1 år som eKoordinator

Det vil si i praksis har det vært en del mindre… gikk en stund i høst før jeg søkte og fikk funksjonen, og enda er det nesten 2 mnd igjen av skoleåret.

Innlegget her er inspirert av Tor Espens oppsummering av året – det ble litt langt for en kommentar. Jeg har tenkt litt på et sånt innlegg, ikke som en oppsummering, men mer som en «hvor er jeg nå?»-sak. Men jeg synes det er vanskelig å skrive om denne delen av jobben min på nett, det er ting jeg gjerne skulle diskutert åpent, forhørt meg hvordan det er på andre skoler (ikke bare skolene som har bloggende åpne eKoordinatorer, men alle de andre), involvert ledelse og fylkesledelse i å enes om regler, ressurser og oppgaver. Men jeg føler at jeg da beveger meg over grensen for hva det er greit å lufte åpent og offentlig.

Når jeg leser Tor Espens innlegg ser jeg at det mye å kjenne seg igjen i, og en del forskjeller. Jeg har heller ikke fått gjort på langt nær det jeg gjerne skulle ha gjort. Men jeg føler ikke at jeg blir «brukt». Tvert i mot synes jeg at jeg blir brukt alt for lite. Jeg tror ikke egentlig jeg har brukt den ressursen jeg har, og jeg har bare 10% som eKoordinator (+ 5% som superbruker og 5% som IKT-medarbeider – rest etter SIKT-prosjektet). På den annen side synes jeg det er vanskelig å vite hva jeg skal telle med og ikke. I det hele tatt synes jeg det er veldig vanskelig som lærer, det er mange gråsoner og få klare regler og grenser.

Hva HAR jeg fått gjort i år, da?

  • Holdt kurs i vurderingsmodulen i SkoleArena
  • Holdt forskjellige kurs i It’s Learning
  • Revidert IKT-planen slik at den nå er kort og passer mer inn som en del av en stor virksomhetsplan (i samarbeid med IKT-gruppe)
  • Hjulpet de kolleger som har kommet og spurt – selv om de er få
  • Holdt noen en-til-en-kurs for et par-tre nyansatte
  • Deltatt på eKoordinatorsamlinger, både i HFK og region vest
  • Deltatt på It’s Learnings brukerkonferanse (med hvilken rolle?)
  • Deltatt på Dei gode døma (med hvilken rolle?)
  • Opprettet et «Digital kompetanse»-fag på It’s Learning for lærerne, og lagt inn en del bruksanvisinger til forskjellige programmer
  • Utforsket Vista, Office2007 og en hendig tablet-pc
  • Lest MASSE på nett om IKT i undervisning, og føler meg sånn sett veldig oppdatert

Hva skulle jeg gjerne fått gjort?

  • Fått igang et skikkelig kursprogram – et viktig mål er å heve minimumskompetansen til både lærere og elever.
  • Fått i gang en delingsarena. Da snakker jeg ikke om et nettsted, men en kultur for diskusjon av undervisning og bruk av IKT. Det å kunne sette seg ned og snakke om opplegg eller ideer uten at det hele tiden ender med lufting av frustrasjoner.
  • Som Tor Espen har jeg et problem i at møtetiden er fyllt med klasselærerråd, avdelingsmøter og fellesmøter, jeg skulle heller gjerne hatt en fast møtetid, men synes det er et problem at jeg da blir utilgjengelig for de som har undervisning i den tiden.
  • Lagt inn mange flere bruksanvisninger på It’s Learning-faget jeg opprettet
  • Fått snakket mer med ALLE lærerne på skolen. Jeg har god kontakt og dialog med de jeg deler arbeidsrom med (halvparten av realistene), en ut over det er det heller tynt. Men jeg aner helt ærlig ikke hva de bruker pc-er til på språk og samfunnsfag, for eksempel…
  • Fått utnyttet tablet-pc-en så mye at jeg virkelig kan si noe om den i lærerjobben
  • Brukt IKT så mye i undervisningen min (da snakker jeg om endrete metoder) at jeg føler at jeg kan bidra med noe…

