Medier och vårt sociala minne

Från grottmålningar till digitala redskap

Roger Säljö, Göteborgs universitet.

Tittel i programmet: Learning, Technology and our social memory.

Det har vært et sterkt trykk utenfra på skolen for at den skal ta i bruk ny teknologi. Dette er ikke enkelt, og han har i sitt arbeid sett mange løsninger på problemer som skolen IKKE har… Et interessant spørsmål er spørsmålet om skolens integritet i denne utviklingen. Den viktigste oppgaven vi har er å utdanne folk til å bli demokratiske medborgere, og til å handle etter et demokratisk kunnskapssyn. Hva betyr egentlig dette for skolen? Det blir mer komplekst og sammensatt, og på mange måter vanskeligere å håndtere enn tidligere. Når man ser på teknologien rundt oss ser vi at den er ikke utviklet for skolen, den er utviklet for produksjon eller industri.

Hjernen vår har ikke endret seg stort siste tusen år, det som har forandret seg er miljøet rundt oss, og det skaper et kollektivt minne – en sosial hukommelse. Ny teknikk stiller oss foran nye utfordringer. Den fasen vi befinner oss i nå vil om noen hundre år omtales som et gjennombrudd.

Trekker frem eksempler på ny teknologi gjennom historien. Flintkniver. Våre forfedre kunne utvikle artefakter og teknikker før de kunne snakke sammen. To forskjellige evolusjoner: den biologiske og den sosiokulturelle. Et interessant problem i dag er hvordan vi bevarer det som nå vokser frem, fordi kunnskapsproduksjonen er enorm.

Trekk i hvordan mennesker utvikler kunnskap:

  • språklige redskap
  • artefakter og teknologier
  • teknikker for dokumentasjon

Tenk hvordan det ville vært dersom vi for hver generasjon måtte startet helt fra bunnen…

Kileskriften er det først eksemplet i historien på en kommunikasjonsteknikk som var så komplisert at den måtte læres gjennom undervisning, dette ledet til at man begynte å ta i bruk skoler med en systematisk pedagogikk. Skrift ble en del av viktige samfunnsinstitusjoner og en måte å bygge opp vår sosiale hukommelse. Kun ca 15% av de språk vi kjenner til har hatt et skriftspråk (!). De skriftlige redskapene hjelper oss med å avlaste hjernen.

Den sosiale hukommelse er noe som er permanent og eksisterer i det offentlige rom, slik at den er tilgjengelig. Nedtegninger innebærer en omforming fra menneskelig erfaring til informasjon. Slike kunstige hukommelsessystemer forutsetter tolkningspraksis og tolkningsfellesskap. Tekster/nedtegninger er også utsatt for tolkning avhengig av miljø, for eksempel bibeltekst i en kirke eller på et universitet.

Den digitale revolusjonen skjer som en konsekvens av skriftspråket, vi lever i et dokumentsamfunn.

Sammenligner det som skjer i dag med det som skjedde da Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten, og hvordan utvikling av lesing og teknologi har gått hånd i hånd:

  • kunne lese en kjent (religiøs) tekst
  • kunne lese en ukjent tekst
  • kunne lese mange ukjente tekster, forstå og handle etter dem
  • kunne skape nye tekster

Vi lagrer nå større grad tanker, kognitive prosesser osv.

Reklamer

Integrating ICT into teaching and learning mathematics

Rosamund Sutherland

The framework is similar to that presented yesterday, but the focus is on maths. Sutherland has herself taught mathematics earlier.

Mathematical tools can be algorithms, solving equations, creative/productive tools etc, and they all go into the learning of maths. Teachers are even more key in the case of mathematics. Which tools do we need to know in mathematics, what is necessary non-digital tools? Sketch and plot using graph paper is. But finding a square root is not. This is continuously changing, and we need to discuss this all the time. The same goes for symbols and material objects like rulers. Spreadsheets represent a versatile tool that could be used in several exciting ways.

As a teacher you need to be constantly aware of any analogues you introduce to the students, they must not be possible to misinterpret.

Students build on previous learning, both in school and at home.

To start using ICT in the classroom requires a lot of support. Also, you need to choose a focused area and a class where you are comfortable trying out new things.

Talks about an example from primary school, where they introduced data handling to year 4. Problem: «Does every packet of Smarties contain the same number of every colour?» Using Ecxel. The pupils were encouraged to teach each other how they made charts and so on.

Goes into the design process used to develop use of ICT. Group of teachers working together, involving a person from local university. The group of teachers design a lesson, one teaches it and is filmed, and they can discuss this video together afterwards.

There is a tension between informal and formal knowledge. I.e. measurement and proof.

