Når læreren er syk

Her sitter jeg med lett verkende hode, trykk i vonde bihuler, rennende nese og rusk i halsen. Det er søndag, og aller helst ville/burde jeg tilbrakt dagen under dynen, med søvn, tv, lett lesestoff og en stor dose selvmedlidenhet. Men så er det sånn at i morgen er atter en dag, og dersom jeg er frisk nok skal jeg jo på jobb. Det er bare det at det fungerer svært dårlig å stille til 2 dobbeltimer med «beklager, jeg var syk i går og har ikke planlagt noe». Så i steden har jeg sittet foran pc-skjermen i 5,5 timer og lagt planer og fikset noen elevlister, vurderingstabeller, laget oppgaver og en liten test. Jeg er godt fornøyd med det jeg har gjort, og ser frem til det som forhåpentligvis blir en engasjerende forelesning om atombegrepets historie, og en dobbeltime med brøkregning (særlig hvis jeg får smartboardet til å samarbeide) med 2P-gjengen min.

Noen ganger kan man improvisere dersom planleggingen går skeis. Men ikke alltid. Dette var av sistnevnte kategori. Året er såvidt i gang, og elevene i de nye gruppene mine er ikke samkjørt med meg helt enda. Vi har ikke gjort oss kjent med bøkene (som jeg likevel bare såvidt gløtter i), jeg er ikke kjent med deres arbeidstempo og vilje til egeninnsats og selvstendig arbeid. Og da må det legges planer. Enten hjernen vil eller ei.

Bilde fra flickrCC

Advertisements

Lang ferie!

8 hele uker har jeg hatt sommerferie i år. Unnskyld, jeg er lærer, jeg har 4 uker ferie, og så er resten avspasering. Ærlig talt gir jeg en god dag i hva man kaller det, resultatet er at jeg strever litt med å finne jobb-hodet mitt, selv om jeg nå er rastløs og ivrig etter å komme i gang igjen. Mandag og tirsdag er planleggingsdager, onsdag kommer elevene.

Så langt ser timeplanen min ut til å inneholde kjemi1, kjemi2 og matematikk 2P. I tillegg er jeg eKoordinator ved skolen, og jeg er “verkstedsansvarlig” for kjemi – dvs skal holde orden i kjemikaliene. (DET viser seg å være en utfordring, gitt! Ikke alle kolleger skjønner at det ikke betyr oppvaskhjelp…)

Så tenkte jeg da, flittig som jeg er, at jeg skulle skumlese bloggen min litt for å se hva jeg egentlig hadde lovet meg selv å gjøre i sommer, slik jeg har gjort tidligere. Men akk, der var ingen løfter som kunne brytes 🙂 Ei heller har noe særlig faglig blitt gjort i sommer. Jeg har tenkt litt, hørt på podcast, reflektert litt på late formiddager, men lite håndfast har kommet ut av det. Jeg har hatt en stabel med bøker med meg hjem, men de har knapt blitt åpnet. Og i år har jeg egentlig ikke dårlig samvittighet heller.

Derimot skal jeg gi meg selv et løfte her og nå: kommende skoleår skal arbeidstiden bli mer strukturert, skillet mellom jobb og privatliv skal bli bedre, og familien min skal vite når jeg sitter og jobber om ettermiddagen/kvelden og når jeg egentlig bare diller på pc-en. Hvor jeg trekker grensen? Nei det er ikke lett å si. Skrive blogginnlegg som dette, for eksempel, er det jobb? Jeg tenker jo jobb… Men det inngår vel knapt i det arbeidsgiver synes det er greit å betale meg for å gjøre.

Ting som må gjøres denne første uken:

  1. Lese læreplan for 2P og få tak i bøker
  2. Lage start-tester for alle tre fagene, for at både jeg og elevene skal vite hvor vi starter og hva de burde kunnet fra før
  3. Sette opp en timeplan for meg selv – når skal jeg jobbe og med hva?
  4. Lage årsplaner

Tror det holder…

Jeg har i alle fall filt ned de lange sommerferieneglene så det går an å bruke tastaturet igjen 😀