Først: grovt sett ser det slik ut – men det er mer romslig enn det ser ut på tegningen.:

Skisse kjemisal

Så noen generelle observasjoner:

• Forberedelsesrom burde ligget slik at det er tilgjengelig fra gangen, vi må gå gjennom naturfagsrommene for å komme til alle våre forberedelsesrom (et innenfor biologi, et innenfor kjemi osv).
• Kjemikalierommet ligger innenfor forberedelsesrommet med egen låsbar dør, det er veldig bra.
• Tavle er feilplassert. Den burde vært plassert slik at det var logisk å drive teoriundervisning der. Arbeidsbenkene er dårlig egnet når elevene noterer og jobber med oppgaver.
• Arbeidsbenkene er dimensjonert for en gruppe på 16. Da funker det ganske dårlig med grupper på 20. Igjen – man må vite hva man lager rommet til, og så må det faktisk følges opp i klassestørrelser i etterkant.
• I en ideell verden skulle jeg gjerne hatt et rom der det var plass til 16 for praktisk arbeid OG 16 til teoretisk arbeid – med en tavle som var lett synlig fra begge deler av rommet. Det må jo være lov å drømme?
• Strøm i gulvet er en dårlig ide. På arbeidsbenkene er det strømuttak under bordplaten, det fungerer flott. Bakre del av rommet har noen få uttak i gulvet, det fungerer dårlig.
• Når jeg kommer til kjemi2 vil jeg nok savne punktavsug over arbeidsbenkene.
• Vi kan ikke åpne noe vindu. Det er aldeles håpløst, og blir forhåpentligvis endret.
• Vi har for dårlig oppbevaring av frakker. Nå henger det ca 40 frakker på tilsammen 8 knagger. Finn feilen.
• Det bør være mulig å gjøre rommet helt mørkt ifbm flammeprøver. Det tror jeg ikke vi kan pga glassvegger, og det er ikke persienner på den veggen. Men der er jeg litt usikker, altså.
• Både smartboard og whiteboard ved siden av hverandre er smart. Gir fleksibilitet.
• Jeg liker de høye store arbeidsbenkene til praktisk arbeid. De har svær bordflate, god plass til at 8 jobber rundt hvert bord. Hvert bord har 2 doble vasker.

Jeg håper å finne tid til å blogge litt om dette utover året, og jeg vil ta for meg både praktiske, tekniske og pedagogiske tips, tanker og utfordringer.

Etter de første dagene har jeg følgende tanker:

