Smartboard i undervisningen – DGD12
14 apr 2012 Legg igjen en kommentar
Her er presentasjonen jeg og Tove Holter holdt på Dei gode døma 2012.
Nettside med dynamiske molekylmodeller
06 jan 2011 2 kommentarer
Kort innlegg i dag for å gjøre oppmerksom på en nettside min mann snublet over:
Denne vises litt forskjellig i forskjellige nettlesere, i følge eksperten her hjemme fordi den bruker html5, som ikke alle nettlesere er like gode til enda.
Har ikke utforsket den noe særlig enda, men modellene var veldig tydelige 
Man kan, dersom man kan skrive kodene, også tegne egne molekyler. Bildene kan også eksporteres.
Oppsummering 2010
21 des 2010 1 kommentar
Det er den tiden på året. Igjen. I fjor ble det nesten klisjeaktig da bloggosfæren tok års-oppsummeringen, men jeg liker sånt. Jeg liker å få litt oversikt. I år har det vært en stor endring som har stått i fokus: jobbskifte.
Det er et år siden jeg satt med utlysingen fra Nordahl Grieg VGS og med hjertet i halsen (sammen med en stor klump) gikk til min avdelingsleder og assisterende rektor ved Askøy VGS for å be dem være referanser når jeg søkte ny jobb. Da søknaden var skrevet, tok det en halv dag før jeg klarte å trykke på “send”-knappen. Jeg trivdes utrolig godt på Askøy, og det var en tung avgjørelse å skifte beite.
Så – etter at det første halvåret er tilbakelagt – hvordan har dette gått?
Hovedoppsummering: jeg er sliten. Kjempesliten. Hjernen er full, jeg glemmer ting, har ikke så mye kontroll og oversikt som jeg pleier. Angrer jeg? I det store og hele: nei. Men enkelte dager har jeg klart ønsket meg tilbake til Askøy og kjente rutiner.
Vi har hatt en intern evaluering av det første halvåret blant personalet, og det er vel ikke helt på sin plass å gå inn på detaljer her. Men det er vel ikke til å komme bort ifra at det alltid er en del ting som kan bli bedre. Jeg synes de fleste tilbakemeldingene jeg har lest har vært konstruktive, og ikke bare kritiske. Vi så på mange aspekter ved skolen, både fysisk arbeidsmiljø, organisering og arbeidsrutiner.
Jeg ser målet langt der fremme. Jeg liker en tydelig ledelse. Jeg synes bygget er stilig og i stor grad funksjonelt. Jeg synes det har vært en spennende høst, og jeg er glad for å være en del av Nordahl Grieg VGS helt fra starten. Mye gjenstår enda, men det kommer seg. Sakte men sikkert.
Ikke minst så har jeg lært utrolig mye. De største endringene for meg har vært:
- Jobbe med hørselshemmede elever og tildels tolk i timene. Ny verden, nytt språk. Jeg satser på å lære tegnspråk på sikt, foreløpig kan jeg bare noen få tegn. Nok til at det kan være til hjelp, men ikke nok til å ha undervisning uten tolk. Det er langt unna. Det å ha tolk med i timene krever stort grad av planlegging, og gjerne i god tid i forveien. Hvis jeg er godt forberedt kan tolken være godt forberedt, og undervisningen blir best mulig.
- Høy grad av samarbeid. Vi er pålagt å ha felles planer og felles vurdering, og det er foreløpig en tidkrevende prosess. Vi er mange lærere med forskjellig bakgrunn som ikke kjente hverandre fra før, og det tar tid å bli nok kjent til at det blir et effektivt samarbeid. En del av realistene er også relativt ferske i skolen og har ikke etablert sin praksisteori og blitt kjent med seg selv som lærere enda. Ting tar tid.
- Rutiner. Det er først nå når jeg ser en helt fersk skole jeg oppdager hvor utrolig mange småting som bare “er der” på en etablert skole.
- Jeg er bare en vanlig, dødelig lærer. Ikke superbruker. Ikke verkstedsansvarlig. Ikke ekoordinator. Ikke kontaktlærer. Bare faglærer. Jeg savner ekoordinator-jobben. Verkstedsansvarlig spørs det nå om jeg blir etter jul. Men foreløpig altså “bare” 100% undervisning av elever.