Hva synes jeg egentlig om denne funksjonen? Ikke at det egentlig har så mye å si, men jeg har nå (som vanlig) noen tanker om saken 😉  Hordaland Fylkeskommune (som resten av skolenorge) er midt i en rivende utvikling, og det er lett for at det går litt fort i svingene. Veldig mange lærere føler at det har gått for fort, at f.eks. pc-er har blitt «pushet» ut i skolen før både systemet, lærerne og elevene var klare for det. Jeg synes ikke nødvendigvis det, men det ble en ekstrem fokus på utstyr noen år, en fokus som nå endelig er i ferd med å snu til pedagogisk bruk, derav eKoordinatorfunksjonen. Innføringen av denne funksjonen (en eKoordinator per skole) har gått litt som med pc-ene: man har pålagt skolene å opprette en slik funksjon før rammeverket rundt (arbeidsoppgaver, funksjonstillegg, ressurs osv) var på plass. Først i februar/mars i år var det på plass, og det som står der stemmer bare delvis med det de enkelte skolene valgte å gjøre i høst. Hvordan dette nå «ryddes opp i» er vel også opp til skolene. Men funksjonen som sådan er viktig. Den skal være et bindeledd mellom alt utstyret vi har investert i og pedagogikken. Jeg føler vel egentlig ikke at jeg har oppfylt akkurat det, men jeg er på vei.

Poeng vs rubrikker

Sitter og retter prøve i kjemi1 – organisk kjemi. Jeg laget en rubrikk før jeg laget prøven, og mener at prøven er i tråd med slik jeg vektlegger stoffet. Som vanlig har jeg også satt opp et poengskjema, der det er mer poeng for mer arbeidskrevende oppgaver, poengene tar IKKE hensyn til vanskelighetsgrad/nivå. Dette for at ikke svake elever skal få dobbel straff, evt. at flinke elever ikke skal få dobbel belønning.

Men jeg ser allerede nå – etter 2 prøver – at poeng og rubrikker gir forskjellige resultater når en elev f.eks. mestrer mål 1 til kompetent, men ikke har svart noenting på mål 2 og mål 3. Poengene gir en svak 3-er, mens rubrikkene vel egentlig gir en knapp 2-er? Hm.

Kanskje rubrikkvurdering blir vanskelig med elever som presterer veldig forskjellig i forskjellige mål?

For resten av elevene ble det rimelig greit samsvar mellom rubrikker og poengene mine. Hovedproblemet i den ene prøven nevnt over er kanskje at jeg har flere oppgaver som omhandler det ene målet enn de andre to tilsammen. (Fordi dette målet også er mer omfattende). Dette er jo interessant å merke seg – og kanskje et tegn på at nevnte læreplanmål kanskje bør deles opp litt for å vektes riktig.

Oppdatering av It’s Learning HFK april 2009

Mens vi var på Dei gode døma, fikk HFK (endelig) oppdatering av It’s Learning, en sum av oppdatering før jul og i mars for de «utenfor» – dvs de som bruker itslearning.com. Fordelen med å utsette vår oppdatering var at vi f.eks. slapp problemer som at f.eks. man ikke fikk logget seg på, noe som skjedde «utenfor» i mars. Artig. Ulempen er at vi går og sikler på nye ting som vi bare kan drømme om dukker opp i samme skoleår.

It’s Learning (utviklere?) skriver en liten blogg der de beskriver nye trekk, og jeg har laget et norsk, kortfattet sammendrag av de tingene som virket mest aktuelle fra det som står der. Dokumentet mitt er delt til mine kolleger på mitt digitale info-fag på skolen hos oss, og jeg har lagt det ut til fylkets superbrukere/ekoordinatorer. Men sånn i tilfelle det er noen som ikke har tilgang dit som skulle ønske denne lille oversikten, så har jeg lagt det ut her.

