Faglige puslespill

Nå tenker jeg ikke på filosofiske faglige utfordringer eller hvordan man får læreplan til å henge i hop, men faktiske puslespill. Dette er et tips til variasjon jeg fikk på PPU av foreleser i realfagsdidaktikk, Arnt Frode Stava. (Tilgi meg om ikke navnet er riktig, jeg har fryktelig dårlig navne-husk…)

Jeg sitter nemlig og lager et slikt for S1-klassen jeg er vikar for nå, og tenkte jeg skulle dele ideen.

  1. Ta et blankt A4-ark
  2. Del det i 9 like ruter
  3. Midt i hver rute skriver man et utsagn, et problem, et uttrykk eller lignende
  4. I høyre kant og nedre kant skriver man en oppgave/et spørsmål til problemet i midten
  5. I topp-kant og venstre kant skriver man svar.
  6. Før arket er klippet opp, skal oppgaver og svar inntil hverandre stemme overens.
  7. Så klipper man opp arket, blander rutene og deler ut.
  8. Hver enkelt rute inneholder altså 1 problem, 2 oppgaver og 2 svar. Det er lurt å lage «luresvar» langs kantene på arket.

Elevene går sammen i grupper og prøver å legge puslespillet fortest mulig. Dette burde kunne brukes i mange fag, jeg har laget noen i matematikk og noen i kjemi, ikke alle like vellykket. Noen har blitt for avanserte, eller jeg har bommet litt på elevene og kunnskap. Men det blir vel bedre med trening.

Skal se om jeg kan lage et enkelt eksempel og legge ut som bilde her. Lettere å forstå visuelt.

Ja… og… jeg lager såklart en mal for å lage slike i word 😉

Advertisements

Andregradsligninger og algebra

Jeg er så heldig å få være vikar i en S1-klasse i 2 uker, mens deres lærer er heldig nok til å få tilbringe samme tid i Nairobi. Ja, jeg synes jeg er heldig – for jeg synes matte er gøy. (Dere kan tro man får rare blikk fra elever når man sier sånt med entusiasme og et stort smil…)

Og så algebra, som bare er det gøyeste av alt! Vel, det er nå min mening. Det har demret for meg denne uken at en ting er at elevene ikke nødvendigvis er helt enig, en helt annen ting er at emnet er gørr kjedelig å undervise. Jeg kan løse ligninger og ulikheter i timesvis, det synes jeg egentlig bare er gøy. Jo vanskeligere, jo bedre – jeg liker utfordringen. Men å bare løse oppgaver/eksempler på tavla for så å overlate til elevene å jobbe seg gjennom en rekke oppgaver, det er jo ikke akkurat spennende… Ikke har jeg noen god ide til hvordan jeg skal krydre et så abstrakt emne heller. Dessverre.

Men jeg håper det gikk noen små lys opp for noen i dag da de ikke kunne fatte sammenhengen mellom fortegnskjema, ulikhet og løsning – og jeg begynte å tegne opp uttrykkene som grafer. Problemet er at en del av elevene heller ikke har nevneverdig kunnskap om funksjoner, og da blir sammenhengen mellom x/uttrykk og graf i koordinatsystem ikke helt klar. Boken nevner såklart ikke en slik sammenheng med et eneste ord. Det ville jo vært for helhetlig. Sukk.

Samtidig ser jeg nå at hovedproblemet hos elevene er akkurat det samme som mine 6-ere i matematikk røk på: fillefeil. Fortegn. Skrive av oppgaven riktig. Hoderegningstrøbbel. Kombinasjonen av de tre kan gjøre oppgavene fullstendig uløselig. Som voksen og «velutdannet» realist har jeg oversikten og helheten som skal til for å se slike oppgaver i en større sammenheng, men det svikter når jeg forsøker å formidle det bildet. Det verste er at jeg vet ikke om helheten egentlig ville gjort det lettere og mer interessant.

Så da er det bare å skrive ut kontrolloppgaver og henvise til blandete oppgaver i boken og regne repetisjon i 5 timer til neste uke. Jippi.

Microsoft Math

Som om jeg ikke har nok ting i hodet mitt, snublet jeg i dag over Microsoft Math add-in for Word 2007. Noen (Dag Øivind bør føle seg truffet) sendte meg nemlig en lenke til Microsoft Learning Essentials, og så begynte jeg å kikke…

Etter å ha innstallert .Net 2.0 og en annen dings fikk jeg innstallere tillegget til Word som gjør at man ikke bare kan skrive leselige ligninger, men også løse dem. Tegne grafer i 2D og 3D. Og litt til. Dette må utforskes. Enn så lenge har det begrenset nytte, siden elever og ansatte hos oss (med noen få unntak) har Office 2003 og ikke 2007. Men det er jo bare et tidsspørsmål. Matematikklærerne har de siste to-tre årene diskutert mye rundt kalkulatorer og programvare, det er mange hensyn som må tas. Det viktigste er jo å finne verktøy som fungerer, men siden elevene skal ha gratis læremidler, må man også tenke pris. Så skal det helst være enkelt å bruke, men inneholde alt man trenger, og samlet i færrest mulig programmer.

Jeg får skrive det på listen av ting som må gjøres. Den er etterhvert lang…

Denne helgen skulle jeg ferdigstille matematikk + ikt for grunnskolelærere, men så langt har jeg ikke engang åpnet jobb-pc-en… På den annen side er gulvene her hjemme renere enn på lenge 😉

Her er et bittelite eksempel på en annengrads ulikhet og hva man kan gjøre med den (.pdf av wordfil): eksempel-microsoft-math

Utstyrsbilde

Utstyr til "likt løser likt"

Utstyr til "likt løser likt"

Dette ble første forsøk. Ikke helt optimale bilder ser jeg, jeg kan åpenbart trenge litt trening. Men det er da en begynnelse. Dette er utstyret til dagens forsøk, som dreier seg om polare og upolare stoffer, og hvordan de løser seg i hverandre.