Men nå er det juleferie. Jeg er halvveis i en bunke heldagsprøver i matematikk 1T, og ser til min store glede at mange elever som har strevet hele høsten får uttelling for strevet. En del ting har falt på plass, som jeg har ventet på en stund, men som de kanskje ikke har innsett selv enda.
Etter nyttår begynner 2011, som er utnevnt til internasjonalt kjemi-år. Og jeg skal blogge for NKS. Da må jeg øke frekvensen litt…
Digital student
30 okt 2010 Legg igjen en kommentar
Jeg sitter her og skal egentlig lese pensum. I år tar jeg et veilederstudium (“Veiledning som profesjonell utvikling for lærere” Ped600) ved UiB. I tillegg til full jobb ved nystartet skole. Fritid er oppskrytt 
Jeg har ikke kjøpt bøkene vi er anbefalt å kjøpe. I hovedsak fordi jeg neppe vil bla i dem igjen etter at studiene er ferdig, men også fordi jeg hadde planer om å låne dem, eller få skolen til å kjøpe dem inn til biblioteket. Skolen har bestilt bøkene, men de er ikke kommet enda. Mandag er frist for første oppgaveinnlevering – og jeg skulle nok lest litt teori…
Så dukket det opp i mitt bakhode at det finnes noe som heter bokhylla.no. Mistroisk som jeg er har jeg tenkt at der ligger neppe noe som er av interesse, og i alle fall ikke fagbøker. Likevel ga jeg den en optimistisk sjanse. Og gjett hva: der lå pensumboka jeg så gjerne skulle skummet litt før jeg skriver oppgave i morgen!
To tanker slår meg:
1) Nå sitter jeg og jobber slik jeg ber elevene mine gjøre: digitalt. Jeg har pensum på skjermen og notater på skjermen (sidenotat, OneNote, som ligger foran alle andre vinduer). (Men jeg går i de samme fellene og har alt mulig annet oppe samtidig… effektiviteten er ikke akkurat optimal.)
2) Hvorfor visste jeg at denne muligheten fantes? Jo – fordi jeg er aktiv på nett. Jeg har skapt meg et nettverk av “kjente” i en virtuell verden, som gir meg informasjon om alt mulig mellom himmel og jord. Jeg er helt sikker på at jeg først så henvisning til bokhylla.no på twitter. Kanskje i en tweet fra @astronewth? Der kommer det mye bok-relatert informasjon. Og jeg tenker at dette er et eksempel på hvorfor spesielt lærere bør være digitalt oppegående. Selv om det kanskje betyr “jobb” utenfor “arbeidstid”.
Kjære arkitekter
10 sept 2010 5 kommentarer
Bemerk at det følgende innlegget er en personlig ytring. Det jobbes hardt på bygget for å rette opp feil og mangler, og jeg hadde ingen forventning om at alt skulle være helt perfekt fra dag 1.
Jeg har fått det privilegium å jobbe på en av Norges mest moderne og teknisk tilrettelagte skoler (se Hus&hjem-tillegg BT 10.09.2010). Og det er et fantastisk bygg! Uvant stort, men man lærer seg jo hvor det er mulig å ta snarveier i det minste.
Men… jeg har et par punkter jeg gjerne vil påpeke som ikke virker veldig fornuftig sett fra oss skarve brukere:
- Svart gulvbelegg: har dere vært i Bergen en vinter? Her er man nemlig veldig glad i salt som anti-is-virkemiddel. Og det henger fast under skoene. Saltslaps på svart blir… gråhvitt når det tørker. Ikke lekkert. Enn så lenge er det tørt og fint og bare litt støvete. Det går over.
- Hvite overflater på alle arbeidsbord: Eh? Jeg er relativt hygienisk og ryddig av meg, men det er absolutt umulig å holde en hvit pult synlig ren.
- Tørkemuligheter: Vi blir oppfordret til miljøvennlig transport, særlig i form av fysisk aktivitet som sykling. Vi har fått en stor flott garderobe (riktignok felles – selv om dusjene er separate hadde det vært greit med plass til å skifte klær uten for mange tilskuere av motsatt kjønn…). Men igjen vil jeg påpeke geografisk beliggenhet: her er det VÅTT. Og våte ting i trange helt lukkede metallskap blir ikke tørre. De stinker.
