Lærebok eller ikke lærebok, det er det store spørsmålet

Eller er det nå det? Hva om jeg sier «Ja, takk, begge deler»?

Slik jeg jobber nå:

Jeg bruker pc til alt mitt arbeid. Alle notater, rapportinnleveringer, undersøkelser, presentasjoner, bilder, hva-det-skulle-være bruker jeg pc til. Prøver har jeg fremdeles analogt, det skyldes blant annet at jeg er opptatt av at elevene skal bruke tid på å få frem kunnskapen de har tilegnet seg, ikke på å fikle til føring av utregninger de tildels er usikre på i word. (Satt litt på spissen). Jukseproblematikken bekymrer meg egentlig lite – men det er en annen diskusjon.

Når jeg starter planleggingen av et fag/skoleår, har jeg to viktige utgangsdokumenter: kalenderen og læreplanen. Jeg skuler til forslag til årsplaner fra forlaget, men ofte passer de meg ikke helt. De gir likevel en indikasjon på tidsforbruket man bør beregne i hvert emne. Læreplanen forteller meg også hvilke øvelser jeg bør gjøre med elevene, det har for i år betydd at alle kompetansemål som inneholder en praktisk ferdighet fører til en øvelse som elevene skal levere rapport fra. Vi gjør en del øvelser i tillegg, for å demonstrere prinsipper eller arbeidsmetoder.

Når jeg så har en grov plan, åpner jeg læreboken for å finne ut hvordan denne planen passer med kapitlene i boken. Ofte er det jo en viss sammenheng… Jeg leser gjennom boken med øvelser og oppgaver for å finne ut hva som passer inn i tankene mine om hvordan jeg vil fokusere på tema.

Så lenge jeg er fersk og uerfaren, er jeg avhengig av læreboken for å få et mer erfarent pedagogisk syn på emnene, forklaringer, gode eksempler, oppgaver osv. Men jeg ser for meg at den vil bety gradvis mindre. Dessverre har læreverket i kjemi svært lite nyttige nettsteder, og digitale ressurser må jeg finne selv. Det gjør jeg også i relativt stor grad, jeg bruker animasjoner, trinn-for-trinn-forklaringer, små filmer osv så mye jeg kan, uten å drukne elevene helt. Jeg har tatt noen små skritt ut i web2.0-verden, uten egentlig å helt klare å fullføre enda. (F.eks. tankekartene i MindMeister, som rant litt ut i sanden.)

Jeg har undervist naturfag for yrkesfag i to år (ikke i år), og sa i vår at jeg ville bruke NDLA (og andre digitale ressurser) som læremidler hvis jeg skulle ha naturfag YF i år. Det ble ikke til at jeg underviser det i år, men jeg står fremdeles på at jeg vil gjøre det neste gang. JEG klarer meg fint med det. Jeg er dog litt usikker på hvor elevene egentlig står. Jeg tror de får problemer med å se grensene i «pensum», og at det på mange måter blir en større jobb for meg som lærer enn hvis jeg hadde brukt lærebok. Men med riktig fokus på kompetansemål og strukturert (i begynnelsen detaljstyrt) bruk av LMS tror jeg det kan gå helt greit. Erfaringsmessig er YF-elevene ikke de som er mest motivert for faget, og det blir viktig å gi dem hyppige tilbakemeldinger i form av f.eks små tester, innleveringer som blir vurdert i løpet av samme dag/dagen etter, forenklet rapportføring osv.