Aktive og motiverte elever i en digital undervisningshverdag

Unni Walle med elever, Arendal VGS

Fortsetter egentlig fra der de slapp i går – men noe mer vinklet fra elevenes synspunkt. Oppsummerer fra i går.

Kompetansemålene må deles opp ulikt for ulike elever, for at de skal kunne gjøre dem til sine egne og forstå hva de skal lære. De utnytter muligheter i Fronter for å strukturere dette arbeidet. Viktig å ha et utvalg av elevarbeider som brukes til å tilpasse undervisningen, slik at alle får oppgaver tilpasset sitt eget nivå. Dette settes inn i en IUP (individuell utviklingsplan), som altså inneholder kompetansemålene brutt ned i læringsmål tilpasset eleven, hva eleven gjør for å nå disse målene og hvilke arbeidsmetoder eleven velger å bruke for å nå målene. Denne IUP er det egentlig elevene selv som lager, det er ikke læreren som sitter og lager den for hver enkelt elev. Det er viktig at eleven holder seg på samme nivå i kompetansemål, veiledning og ressurser. Læreren må hjelpe elevene så de havner på riktig nivå, men også så de endrer nivå hvis det trengs.

Bloggskriving kan føre til at elever også kan få hjelp fra utenforstående, inkludert elever som har tatt fagene før. De opplever av 1. klasse-elever går og spør 3. klasse-elevene, for å få hjelp til både prosessen og de faglige tingene. Ofte kan de der få bedre hjelp enn fra læreren.

Eksempel på en elevs IUP er skrevet i OneNote. Eleven bruker dette til å legge inn notater og kilder. Stadig flere elever har tatt i bruk dette programmet, og de laster ting derfra opp på Fronter, og læreren (med programvare) kan åpne det derfra. Deler undervisningen inn etter kompetansemålene i stedet for kapitler i boken. Det gir en bredde i faget. Fordelen med OneNote er at det er «en blanding av excel og word og litt av hvert». Har faner for kompetansemål, kriterier, læringsmål, arbeidsplan, læringsressurser, arbeid og vurdering. IUP har en funksjon: virke læringsfremmende. Ikke alle elever kan nå toppnivå, men målet er at alle når så langt de kan klare. Veiledningen er ikke ment som en halvtimes diskusjon, men kanskje at en gruppe får 3-4 minutter med svar på spørsmål eller hjelp til kilder. Dette loggføres => dokumentasjon. (Dette ligger det også til rette for i ItsLearning, tror jeg. Men jeg har aldri utforsket den delen av det – kanskje det er en ide?)

De forsøker å tvinge elevene til å jobbe med fag gjennom undervisningene. De får anmerkninger for avsporing på pc. Bruk av IUP gir elevene større ansvarsfølelse, og det er lettere å holde seg til det som skal gjøres.

Prosessen som læreren må gjennom for å gjøre seg grundig kjent med kompetansemålene og nedbrytning i læringsmål, er lang. Walle anbefaler at dette arbeidet gjøres på fylkesnivå/i fellesskap, slik at ikke hver enkelt lærer sitter og gjør alt dette arbeidet alene.

Går litt inn på bruk av kilder og kildekritikk, som tydeligvis har vært sentralt for disse elevene (Politikk og menneskerettigheter). Kildene er også nivådifferensierte.

Trekker igjen frem at direktoratet vektlegger at også elever på laveste nivå skal ha mulighet til å vise drøftings- og vurderingskompetanse.

Økt læringsutbytte med ny vurderingspraksis og aktiv bruk av kompetansemål

Unni Merete Walle + 2 elever: Malin Albrechtsen Mate og Martine Osnes Gabrielsen, Arendal VGS

Har hatt en stor utfordring i et gammelt, «satt» kollegium. Gjennom gradvis tvang har de opptrappet bruk av sin LMS, Fronter, slik at de fra høsten av skal ha all underveisvurdering der.

Ser litt på vurderingsforskriften, og tar med de formuleringene og presiseringene som kommer i ny versjon til høsten. (Dvs fra høringsutkastet, det endelige har vel ikke kommet.)

Elevene får et klarere mål med det de gjør, og det å være med på å vurdere eget arbeid gir dem innsikt i egen læring.

Tilpasset opplæring betyr ikke at alle elever skal ha hvert sitt forskjellige opplegg, men at alle skal ha et opplegg tilpasset dem. Det betyr at man kan bruke det samme opplegget til en gruppe elever, men ikke til en hel klasse på 30. Den halvårlige fagsamtalen har de valgt å ta via en slags chat, det er ingen krav til hvilken form samtalen skal ha.