- Drikkevann: Vi har rent og godt vann i Bergen. Ganske mye av det også (se forrige punkt). I gangene her står det drikkestasjoner. Glimrende tiltak – enkelt å drikke en slurk eller fylle en flaske. Men i 3. etasje i et gigantisk bygg er ikke vannet i springen videre kaldt. Heller lunkent, faktisk. Så litt kjøling på de fancy automatene hadde gjort seg.
- Tavlelys: Noen ekstra lysrør som er vendt inn mot der det er (tenkt) montert tavle. Det er bare det at vi har ikke grønne krittavler. Vi har blanke hvite whiteboards og/eller digitale tavler eller lerret. Og ekstra lys mot hvitt lerret og reflekterende hvite tavler… vel… Nei? Gi meg i det minste en lysbryter til å slå av disse!
- Og når vi er inne på lys: Bevegelsessensorer i alle rom er et miljøvennlig tiltak. Sikkert dyrt å installere, men jeg tror nok det betaler seg over tid. Men… når det ikke virker er det ganske kjipt. Og så er det litt morsomt at når jeg sitter alene i fred og ro på kontoret så går lyset ned/av etter en periode. For jeg sitter ganske stille når jeg jobber.
- Avfall: Selv om vi skal være miljøfyrtårn, sertifisert og gode greier produserer vi altså litt avfall. Og selv om vi i hovedsak har svært greie elever, er det ikke alle som har oppdragelse og selvdisiplin (og hukommelse) nok til å ta med seg alt rusk fra pulten og videre ut av klasserommet og langt borti gangen til en miljøstasjon som er felles for hele avdelingen. Bossbøtter/sorteringsstasjoner i hvert klasserom hadde vært praktisk. På lærerkontorene også, faktisk.
- Innredning/dekorasjon: Jeg synes de fargede glassdørene og glassveggene er kule, jeg. Men personal-spiserommet er begredelig. Sterilt lys og råbetong på veggene er ikke min ide av innredning. Det virker kaldt, upersonlig og ikke minst uferdig. Ikke rart det bare er en liten kjerne som sitter der og spiser lunsj…
(og der gikk lyset, ref. punkt 6)
Avslutning
23 jun 2010 1 kommentar
Så var dagen her. Siste arbeidsdag på Askøy VGS. En dag med mange og blandede følelser. Trist og vemodig fordi jeg forlater en flott arbeidsplass. Glad fordi det er ferie, og de siste rotete ukene av skoleåret endelig er omme. Spent fordi en epoke er over og en ny begynner.
Mine kolleger på Askøy har i alle fall i dag lært at jeg er en tåreperse uten like… men sånn er jeg bare, det må jeg og de rundt meg bare leve med. Så da en først hadde begynt å felle tårer over en annen kollega som slutter, var jeg i gang… sukk.
Jeg forsøkte å holde en tale i dag, men hjernen var full av tårer og jeg tror ikke jeg fikk sagt alt. Så da sier jeg det her også, jeg
Det er med tungt hjerte jeg takker for meg. Det har vært fire flotte og lærerike år på Askøy VGS. Helt fra første dag har jeg blitt møtt med velvillighet, hjelpsomhet og vennlighet overalt. Særlig Veronica fikk gjennomgå i begynnelsen, jeg maste hull i hodet på henne for å få vite ALT. Jeg har blitt utfordret på alle plan: kontrollfriken og perfeksjonisten i meg, kun overgått av Inge-Arild, fikk utfolde seg blant kjemikalier og utstyr der jeg ryddet av hjertens lyst. Kjemikeren i meg fikk boltre seg med elever på kjemisalen 10 timer i uken de siste årene. Den strenge mammaen i meg fikk bryne seg på TiP-elever som ikke alltid var helt tamme. Hvem visste vel at 17-åringer kunne være verre enn 3-åringer i trassalder? Jeg har i alle fall lært det nå, og lurer på om jeg ikke foretrekker 3-åringen… Datanerden i meg ble tidlig oppdaget, og jeg har fått leke med pc og programvare som både virket og ikke virket, delt av min erfaring og kunnskap, og forhåpentligvis også smittet noen med min entusiasme. Jeg forsøkte å formidle den til elevene også, med blandet hell. Skravlebøtten i meg har sørget for at det sjelden var stille på arbeidsrommet, men jeg håper jo at de som sitter der hadde hatt vett til å stoppe meg dersom det ble for ille. Nå får dere i alle fall arbeidsro! Perioden da jeg hadde Rannveig og Hallgeir på hver side av meg ble preget av mye treningsprat, og jeg oppdaget en ukjent side ved meg selv: jeg liker faktisk å trene! Trening har det blitt mye av det siste året, og fotballtreningen fredager etter arbeidstid har vært veldig kjekk, selv om jeg nok kanskje har løpt mer i veien enn spilt ball. Gøy har det uansett vært, og jeg har følt meg velkommen og som en del av “laget”.