I mitt eget arbeid/egen hverdag som voksen og kunnskapssøkende, har jeg kun ett verktøy: pc/internett. Jeg er kritisk og kan gjøre meg opp en formening om det jeg leser/ser/hører er relevant og korrekt, og søker ofte opp flere kilder. For eksempel når jeg trenger fremgangsmåte til en analyseøvelse jeg lager selv og ikke går etter boken. Elevrapporter som er lagt ut på internett kan være en grei innfallsvinkel, men jeg ville aldri i livet basert meg på en slik. Jeg trenger å få bekreftet reaksjonsligninger, fremgangsmåte osv fra mer seriøst hold. Mange universiteter har liggende masse stoff åpent tilgjengelig, og ikke sjelden finner jeg materiale, bakgrunn, bekreftelse eller avkreftelse der. Jeg har en del linker liggende på del.icio.us, men jeg bruker dem i grunnen sjelden. Det hender en sjelden gang at jeg slår opp i andre lærebøker, evt. universitetspensumet mitt, for å finne forklaringer, dybdemateriale og ikke minst oppgaver (jeg sliter veldig med å lage gode oppgaver enda).

Et annet konkret eksempel: vi skal ha familiebesøk med kaker og greier her på søndag. Jeg har en meter med kokebøker stående på kjøkkenet. Likevel er min aller første tanke når jeg skal finne oppskrift på kakemann-kjeks som jeg ikke har laget før å søke på internett… Hva skal jeg med kokebøkene? Det er ikke få ganger jeg står som i reklamefilmen: med pc-en ved siden av meg når jeg kokkelerer. Jeg har helt sluttet å skrive ut oppskriftene jeg finner, det er sløsing med papir.

Dagens refleksjoner var inspirert av Arne Krokan med kommentarer og diskusjonen som kom i gang på seminaret/kurset om digitale tester med Svend Andreas Horgen i går. Litt usikker her og nå på hva jeg har reflektert og blogget rundt dette tidligere, gidder ikke lese gjennom gamle blogginnlegg.

Advertisements

Digitalisering og deling

Jeg nevnte i en bisetning til Svend Andreas Horgen i dag at jeg har laget It’s Learning-tester av en del av oppgavene som ligger på Kraftskolen, et nettsted med små filmer om forskjellige former for energi. Veldig bra filmer forøvrig, de anbefales på det varmeste. Kanskje ikke alle på en gang, det er litt overkill, men noen. Til hver film hører det en quiz og noen andre oppgaver, og det er quizene jeg har laget flervalgstester av og lagt ut til lærerne på vår skole. Han oppfordret meg til å skrive et innlegg om dem – og jeg tar ham på ordet.

Så kommer da problemet med It’s Learning – og mange andre programmer. Deling. Hvordan deler jeg dette best? På den annen side – KAN jeg dele det sånn helt uten videre? Jeg har tatt oppgaver noen andre har laget og endret formen på dem så de blir mer anvendelige. Burde jeg spurt opphavsmann om rettigheter? Og hvem eier uansett rettighetene til oppgaver og annet jeg lager? Jeg har inntrykk av at lærerstanden generelt ser på det som en selvfølge at de har en personlig eiendomsrett til det de produserer, noe som overhodet ikke er gyldig for en del andre yrker. Men så er læreryrket heller ikke som alle andre yrker på særlig mange områder, da.

Enn så lenge eksisterer oppgavene i form av tester på et lukket fag. Det tar ikke fryktelig lang tid å lage til slike små tester for enhver lærer som vil bruke dem. Men hvorfor skal alle gjøre det hver for seg når jeg allerede har gjort det? Det blir jo litt bortkastet…

Edit:

Jeg har vært i kontakt med Snøball, som produserer filmene, og skal snakke mer med ansvarlig person til uken.  Fortsettelse følger.

Hvorfor trenger vi endring i skolen?

Det er svært sjelden jeg lager bloggposter basert på andres bloggposter. Hvorfor skrive noe andre allerede har skrevet, liksom? Som Jørn kommenterte i dag er den norske edubloggosfæren ganske liten, og mange følger de samme bloggene. Inkludert den jeg her skal referere til. Likevel – noen utenfor den lille boblen vår følger også min blogg. De er få, men likevel har jeg behov for å dele følgende dype tanker med dem:

Why change?

