En skeptikers bekjennelser

Jeg er grunnleggende skeptisk. Noen år med mobbing på barneskolen var nok til at jeg i utgangspunktet er veldig kritisk til andre menneskers intensjoner. Samtidig er jeg en åpen og ærlig person selv, og forsøker i alle fall å lytte og være åpen for andres meninger. Hvor jeg vil med dette? Jo, jeg driver og funderer på Google. I frustrasjon over hvor tungvindt det er å legge ut en fil ett sted på ItsL og så enkelt lenke til den fra flere fag, og kunne redigere den ett sted så alle blir oppdatert, tenker jeg som så at Google Dokumenter kanskje er et ok alternativ. For at alle de jeg ønsker skal kunne se filen, må de enten være registrerte brukere (og siden noen av dem er mine kolleger med dele-og-internett-vegring er jo det høyst usannsynlig), eller jeg må åpne filen for internett.

Jeg er ikke av dem som finleser den lille skriften. Men å lese Googles vilkår og sånt er jo interessant. I utgangspunktet overtar de rettigheten til alt jeg skriver ved hjelp av deres tjenester. Slik jeg leser det – også Gmail. SKEPTISK!

Å lese slike mer eller mindre snirklete formuleringer er jo forsåvidt en utfordring i seg selv. Kanskje bekymrer jeg meg unødig. Kanskje er dette helt irrelevant. Kanskje har jeg intet at skjule, intet at tape. Men…

Hvorfor synes jeg det er litt skummelt å legge en årsplan i kjemi ut på det store vide verdensnett, tro? Eller er dette en skjult skepsis til Google? Det er en glimrende søkemotor. Men deres etterhvert totaldominans på deler av nett»markedet» er ikke nødvendigvis en god ting, synes nå jeg. Det minner litt om Microsoft… Med en uhyre viktig forskjell: prisen…

Kanskje er jeg ikke så digital-dele-vennlig som jeg ønsker å tro at jeg er?

Etter en liten diskusjon her hjemme i en litt annen sammenheng kan jeg jo snu helt på problemstillingen: har jeg rett til å legge ut på internett noe jeg har laget i arbeidstiden, betalt av HFK? I det private næringsliv har ikke «arbeideren» opphavsrett til sitt arbeid – det er det arbeidsgiver som har kjøpt og betalt. Har fylket kjøpt og betalt mine tjenester slik at alt mitt arbeid tilhører dem? Hvordan defineres i så fall hva som er gjort i «min» tid og hva som er gjort i «deres» tid? Når det gjelder årsplanen ble den laget i sommer, trolig i den tiden som er definert som avspasering… Er den da min? Kanskje jeg faktisk skulle ha ekstra betalt for å bruke private ting i arbeidet? 😉

Advertisements

Matematikkdag for grunnskolelærere

Jeg har blitt bedt om å holde et kurs om bruk av «moderne» hjelpemidler (les: digitale) i matematikk for grunnskolen. Dagen er i regi av skolelaboratoriet ved UiB, og er beregnet for lærere som enten holder på å ta eller har tatt de to kursene om matematikk i grunnskolen. Min del av dagen, som får både historisk og magisk innhold, blir ca 1,5 timer. Det hele skal foregå i november.

Det er noen uker siden jeg fikk forespørselen, og jeg har gått og grunnet litt på hvor jeg skulle begynne. Jeg har forhørt meg med bekjente som faktisk underviser i grunnskolen (i motsetning til meg), og i dag skrev jeg rett og slett ut kompetansemålene for læreplanen, for 2., 4., 7. og 10. trinn. Det hjelper alltid å ha noe håndfast å lese, og ganske riktig kom ideene ramlende inn allerede etter første linje 🙂

Selv om jeg ikke har tilgang på et smartboard der kurset skal holdes, så kan tablet-pc-en langt på vei erstatte en slik tavle, og jeg satser på å fortelle litt om de muligheter som ligger der. Tross alt har smartboard MYE mer for seg på barnetrinn enn på vgs, mener nå jeg, da.

En grov plan så langt er å benytte Google Earth, kombinert med Notebook-verktøyene, og litt Excel for statistikk. Ved å finne frem til skolen man går på og velge et passende utsnitt, kan man benytte dette til å måle avstand skole-hjem for elevene i en klasse, behandle og regne med mål, og på et høyt nivå beregne statistikk for disse avstandene. Dette gir et vell av muligheter, og jeg tror jeg har funnet dekning for 10-15 læreplanmål fordelt på alle de 4 kompetanse-trinnene.

Begynner å glede meg litt, jeg! 😀

eKoordinatorsamling sept 08 (2)

Dag to – etter en rolig ettermiddag og god middag i går fikk jeg en god natts søvn, og er klar for en ny dag med fruktbare diskusjoner.

Dagen starter med nok et foredrag av Arne Olav Nygard, og han startet med en flott video som språkseksjonene rundtomkring burde ta en titt på!. Videre litt om NDLA, CC, Utdanningsforbundets misforståelser, publisering, rettigheter og mye annet interessant. Han har nok rett i at det er norskfaget som «lider» mest under mye av de endringene som er i ferd med å skje, men dette affiserer alle.

Visjonene for lag 2 er flotte, jeg er veldig spent på hvordan dette blir i praksis. Jeg er i alle fall en av dem som savner en funksjonell delekultur i undervisnings-norge, og håper at NDLA kan være starten på en grunnleggende holdningsendring og kulturendring. Men det er mye juss her også, det er klart, og det vil ta tid før både de som står bak dette og de som deltar forstår helt dybden og bredden av det arbeidet som vil bli gjort i årene som kommer.

Det er kritisk at det som skjedde med NDLA i sommer ikke skjer igjen, og et middel for å hindre det er at de nå har frosset den delen som ligger ute, og har en kopi de jobber videre på. Det skremmende er at de som drifter dette teknologisk ikke klarte å forhindre det.

eKoordinatorsamling HFK sept 08

Sitter på eKoordinatorsamling for Hordaland i vakre Hardanger, nærmere bestemt Øystese. Hadde det ikke vært for at min bedre halvdel også er bortreist og en niese (ansvarlig og grei, men dog) må hente og bringe og passe barn i to dager, så hadde jeg sikkert kost meg…

Så langt en intro fra fylket, og nå holder Arne Olav Nygard på å holde foredag om overgangen til skole 2.0. Fokus på tekst, lesing og skriving, men poenget er tydelig.

Fortsettelse følger….

Les og lær!

Jeg har for lite fritid. Alt for lite. For det jeg har mest lyst til nå er å sette meg ned i en god stol med en kopp te og lese hele dy/dan fra begynnelse til slutt. Nei, det er ikke en bok. Det er en blogg. Av en lærer. Mattelærer, til og med. En som har skjønt dette med deling…

Jeg fant bloggen via Jørn, slik at jeg nå vet hvem som får skylden for at familien ikke får kontakt den neste uken 😉

For de delevillige kjemikerne der ute…

OK, jeg har ikke verdens største publikum. Og jeg har visst utdanningsforbundet mot meg. Men jeg lurer nå likevel på om det er noen kjemilærere i vgs rundtom i norges land som vil være med på å utvikle tester i det nye verktøyet på It’s Learning. Sitter akkurat nå og lager test for navnsetting – kjempeenkelt, men tidkrevende. Ser for meg spørsmål i forskjellige kategorier – slik at verktøyet trekker ut et visst antall spørsmål:

  • Grunnstoffer 1-30 Navn til symbol og symbol til navn
  • Grunnstoffer 31-60 Navn til symbol og symbol til navn
  • Grunnstoffer 61-92 Navn til symbol og symbol til navn
  • Ikke-metalliske forbindelser navn til formel og formel til navn
  • Ioneforbindelser med enatomibe ioner navn til formel og formel til navn
  • Ioneforbindelser med fleratomige ioner navn til formel og formel til navn

Mulighetene for spørsmål her er jo nærmest uendelige 🙂

Dette er ren faktakunnskap, men navnsetting ER det. Puggstoff. Veldig uspennende. Men nødvendig for å få på plass et språk som skal brukes fremover. Derofr egner et automatisk testverktøy seg så godt!

Og så lurer jeg litt på om copy/paste-funksjonen i test 2.0 fungerer mellom forskjellige tester eller bare innen samme test? Tror jeg må finne det ut.

Edit: det ser ikke ut til at man kan kopiere spørsmål mellom tester. Antar det vil gå an å eksportere/importere – men hvorfor gjøre det så komplisert? Sukk.

Edit2: Man kan importere (alle) spørsmål fra en annen test uten å gå via fil. Eller man kan eksportere de spørsmålene man ønsker overført til en fil, og så importere dem igjen fra fil.

Edit3: Systemet var faktisk mer genialt enn det så ut til – man kan velge hvilke spørsmål man vil importere. Da er det klart for å lage spørsmålsbaser som man bare kan hente spørsmål fra. Jippi!

Karakterer og dom

Jeg sitter og retter en liten innføring kjemi1-klassen hadde tidligere i uken. Jeg har blitt velsignet med få elever i år, og utnytter det til å utarbeide oppgaver og bruke tid på å finne effektive måter å gi god tilbakemelding på. I år har jeg tid til å prøve og feile, men det bør jo helst være uten at elevene føler seg som prøvekaniner…

Elevene er opphengt i karakterer – det blir jo lett jeg også, siden vi alle vet at målet for året er det lille tallet som havner på vitnemålet. For meg bare et av mange tall, men for enkelteleven kan det bety veldig mye. Disse små innleveringene vil jeg ikke sette karakterer på. For det første er de for lite omfattende til å egentlig gi et grundig inntrykk, for det andre er de ikke like kontrollerte som en prøve, og heller ikke laget for å være det. Likevel er det jo ikke til å komme vekk i fra at jeg tenker karakterer når jeg skal gi tilbakemelding. Og jeg tror at elevene også gjerne vil ha en pekepinn på hvor de befinner seg. Jeg forsøker å skrive hva de trenger å øve mer på osv, og gir i hovedsak en tekstlig tilbakemelding. Men jeg har også valgt nå å skrive på en omtrentlig angivelse i karakter av det inntrykket jeg sitter med av hver enkelt elev.

Utfordringen når de skal få disse tilbake på mandag er å få fortalt dem at den karakteren jeg nevner ikke er noen «dom» eller plassering i en kategori, men en tallfesting av det generelle inntrykket jeg sitter med. Og hva hvis det inntrykket jeg har ikke stemmer overens med deres mening? Sukk. Balansen mellom å være realistisk og oppmuntrende og å knuse urealistiske drømmer er vanskelig.

Må kanskje nevne til slutt at dette egentlig ser ganske bra ut. Elevene grubler og jobber, og har gjort en hederlig innsats for til og med å prøve å forstå orbitalteori. Noen trenger oppmuntring for å skrive det de tror selv om det kanskje ikke er riktig, men mange er flinke og kunnskapsrike.

Previous Older Entries