Jeg har gledet meg til å gå på jobb HVER ENESTE DAG disse fire årene, og mye av fortjenesten for det ligger hos gode kolleger. Jeg vet hvordan det motsatte er, og hvor priviligert jeg er som har en jobb jeg elsker.
Jeg kommer til å savne dere alle sammen. Tusen takk for meg.
Noe å hvile øynene på
22 mai 2010 Legg igjen en kommentar
I dag tok jeg på meg min nye pulsklokke (Polar RS300X) + G1 GPS og utforsket veien til Nordahl Grieg VGS hjemmefra – min arbeidsplass til høsten. Jeg ville finne ut hvor langt det var via “bakveien” og hovedveien.
Konklusjonen er at det er omtrent like langt: i underkant av 4 km. Jeg rotet litt på veien fra NG til gangbroen over hovedveien, men fant den til slutt.
Det tar meg litt over 20 minutter å jogge en vei, det vil gå enda fortere å sykle. Idag bruker jeg minimum 25 minutter i bilen hjemmefra til Askøy VGS.
Det blir en flott endring i transport. Bilen får bo i garasjen unntatt dager med virkelig uvær og dager da jeg trenger den på vei til jobb eller på vei fra jobb – at jeg har andre ærend. Sykkelen trenger en vask og litt justering, så er den klar som jobb-transportmiddel. Buss er utelukket – det vil ikke spare noe tid i det hele tatt. Snarere tvert imot. Dersom garderobefasilitetene er ok, blir det jogging flere ganger i uken. Gratis trening uten å “stjele” tid! Herlig!
Da jeg nådde NG i dag, snek jeg meg rundt bygget og kikket på baksiden. Jeg skal gi en av mine kolleger (nåværende) rett i at bygget kan ligne en vindskjev bunkers slik man nå ser det fra veien. Men bak… Det er ikke ferdig enda, jeg ser jo det. Men potensialet for et fredelig sted, et sted der man kan sette seg ned og prate eller lese, og la øynene rett og slett hvile på noe pent, det potensialet er stort. Jeg må innrømme at jeg heller vil at elevene drømmer seg vekk ved å se ut vinduet enn ved å synke bak skjermen og tro at jeg ikke vet de surfer på Facebook. Et slikt uteområde stimulerer fantasien på en god måte både for ung og voksen.
Jeg håper bare at både elever, naboer og ungdom på jakt etter et sted å være på kveldstid vil sette pris på, og ta vare på, dette stedet. Det vil de ha mye igjen for.
Sånn går no dagan…
18 des 2009 2 kommentarer
Noen dager er en sammenhengende bølge av opp- og nedturer. Dagen i dag er en sånn:
Opptur: Våken og opplagt da jeg våknet, til stjerneklart vær og mange kuldegrader.
Nedtur: krangle med ungene for å komme oss ut dørene.
Opptur: Komme på jobb til hyggelige kolleger, finne utstyret jeg trenger der jeg tror det er, og deretter øve på julesang til avslutningen tirsdag.
Kjempeopptur: Time med kjemi2, i dag bestående av 3 elever. De er bare utrolig kjekke å ha med å gjøre. Vi gjorde forsøk (testet fett/proteiner/reduserende sukker i mine hjemmelagde karameller) og spiste opp forsøksmaterialet etterpå, akkompagnert av julemusikk.
Nedtur: Time med matematikk 2P. 6 av 15 elever tilstede. Forsåvidt en fremgang fra sist jeg hadde dem, da var de 4 av 15. Ingen gir inntrykk av å forstå eller ville forstå noe. De fleste prøver å gjøre det de skal ved gjennomgang av eksempel, men regning av egne krefter går heller dårlig.
Nedtur: Sitter nå og forsøker å lage planer for uken etter jul, men kjenner at absolutt all motivasjon er borte.
