Word 2007 tenker for meg…

Og i utgangspunktet er det svært sjelden en datamaskin kan tenke for meg og faktisk treffe blink. Men Office 2007, som jeg satte i vrangstrupen da jeg fikk det første gang tidlig i vår engang (på hjemmepc, ikke jobb), har modnet over tid, og jeg begynner til og med å like det.

I dag kom jeg over en aldeles genial funksjon i Word2007:

Kopier format

Så enkelt. Og kanskje har den vært der før. Men en av elevene mine sa noe innsiktsfullt da han tidligere i år sa at han med ny office SÅ alle tingene han kunne gjøre, han trengte ikke å lete etter dem eller vite at de var der.

Men altså: dagens funksjon er «kopier format». Jeg driver nå og lager meg en oversikt over kompetansemålene i en pen liten tabell (i Word, Excel er et matematisk program, ikke tekst), der jeg har en kolonne for målenes nummer, en for målene i tekst, en for aktiviteter innen hvert mål (f.eks. øvelser), og en for vurderingsgrunnlag i det målet. Denne tabellen er det tanken at elevene skal få ut når året begynner.

Når jeg kopierer teksten for kompetansemålene fra grep, er de som en punktliste, og selv om jeg har gjort dette noen ganger, stemmer formatet på den teksten sjelden med det jeg vil ha. OK, jeg justerer format for en rute (eller noen sammen). I dag skulle jeg endre fra kjemi2 til kjemi1 i den samme tabellen (gjenbruk er fint), og så er det fine: Jeg stiller cursor (hva heter nå det på norsk, da?) i en rute med RIKTIG format, trykker «Kopier format», og bare merker den teksten jeg vil endre formatet på. Og vips ser det pent og riktig ut. Ikke noe mer trykking, bare merke teksten og slippe museknappen. Så enkelt 🙂

Advertisements

Test av DashBlog verktøy i Firefox 3.0

Jeg måtte jo prøve. Man kan ikke oppdage nye ting og så bare la dem være 😉 Hele blogginnlegget er laget i DashBlog, uten at jeg er innom wordpress.

Bildet er et utklipp fra Rediscovering Biology, et nettkurs i biologi. Temmelig avansert biologi også, såvidt jeg kan vurdere. (Har nesten ikke noe biologiutdannelse selv.) Noen av emnene kommer inn i kjemi2, som har innslag av biokjemi. (Derav mitt behov for å lese fag i sommer…) Tekst og piler er lagt til i et vindu med få og enkle verktøy. Man kan bruke DashBlog til å hente videoer, bilder, screenshots og musikk fra en nettside, og så poste direkte til blogg eller twitter.

OK, jeg måtte innom etterpå for å legge til kategorier. Det er vel kanskje grenser for hva man kan forvente av enkle og nyttige verktøy…

Reviderte sommerplaner 2

Arbeidslista ser nå slik ut:

  • Pensumbok i Kjemi1 (repetisjon, åpne for nye ideer)
  • Pensumbok fra organisk kjemi på UiB (Kjemi2 inneholder bl.a. biokjemi, som jeg ikke har sett siden våren 1995)
  • Tentativ årsplan Kjemi2
  • Tentativ årsplan Kjemi1
  • Liste over ALT elevarbeid som skal vurderes i de to fagene (denne skal elevene få ut første uken, og tvinges til å forholde seg til, sammen med læreplanen).
  • Planlegge øvelser i kjemi2
  • Lage oversikt over alle nødvendige kjemikalier – ha klar bestillingsliste ved skolestart
  • Planlegge IKT-relaterte kurs ved skolestart for VG1 og VG2. (Dette må gjøres i samarbeid med ledelsen, så det blir like før skolestart.)

I dag har jeg laget liste over øvelsene i kjemi1 jeg hadde i år, og hvilke kjemikalier vi brukte. Dvs for noen av øvelsene skrev jeg opp de vi skulle ha brukt men ikke hadde, slik at jeg har en peiling på hva jeg trenger. Da trenger jeg bare den ene listen og en kjapp tur i kjemikalierommet for å vite hva jeg trenger å bestille.

Jeg har forsøkt å sjekke timeplanen, men jeg får ikke logget på timeplansystemet, så enten har det ferie, eller så er det noe annet som ikke virker.

Omtale av «A short history of nearly everything»

Denne boka burde vært pensum! Med unntak av de siste 2-3 kapitlene, som ble litt vel avanserte og langdryge, var den både spennende, underholdende og svært, svært lærerik. Jeg leste den på engelsk, her i huset leses det meste som er skrevet på engelsk på originalspråket.

Jeg har sittet med tanker om samarbeide mellom lærere i engelsk og naturfag/fysikk/kjemi/biologi, her er materiale for tverrfaglige oppgaver så det holder.

Boka er en murstein på over 1000 sider, og å lese hele greia er for spesielt interesserte. Men utdrag, eventuelt noen få kapitler, burde være overkommelige for elever i vgs. Hvis man velger den norske versjonen kan den rett og slett brukes som kilde til kunnskap, på lik linje med nettsider og tradisjonelle lærebøker.

Faglig sett gir denne boka ikke bare ren kunnskap, men kjennskap til personene bak de naturvitenskapelige teoriene vi kjenner til, og konfliktene som har herjet gjennom tidene, helt frem til vår egen tid. Mange berømte og ukjente navn dukker opp, og Bryson gir kreditt til alle involverte, ikke bare den som satt igjen med nobelprisen. Her får vi innsikt i de tilfeldighetene som ofte har ligget til grunn for viktige oppdagelser, og han fremhever historier (som man kanskje må ta med en klype salt, noe forfatteren også påpeker), både små og store.

Hva den handler om? Tittelen sier det meste: alt. Dette er historien om vår kunnskap om verden, sett fra et naturvitenskapelig synspunkt. Historielæreren min får ha meg unnskyldt, men dette er den første historiske boka jeg har lest som jeg har funnet interessant.

(Du kan trykke på bildet og få link til hvor man kjøper den på amazon.)

Omtale av norskboka.no

Dette var en del av min ferielektyre, bibliotekaren vår kom med den like før sommeren, og jeg hadde allerede både hørt og lest om den. Boka er skrevet av Leif Harboe. Siden jeg ikke er norsklærer, leste jeg den av litt andre grunner:

1) Siden jeg er en av skolens IKT-medarbeidere og skal kunne hjelpe mine kolleger inn i en digital skole, vil jeg gjerne sette meg inn i hva som finnes der ute av verktøy som er aktuelle for både lærere og elever.

2) Ren nysgjerrighet – er det noe her jeg ikke har hørt om? Noe jeg ikke har tenkt på at jeg har bruk for? Noe jeg kan fra før?

3) Som realfagslærer med en sterk IKT-tro/overbevisning/avhengighet, er jeg på jakt etter nye ting for min egen undervisning også, og selv om denne boka er myntet på norsklærere i hovedsak, vil det alltid finnes overlapp med andre fag.

Så satte jeg i gang, da. Det å lese norsk går fort, så det tok ikke mange timene. Men det varte ikke lenge før jeg følte meg litt «ubekvem» (ikke helt rett ord, men det beste jeg fant). Jeg følte at jeg satt med feil medium i hendene. Den teksten jeg leste ga inntrykk av å være en hypertekst, med lenker, bilder, og det som kanskje kunne vært videosnutter og lyd.

