Et gyldent øyeblikk … som glapp

Søren. Søren søren søren.

Situasjonsbeskrivelse: vi har kjemi1-time. Vi oppsummerer til prøve torsdag, som skal være i 5 kapitler. Det er mye teori, formler, utregninger, i det hele tatt en del å holde styr på. Utfordringen er å se det store bildet. Noe elevene er et stykke unna – og det er egentlig helt ok på dette stadiet. Håper de er nærmere til sommeren.
Bindinger er f.eks. en kryptisk liten sak. Vi har forskjellige typer, og vi har nå egentlig lært hvordan vi skal finne ut hva som er hva. Jeg tegner og forteller, om metaller og ikke-metaller, ionebindinger, fleratomige ioner og kovalente bindinger. Mer spesifikt går vi inn på bindingene i Ca(OH)2, som har både kovalent binding (O-H) og ionebinding (Ca2+ – OH). En elev sitter og grunner på dette litt og kommer med følgende utsagn (ikke ordrett): «Men hvis de to har en minus og den har to plussladninger, da opphever de jo hverandre, liksom». Helt riktig!

Og så er det jeg i min mangelfulle erfaring ikke helt klarer å formidle eleven hva som er poenget. Det er nemlig en god innsikt hun viser. Men hun vet ikke hva hun har innsikt i… og jeg klarer ikke å forklare det.

Søren.

Advertisements

Vurderingsskjema

Jeg oppdaget at denne posten, som jeg var sikker på at jeg hadde skrevet, manglet. Jeg vil her fortelle kort om poengskjemaet jeg nå bruker til å rette prøver. Ja, jeg bruker poeng på prøver. Jeg gjør det for at jeg skal gi elevene en mer rettferdig karakter (samme uttelling for samme svar), og for at jeg skal få en veiledning i hvilken karakter eleven bør få.

Eksempel på bruk av vurderingsskjema. Fiktive tall.

Eksempel på bruk av vurderingsskjema. Fiktive tall.

  • Rad 2: Hver deloppgave får en poengsum. Mer poeng betyr mer arbeid, og har ikke direkte noe med vanskelighetsgrad å gjøre.
  • Kolonne «total»: Poengene summeres til en totalsum.
  • Kolonne «utr kar»: Det regnes ut en karakter etter en lineær skala (0-6 for å gjøre det matematisk enkelt).
  • Til høyre for tabell: Jeg har en karakterskala fra 1-6 basert på prosent – og regner ut grensene automatisk. Sammenhengen mellom poeng og karakter etter prosentskalaen setter jeg manuelt, igjen bare som en rettesnor. Jeg føler denne skalaen er litt mer korrekt enn den lineære.
  • Rad 3-11: Mens jeg retter setter jeg poengene inn i regnearket – en rad per elev. Dette gjøres bokstavlig talt MENS jeg retter – jeg har prøven foran meg, rød penn i hånden og pc like foran meg. På pc har jeg også fasit, og veksler kjapt mellom vinduene med alt+tab.
  • Noen ganger bruker jeg merknader i cellene for å notere en viss poengberegning, at en typisk feil trekker 1 poeng osv. Igjen for å huske å vurdere alle likt.
  • I raden under alle elevene regner jeg ut et gjennomsnitt av oppnådde poeng på hver deloppgave.
  • I raden under der igjen regner jeg ut hvor mange prosent gjennomsnitts-poengene er av makspoeng. Igjen for hver deloppgave. Denne raden har så fått en fargekoding (ligger noen automatiske skalaer inne i Excel 2007), slik at 100% er fin og grønn, og 0% er kraftig rød. Med gradvise overganger mellom. Dette gir en veldig visuell presentasjon av hvor godt klassen som helhet har scoret på hver enkelt deloppgave, og dermed hvilke emner jeg må repetere.
  • Poengsum og matematisk karakter (etter lineær skala) regnes ut automatisk.
  • Til slutt ser jeg på helheten i besvarelsen, den lineære karakteren og prosent-skala-karakteren, og setter min totalvurdering på eleven. Denne karakteren + poengsummen + en generell kommentar føres inn i SkoleArena Vurdering – som også bare er et lite tastetrykk unna. Den generelle kommentaren går på hvilke områder eleven mestrer og hvor han/hun bør legge ned litt mer innsats, og denne kommentaren finner eleven nå bare i SkoleArena.