Opptur: Snart er det trening i idrettshallen med spreke kolleger. Som regel fotball, som jeg egentlig synes er kjedelig, men dette er bare på gøy.
Nedtur: Jeg vet hvor lang listen av ting som må gjøres hjemme i ettermiddag er…
Opptur: Når barna er lagt fylles huset av veldig kjekke kolleger som kommer til meg på en liten førjulsfest. Håper det blir dagens høydepunkt (selv om kjemitimen er en sterk konkurrent her).
Jeg må gjøre noe med 2P. Det tapper meg for energi. Det er så lite respons å få hos elevene at jeg mister all motivasjon til å forsøke å gjøre faget interessant. De hater det. Hvorfor skal jeg orke? Hadde de enda ønsket å lære noe. Litt. Skjønt at det egentlig skal ganske minimal innsats til for å bestå faget, som er målet for de fleste. Da de i dag kom og spurte i fullt alvor hva som skal til for å bestå faget, svarte jeg like alvorlig tilbake: “møte opp i timene, følge med, gjøre oppgavene jeg ber dere om”. Jeg mener bestemt at de aller fleste elever slik bør kunne klare å lære seg teknikk nok til å bestå en eksamen.
Nei, nå gjør jeg som elevene: plugger ørene med vakker musikk og surfer på nettet til jeg skal spille fotball om en halvtime, og prøver å ignorere oppgavene mine en stund. (Ok, musikken er nok neppe den samme: Gabriel Faures Requiem)
Usaklig hjertesukk
24 sept 2009 4 kommentarer
I dag vil jeg lufte en personlig mening – totalt utenfor fag og yrke og alt.
I mitt neste liv vil jeg ha råd til å kjøpe og kjøre Mercedes, BMW eller Audi. For da slipper jeg å bry meg om filleting som veitrafikkloven. Vikeplikt, kollektivfelt, fartsgrenser og lyskryss er helt uvesentlige, så lenge jeg får kjøre som jeg vil, slik at jeg kommer først frem. Praktisk å kunne snakke i mobiltelefonen når det passer meg også.
Forresten – hvorfor lages disse bilene med blinklys? De virker jo ikke likevel, ser det ut til…
Overdriver jeg? Sikkert. Men neste gang du ser en som ikke overholder vikeplikten – legg merke til bilmerket…
*frustrert*
Live-blogging og bearbeiding
25 apr 2009 5 kommentarer
Jeg har fått en del kommentarer, både nå under Dei gode døma og på It’s Learnings brukerkonferanse tidligere i vår, på at jeg skriver innholdsrike (og visstnok ganske brukbare) referater. En kommentar jeg fikk nå, som jeg egentlig satte stor pris på, var at jeg gir relativt nøytrale referater, det jeg skriver er ikke farget av min mening. Jeg forsøker også å være bevisst på at med en gang jeg begynner å reflektere over noe som blir sagt, skriver jeg i kursiv, slik at det skal være enkelt å skille mellom referatet og mine egne tanker og meninger.
Men så tenker jeg litt her jeg sitter i etterkant: hva sitter jeg igjen med? Nå synes jeg i utgangspunktet ikke at jeg lærte så veldig mye på Dei gode døma uansett (det har jeg nevnt før), men det jeg hørte sitter heller ikke særlig godt. Heldigvis har jeg da notatene, som jeg kan lese igjennom senere. Etterhvert blir jo også en del foredrag streamet, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har gått inn og sett noen enda, verken fra Dei gode døma eller fra NKUL i fjor, som jeg vet jeg syntes jeg burde den gang.
Blogginnleggene er sparsomt utstyrt med linker, ideelt sett skulle jeg gjerne hatt mange fler. Linker til streaming-videoene, til nettsteder, personer osv. Dette er jo noe av det som gjør online-referater verdifulle, i stedet for at de ligger som “døde” dokumenter på pc-en, eller enda verre: papirnotater. Siden jeg ikke klarer å gjøre dette i tilstrekkelig grad mens jeg live-blogger, burde jeg gjøre det i etterkant. Men gjør jeg det? Neppe. På samme måte som jeg ikke har gått inn og kategorisert alle innleggene som ble kopiert inn fra It’s Learning-bloggen da jeg emigrerte derfra.
Kanskje det er noe som burde gjøres i baby-steps: ta ett innlegg per kveld og gå gjennom og tilføye linker. Hm. En dag. Kanskje…
Siste kommentarer