Matematikk 2P – et dilemma

Dette er et innlegg jeg har grublet på en stund. Det er vanskelig å trekke frem utfordringene i 2P-faget uten å henvise til elevene jeg har og deres prestasjoner. Jeg tror problemene jeg ser og opplever er gyldige ut over min elevgruppe, derav denne bloggposten. Jeg vil understreke at jeg IKKE er ute etter å latterliggjøre eller henge ut noen elever på noen som helst måte. Dette handler om mine opplevelser og utfordringer som lærer.

For en drøy uke siden var jeg på samling for kontaktpersoner i FAU realfag, på vegne av min avdelingsleder som ikke kunne delta selv. Der ble det blant annet diskutert matematikkeksamen for YF og hjelpemidler, og det satt lærere med forskjellige syn i forsamlingen. Noen mener vi må legge til rette så godt vi kan, også med hjelpemidler, slik at disse elevene klarer å bestå eksamen, selv om det betyr at vi ikke tester dem i hoderegning og grunnleggende regneferdigheter. Andre synes denne delen av matematikken er så kritisk viktig i allmennutdanningen at vi må beholde en del uten hjelpemidler (altså verken tabeller, formelsamling eller kalkulator). Jeg er delt i mitt syn, og forstår begge «leire».

Med dette i bakhodet rettet jeg første prøve for min 2P-klasse i år. De skal testes i hele 1P og 2P-pensum, siden standpunktkarakteren skal reflektere hele 8-timers-faget, og de kan trekkes ut til skriftlig eksamen i hele 8-timers-faget. (Dette endres fra neste år.) Den første prøven omfattet grunnleggende regneferdigheter (de fire regneartene, prioritering, faktorisering og brøkregning) pluss potensregning og tallsystemer (som i læreplanen heter plassverdisystemer). Resultatene var i grunnen nedslående. På den ene siden er jeg ikke overrasket. Hvor ofte har vi ikke sett oppslag i media om begredelige resultater på nasjonale prøver, TIMS, PISA, matematikktesting på høyere utdanning osv? Og jeg er litt skremt over at man kan ha lært matematikk på skolen i 11 år og likevel ikke kunne legge sammen to brøker riktig.

Min første reaksjon da virkeligheten ble tydelig i løpet av kvelden med retting var: «Hva i all verden har disse elevene gjort i matematikk på barneskolen?» Min personlige, ikke-forskings-baserte mening er nemlig at det er her det skjærer seg. Jeg er redd for at det er alt for mange lærere i barneskolen som selv skygget unna matematikk i sin skolegang, og som ikke evner å lære fra seg et godt og trygt forhold til tallbehandling. De elevene jeg nå møter rygger dersom de ser en brøkstrek, og skulle det være en bokstav der går rullegardinen ned for godt.

Så er det jeg spør meg selv: Hva skal jeg gjøre som lærer i år? Jeg har en læreplan å gå etter. Elevene har en mulig eksamen i den andre enden (som kommer ALT for tidlig, allerede 19. mai. Hva er poenget med DET, da???? Udir, HALLOOOOOO!!! Kom ikke her og snakk om timetelling når dere stjeler en hel måned med undervisning!!!). Skal jeg ignorere det faktum at flere av disse elevene strengt tatt ikke kan regne og fortsette glad og lykkelig inn i renteberegning, statistikk og modellering? Eller skal jeg bruke året på å prøve å gi dem et avslappet ålreit forhold til at tall er en del av hverdagen, og at de slett ikke er noe å være redd for? Da stryker de i faget og til eksamen… Men er kanskje bedre rustet til å møte verden likevel? Ikke vet jeg. Det vil si – jeg vet hva jeg gjør: fortsetter min gang gjennom læreplanmålene. Men for meg virker det tullete å be elevene modellere befolkningsvekst eller regne renter av lån når de ikke har begrep om hva de tallene de jobber med egentlig betyr i forhold til hverandre…

Jeg skulle ønske matematikkglede var smittsomt. At jeg kunne overføre min tallforståelse til elevene ved et trylleslag slik at vi kunne leke oss med tallene gjennom året. Jeg har ikke lyst til å be dem gjøre enkle oppgaver i månedsvis, det er KJEDELIG! Jeg har lyst til å gi dem utfordringer, få dem til å reflektere over sammenhenger, vise dem lyset 🙂 Det trenger ikke være avansert. Men uten å ha forstått den grunnleggende forskjellen mellom pluss og ganging, ledd og faktorer, kommer vi liksom ikke så langt…

Jeg håper pc kan bli et nyttig verktøy for disse elevene i år. Jeg ser for meg at med litt disiplin (eh, ja, forresten, har noen litt til overs?) og de riktige oppgavene kan vi få gjort mye av to hovedmål, nemlig statistikk og modellering, på en engasjerende måte. Og kanskje lære noe også?

Bilde: «Math disaster» http://www.flickr.com/photos/themadlolscientist/ / CC BY 2.0

Advertisements

8 kommentarer (+add yours?)

  1. Trackback: Twitter Trackbacks for Matematikk 2P – et dilemma « Kjemikerens utvikling [kjemikeren.wordpress.com] on Topsy.com
  2. JEH
    Oct 05, 2009 @ 17:15:33

    Er du sikker på at det ikke skal testes i 1p pensum på 2p eksamen i framtiden? jeg har ikke hørt noe om det i så fall. (trodde det nye var at 1p skulle ha eksamen, ikke noe mer)

  3. Kjemikeren
    Oct 05, 2009 @ 17:40:24

  4. JEH
    Oct 05, 2009 @ 18:46:29

    Ser slik ut ja.
    * Første eksamen for fellesfaget matematikk Vg1T/Vg1P (140 timer) arrangeres våren 2010
    * Første eksamen for fellesfaget matematikk Vg2T/Vg2P (84 timer) arrangeres våren 2011

    Det vil bli utarbeidet overgangsordninger for vurderingsordningene i det nåværende fellesfaget på 224 timer slik at ingen vil bli skadelidende ved endringene.

    Synes det er synd – mange trenger modningstiden. Hadde kanskje vært enda bedre med 3 timer i 3 år.

  5. Kjemikeren
    Oct 05, 2009 @ 20:32:33

    Uenig. Skal man styrke matematikk er det beste man gjør å sette høye krav til de som skal undervise i det på barneskolen, ikke legge til enda flere timer for de elevene som etter 10 år har gitt opp.

  6. JEH
    Oct 05, 2009 @ 22:03:22

    jeg føler ikke at elevene mine har gitt opp, men at de ikke har grunnlaget fra grunnskolen de burde ha er helt sikkert.

    jeg synes det var bra at matte ble utvidet fra 1. til 1. og 2. år, og det ville vært enda bedre med 3 år.

  7. Kjemikeren
    Oct 06, 2009 @ 10:24:29

    I utgangspunktet er det et viktig signal dersom alle elever måtte hatt matematikk i 12 år. Men slik grunnlaget er nå tror jeg verken elever eller fag er tjent med at man utvider enda mer.

  8. AnneCathrine
    Oct 07, 2009 @ 09:43:46

    @kjemikeren Jeg er så enig i det du skriver. Opplever akkurat det samme selv. Det er i barneskolen grunnlaget legges, det er der det burde settes inn ressurser. Det hjelper ikke år etter år å prøve å bygge på et hus uten solid grunnmur (sliten metafor). Det er basiskunnskapen i matematikk de må ha, det hjelper ikke å fylle på med flere år, de ser bare ut som større og større spørsmålstegn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: