Uæææææ

Jeg skal være sensor. Lille meg – være SENSOR – avgjøre en karakter som står på vitnemålet for en elev jeg ikke kjenner. Det er skummelt, det! SKUMMELT! Som vanlig har jeg ikke egentlig et snev av nerver, enda, i hvert fall. Jeg leser pensum som en helt, og håper at jeg kan få bittelitt oversikt før den store dagen. Heldigvis har faglærer/eksaminator sendt meg oppgavene, eller hoveddelen av dem, slik at jeg kan møte forberedt når den store dagen opprinner. Uansett er jeg sikkert ikke halvparten så nervøs som elevene på det tidspunkt. I løpet av det skoleåret jeg nå har fungert som lærer, har jeg fått inntrykk av at den magefølelsen jeg har om karakterer stemmer ganske bra. Det er ikke sikkert alle mine elever er like fornøyd med sine karakterer, men jeg synes jeg har gitt alle en rettferdig karakter, og alle karakterene er gjennomtenkt. Nå håper jeg bare at jeg kan gi like rettferdige og veloverveide karakterer til de stakkars kandidatene.

Advertisements

Skoleårets avslutning

Det nærmer seg slutten for i år. Kanskje på tide med en oppsummering? 1) Jeg STORTRIVES som lærer! 2) Elever er noen rare dyr. 3) ASV har et flott arbeidsmiljø – her vil jeg være! 4) Jeg skal bli enda strengere neste år. 5) IKT er kommet for å bli – på godt og vondt. Her er det et enormt forbedringspotensiale. Kan vi lære elevene å bruke pc som et verktøy? 6) Struktur er tingen – og å være konsekvent. 7) Den siste måneden av skoleåret er fullstendig meningsløs. 8) Spar en prøve til like før karaktersetting hvis du vil ha bittelitt oppmerksomhet de siste ukene. 9) Informasjon og kommunikasjon er de vanskeligste ordene som finnes. Jeg opplevde på ingen måte som elev at avslutningsfasen var så lang og så meningsløs som det jeg ser nå. Nå skal det sies at jeg var en noe spesiell elev: jeg elsket å lære… Prøvene fungerte ikke som noen motivasjon, kun som et konkurranse-element, og at jeg fikk vise hva jeg var god for. Jeg var nok litt sær – jeg innrømmer det. Men likevel er jeg noe overrasket over at mesteparten av mai og hele juni går vekk i ingenting. Hvis man ikke er ferdig med pensum er det en stressfaktor – for det er mye hemmelighet og usikkerhet om hva som egentlig skjer denne perioden. Hvis man er ferdig med pensum er det i alle fall vanskelig å finne på noe smart å gjøre i timene. Snåle greier. Og hvorfor har man karaktermøter i begynnelsen av juni når skoleåret varer til 21. juni? Gammel vane? Mulig jeg er både ung (?) og uerfaren men dette skjønner jeg lite av.