Sånn går no dagan…

Noen dager er en sammenhengende bølge av opp- og nedturer. Dagen i dag er en sånn:
Opptur: Våken og opplagt da jeg våknet, til stjerneklart vær og mange kuldegrader.
Nedtur: krangle med ungene for å komme oss ut dørene.
Opptur: Komme på jobb til hyggelige kolleger, finne utstyret jeg trenger der jeg tror det er, og deretter øve på julesang til avslutningen tirsdag.
Kjempeopptur: Time med kjemi2, i dag bestående av 3 elever. De er bare utrolig kjekke å ha med å gjøre. Vi gjorde forsøk (testet fett/proteiner/reduserende sukker i mine hjemmelagde karameller) og spiste opp forsøksmaterialet etterpå, akkompagnert av julemusikk. 🙂
Nedtur: Time med matematikk 2P. 6 av 15 elever tilstede. Forsåvidt en fremgang fra sist jeg hadde dem, da var de 4 av 15. Ingen gir inntrykk av å forstå eller ville forstå noe. De fleste prøver å gjøre det de skal ved gjennomgang av eksempel, men regning av egne krefter går heller dårlig.
Nedtur: Sitter nå og forsøker å lage planer for uken etter jul, men kjenner at absolutt all motivasjon er borte.
Opptur: Snart er det trening i idrettshallen med spreke kolleger. Som regel fotball, som jeg egentlig synes er kjedelig, men dette er bare på gøy.
Nedtur: Jeg vet hvor lang listen av ting som må gjøres hjemme i ettermiddag er…
Opptur: Når barna er lagt fylles huset av veldig kjekke kolleger som kommer til meg på en liten førjulsfest. Håper det blir dagens høydepunkt (selv om kjemitimen er en sterk konkurrent her).

Jeg må gjøre noe med 2P. Det tapper meg for energi. Det er så lite respons å få hos elevene at jeg mister all motivasjon til å forsøke å gjøre faget interessant. De hater det. Hvorfor skal jeg orke? Hadde de enda ønsket å lære noe. Litt. Skjønt at det egentlig skal ganske minimal innsats til for å bestå faget, som er målet for de fleste. Da de i dag kom og spurte i fullt alvor hva som skal til for å bestå faget, svarte jeg like alvorlig tilbake: «møte opp i timene, følge med, gjøre oppgavene jeg ber dere om». Jeg mener bestemt at de aller fleste elever  slik bør kunne klare å lære seg teknikk nok til å bestå en eksamen.

Nei, nå gjør jeg som elevene: plugger ørene med vakker musikk og surfer på nettet til jeg skal spille fotball om en halvtime, og prøver å ignorere oppgavene mine en stund. (Ok, musikken er nok neppe den samme: Gabriel Faures Requiem)

Fagdag i kjemi RFK

Kjære vene, hvordan ble det nesten en måned uten blogging, da? Tiden flyr!

I dag var jeg invitert til Stavanger Katedralskole for å holde foredrag for kjemilærere om vurdering i kjemi, diskutere muntlig eksamen, og gjøre øvelse og holde foredrag om vannkjemi, mer spesifikt rensing av vann.

Først må jeg si at jeg er smigret over å bli spurt, særlig fordi dette skjedde på bakgrunn av min skrivekløe her på bloggen, og deltakelse i debatter på nett. For det andre: personalrommet på Askøy VGS blir litt stusslig når man sammenligner med dette:

OK, gammel iPhone gir ikke fryktelig gode bilder, men man får jo et visst inntrykk. Det var fornemt!

Mine bidrag i dag var altså følgende:

  1. Vurdering i kjemi
  2. Muntlig eksamen i kjemi
  3. Vannkjemi – teori og praksis

Etter mange timers forberedelse og en veldig dårlig start på dagen var jeg fullstendig utladet da jeg satte meg på flyet på vei hjem i ettermiddag. Jeg er usikker på hvor bra dette var, særlig delen om muntlig eksamen. Her sliter jeg med alt for lite erfaring, og hadde håpet på flere innspill med forslag til gode oppgaver (til 48-timers forberedelse).

Presentasjonene fra i dag finnes på slideshare:
Vurdering i kjemi:

Vannkjemi:

Siden kjemisalen på Stavanger Katedralskole stilte med 16 varmegrader, ingen prosjektor/lerret og en bitteliten tavle, ble det kanskje litt kort/rotete det jeg sa, men jeg håper deltakerne likevel fikk noe ut av min komprimerte vannrenseteori. Den praktiske øvelsen (litt modifisert fra denne) ga egentlig ikke veldig gode resultater, men prinsippet og gjennomføringen ble demonstrert. Råvannet vi brukte var silosaft, en kraftig grønnbrun væske… Al2(SO4)3 ga tydelig fnokking ved tilsetning, men etter filtrering over i reagensglass kunne vi knapt se noen forskjell.

Alt i alt en hyggelig dag, selv om jeg sitter igjen med en litt usikker følelse av hvor vellykket det hele var. Jeg er ikke 100% fornøyd selv (når er jeg vel det?), men det viktige er jo hva deltakerne sitter igjen med.

Liste med diverse nyttige lenker:

Var det mer, tro? Kan ikke huske mer.