Forklaringen av teorien skal jeg spe på med en liten animasjon av salt som løses i vann. Animasjonen ligger hos Iowa State University, Department of Chemistry.

Skapte behov

Livet er fullt av behov vi ikke visste vi hadde. Eller dippedutter vi ikke visste vi trengte, alt ettersom. Jeg var sterk motstander av mobiltelefonen i sin tid – og endte med å bli påtvunget en av min lillebror (mobiltelefonforhandler den gang). Jeg bruker den fremdeles svært lite.

Diverse nettjenester har jeg vegret meg mot, og har jeg ikke sett poenget med. Facebook er jeg fremdeles ikke medlem av, blogverden var stor og skummel lenge, og twitter er – vel – en slags offentlig msn? Ikke helt sett nytten (om enn tidvis gleden). (Det var da et fryktelig dårlig språk på meg her, da? Klønete formulert.)

Flickr har jeg heller liksom ikke helt følt meg tiltrukket til. Inntil akkurat nå.

I dag begynte jeg nemlig på et prosjekt jeg har tenkt å bruke et år eller to på å fullføre. Ta bilder av labutstyret vi bruker til øvelser. Hver dings for seg, på klare, enkle bilder. Jeg brukte litt tid på å søke etter slike bilder på nett i dag, men oppdaget at det tok uhorvelig mye tid og dessuten ble jeg så usikker på hva jeg har lov til å bruke hvor. Og så tenker jeg: dette kan jo flere ha nytte av? Og da er vel flickr en mulighet for å dele slike bilder? Eller?

Planen for eget bruk av bildene er i tester på It’s Learning – for at elevene skal slutte å kalle alt mulig for «greie», «den lange glasstingen» og andre lignende lite treffende beskrivelser. Jeg er opptatt av at et fag som kjemi ikke bare er noe man lærer i seg selv, men også et språk man må gjøre seg kjent med og ta i bruk. Jeg legger mye vekt på faglige ord og uttrykk, at elevene skal forstå dem, kunne forklare dem og BRUKE dem. Jeg forsøker å vektlegge at man må ta fagord i bruk for å kunne gi presise forklaringer.

Hvis man drar dette et skritt videre vil det jo være til god hjelp for elever med språklige utfordringer i form av dysleksi eller andre problemer som vanskeliggjør teorilæring – at man kan lage en utstyrsliste av bilder i stedet for ord.

Konfrontasjoner

Etterhvert som jeg har blitt voksen (eller i nærheten av det), har jeg begynt å få stadig mer selvinnsikt. Det er veldig nyttig, og iblant veldig lite hyggelig. Man liker ikke å finne ut sine svake sider. Men uten at man har innsikt i dem kan man heller ikke gjøre noe med dem.

Jeg ser en del av mine svakere læreregenskaper. Den ene er at jeg, som har kranglet og slåss så busta føyk med lillebror i alle år (inntil vi ble så store at han virkelig kunne slå hardt tilbake, og deretter flyttet til hver vår ende av byen), unngår konflikter. Og i forhold til elevene ser jeg at det er en dårlig egenskap. Ikke fordi jeg har så lyst til å krangle med dem, men fordi jeg unngår de litt ubehagelige samtalene som jeg innser jeg burde ta av og til.

Samtaler som omhandler elever som ikke gjør det som er forventet av dem. Jeg tar ikke opp med elevene at jeg vet de skulket en prøve, eller at unnskyldningene de har for å forlate timen eller komme for sent er tynnere enn tynnest. Jeg tar ikke opp med elevene at når de sitter på bakerste benk og spiller dataspill lurer de ikke meg, men seg selv. (Det vil si – dette har jeg tatt opp til tider, men klarer ikke å gjøre noe skikkelig med det.) Hvis en elev sitter og svimer en hel time i stedet for å jobbe målbevisst med pensum/oppgaver, kan jeg fleipe litt med det, men greier ikke helt den seriøse: «nå må du fokusere på det du skal gjøre her». Når en elev har et hinsides stort fravær, sender jeg varsel via kontaktlærer om at vurderingsgrunnlaget er i ferd med å svikte totalt, men jeg snakker ikke med eleven om det. (I noen tilfeller fordi jeg ikke ser eleven, men det er jo en litt annen sak.)

Jeg ser at jeg bør gjøre noe. Men hva? Hvor finner jeg motet og «voksenheten» til å takle sånne samtaler skikkelig? Jeg SKAL jo være den voksne her. Jeg skal liksom vite hvordan jeg skal veilede eleven inn på retningen mot målet.

Æsj.

Mind Map: Kjemiske bindinger – MindMeister

Tankekart over kjemiske bindingstyper i Mindmeister.

Nok et lite skritt ut i web-verden: om to uker er vi ferdige med kjemiske bindinger i kjemi1, og dette er et emne som egner seg godt for oppsummering med tankekart. Det gir en enkel og grei oversikt, og elevene trenger ikke lese side opp og side ned med tekst i en bok hvis de bare har skjønt basis-prinsippene, og bruker tankekartet som en påminner. Planen er at elevene skal registrere seg på http://www.mindmeister.com, og samarbeide 2-3 stykker sammen om et tankekart over bindingene vi jobber med.

Her er det de får til å sette i gang – dette viser jeg på lerret, så de har et startpunkt. Det er ikke gitt at de MÅ skrive det slik, men det er en ide.