Det er sjelden jeg ser andre sette på trykk det jeg selv tenker på en så treffende og god måte. Posten over er i mine øyne så riktig, både på et personlig plan, for skolen, for lærere generelt. Den lærer som ikke føler seg truffet burde kanskje tenke på å finne noe annet å gjøre? Vi har en ufattelig viktig rolle i utviklingen av samfunnet, og skolen kan ikke fortsette som den alltid har gjort. Innføringen av digitale verktøy og metoder er tvingende nødvendig og en konsekvens av den endring vi ser i resten av samfunnet. Egentlig er vi mange år for sent ute, skolen burde jo vært det første stedet unge møter nye ting, men det er aldri for sent for endring. Så lenge den går i riktig retning. For skolen er den riktige retning å ta inn de endringer som skjer i resten av samfunnet. Blir avstanden for stor, blir det en umulig oppgave å utdanne elevene til «gangs mennesker». Lærerne vil ikke nå frem, og fagene blir meningsløse.

7 ting du ikke trengte å vite…om meg

Tagging.

Den digitale tidsalderens kjedebrev.

Dette dumpet ned fra Jeanette på Diginalet.

Så – man lager en liste:

  1. Det var MEG! Du vet – hun som aldri sendte kjedebrevene videre…
  2. Som barn var jeg mer guttete enn jentete, syntes jenter var teite og jålete og gutter var ålreite og enkle å ha med å gjøre.
  3. Jeg spiller Tribalwars med fjortiser.
  4. Jeg skrev mitt første dataprogram, et tegneprogram i Basic, i 1986 eller deromkring.
  5. Jeg leste tusenvis (ja, tusenvis. I alle fall over tusen, tipper nærmere to tusen) av bøker som barn og tenåring, men har knapt lest en skjønnlitterær bok de siste årene. Går det an å bli lei av å lese?
  6. Jeg har danset ballett i 3 år. Ikke noen umiddelbar suksess…
  7. Jeg har også spilt klarinett i ca 3 år. Men var for lat til å øve så mye som korpset krevde.

Til slutt mine 7 ofre:

  • Vildemammaen på hjemmemamma.
  • Lin, som ikke har blogget så mye her i det siste
  • Eva, den flinke bibliotekaren vår
  • Erik Vie
  • Tor Espen
  • Einar Berg (hvis ingen har tagget ham enda i den gjengen her…)
  • Og til slutt Jørn, som jeg heller ikke så på de listene jeg skummet innom.

En enklere hverdag i en digital skole

En så ambisiøs tittel klarte jeg altså å finne på. Bare for å gi meg selv prestasjonsangst. Veldig klokt… Eller ikke.

I morgen er det SIKT-samling region vest hos oss, og jeg skal holde innlegg om bruk av digitale verktøy i undervisningen. Det vil si, jeg vred litt på det, fordi det jeg nå ser er at mange begynner å fatte at pc kan brukes til noe, men en del gjør ting så tungvint at det er til å få grå hår av. Så jeg ville heller bruke anledningen til å formidle litt om hvordan jeg bruker pc på en slik måte at det ikke koster meg unødvendig tid, men heller går fortere, er ryddigere, og i det hele tatt brukes som et uunnværlig verktøy.

Derfor har hele kvelden gått til å forberede meg. Egentlig helt og holdent min egen skyld at jeg har utsatt dette helt til det siste, men jeg har satset stort på tendensen fra egen skolegang: jeg jobber best under press.

Så håper jeg bare at noen dukker opp i morgen, og at ikke ALLE vet om alt fra før 😉 Og om de nå skulle vite det, vil jeg likevel formidle noe av det jeg synes det er viktig at lærere kan når de skal bruke pc både i «papirarbeidet» og i forhold til elevene.

Presentasjonen finnes her som pdf, men siden jeg nå har fulgt gode råd om hvordan man lager gode presentasjoner, er den egentlig lite nyttig. Det er et paradoks at det som gjør en presentasjon god, også gjør den lite brukbar for deling. For når det ikke er noe særlig tekst der forteller presentasjonen lite uten at man har alt det som blir formidlet muntlig sammen med den.