Halvårsvurdering som kommer inn i ny vurderingsforskrift erstatter de tidligere terminkarakterene. Det nye er at denne også skal gjelde for barneskolen, men da uten karakter. Halvårsvurdering gis midt i året, standpunkt til slutt, med unntak av fag som går over flere år med bare en avsluttende karakter, da får man halvårlige vurderinger hele veien frem til siste termin.

Vurderingsplikten innebærer at vi skal gjøre vårt beste for å skaffe til veie et vurderingsgrunnlag, men eleven må jo også oppfylle sin del av avtalen… Vi bør jo da sørge for at undervisningen vår er av en slik form at elevene ikke vil/bør gå glipp av den. Direktoratet er veldig klare på at det er ikke nødvendig å teste alle kompetansemål på slutten av året, noen hovedområder kan avsluttes tidligere. Dersom noen elever da mangler vurdering i noen hovedområder kan de for eksempel hankes inn til en muntlig høring på slutten av året. Eleven kan ikke nekte å gjennomføre vurdering, heller ikke egenvurdering. En av elevene utdyper dette: de må, når de har fått vurdering på et arbeid, sette på en liten kommentar om at de har skjønt den tilbakemeldingen de har fått. Denne egenvurderingen SKAL de gjøre. (For alle vurderingsarbeider?) Elevvurderingen gir eleven et mer bevisst og aktivt forhold til egen læring.

Alle skal få vise sin kompetanse, også de svakeste, og eksamensnemndene må ta hensyn til dette i sine oppgaver. Fagbegrepene kommer sterkere inn nå enn tidligere. Samme med kildebruk, dette har blitt tydeliggjort. Direktoratet stresser overfor nemndene at de skal måle grupper av kompetansemål, ikke ett og ett.

Halvårsvurdering i praksis:

  • Elevens helhetlige faglige kompetanse på vurderingstidspunktet i forhold til hva som er forventet.
  • Todelt:
    • Uten karakter
    • Med karakter og skriftlig begrunnelse.
  • Skal dokumenteres at halvårsvurdering er gitt.

Seansen i morgen viser hvordan de jobber konkret med dette.

Challenges and opportunities in digital assessment

Kari Smith. Slides as handouts at end of session.

Focus on assessing learning using ICT, where ICT is only a tool in the learning process.

Uses Dance, dance revolution as an example of assessment. It assesses a performance, giving immediate feedback, scores and scores translated into «good», «excellent» and so on.

Different forms of assessments placed along a continuous line between evaluation and assessment, where evaluation is a wider concept used in relation to a system, and assessment is personal and internal and used to assess students’ learning.

Dichotomies: formative and summative assessment. Translates in her opinion into internal and external assessment. The summative assessment is then a sum of the two.

Theories of learning:

  • Behaviorist
  • Cognitive-constructive
  • Socio-cultural

Challenges in CAT = computer adaptive testing. When used intelligently, and knowing what we do not get out of this kind of testing, it can be very useful. 20% of a student’s score on a test is related to the familiarity to the test situation. A challenge is that it is not easy for teachers to change habits and tradition. No teacher today can say that they do not have to learn and use ICT. But they will only change for real (as opposed to cosmetically) if they foresee a positive outcome from a cost/benefit calculation. There needs to be sufficient and appropriate time and space to learn.

Who is the master in the classroom – is it the pc, the student or the teacher?

Another challenge is plagiarism. We need to be aware that students DO cut&paste. We need to teach them to handle sources correctly. Also being aware of what we assess – the form or the content – is important.

There is a clear distinction between feedback (focusing on what has been done) and feed-forward (focus on future learning).

Strong assessment is when you assess how the knowledge is used in real life (MacNamara).

For en gangs skyld har ikke jeg mest skrivekløe. Se PGelisas blogg for et mer fyldig referat.

Standardiserte vurderingskriterier

Britt Heidi Sivertsen, BHG.

Dette er fra prosjektet «Bedre vurderingspraksis» som startet i 2007. Arbeidet ved BHG ble startet i 2006. De har deltatt med flere fag: matematikk, norsk, media, service og samferdsel.

De har brukt FAU sin mal og utarbeidet nivå-kjennetegn for hvert kompetansemål i læreplanen. Hun henviser til at det skal være beskrivelser for ALLE nivåene. (Dvs at det jeg har landet på i noen få tilfeller – at det ikke går an å ha lavt nivå eller høyt nivå for noen mål ikke er godkjent. Må finne en form for dokumentasjon på dette.) Viktig at beskrivelsene sier hvilken kompetanse elevene HAR, ikke hva de IKKE kan. Det er mye arbeid å utvikle gode kriterier, og de har gått mange runder for å komme frem til noe som fungerer. Også viktig at det er kompetanse og ikke atferd som måles.

