Bloggtørke

Her har det vært sørgelig lite aktivitet i det siste. Mest fordi jeg har brukt kapasitet på festspillkonsert-synging, laging av ekstra-oppgaver til elever på vippen, retting av siste-liten-rapporter osv. Men også litt fordi en del av det som opptar meg for øyeblikket er eksamen, mer spesifikt muntlig eksamen, og deler av mine frustrasjoner foreløpig er taushetsbelagt.

Midt oppi alt grubler jeg mye på neste år, fag, organisering osv. Så det grubles, og jeg lærer mye. F.eks. har jeg nå lært at det jeg har gjort i år for å gi elever nye sjanser var en dårlig ide. Jeg laget ekstra oppgavesett som elevene fikk som innleveringer, men siden flere elever har vært svake i samme tema, sitter de nå og samarbeider, og spør meg veldig mye, og jeg får egentlig ikke et entydig bilde av hva de kan. Neste år blir det i form av ekstra prøver. Enkelt og greit. Da får jeg det jeg vil ha: en individuell vurdering av enkeltelevens måloppnåelse.

Det andre jeg har lært er at jeg neste år må gjøre noe med undervisningen av basisprinsipper og utregninger i kjemi1, for elevene mestrer dem alt for dårlig i år. Jeg har lurt litt på om en mulig løsning kan være å ha innleveringer oftere, med en jevn progresjon. Dette kan langt på vei erstatte prøver også, dersom det blir godt gjennomført. Det står jo ingen steder at vurdering med karakter skal være basert på individuelle skriftlige prøver? Men fy så mange oppgaver jeg da må lage og rette… Hm.

Rubrikk-lærdom

I helgen og i går rettet og vurderte jeg heldagsprøvene for kjemi2. Elevene hadde fått utdelt eksempelsett 2 fra Udir, som skal være så nærmt de kommer en prøve-eksamen.

Jeg lærte to viktige ting av denne prosessen: å bruke vurderingskriteriene for kompetansemålene (ikke helt oppdatert versjon, skal fikse en annen gang) som rubrikker fungerte dårlig. Noen var for vage, noen for omfattende, noen tok overhodet ikke høyde for det oppgavene faktisk spurte om (f.eks. mål som omfatter praktiske ferdigheter blir også testet teoretisk, men mine kriterier var kun fokusert på det praktiske). Og jammen var det noen jeg egentlig ikke hadde laget skikkelige kriterier for, fordi jeg var usikker på hva boken egentlig tok opp om emnet.

Det andre var hvor snevre oppgavene i del 2 var. Skremmende snevre. Elevene skal velge 2 av 3 oppgaver, og har 3 timer (med alle hjelpemidler unntatt kommunikasjon/internett) på å skrive besvarelsen. Den ene av de 3 oppgavene testet deler av 2 små kompetansemål. That’s it. Det er bare for dårlig. En ting til som slo meg var at noen av deloppgavene testet regneferdigheter fra kjemi1, og hadde lite med pensum i kjemi2 å gjøre. Jeg stiller spørsmålstegn ved dette. En ting er å anvende kunnskap fra kjemi1 på problemstillinger i kjemi2, en helt annen ting er å testes i kjemi1. Hvilken nytte skal det gjøre?

Dessuten var det også vanskelig å anvende kriteriene på flervalgsoppgavene i del 1, for det er ikke alltid så lett å lese kompetansen ut fra svarene, særlig ikke når jeg ikke har laget oppgavene selv, og vet hvilke tanker som ligger bak alternativene. Noen er jo ganske opplagte, andre ikke så opplagte.

Vi er flere som må gjøre en bedre jobb:

  • Jeg må lage mer presise kriterier, og ta høyde for teoretisk testing av praktisk kunnskap
  • Eksamensoppgavene, særlig del 2, må bli mye mye bedre. Mer omfattende oppgaver, som krever en mer helhetlig kompetanse i flere mål. (Kaster stein i et trangt glasshus her… jeg klarer jo ikke lage slike oppgaver selv heller…)

Hallo, andre kjemilærere… hvor er dere? Sitter virkelig alle på sin egen skole og lager hver sine kriterie-sett uten å snakke sammen? Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal utarbeide et felles sett, eller bare overta et ferdig sett fra noen som har gjort jobben grundig, for det er en enorm læring å lage kriteriene selv. Men det hadde vært greit med en aktiv diskusjon…