Edit: den siste delen av presentasjonen (den med google earth) kom jeg aldri til. Jeg laget den litt ekstra lang for å være sikker på at jeg hadde nok – har en tendens til å snakke fort… 😉

Vurderingskriterier kjemi1

Når jeg først var i gang var det like greit å ta det andre faget mitt også: kjemi1. Så jeg begynte i noen fritimer før lunsj, og har nå vært gjennom resten mens jeg sitter prøvevakt for mine kjemi2-elever. De har terminprøve, 3 timer. De to siste med hjelpemidler, og da er det litt kjedelig å bare sitter her å se på…

Vurderingskriterier for kjemi1

Det mangler bittelitt – og noen punkter er jeg ikke fornøyd med. Men det er en god begynnelse, og så håper jeg på innspill etterhvert.

Revisjon av årets planer – igjen…

Dette må skje alle, ikke bare meg. Erfarne lærere, ikke bare nyutdannede entusiaster.
Planene må endres. Justeres. Oppdateres. Oppgraderes.
Versjon 2-3-4…

Første termin nærmer seg slutten, og to uker med den verste delen av jobben min står foran meg: karaktersetting. Jeg hater å sette karakterer. Vurdering av prøver er helt ok, men de karakterene som skal ut til terminslutt og ikke minst standpunkt – jeg hater det. Et lite tall som egentlig sier så lite men som er så utrolig viktig for eleven.

Men dagen i dag har stort sett gått til å lage noen brukbare arbeidplaner for kjemi2 resten av året. Som nevnt tidligere har jeg litt problemer med å finne et godt system for planene mine – og de blir ikke så ensartet som jeg gjerne ville hatt det – og ikke like oversiktlig og enkle å finne frem i som jeg gjerne ville hatt det. Nå sitter jeg med følgende:

  • Et word-dokument med alle læreplanmålene, og hvilke øvelser som vil kreves for å oppfylle dem i grove trekk.
  • Et word-dokument med vurderingskriteriene jeg har laget for kompetansemålene.
  • En alt for stor excel-fil med årsplanen jeg laget da året startet – og siden knapt har sett på.
  • Et word-dokument med en noe forenklet versjon av tabellen i forrige punkt – forhåpentligvis noe mer brukbar.
  • Et word-dokument med alle ukeplanene jeg legger ut på it’s learning – det er veldig mye lettere å kopiere derfra enn å ta vare på ting i it’s learning, dessverre.
  • OneNote – med en side for hver dag med detaljerte planer, stikkord, lenker til presentasjoner, nettsider osv.
  • For øvelsene: et word-dokument med eksakt beskrivelse av øvelsen, alt utstyr som trengs og tips til gjennomføring. Der gjør jeg også notater i etterkant om ting som gikk galt, problemer som dukket opp underveis og slikt.

Hvert år tenker jeg at det jeg nå bygger opp, kan jeg bruke senere og dermed spare arbeid. Men det hjelper jo fint lite når jeg neste år finner ut at jeg skal gjøre ting på en litt annen måte, da 😉

Fordelen med å gidde å oppdatere planene underveis er at jeg lærer hvilke emner jeg må bruke mer tid på og hvilke som kan gå fortere.

Ved å måtte jobbe med planene flere ganger, som nå, når heldagsprøveplanen for 2. termin er lagt ut, får jeg ideer om gjennomføring av emner, kikker litt ekstra i bøkene, får enda litt bedre oversikt, ser over oppgaver og øvelser. Den store utfordringen er å gjennomføre!

Men jeg må si jeg grøsser ved tanken på at alle disse bearbeidingene og notatne skulle vært på papirlapper i mer eller mindre løsvekt rundtomkring på pulten min – i et arkivsystem som stadig er i endring uten søkemuligheter… Takk og pris for pc…

Previous Older Entries