Bruk av vurderingskriteriene.

Mot elevene: til halvtårsplan og periodeplan. Det er et mål at elevene skal bruke kriteriene i sin læringsprosess. Har gjennomgått kriteriene med elevene, men det er meningsløst når de ikke kjenner faget. Det neste var en gjennomgang før hvert tema, men heller ikke dette var videre nyttig, fordi elevene ikke var forberedt. De har derfor endt opp med å gå gjennom tema først, og så ser de på kriteriene. Da er elevene mer mottakelige og ser relevansen i dem. Bruk av kriteriene i periodeplan er sannsynligvis lettere i for eksempel realfag enn i norskfaget, fordi vi har mer avgrensede mål, mens norskfaget har mål de jobber med hele året.

Mot vurdering: I utarbeidelse av prøver, slik at prøvene hele tiden dekker kompetansemålene og ikke går ut over dem. I neste runde vurderingsskjema (en form for rubrikker) når de skal sette karakter på prøvene. Det er da viktig å forklare elevene at de må huske å lese ALLE nivåene, fordi høyeste nivå ikke har med beskrivelsen av de lavere nivåene, men at dette også kreves som en del av høyt nivå.

Mot fremovermelding: I sammenheng med vurderingsskjema noteres det eleven mestrer og hva de trenger å jobbe videre fremover med.

Digresjon: uheldig ordvalg å bruke «mot» her – vi bruker da ikke vurderingskriteriene mot elevene… Er det en bergensk måte å si ting på, kanskje?

Utarbeiding av kriterier for matematikk:

Etter første runde var tilbakemeldingen fra elevene at det sa dem ingenting – de visste jo allerede at de ville få svake karakterer for de enkle oppgavene og sterke karakterer for de kompliserte oppgavene. Konklusjonen ble at man måtte bryte målene ned i mindre deler, men også å lage eksempeloppgaver slik at det ble mer konkret. Utfordringen er å gjøre kriteriene matnyttig for elevene, hvilket detaljnivå skal man legge seg på? Den store utfordringen i matematikk er hvilket nivå man legger prøvene på, ikke nødvendigvis å enes om vurderingen av en besvarelse.

Har forsøkt å sette nivå på oppgavene på prøven, slik at elevene kan være bevisst på det, men verken elevene eller lærerne syntes det var noe særlig poeng i det på prøven. Lærerne hadde nytte av det når de skulle lage prøven, for å sørge for at det var oppgaver på alle nivåer. Retting med skjema og med poeng ga samme karakter. (Det er samme erfaring som jeg har gjort også – magefølelse, poeng og rubrikker gir samme resultat.)

Erfaringen var at det ble lettere å gi tilbakemelding til elevene, man kunne være konkret i forhold til tema. Læreren blir også veldig godt kjent med læreplanmålene i denne prosessen.

Det ligger mye ute hvis man nå skal begynne et slikt arbeid, og det letter arbeidet.

Kommentar fra salen: det kan synes som om arbeidet blir enda mer skjematisk? Ja, det blir det. (Men hva er egentlig galt med det?) Men undervisningen blir ikke annerledes, de bare bruker kompetansemålene og kriteriene bevisst i den samme undervisningen man alltid har gjort.

Sluttkommentar/refleksjon: Dette er det jeg gjør i mitt arbeid nå i veldig stor grad. Jeg har tro på at det er rett vei å gå – det standardiserer en god del av lærerjobben og gir meg tid til å finne ressurser og være kreativ i formidlingen i stedet. Jeg treffer på denne måten å gjøre det på stadig oftere nå, når man presenterer «nye» vurderingsmetoder, og håper det betyr at det er i tråd med slik læreplan- og vurderingsforskrifter er ment.

Det var kommentar om at det ble lettere å gi konkrete tilbakemeldinger, og jeg sitter og tenker litt på at det har ikke nødvendigvis bare med denne arbeidsmetoden å gjøre, men den totale bevisstgjøringen man ender opp med i forhold til læreplanmålene. Egentlig er det jo litt skremmende dersom den jevne lærer IKKE har et så bevisst forhold til hvilke mål man underviser elevene i.

De snakker også om hvor enormt tidkrevende det er, men dette blir et stadig dårligere argument. Man må våge å kaste ut de gamle metodene, og ta inn de nye. Det er et hopp man bare må våge, dobbelt bokholderi, DET tar tid det!