Live-blogging og bearbeiding

Jeg har fått en del kommentarer, både nå under Dei gode døma og på It’s Learnings brukerkonferanse tidligere i vår, på at jeg skriver innholdsrike (og visstnok ganske brukbare) referater. En kommentar jeg fikk nå, som jeg egentlig satte stor pris på, var at jeg gir relativt nøytrale referater, det jeg skriver er ikke farget av min mening. Jeg forsøker også å være bevisst på at med en gang jeg begynner å reflektere over noe som blir sagt, skriver jeg i kursiv, slik at det skal være enkelt å skille mellom referatet og mine egne tanker og meninger.

Men så tenker jeg litt her jeg sitter i etterkant: hva sitter jeg igjen med? Nå synes jeg i utgangspunktet ikke at jeg lærte så veldig mye på Dei gode døma uansett (det har jeg nevnt før), men det jeg hørte sitter heller ikke særlig godt. Heldigvis har jeg da notatene, som jeg kan lese igjennom senere. Etterhvert blir jo også en del foredrag streamet, selv om jeg må innrømme at jeg ikke har gått inn og sett noen enda, verken fra Dei gode døma eller fra NKUL i fjor, som jeg vet jeg syntes jeg burde den gang.

Blogginnleggene er sparsomt utstyrt med linker, ideelt sett skulle jeg gjerne hatt mange fler. Linker til streaming-videoene, til nettsteder, personer osv. Dette er jo noe av det som gjør online-referater verdifulle, i stedet for at de ligger som «døde» dokumenter på pc-en, eller enda verre: papirnotater. Siden jeg ikke klarer å gjøre dette i tilstrekkelig grad mens jeg live-blogger, burde jeg gjøre det i etterkant. Men gjør jeg det? Neppe. På samme måte som jeg ikke har gått inn og kategorisert alle innleggene som ble kopiert inn fra It’s Learning-bloggen da jeg emigrerte derfra.

Kanskje det er noe som burde gjøres i baby-steps: ta ett innlegg per kveld og gå gjennom og tilføye linker. Hm. En dag. Kanskje…

Dei gode døma – avslutning

Svein-Erik Fjeld

Har en del oppfordringer til lærere, bruke web 2.0, NDLA osv.

Dette har vært to hyggelige dager. Middagen ble temmelig amputert for mitt vedkommende da jeg ikke var i form og heller gikk hjem for å sove. Jeg har møtt flere twitrere, kjekt å se fjesene til Leif Harboe, Rolf-Anders Moldeklev og Jeanette Tranberg + alle dere andre jeg allerede har møtt fra før. Det er en god følelse å gå rundt blant 470 konferansedeltakere og se kjente fjes overalt. Man føler seg mindre ensom – og får en fellesskapsfølelse.

Jeg har egentlig ikke lært så fryktelig mye. Jeg bruker så mye tid på nett, i debatter og diskusjoner, og leser så mye forskrifter og annet at jeg føler meg rimelig «velutdannet» eller oppdatert på mye av det som har blitt tatt opp på foredragene. Men det er fint å få bekreftet at man faktisk er oppdatert, og at man ikke har tolket ting helt feil.

Nå er det lunsj – og så hjem til en god helg.

Tran

Nye teknologier, nye muligheter

Paul Chaffey, Abelia

Teknologi har en tendens til å forandre ting. Skole, for eksempel. Hvorfor drives de som de gjør? Nevner Clayton Christensens «Disrupting class» – advarer om at fyren er uteksaminert fra Harvard business school ;-).

Abelia har laget en undersøkelse om teknologi i skolen (Oppslag NRK Nok PC-er – mangler lyse hoder). Vi er veldig god på hardware, men er for dårlige på kompetanse. Rapporten ligger på websiden til Abelia. De teknologiene som er på vei inn i skolen er også på vei inn i arbeidslivet. Teknologien er flyktig, men demografien er mer eller mindre fast/gitt.

Ser på prognoser for arbeidsmarkedet i 2025, der den store veksten kommer i helse- og omsorgssektoren.

