelsen støtter opp om det de holder på med.

Region vest

Mitt innlegg. Legger ut ppt et sted…

Region sør

Stend vgs: Arbeidsoppgavene har vært planlegging, informasjon, veiledning, kurs osv. Holde seg oppdatert på verktøy. Har prøvd å “lempe” kildekritikk over på norsklærerne, men det virker ikke alltid helt… Viser et stort fint tankekart med oversikt over hvem som kan svare på hva når det oppstår problemer eller spørsmål. Kommer forslag om at dette legges ut (der navn byttes ut med rolle) så alle kan bruke den som en mal.

Holdt kurs i Picasa i stedet for Photoshop (selv om det var Photoshop folk ville ha, med det resultat at få dukket opp på kurs).

Har hatt en del diskusjon omkring IKT-plan og utviklingsplan og det er ingen grupper som jobber med dette.

Holder diverse opplæring, både kurs ved skolestart, “der og da”-hjelp, faste workshops fredager og noen kurs i tillegg.

Viktig å ha klare krav til hva man mener lærere skal kunne for å gjøre jobben sin, ta tak i de som ikke kan og sørge for at de får opplæring.

Bruker OneNote til å presentere for å vise litt hva den kan brukes til, særlig i kombinasjon med tablet og en lang ledning til kanonen…

Mens vi var på Dei gode døma, fikk HFK (endelig) oppdatering av It’s Learning, en sum av oppdatering før jul og i mars for de “utenfor” – dvs de som bruker itslearning.com. Fordelen med å utsette vår oppdatering var at vi f.eks. slapp problemer som at f.eks. man ikke fikk logget seg på, noe som skjedde “utenfor” i mars. Artig. Ulempen er at vi går og sikler på nye ting som vi bare kan drømme om dukker opp i samme skoleår.

It’s Learning (utviklere?) skriver en liten blogg der de beskriver nye trekk, og jeg har laget et norsk, kortfattet sammendrag av de tingene som virket mest aktuelle fra det som står der. Dokumentet mitt er delt til mine kolleger på mitt digitale info-fag på skolen hos oss, og jeg har lagt det ut til fylkets superbrukere/ekoordinatorer. Men sånn i tilfelle det er noen som ikke har tilgang dit som skulle ønske denne lille oversikten, så har jeg lagt det ut her.

Jeg har en stund nå begynt å ta med meg rubrikk-tanken i vurderingen jeg gjør, egentlig før jeg hørte om rubrikker, dette henger jo ganske tett sammen med kjennetegn på måloppnåelse som det har vært ikke så rent lite debatt rundt de siste par årene. Men nå går jeg litt mer målrettet (no pun intended) til verks, med Henning Fjørtofts gode tips i bakhodet.

Et problem jeg noen ganger finner er at jeg ikke har noe å fylle ut på f.eks. lavt nivå eller høyt nivå. Noen kompetansemål vurderer jeg å være utenfor rekkevidde for de svakeste elevene i utgangspunktet, andre mål er for enkle til at man kan oppnå noe “fremragende” i det hele tatt. Bør jeg likevel strebe etter å fylle ut alle nivåer for alle mål?

Eksempelvis er her rubrikken jeg har laget for organisk kjemi1 (fra kjemi1):

Rubrikk for organisk kjemi 1

Her mangler “På begynnerstadiet” for det ene målet, jeg fant ikke noe fornuftig å legge inn der.

CC-lisens rubrikk: by-nc-sa (Og der begynte jeg å fundere på hvordan man egentlig gjør dette med CC-lisens – hvor merker man “verket”, liksom? Sen kveld – null tankekraft nå…)

Referatet fra boken ble lengre enn jeg hadde tenkt, og kan derfor finnes som et dokument i stedet. Dokumentet inneholder både sitater og avskrift fra boken, jeg har markert disse.

Generelt var dette en bok som traff meg godt. Vurderingsmetodene er mye i tråd med slik jeg tenker, og det var mange gode tips jeg skal ta med meg. Planleggingsdelen var ikke så “meg” – planlegging er noe jeg i utganspunktet er god på, det er gjennomføringen som ikke alltid er helt “up to standards”…

Det som var mest tankevekkende var nok listen på 16 punkter mot slutten av boken som er kjennetegn på god vurderingspraksis. Å lese den listen viser hvor lang vei vi har å gå.

På den annen side fikk jeg med meg noen argumenter som mange burde lese om hvorfor elevene bør dras med i vurderingsarbeidet. Dette er noe jeg vet mange ikke ser poenget i, og dermed ikke gjør. Jeg må innrømme at jeg selv slurver litt – det er jo så mye enklere å bare gjøre det selv…

  • Forhindrer misforståelser og feiltolkninger
  • Øker elevenes bevissthet og involvering
  • Kan redusere arbeidsmengden

Særlig den siste burde jo gå hjem hos lærere!

Boken anbefales på det varmeste, den var konkret og nyttig, for lærere i alle nivåer og fag i skolen.

Ikke overraskende er utdanningsforbundet (eller dets medlemmer) og jeg nok en gang uenige. DEN delen av “lærer-meg” begynner jo å bli både forutsigbar og morsom :-)

Det finnes mange nyttige blogger, nettsider osv der ute, en av dem er About.com Chemistry. Forfatteren Anne Marie Helmenstine har nå startet en serie med “study sheets” i kjemi, som jeg har fått tillatelse til å oversette og legge ut her. Funderer litt på den beste formen enda, men foreløpig lager jeg en egen fane i bloggen med samling av lenkene, tipper det blir googledocs eller noe slikt.

Arkene/sidene blir ganske enkelt en liten oversikt over viktige stikkord innen små sentrale kjemi-emner, som kan hjelpe til å huske det man trenger, i stedet for å lete i en stor lærebok.

Originalene finner man her. Så er det bare å vente på litt fritid ;-)

Neste Side »