Hvordan blir pc et tidseffektivt og godt verktøy i skolen?

OK, kanskje litt vel ambisiøs tittel her… Og jeg har tenkt å stille spørsmål, ikke gi svar. Så hvis du er ute etter fasiten: keep looking! (Eller enda bedre: bidra selv i kommentarfeltet!)

I januar eller deromkring skal jeg holde et lite foredrag for eKoordinatorer, superbrukere, skoleledere eller noe slikt i en salig blanding på en regional SIKT-samling. For de uinnvidde: tittelen spiller liten rolle. Skal snakke til skolefolk om data-ting 😉

Jeg fant en kreativ og ambisiøs arbeidstittel: «En enklere hverdag i en digital skole». For det er jo det vi alle ønsker oss, er det ikke? Vi ønsker at de digitale verktøyene vi omgir oss med, enten det nå er kanonen i taket eller glogster som arvtaker fra de gamle, gjerne selvlysende gule, posterne vi klippet og limte sammen under lett tvang, skal ha en funksjon og nytte og helst spare oss tid.

Mine tanker så langt – en kombinasjon av direkte tips og snutter fra min egen undervisning:

  • Tastatursnarveier (jeg gremmes hver gang jeg ser folk bruke mus for å flytte markør fra brukernavnfelt til passordfelt i stedet for å bare trykke tab…)
  • Touch (jeg skriver over 400 tegn i minuttet – det er en enorm forskjell fra en som må lete etter hver enkelt bokstav)
  • Flyt i undervisningen. Det ser atskillig bedre ut dersom man vet at shift+F5 starter lysbildepresentasjon og alt+tab veksler mellom åpne vinduer enn dersom læreren må bruke tid på å lete seg frem med mus hver gang. Jeg får litt assosiasjoner til VHS-spilleren som elevene stadig måtte hjelpe til med å starte…
  • Å fenge elevene
    • samarbeid i online tankekart
    • øvelser vi ikke gjør på skolen (filmer)
  • Smartboard
    • Sortering av begreper
    • Virtuell lab
  • Retting av prøver – tabell i excel. Jeg har etterhvert utviklet en poengtabell jeg er fornøyd med, som gir meg en matematisk rettesnor i karaktersettingen. (Karakteren settes basert på både dette, helhetsinntrykk, og om det er spesielle oppgaver som har gått bra/dårlig. Ikke alt er kvantifiserbart.) I tillegg får jeg en visuell tilbakemelding over hvilke oppgaver mange har bommet på. (Hm, jeg trodde jeg hadde skrevet et blogginnlegg om denne tabellen tidligere… må ha drømt det.)

Jeg tar mer enn gjerne imot tips og innspill her! Jeg synes det er fryktelig vanskelig å formidle hvordan og hvorfor jeg bruker pc så enormt mye til andre som kanskje helst ikke åpner den mer enn en gang daglig eller enda mindre, og ikke skjønner hva den gjør i skolen. Jeg bruker den jo til ALT! Alle mine notater, tanker, prøver, oppgaver, fasiter, lenker, bilder, tips osv osv osv finnes på den lille boksen. Og når jeg skal hjelpe noen får jeg ofte tilbakemelding om at jeg gjør det så fort, selv om jeg føler at jeg gjør det sakte og trinnvis 😦

Det er ikke bare oss

Royal Society of Chemistry har gjort en omfattende test av engelske elever, for å se om det kanskje kan være enklere oppgaver som er årsaken til en jevn økning i prestasjoner de siste 50 årene. Rapporten kan du lese her. Jeg har ikke lest hele enda, men konklusjonen synes ganske klar: oppgavene har blitt gradvis enklere. Elevene som deltok var i utgangspunktet flinke elever, utvalgt av lærerne for å delta i konkurransen. Enkle oppgaver gikk rimelig greit, men problemløsning eller oppgaver som krevde matematiske operasjoner i flere steg gikk heller dårlig.

Det er ikke bare oss. Og som RSC påpeker:

During the coming decades, chemistry will be key in addressing
global issues relating to energy, food, water, the environment,
health and overall sustainability.

Industrialists and senior academics are placing increasing priority
on problem-solving and strong mathematical abilities, rather
than the mere recalling of facts or simplistic analysis within
well-defined boundaries of experience.

Elevene må gjerne bli sure når jeg sier at det er mangel på matematikkunnskaper som bremser dem i enkelte emner. Men jeg har rett 😉