1. Nett. HFK (Hordaland Fylkeskommune) sitt nett slipper i utgangspunktet bare til pc-er som har vært innom en IKT-konsulent og blitt satt opp til å snakke med HFK-Pednett. Min iPad er en wifi-versjon, uten 3G. Det er ikke mulig på noen enkel måte å få PC-en min til å dele sitt nett med iPad-en (har prøvd et par varianter). Jeg kan be om gjestenett-passord daglig, men det er en smule tungvint. Så inntil videre – ikke nettilgang på jobb.
2. Apps. Eller app-er eller apper om man vil. Whatever. Det finnes enormt mange. Særlig på engelsk. Norsk… not so much. Til mine fag er det et minimum at jeg finner verktøy jeg trenger rent faglig. Periodesystem til kjemi og kalkulator til matematikk. Har lastet ned 7 kalkulatorer og slettet 4 allerede. Liste følger ved senere anledning. Jeg kommer nok også til å se litt på app-er som er ment for elever eller lærere, til organisering av skolehverdagen. Dessuten alt det som gjør det jeg nå gjør på pc, primært en form for presentasjonsverktøy, som jeg bruker svært mye. Sekundært faglig innhold som kan brukes i undervisningen.
3. Økonomi. Så langt har jeg kun lastet ned gratisapp-er. Dersom jeg skal bruke app-er som koster noe, må det ordnes noe rent praktisk slik at arbeidsgiver betaler. Og det er ikke nødvendigvis enkelt og likefrem. Men det lar seg vel gjøre på et vis. I de fleste tilfeller er det jo bare småpenger det er snakk om, men det blir nå likevel en prinsipiell sak, mener nå jeg. Det samme gjelder jo evt. utstyr jeg ønsker meg. Jeg vil jo også tro at arbeidsgiver setter pris på at jeg tar vare på dingsen, så en skjermbeskytter og en slags innpakning er et minimum. Jeg går til fots 30 min hver vei til og fra jobb, i nesten all slags vær. Det holder ikke å slenge den ubeskyttet i sekken og traske i vei. Det finnes masse fint og nyttig, jeg har personlig svært god erfaring med å handle f.eks. skjermbeskytter-folie på http://shop.brando.com . Billig, rask service og god kvalitet.
4. Hvorfor? Jeg ser ingen umiddelbar god grunn til å bruke en iPad (som lærer) fremfor en bærbar pc + smartboard. Siden vi har smartboard i nesten alle klasserom har jeg den interaktive delen dekket der (når det virker, da…). Jeg skriver touch uten øyne på tastaturet, så det å skrive på en iPad senker skrivehastigheten betraktelig. Dessuten trengs det en ekstra dings for å få bildet fra iPad opp på tavla. Den har jeg ikke. Dersom jeg ikke har smartboard, og særlig om jeg heller ikke har en bærbar pc, blir saken en helt annen. Og slike tilfeller må jeg ta med i betraktning. Jeg ser ikke for meg at jeg finner programvare som gjør noe jeg ikke kan gjøre på en pc. Men jeg kan ta feil. Det har skjedd før…

Negativ? Tja. Jeg vil ikke si det. Men jeg er opptatt av at når jeg som lærer skal ta i bruk og integrere et verktøy i undervisningen, så er det fordi det verktøyet egner seg og tilfører fordeler i forhold til andre ting. Jeg er i utgangspunktet ikke nett-brett-frelst, jeg føler at det “behovet” er dekket fint inn av en smart-telefon, og det den ikke kan, kan pc-en min veldig godt. Samtidig er det besnærende med en stor touch-skjerm, interaktiviteten med innholdet blir en annen når man tar i bruk fingrene. Mye fungerer veldig intuitivt, enklere enn på en pc med mus/tastatur. Det i seg selv kan jo være et ganske godt argument.

• Vurdering er ferskvare.
• Erfaringsmessig er det slik at hvis hovedprinsippet er at det går 3 uker fra et stort arbeid leveres til de får vurdering, betyr vurderingen mindre. Man må ha flere av de små vurderingene i hverdagen, legg mer vekt på  og systematiser det som skjer i timene.
• Forskning viser at fremovermeldinger har størst effekt dersom de gis ofte i den daglige undervisningen.
• Tidsspørsmål: bruk mange små tester før og under undervisningen med avgrensede mål. Gir elevene en pekepinn. Skjema i googledocs er også bra. Gir et godt utgangspunkt for å endre og forbedre undervisningen. Halvårlig evaluering er mindre givende og gir ikke grunnlag for justeringer underveis.
• Enkle rubrikker, tre nivåer. Konkretiserer kriterier!!!
• Tilgjengelighet, tydelig på når man er tilgjengelig, kan følge opp elevene når de ønsker hjelp lettere dersom de jobber i et googledokument som deles med læreren.
• Endringslogg gir oversikt over når eleven gjør hva, og hvis alt gjøres siste kvelden og eleven ikke blir fornøyd kan man lettere dokumentere og gripe fatt i det som en mulig årsak.

• Vurdering er dialog.
• Tradisjonelt har vurdering vært lite dialog. Man leverer et arbeid og får en dom.
• Snakk med eleven der og da, få i gang en læringsdialog.
• Eleven må forstå tilbakemeldingen.
• En vurdering av typen “mye bra her, 4/5″ er helt ubrukelig! Tenk kart og kompass.
• En jevn, tett dialog sparer på sikt tid i forhold til færre, større vurderinger. (Men vi trenger store prøver OGSÅ, altså.)
• For å få dette til:
• Trekk inn eleven. Egenvurdering i for eksempel lms, i skjema, på papir el.l. Hvordan kan vi la den være viktig? Kan vi la den telle? Når elevene får tydelige mål og kriterier er de ganske flinke til å vurdere selv. (Husk at karakteren må begrunnes.)
• Viser eksempel med stort skjema der kompetansemålene er gruppert, og man fører vurderinger nedover og ser utviklingen over tid.

• Vurdering er variasjon
• Med og uten hjelpemidler. MED fører til at elevene lærer under prøven og blir motiver til å jobbe mer. De lærer at det lønner seg å jobbe over tid.
• Virkelighetsnært å jobbe med hjelpemidler. Hvis noen vil jukse vil de jukse, uansett.
• Vi trenger OGSÅ de store prøvene uten hjelpemidler.
• IKT er en ressurs for å få variasjon i vurderingene.
• Digital mappe: blogg, prosjekt, delte mapper, wiki
• Prossessarbeid: googledoc, etherpad, gjentatte leveringer
• Korte tester og tekster: quizlet, spill, lms-test, gdocs skjema, case
• Sammensatt tekst: video, podcast, tidslinje, nettside, collage, tegneserie, veggavis…
• Varierende vanskelighetsgrad, som blir mindre synlig for “de andre”. Kan sette toppscore til å være forskjellige karakterer…

• Vurdering er informasjon
• Ikke belønning eller straff
• Noen spørsmål om karakteren:
• Når MÅ vi sette karakter?
• Halvårsvurdering + standpunkt
• Har prøvd seg med bare disse, og elevene er veldig fornøyde
• Hvilken funksjon har karakteren?
• En elev som har fått 6 er ikke ferdig, vi ønsker at han skal jobbe videre. Det er alltid høyrere nivåer.
• Hvem kan sette karakteren?
• Alle! Elevene kan godt sette karakter selv, forskjell fra lærerens karakter gir glimrende basis for en samtale.
• Bidrar det til læring?
• Eh…nei. Gir lite utbytte.
• Dette er det også forskning som viser. (Hattie, Shute, William)
• En prøve skal ikke være en jakt på hva læreren har tenkt.

• Får vi til dette, blir vurdering læring!

Bjørn Helge Græsli (http://bjornhelge.blogspot.com)

Om blogging: kort og konkret er bedre enn langt og tåkete…

IKT i klasserommet. Få ting har skapt så mye diskusjon, kanskje sett bort fra sidemål.

• Merverdi (fokus her)
• Didaktikk

• Egenverdi
• Læreplanen

Teknologi og forstyrrelser. Mye menes, men vi har en tendens til å glemme at all teknologi har vært ny engang. Overheaden fikk ikke så mye negativ omtale fra lærere, men mange elever har negative minner…

Er dette et spørsmål om teknologi vs pedagogikk? (Video: FunTheory piano stairs)

Kan teknologien gjøre at noen som ikke har vært villige elever før, blir det?

Utfordringer:

• Infrastruktur og tid
• Dette er unektelig et argument, det er flere ting som kan gå galt, og det stjeler mye tid. Det er beklagelig. Infrastruktur må man overlate til de som kan det, it-seksjonen, det er deres jobb å få ting til å fungere. Egen innsats i utprøving og egenutvikling sparer også tid, på sikt. Hvor gode er vi på metodisk oppdatering? Setter vi oss ned og går systematisk til verks for å forbedre og oppdatere oss på ikt? En gevinst er at man blir tryggere i forhold til undervisningen, og at man får en bedre kompetanse i forhold til elevenes verden.

• Oppmerksomhet og fokus
• Nøkkelen til IKT i klasserommet er klasseledelse. Elever som ikke håndterer å ha en pc kan heller ikke ha det. Snakk med elevene, finn en løsning. PC skal være et hjelpemiddel, ikke noe mer. Vi må ha tydelige rammer for hva som skal skje, og vi må forplikte oss. Både lærer og elev. Tydelige mål, som elevene må vise at de når. Hvis ikke må man finne ut hvorfor, og endre betingelsene slik at målet kan nås (pc/ikke pc, samarbeidspartner osv).
• Tips
• Start timen med lokket lukket
• Vær tydelig på hva som skal læres
• Det er lov å forskjellsbehandle
• Kjenn ditt publikum (tips: alt + tab)
• Vær ærlig
• Bruk rett verktøy. Elevene gjennomskuer det dersom vi bruker IKT for IKT sin skyld
• Gir eksempel på oppgave, konkret, tydelige kriterier.

• Hensikt
• Tenk nytt. Ikke bare sette strøm på det som funket før. IKT gir svært mange muligheter, finn noen som virker.

• Eksempler
• Spill: word wars. Veldig engasjerende, og elevene får ord inn i fingrene.
• Skrive sammen: hvilket verktøy du bruker spiller ingen rolle. Det er samskrivingen som er poenget. Det gir spennende effekter, og du kan se i sanntid hvem som gjør hva.
• Det går an å omfavne en fiende: facebook. Bjørn Helge er skeptisk til inkludering i undervisningen, men bruker sider som en informasjonskanal. Eks: world war II database. Finnes også nyhets”kanaler”.
• Quizlet: får elever til å lære ord og begreper. Kan brukes i alle fag der man skal lære begreper. Godt alternativ til gloseboken. Tilpasser nivå ved å gjøre det fortere.
• Flipped classroom. Kanskje aller best for realfag? Gir tid til å snakke med elevene. Husk lektor thues R1!
• Finnes mange andre verktøy, snakk med andre som kan det, finn ut!

7. november holdt Henning Fjørtoft foredrag på Nordahl Grieg VGS. Det var lærerikt og interessant, og bygget på en del av det samme som Bjørn Helge Græsli sa noen uker tidligere. Her følger et referat, slik jeg skrev det da jeg satt og hørte på. Selve presentasjonen finnes på slideshare (men funker av en eller annen grunn ikke i Firefox ?!)

Henning har jobbet i IB-systemet i 2 år. Før KL06 og grunnleggende ferdigheter, og gjeldende vurderingsforskrifter med tilhørende begrep. Alle andre var mye flinkere til å planlegge (utenlandske lærere). Veldig presise planer, slik at elevene til enhver tid hadde tilgang til planer, kriterier osv. Sjokkartet opplevelse.

Står fremdeles hardt på at lærere i Norge er underutdannet når det kommer til planlegging. Prøver selv å få studenter til å jobbe med planlegging å bygge inn vurdering fra starten i planleggingen.

Bjørn Helge har sagt mye av det samme som Henning hadde tenkt å si, så det blir en teksttung ppt..

Begrepet Selvregulert læring er forsøkt innført i norsk skole. Det å forstå det begrepet er neste steg i planlegging og vurdering for norske lærere. På tide å se nærmere på kognitive prosesser hos både elever og lærere.

Tips til Henning: bruk nummer på lysbilder, da er det lettere å notere til lysbilde uten å måtte skrive det som står der.

Vurderingsrubrikker er et verktøy han tok med seg fra IB. Kan brukes både av lærere og elever, underveis og etter arbeidet.

Baklengs planlegging “backwards by design”. Ta for deg kompetansemålet – hva ligger her av kunnskaper og ferdigheter. Lag oppgaver som gjør at elevene får vise dette, og lag undervisning som gjør at elever kan lykkes med det. Den største endringen fra dagens praksis er at vi må planlegge vurderingen først og undervisningen etterpå. Eks: Rune Mathiesen (@bitjungle). Har jobbet baklengs i et par år. Har forandret mye. Har en minitest uten karakter hver uke. Flervalgsprøve. Designet for å teste forståelse – fagbegrep, prosesser, strukturer osv. Testene er ikke karaktergrunnlag, poenget er at disse er formative, og skal fremme læring. Elevene opplever at de lærer mer, og at det er vanskelig å jukse på prøvene. De liker også disse prøvene bedre (men det kan også være kulturforskjeller).

Skal i gang med prosjekt om vurdering i skolen nå. Vanskelig å få til vurdering på en god måte. Skal se på ferdigheter (literacy), egenvurdering (hva legger lærerne opp til, vanskelig å få til å fungere), vurderingskompetanse, selvregulert læring og feedback.

Mål og kriterier i seg selv gir ikke økt læring, de er bare en nyttig komponent.

Selvregulert læring

Refererer til flere kompetanser og praksiser.

Ser på metakognisjon, å være selvkritisk til måten vi tenker på. Det er en kompetanse som tar lang tid å utvikle for elevene. Stategisk handling – det å gjøre noe fordi det er en del av en strategi frem mot et mål. Aktiv modellering kan også ha en god effekt – det at læreren står foran klassen og gjør det elevene skal kunne, for å vise prosessen (tekst osv). Bevissthet og motivasjon for egen læring. Repertoar av problemløsning – det krever god emosjonell stabilitet hos elevene å få til det så de ikke får panikk når de møter nye problemet. Elever som kan regulere egne læringsprosesser har tro på at iq kan økes og ikke er et fast tall. Det er også noen kulturforskjell her mellom øst og vest, vesten har en tendens til å foretrekke biologiske forklaringer, og kanskje en tro på at iq er fiksert. Innsats teller – ikke forutbestemt hvem som lykkes.

Elever med dårlig selvregulering kan ofte tro at oppgavene er vanskeligere enn de er. De velger ofte uheldige strategier. Det finnes ingen grenser for hva elever kan misforstå i et fag. De har også økt stressnivå, som gjør at problemløsningen blir enda dårligere. De begrunner manglende mestring med faktorer i seg selv.

Ordvalg i lærerens tilbakemeldinger har enorm effekt på følelser. For eksempel stor forskjell på om vurdering knyttes til person eller prestasjon.

Bedre: start med en setning som beskriver prestasjonen, og fortsett med et spørsmål som knyttes direkte til besvarelsen som viser veien videre (se eks.).

Akademisk skriving og samtale = alltid metakognitiv. To kanaler på en gang: det faglige innholdet + distansen til det innholdet de kommer med. New Zealand er veldig gode på å jobbe med dette allerede på barnetrinnet. Elevene skal beskrive det de har gjort i forhold til målene og kriteriene som er beskrevet.

Tenk-par-del. Handler om å få alle elever aktivt involvert. Dele-fasen kan eventuelt gjøres skriftlig. “No hands”-strategi: ikke lov å rekke opp hånden. Peke ut de som skal svare.

En del elever er redde for å få oppmerksomhet fra lærer, de vil ikke fremstå som dyktige, vil ikke vise frem hva de kan. Veldig viktig at særlig disse elevene får vise frem prestasjonene sine særlig til andre elever.

Les – reflekter – skriv – publiser. Vi er avhengige av input, vi trenger å kunne få ny informasjon. Men vi må også reflektere selv, og formulere resultatet. Det fjerde stadiet hopper vi ofte over, fordi det føles unødvendig av læreren. Publiser kan bety i stor eller liten arena, mye eller lite. Tenke frem mot publiseringen – andre skal se hva du gjør.

OECD studerer “self efficacy” (selvregulering) hos norske lærere. Dette er vi veldig gode på! Men vi er helt på bunnen i vestlige land når det gjelder å sjekke leksene. Vi klager på at vi ikke får nok videreutdanning, vi har mest lyst og får minst.

VURDERING ER FERSKVARE! Vurdering må komme like etter prestasjon, og den må komme ofte. Hattie: feedback er informasjon fra noen som gjelder et aspekt fra ens prestasjon eller forståelse. Vi har en overvekt av allmenn ros, vgs har noe mer beskrivende. Men vi har en vei å gå – det å bli konkret. Det handler om å kunne gi korrigerende informasjon, støtte, alternative strategier osv (se slide). Gi eksempler og modeller!

Viktig å gi tilbakemeldinger som relateres til elevens egne prestasjoner, gjerne med referanse til tidligere. Ikke vær for spesifikk dersom et problem egentlig er generelt (eks: gi eksempel hvis bøying av verb er problem). Ikke formuler som kommando, heller spørsmål. Kanskje bør en del tas muntlig. Pass på at det er sammenheng mellom dine formuleringer og karakteren som settes. Jobbe mer i prosessen underveis, ikke bare vurdere sluttproduktet.

Snakker litt om hvordan prosessorientert skriving kan brukes.  Husk at elevene også kan gjøre vurderinger – med god hjelp av kriterier.

Fra “ansvar for egen læring” til “gradual release of responsibility”

4-trinns syklus som følger elev og lærer gjennom et emne:

Jeg gjør det – Vi gjør det – Dere gjør det alene – Dere gjør det sammen. Modell – veiledning – selvstendig – samarbeidslæring. I Norge er vi opptatte av samarbeidslæring, men det er veldig komplekst, og det er vanskelig å kontrollere at individene får med seg alle ledd i hele prosessen. Det bør være siste trinn iflg noen forskere. Denne prosessen kan spenne fra en enkelttime opp til et halvår. EN lærer skal kunne fullføre denne gangen innenfor et emne i faget sitt. Poenget er å utsette samarbeidsprosessene til elevene er klar for det. Ta tilbake tanken om at læreren instruerer.

Mer detaljert beskrivelse i tabell – engelsk. “Think aloud” læreren viser hva han/hun tenker underveis i arbeidet.

Hvor går vi nå?

OneNote er “science fiction” for mange! Synes det er stilig at vi bruker det på NGV.

Den gode vurdereren er den læreren som behersker et mangfold av strategier og verktøy og praksiser, og kan velge det som er best for formålet. “Grunnleggende ferdigheter” er misforstått og alt for dårlig implementert.

Validitet i vurdering er essensielt. Elevene må få vise mange ting i sammenheng i sin egen læring. Sammenheng vurderingsform – kompetansemål – konsekvenser.

Validitetskjeder

Svakeste ledd definerer kvaliteten.

Blogginnlegget på kjemiårets blogg finner du her.

En forkortet versjon av anmeldelsen:

Svein Stølen beskriver i forordet følelsen av å skulle forelese for ungdom klokken 8 mandag morgen. Denne følelsen har alle som underviser kjent på, og boken “En cocktail av kjemikalier” ble til som et resultat av det faglige krydderet han har benyttet for å engasjere på en slik tid av døgnet. Den inneholder faglige små historier og anekdoter som kan inspirere og underholde.

Boken er delt i 4 hovedområder som tar for seg kjemikalier i hus og hjem, mat, fritid og til slutt et mer materialistisk og medisinsk område. Merk at kjemikalium her er brukt i ordets rette forstand: alle kjemiske forbindelser rundt oss, både naturlige og laboratorieproduserte. Stølen lykkes i å avmystifisere kjemikalier som tidvis kan bli fremstilt som veldig skumle i media. Et eksempel er hans oppramsing av innholdet i helt vanlig te, som kan se ut som den rene giftcocktailen. Grunnen er jo at stoffer vi omgir oss med alle har kjemiske navn, og disse er ofte ukjente for ikke-kjemifaglærte personer. De kjemiske navnene innbyr ikke alltid til tillit, og det er lett å bli mistenksom for hva noen har puttet i maten dersom man bare ser disse og ikke vet hvor forbindelsene egentlig kommer fra.

Som kjemilærer finner jeg i denne boken hverdagsspråklige formuleringer som helt sikkert vil hjelpe elevene mine til å forstå kjemifaglige fenomener. Boken kan øke forståelsen av kjemien i hverdagen for alle som er nysgjerrige, men også brukes som utfyllende litteratur for kjemielever i videregående skole eller motivasjon for de som strever med å se nytten av kjemifagets mer teoretiske sider. I tillegg får vi avlivet noen myter, blant annet den om at vi smaker forskjellige ting på forskjellige deler av tunga. En del slike myter er dypt forankret i “barnelærdom” for mange av oss, og noen og enhver kan få en overraskelse.

Den siste hoveddelen tar oss fra forklaringer av fenomener og etablerte bruksområder til å snuse på fremtidige muligheter. Særlig interessant er det at forfatteren trekker frem ting fra naturen som vi enda ikke har klart å etterligne helt i laboratoriet. Dermed bevares fascinasjonen over naturen, samtidig som vi får se hvor langt man kan komme med moderne teknologi. Tenk å kunne sprite opp undervisningen om kjemiske bindinger (ikke veldig spennende) med gekkoens “klistre-evne” under bena, som faktisk baserer seg på van der Waals-bindinger?

Math Dances av Dylan231 (CC by 2.0)

Lovet å blogge dersom dette opplegget ble noe særlig suksess… Det ble planlagt en meeeget sen kveld etter å ha sunget konsert i Grieghallen. 5-timersøkt i 1T med start kl 08:00 neste morgen. Jeg er som regel ute i bedre tid, men denne uken ble litt sånn i siste liten.

Opplegget i grove trekk:

Elevene går sammen 2 (eller 3) og får 45 minutter til å lage en presentasjon av et emne. I tillegg skal de plukke ut 3 oppgaver fra boken, en lett, en middels og en vanskelig, i emnet. Deretter skal alle holde sine presentasjoner for klassen, og klassen skal regne de 3 oppgavene.

Dette var altså brukt som repetisjon i en del av området tall og algebra.Jeg delte inn i tilsammen 11 emner:

1. Regnerekkefølge
2. Tall på standardform
3. Addere og subtrahere med brøk (tall)
4. Multiplisere og dividere med brøk (tall)
5. Algebra, parenteser
6. Faktorisering, inklusive kvadratsetninger
7. Forkorting av rasjonale uttrykk (algebra)
8. Addere og subtrahere med brøk (algebra: tall og bokstaver)
9. Multiplisere og dividere med brøk (algebra: tall og bokstaver)
10. Potensregler unntatt rotuttrykk
11. Rotuttrykk, både tall og algebra

Vi innledet med at alle laget seg en ny side i onenote med overskrift repetisjon tall og algebra – NAVN. På siden laget de en tabell med 6 kolonner:

1. Emne
2. Spørsmål
3. Oppgave 1
4. Oppgave 2
5. Oppgave 3
6. Nivå

I den første kolonnen skrev de emnene i listen over, i neste kolonne skulle de skrive eventuelle spørsmål de hadde til emnet. De fikk 15 minutter til dette, det var litt lite. I de tre neste kolonnene skulle de egentlig skrevet om de klarte oppgavene eller ikke, men jeg tror de fleste skrev (og løste) oppgaven i denne ruten. Til slutt skulle de vurdere hvilket nivå de var på i emnet, hjulpet også av vurderingskriteriene de har fått på it’s learning.

Planen var å avslutte med at de fylte ut en evaluering av opplegget + lagret onenote-siden som .pdf og leverte som egenvurdering i emnet. Dette ble lekse, og så langt har svært få levert (nå er det søndag, opplegget ble gjennomført fredag).

Vi fikk for dårlig tid. Jeg beregnet 5-15 minutter på presentasjonene, de fleste brukte 15, noen mer. Og det ble ikke skikkelig tid til å regne oppgavene.

De som har svart på evalueringen så langt har vært overstrømmende positive!!! Det mest negative var tidsberegningen, og det var jo forventet, det ble for dårlig tid til hver presentasjon. Det som går igjen i tilbakemeldingene er:

• God oversikt
• Bra at elevene fikk undervise
• Fikk gått gjennom alt
• Eksempeloppgavene

Konklusjon: SUKSESS!!!

Til neste gang: færre emner, tydeligere instruks (det med oppgavene ble litt rot). Og så kanskje ha en time til der de kan stille spørsmål før prøven kommer. Nå går de rett på prøve neste gang jeg ser dem.

