Dei gode døma er i gang, to dager med pedagogisk og digital input står foran oss. 470 deltakere, fra både Bergensskoler og andre. Mange kjente fjes etter hvert, men også mange ukjente.
Åpning i plenum
Opplæringsdirektør Svein-Erik fjeld og professor Sølvi Lillejord (Productive Learning Practise, UiB) åpner konferansen, og snakker litt om det arbeidet de gjør, og den utviklingen vi står foran. Nevner nettverk og hvordan IKT har endret en del praksis der.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell
Nestemann ut er kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Han innleder med å snakke om hvordan de sosiale mediene er med på å endre hvordan vi møter andre. Snakker om økningen i søkertallene til lærerutdanning, både allmennlærerutdanningen og de andre lærerutdanningene. Solhjell forteller om sin favorittlærer: Nils Fleten, fra Førde gymnas. Nils hadde store faglige kunnskaper, hevet aldri stemmen, og fikk ro i klassen. Samtidig hadde han en evne til å få hver elev til å føle seg sett, til å føle seg viktig. (Nå skriver jeg i preteritum, men Nils er høyst oppegående, jobbet på Askøy med meg det første året jeg jobbet, er nå på Langhaugen VGS.)
Problemene norsk VGS begynner tidligere enn VGS, både de faglige utfordringene og frafallet som har blitt så stort. Det hjelper ikke å sette inn ressursene bare på toppen, de må inn i hele systemet. Vi har en skole som fungerer greit for “gjennomsnittseleven”, men vi klarer ikke helt å følge opp de flinkeste og de svakeste. Trekker frem et eksempel med Magnus Carlsen (ja, sjakkspilleren), som ble skolelei fordi “belønningen” for å gjøre seg ferdig og mestre et emne var å få gjøre mer av akkurat det samme i stedet for å få nye utfordringer. (Dette kan jeg absolutt kjenne meg igjen i. Som elev er dette et stjerneeksempel på dårlig tilpasset opplæring. Men som lærer ser jeg at det er en stor utfordring å klare å tilpasse opplæringen til forskjellige tempo.) IKT og digitale ferdigheter er ikke et sidespor i fremtidens skolepolitikk, men et hovedspor, fordi det kan hjelpe oss med å tilpasse undervisningen til flere elever. Samtidig er det digitale den fremtiden elevene skal ut i. Digitale verktøy er en del av de aller fleste arbeidsplasser, og er en kritisk nødvendig ferdighet som fremtidens arbeidstakere må ha. IKT har også potensial til å skape en deltakerkultur i større grad enn andre medier. Dette blir enda mer forsterket med de sosiale mediene som nå er i bruk på nett og som stadig er i utvikling.
Dersom elevene møter en helt annen verden i skolen enn den de lever i utenfor skolen, så blir skolen fremmed, og ikke et sted de ønsker å være.
Del og bruk blir nevnt – og vi har en håndsopprekning. Ca 30-50 av de tilstedeværende er med J Soljell mener at mye av impulsene og utviklingen i skolen vil kommer her i fremtiden og ikke nødvendigvis ovenfra, fra departementet eller lignende. På samme område havner også NDLA.
I desember ble det vedtatt at det offentlige (staten, dept osv) skal ha som utgangspunkt plattformsnøytrale løsninger i det de presenterer. Det gjelder ikke fylkeskommunene enda, men vi kommer til å gå den veien, så det er ekstremt viktig at vi tar det inn over oss og jobber mot slike format.
Vi kan ikke gi IKT/datamaskinene skylden for at vi ikke er flinke til å bruke dem på en god måte, på samme måte som vi ikke kan gi en tavle skylden for dårlig tavleundervisning. Kunnskapen om hvordan vi skal bruke verktøyet er viktig, og vi må ha tydelige grenser for når verktøyet skal brukes og når det ikke skal brukes. Det er kompetansen og ledelsen i den enkelte klasse som er viktig. Som på alle andre områder – dette er ikke unikt for IKT.
Vi har hatt for mange skippertak i norsk skole over ti år. Det må vi slutte med… L97 var læreplan så lenge at 1 – ETT ENESTE – kull gikk hele skoleløpet i grunnskolen med denne reformen. En digresjon: ordet “skippertak” har ikke tilsvarende ord i andre europeiske språk… Artig J Kunnskapsløftet skal ikke bli slik, den skal få vedvare lenge slik at vi får en gjennomgående endring som får en langvarig effekt.
Opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld
Det viktige er å huske at en overlevelsesmekanisme hos oss må være å lære oss å leve med endring. (overlevelsesmekanisme? Dette handler ikke om å overleve, men å utvikle seg og leve og delta i et samfunn!)
Snakker om underlige vedtak som er gjort gjennom tidene – forbud mot både kulepenner og kalkulatorer.
Påstand: IT- og teknologiutviklingen representerer noen av de sterkeste drivkreftene som påvirker skolen i fremtiden. Vi må være villige til å ta noen radikale grep, men også å gå på trynet innimellom. Det er et tegn på at vi tar godt nok i! Boktrykkerkunsten tok 300 år før den ble et demokratisk element. Den industrielle revolusjon strakk seg over ca 250 år. Den digitale teknologien er ca 15 år gammel, og endringen går lynfort. Vi kan for første gang snakke om en global ungdomsgenerasjon.
Tar med litt statistikk om bruk av sosiale medier – et bruksmønster som i liten grad speiles i skolen.
Endring i skolen fra å kunne til å forstå (denne sliden eller innholdet på den har jeg sett før et sted). Fra svarets pedagogikk til spørsmålets pedagogikk. Fjeld har ikke noe til overs for stenging av nettsteder osv for elevene (det visste jeg for så vidt fra før, men det er litt greit å få det i klartekst fra kilden). Hvilket elevsyn representerer det vi sier når vi ber dem ta vekk pc fordi det er så mye bråk/dårlig konsentrasjon? Den digitale kompetansen er forskriftsfestet, og skal dyrkes i ALLE fag. Vi kan ikke la metodefrihet overstyre en læreplanfestet plikt, metodefriheten gjelder innenfor rammeverket. (Glimrende, dette var viktig å si høyt.)
NDLA er et ambisiøst prosjekt med mye fremtid. Det er basert på moderne læringsteori, og gratisprinsippet som er en del av norsk skole. Det blir en del av prinsippet om at fylkeskommunene har ansvaret for helheten – også læremidlene. Minner oss på at det aldri har vært slik at vi har hatt lærebøker i ALLE fag. Mange små fag har aldri hatt bøker. (Dette har jeg også tenkt litt på – det skrikes høyt om at det mangler bøker ved skolestart, men hva så da? Det er jo lærerens fagkunnskap sammen med læreplanen som utgjør undervisningen, ikke boken? På samme måte som det heller ikke er NDLA eller andre nettsider som utgjør undervisningen, det er fremdeles læreren og læreplanen.)
