Digital fare

Jeg har oppdaget en fare ved å få innlevert arbeid digitalt. Det blir usynlig. Helt bortevekk inntil man klikker seg inn på faget og oppdager alt man skulle gjort. Så klikker man seg vekk igjen og bunken er atter usynlig. Jeg tok en liten oppsummering nå, visste det lå litt her og der. Og vips har jeg en laaaaang liste av ting som må gjøres i helgen. Ikke rart elevene av og til etterspør resultater, når jeg ikke somler meg til å rette…

*dårlig samvittighet*

En dårlig dag

Vi har dem alle sammen. Dager da alt går galt og man helst skulle blitt i sengen. Jeg hadde en slik i går. Litt trøtt da jeg våknet, litt protester fra barna i morgenstellet og krangling ved levering i barnehagen. Og så er man blitt sur. I tillegg oppdaget jeg da jeg kom til jobb (nesten en halv times kjøring dit) at jeg hadde glemt nøklene hjemme. Og minnepennen med oppdaterte filer. Og mappen jeg alltid har med til timene med alle fraværsskjemaene og notater og lapper i. Passe smårirritert satte jeg meg ved pc-en for å rette prøver (de hadde jeg husket), bare for å oppdage at jeg skulle vært på et møte for et kvarter siden. En lang runde rundt på skolen for å finne SIKT-gruppen (jeg mente å huske noe om smartboard – jeg tok feil) førte til enda mer irritasjon, så da jeg endelig fant dem var dagen mer eller mindre ødelagt.

Etter lunsj fulgte to undervisningstimer, det gikk sånn noenlunde, med betraktelig bedring etter at jeg fikk stengt nettet for elevene. Synd at man må ty til «tvang» og straff for at elevene skal gjøre det de er på skolen for: motta undervisning. Enten det nå er i den ene eller andre formen.

For å gjøre dagen fullkommen fant jeg også ut at den ene frontlykten på bilen hadde gått, så jeg kjøpte ny pære og satte i gang med bruksanvisning for å skifte. Og beviste til fulle min inkompetanse i forhold til biler. Hjem med uforrettet sak. Godt man har menn som kan sånt. (Men nå vet jeg til neste gang hvordan det gjøres, da 🙂 )

Nevnte jeg at natten som fulgte var preget av en kraftig høststorm og ikke den gode søvnen jeg kunne trengt?

Det var nok klaging og syting for denne gang. Dagen i dag er betraktelig bedre, heldigvis.