Anbefaler å følge bloggen til Thomas Friedman (NY times). Har skrevet en bok: «The world is flat», og Chaffey formidler hovedpunktene som gjør verden flatere. To kategorier: politikk og internett.

Twitter er IT-bransjens hevn for at vi skal bruke mindre båndbredde.

Endringene i tjenester har vært enorm. Hvis du lager nettjenester i dag er det norske markedet for lite. Vi vet ikke hva den neste store tingen blir. Kommer nøytralt og greit innom Pirate Bay-saken – mener at en stor del av befolkningen synes det er greiere å betale litt og gjøre ting lovlig. Man kan ikke overlate denne tjenesteverden til ingeniørene og pc-folkene lenger. Wii er et godt eksempel – man lager et spillkonsoll med dårligere spesifikasjoner enn konkurrenten, og vinner…

Hva er skolens problem?

Det er ikke at lærere er dumme, men at skolen og samfunnet har fått for mange mål på en gang, og det blir overload. Ser på hvorfor vi har skole. Sitat noen: «Problemet er ikke skolen, men den tiden man ikke er på skolen.» Poenget er at det oppstår store sosiale skiller når man ser på den mengden kunnskap som bygges i og utenfor skolen. Skolen er svaret på global konkurranse. Skolen vår er god på prosjektarbeid, formidling osv. Selv om vi scorer litt dårlig på noen matematikktester. Vi kan ikke være best på alt, vi må fokusere på NOEN av de målene skolen har. Så kommer teknologien inn som en mulighet (noen sier problem). Utfordringen er å gjøre noe disruptivt.

Hva slags virksomhet er skolen? (Refererer til Clayton Christensens «The Innovator’s prescription») En løsninsbutikk? House (på TV) er den ultimate løsningsbutikken! Standardisert verdiøkende prosess? Tilrettelegger av brukernettverk?

Endringer:

  1. Spillteknologi og simulatorer – kan føre til mye høyere læringseffektivitet fordi man kan individtilpasse gjennom software.
  2. Podcasting og modularisering – gjør det lettere for elever å ta fag som skolen ikke tilbyr, eller som må følge en annen tempoplan, få inn universitetskunnskap mens man er på VGS osv. ITunesU og nylanserte YouTube EDU. Er dette en trussel? Neppe. Disruptive innovasjoner er endringer som kommer inn og tar over uten at vi merker det før det er for sent.
  3. Kunnskapsdeling i nettverk – D&B vist som eksempel. Nå kommer lærerne etter, og andre, fordi nettet nå innebærer verktøy som kan brukes til alt mulig! Utfordring: å bruke det som en integrert måte av det du allerede gjør for å spare tid. Dette har ikke kommet på grunn av dept, IT-avd eller sånt, det har kommet nedenfra. Vi vet ikke hvordan alle de nye verktøyene kommer til å se ut og hva de kan gjøre, men vi må eksperimentere. Skolen er godt posisjonert for å ta det i bruk.

 

Personalisation, myths, reality and the possibilities of co-design

Dr. Tim Rudd, FutureLab, UK

Overview

Futurelab

Learning Spaces theme

Personalisation (PL)

Supporting personalisation through design interventions

Co-design as pedagogy supporting PL.

Futurelab

Non-profit. All they produce is free and downloadable. 3 strands of work. Visions for future learning spaces. Practical things like handbooks.

Learning Spaces theme

They are trying to get the learning community to think outside the traditional institution of learning.

Personalisation (PL)

Introduced as concept in UK around 2004. It reflects changing patterns of consumption and production, and is very humanist/person centred. How do you get the learners voice active?

Supporting personalisation through design interventions

The learners’ needs should dictate the development. You cannot diversify enough for every single student within one single school, and the notion of how we learn is challenged. This results in a need for a systemic change and transformation. Rudd shows a large scheme of personalisation continuum.

Concentration failing me. Enough just to follow the speach.

Previous Older Entries