Innholdsmessig spenner boka over et vidt register, fra eksempler på bruk av digitale verktøy i og utenfor fag, via en del for-og-mot til et viktig kapittel om kildebruk og åndsverkloven. For meg som er på grensen til «digital innfødt» og en svært lav terskel for å ta i bruk nye ting (særlig digitale), er boka kanskje hakket overfladisk og enkel, men for mer normale lærere gir den innblikk i en ny verden, vil jeg tro. Norskfaget kan jeg lite om som skolefag, men jeg vil tro at det er et av de fagene som vil se en størst omveltning i overgangen til en digital tidsalder i skolen. Mange lærere vil nok også ha problemer med å ta inn over seg og inkludere i sin undervisning den enorme mengden av verktøy og informasjon som ligger på internett, og denne boka vil kunne være en guide på veien.

Likevel: hovedinntrykket mitt var et tja. Greit å ha lest. Spent på hva andre kolleger har å si om den.

Reviderte sommerplaner

Jeg skrev en post om hvilke planer jeg hadde for sommerferien. Nå er de første tre ukene over, og planen må revideres.

Listen over skolefaglig arbeid (avspaseringen blir ikke i sommer, men fordelt ut over ettermiddagene i høst og vinter så jeg kan ha et familieliv) var som følger:

  • Pensumbok i Kjemi2
  • Bill Bryson: «A short history of nearly everything»
  • Leif Harboe: «Norskboka»
  • Pensumbok i Kjemi1 (repetisjon, åpne for nye ideer)
  • Pensumbok fra organisk kjemi på UiB (Kjemi2 inneholder bl.a. biokjemi, som jeg ikke har sett siden våren 1995)
  • Tentativ årsplan Kjemi2
  • Tentativ årsplan Kjemi1
  • Liste over ALT elevarbeid som skal vurderes i de to fagene (denne skal elevene få ut første uken, og tvinges til å forholde seg til, sammen med læreplanen).
  • Samle og strukturere alt jeg har undervist i kjemidelen av produksjonsfaget på TiP – to andre lærere skal ha dette neste år, og jeg er den eneste hos oss som har undervist det, siden faget og nåværende inndeling var nytt da jeg begynte for to år siden. Hvorfor skal de to måtte finne opp hjulet og gå i alle fellene på ny?
  • Planlegge øvelser i kjemi2
  • Lage oversikt over alle nødvendige kjemikalier – ha klar bestillingsliste ved skolestart
  • Planlegge IKT-relaterte kurs ved skolestart for VG1 og VG2.

De tre første punktene er fullført, og en liten omtale av hver bok bør jo etterhvert komme, såklart. To ukers sydentur med små barn ble veldig effektivt for lesing! (Særlig fordi tven på hotellet hadde for det meste bulgarske kanaler…)

Oversikten over kjemi på TiP ble ferdig før ferien startet, så de to som skal ha faget kommende skoleår har mye å hente ut der. Alle filer og tilbehør ble lagt ut på ItsL, og et dokument med oppsummerende kommentarer lagt ved.

I tillegg har jeg oppdaget en podcast for smartboard-frelste, og kanskje litt for andre i skolen, som jeg har hørt 30 episoder av mens jeg har ligget i solen eller kikket på barna som dukket seg i bassenget.

Skrittet ut…

Da var første skritt tatt. Dvs egentlig er det ikke det første, det er vel mer som det tiende, men blogg-verktøyet på It’s Learning ble bare ikke helt godt nok etterhvert, og jeg trengte noe mer. Og så kom jeg hit.

I tiden fremover kommer bloggen garantert til å endre form og farge en del, for jeg vil jo ha den slik jeg LIKER den. Og som kvinne er det ikke alltid lett å vite hva man liker. Så da prøver man seg frem.

Hele bloggen min på It’s Learning blir liggende – jeg antar det ikke er noen enkel måte å importere innleggene og kommentarene hit på – så får jeg bare bygge videre her.

Nå er det bare 10 minutter siden jeg registrerte meg her, men jeg har allerede funnet ut av en del ting – og funnet ting jeg lurer på. Som for eksempel: hva er forskjellen på tag og kategori? Og hvorfor snakker wordpress engelsknorsk?