Endelig ble vi ferdige med den aller første (og en tanke tørre) teoribiten i kjemi1 og kunne bevege oss inn i den morsomme delen: kjemiske reaksjoner. Det tredje kapitlet i Aqua tar for seg de 4 hovedtypene reaksjoner (syre-base, redoks, felling og kompleksdanning) på generell basis, så skal vi fordype oss i 2 av dem (syre-base og felling) senere.

I dag tok vi et overblikk, og koblet det med små praktiske demonstrasjoner for at elevene skulle istte igjen med noe mer visuelt enn min prating.

Timen ble innledet med sikkerhetstiltak: frakker, briller og hansker. Elevene satt rundt bordene i grupper på 4, og hver gruppe fikk utdelt følgende:

• Reagensrør-stativ med 7 rør:

1. Ganske konsentrert HCl (jeg blandet ca 50% konsentrert HCl og 50% vann)
2. 0,1 M AgNO3
3. 0,1 M NaCl
4. Vann
5. Metanol
6. CaCO3 (s)
7. En løsning av CoCl2*6H2O i metanol

• 2 begerglass:

1. Isvann
2. Varmt vann

• En porselensskål
• Små plastpipetter

Koblet sammen med presentasjonen min utførte vi nå forsøk med

• Fellingsreaksjon (dryppet AgNO3 ned i NaCl-løsningen)
• Syre-base-reaksjon (HCl + CaCO3, kanskje ikke det mest typiske syre-base-forsøket, men vi fikk illustrert bruk av også hørsel som sans for å observere kjemiske reaksjoner på makronivå, siden det bruser hørbart)
• Kompleksreaksjon (Co2+ danner et blått kompleks med Cl-ioner, men rosa med vann, denne likevekten kan forskyves ved hjelp av temperatur, tilsats av vann, HCl eller AgNO3 for å felle ut Cl-ionene)
• Redoksreaksjon (forbrenning av metanol)

Samtidig fikk elevene også trening i å håndtere dråpetellere og reagensrør. Bare det å plassere fingrene slik at dråpetelleren er stabil kan være en utfordring! Det er også kjekt å se at når jeg sier fra at ting representerer en risiko, har de respekt for det og følger med på beskjedene som blir gitt.

Vi fokuserte både på makronivå, med sanser og observasjoner, og på mikronivå, med reaksjonsligninger og bindingene som brytes og dannes.

JEG hadde det i alle fall veldig kjekt, satser på at elevene også fikk litt glede av dagens økt!

(Jada, formlene er skrevet uten hevet/senket skrift. Det er bare så styrete å skrive inn koder.)

Jeg er så heldig å ha smartboard tilgjengelig i veldig mange av rommene jeg underviser i (i år faktisk i alle). Jeg foretrekker å bruke powerpoint fremfor smartboard sin Notebook, uten at jeg egentlig på noen kort måte kan forklare hvorfor. Powerpoint er for meg skjelettet av en undervisningsøkt. Den hjelper meg til å ha en god struktur (jeg er fryktelig glemsk), ha eksempler jeg vet det finnes løsning på osv. Kombinert med smartboard blir det en interaktiv undervisning, der jeg kan stoppe opp, tegne og forklare. Blir det for liten plass på en side, kan jeg enkelt legge til et blankt lysbilde uten å gå inn og ut av presentasjonen. Når det er store kompliserte utregninger, eller jeg vet at økten ligger på en tid på dagen da jeg er sliten og ufokusert, hender det at jeg har ført utregningene på pc og henter frem linje for linje, men det er heller sjeldent.

Etter en økt lagrer jeg umiddelbart presentasjonen i .pdf-format og legger ut til elevene. Den opprinnelige presentasjonen blir ikke lagret med håndskriften på, for å øke gjenbruksverdien. Her er et eksempel på hvordan en slik .pdf-fil til elevene kan se ut:

Det er noe kluss med presentasjonen og slideshare, dessverre. Pdf-versjonen kan hentes her.