Digital lesekompetanse

Eirik Newth

I dag er det verdens bokdag, og av alle de tiltak og arrangementer som lanseres er ikke et eneste digitalt. En bok er definert som noe som er mellom to permer. Neste år (2010) er det internasjonale leseåret. Newth antar at dette året også fokuserer på lesing som noe som skjer på ark mellom to permer.

Artig opplysning: den delen av hjernen som brukes til planlegging, er den samme som bearbeider minner – så planlegging av fremtiden baserer seg på minner fra fortid.

Snakker litt om «leseren» – både tradisjonelt og nytt bilde.

Arthur C. Clarke: «Mangel på dristighet er vår vanligste feil.»

Viser statistikk fra 2007 over mediebruk (fritid) – og den viser at folk faktisk velger å lese mye på skjerm, stikk i strid med utsagn om at «man» ikke liker å lese på skjerm. Statistikken viser at 16% velger å bruke internett på fritiden når de bruker medier, og en stor del av dette er lesing av for eksempel nettaviser.

Alle bøker der forfatteren er død for mer enn 70 år siden blir fritt tilgjengelig – og vil etter hvert bli digitalisert og fritt søkbart. Alt som noensinne er produsert vil sannsynligvis på et eller annet tidspunkt bli tilgjengelig, gratis eller lisensiert. Dette vil forandre hele måten nettet fungerer på, fordi vi ikke bare får tilgang til ny informasjon, men også gammel. Dette vil også øke kravet til kritisk bruk for elever, de må ta stilling til om det de leser er oppdatert nok. En reiseskildring fra Kongo skrevet på begynnelsen av 1800-tallet er neppe noe grunnlag for en moderne oppgave om Kongo.

Lesekampanjer treffer ikke. Vi setter hundrevis av millioner av kroner på slike satsninger, men lesingen er i beste fall konstant. Det finnes mange nettsider som har slike kampanjer, men det virker egentlig ikke. Newth mener at litt av problemet er at vi forsøker å stimulere til lesing av gamle medier. Når så du sist en kampanje for «hvordan lese nettaviser bedre»? Papirerstatninger når kun de frelste.

Dette handler ikke bare om vaner, men også verdier. Dette er en genuin medierevolusjon, og kan kun sammenlignes med Gutenberg. «Harry Potter-effekten» har uteblitt, fordi vi glemmer at selv om ungdom kan elske bøker som Harry Potter eller Ringenes Herre, er det ikke boken som medium de elsker, det er historien! De som sluker Ringenes Herre elsker også filmene, spillene, og andre medier rundt den samme historien.

Lesing er ikke lenger lesing – det er lesing/skriving. Deltakelse står i sentrum. Snakker om twitter (hvordan kan man unngå å nevne det i dag…). Twitter er et digitalt skrive/lese-medium som utvikler seg mens du ser på. Debatt/kommentarfeltene i nettavisene er jo en fascinerende sjanger i seg selv. Men mange unge bidrar også til wikipedia, de leser ikke bare det de finner der. Twitter har ekstremt lav terskel – kanskje det derfor har potensial til å bli brukt av mange, ikke bare de som er tekstlig sterke.

Etterlyser om det er noen som vet om undersøkelser som ser på bruk av Twitter i forhold til personer med lese-skrive-vansker. Send melding til @astronewth…

Vi trenger mer kunnskap om den ukontrollerte lesingen. Man tipper at en gjennomsnittlig norsk ungdom er på nett 2-3 timer daglig utenom skolen, og en del av dett er sannsynligvis kompetansehevende på et eller annet nivå. Dataspill er kompetansegivende – de fremste flyverne i det amerikanske luftforsvaret har en stor del av sin kompetanse fra dataspill. Et problem er at det er en inngrodd holdning om at «Skjermlesing stresser hjernen«. Det vi trenger er langsiktig og god forskning på all den lesingen ungdom gjør på skjerm/nett.

Vi trenger vilje til dialog. Viser til Drammensbiblioteket, som tar i bruk dataspill for å skape en arena for ungdom. Internett er en infrastruktur, og det egner seg og brukes til å bygge bro mellom kulturer, personer, arenaer osv. Eksempel fra goodreads, som er et sosialt nettsted for folk som elsker bøker.

Det 20. århundre var sannsynligvis det siste der boken var et dominerende medium for utdanning osv. Skolen bør derfor unngå å henge seg opp i denne for lenge.

Underholdende og informativt å høre på, aldeles glimrende å plassere dette rett etter lunsj!!! Dessuten en flott presentasjon, lite og fokusert tekst, med gode illustrasjoner som blikkfang mens man lytter til en engasjerende taler.

Forrige Eldre innlegg Next Newer Entries