eKoordiatorsamling februar 2010 – dag 2

Det følgende er i hovedsak rent referat og ikke egne meninger. Egne tanker og kommentarer er skilt ut ved bruk av kursiv.

Plenum

Stenging av nett?

Vi skal diskutere utfordringen fra opplæringsdirektøren i går: hva gjør vi nå når fylkets nett er på grensen av sin kapasitet? Skal vi stenge for tjenester som Spotify og Wimp?

Kan ikke helt forstå at Spotify tar så mye båndbredde, og det må være bedre enn Limewire som i tillegg forsynte maskinene med virus…

Er det en bedre løsning at hver enkelt skole kan styre for seg, eventuelt at man struper nettet litt og begrenser trafikken over enkelte porter.

Etterhvert som lærere tar i bruk stadig flere tjenester og varierte medier i undervisningen, blir det farlig å stenge på generelt grunnlag.

Det som tar mest båndbredde er kanskje nedlasting, særlig av filmer osv. Og det er ikke akkurat fryktelig vanskelig å omgå stenging fra fylkets side, så…

Ser ut til at vår anbefaling er å øke båndbredden.

Undersøkelse

Alle skolene har fått sine resultater fra spørreundersøkelsen i fjor. (Jeg har ikke sett våre.) En tilbakmelding er på spørsmål om hjelpemidler – der var ikke alle varianter tatt med.

Er det ting som manglet? Som burde tatt med? June vil ha tilbakemelding, kan sendes via ePedagoger.

Undersøkelsen viser at det er gode holdninger ute blant lærerne i forhold til bruk av IKT, de fleste er motiverte. Det vi sliter med er elevmedvirkning og tilpasset opplæring. Svært mange har fått opplæring på IKT, og det viser at vi har nådd de fleste på en eller annen måte. (Svarprosent blant lærere er 67% – og det er lett å mistenke at de som ikke har svart er blant de som bruker IKT lite. Vi vet at veldig mange på VG3 ikke har svart, fordi de trodde de ikke var omfattet.)

Fra elevene viser svarene at skolen kommer temmelig langt ned på listen når det kommer til opplæring i IKT. Hva skal elevene egentlig lære i forhold til IKT? Hva trenger de å lære på skolen?

Diskusjon rundt ny Vurderingsmodul

Mye diskusjon – hovedpunkter:

Man må informere mye bedre rundt nye ting når de skal introduseres enn det som gjøres nå. Ny versjon av vurderingsmodulen OG planmodulen dukket opp med bare en liten mail fra Kirkevik i forkant. Bruksanvisningen fra IST er ikke god, og man kan overhodet ikke forvente at alle lærere klarer å sette seg inn i dette selv. Forventer man at vi skal ta i bruk planmodulen? Når? Hvordan? I stedet for hva? Hvem bestemte at dette skulle kjøpes inn? Hvorfor?

I innføringen av dette har det også skjedd feil, noen sitter med feile klasser eller fag, noen har mistet vurderinger som ble lagt ut i de siste dagene før ny versjon kom. Lærere som er foreldre til barn på andre skoler (også myndige) har plutselig innsyn i disses vurderinger.

Ved å legge ut ting som ikke virker skikkelig får fylket/skolearena/… et veldig dårlig rykte, og vi får stadig bekreftet at det ikke virker… Hvis fylket mener at ting som tas i bruk virkelig skal brukes, så MÅ DET FUNGERE!!!

Planleggeren i It’s Learning fungerer helt fint, likeså karakterboken. Det som er positivt i SkoleArena er at kontaktlærere kan se alle vurderinger for elevene sine, slik at man kan ta utgangspunkt i dette i utviklingssamtaler.

Hvem er SkoleArena til for? Er det et pedagogisk verktøy, eller et administrativt verktøy for at skoleledelsen skal kunne følge med? På godt og vondt? Det gir oss egentlig liten verdi i undervisningen. It’s Learning oppleves mer som et pedagogisk verktøy for oss (selv om det også definitivt har sine begrensninger, for å si det mildt). Gjøres disse avtalene for at ItsL skal fases ut? Svar: vi har hatt en 3-års kontrakt med ItsL, og er nå i en fase der den forlenges med 1 år om gangen. Det skal gå ut anbud på LMS etterhvert, de har hatt en arbeidsgruppe som har sett på dette, også i samarbeid med Rogaland.

Tilbakemeldinger fra i går

Positivt at rektorene var med – men vi ble kanskje litt mange. Mulig å ha dette regionsvis i stedet? Det var fremdeles rektorer som forsiktig spurte hvem disse ePedagogene var… Så vi har fremdeles en informasjonsjobb å gjøre. Men flere ga uttrykk for at det var positivt å se hvor stort apparat dette egentlig er, og de fikk mye info og innsikt i det arbeidet vi driver som eKoordinatorer og ePedagoger.

Gruppearbeid

Diskutere:

  1. Kurs i digital studieteknikk elev/lærer – skal vi utvikle og arrangere noe sånt? Hva er det elevene trenger av digitale ferdigheter for å bruke verktøyene vi har? Vi skal i fellesskap utvikle noe som kan brukes på alle skolene.

Eh… vi skjønte ikke oppgaven.

Tilbakemelding til HFK: Vi trenger testklasser og testområder så vi kan lære oss selv opp i bruk av ItsL og SkoleArena  uten at vi bruker egne elever. Når vi skal holde kurs for de andre lærerne må vi bruke egne klasser – og bryter dermed diverse regler… Det er uholdbart!!!

OK – tilbake til saken:

Det er enormt stor forskjell på fagene som finnes, det er ikke mulig å lage helt generelle kurs. Ellers er det veldig mange småting overalt. Hvilke programmer skal vi ha felles opplæring i, og hvilke er fagspesifikke?

Et forslag er at faglærerne setter seg ned og går gjennom læreplanene for sine fag og ser hva som er nødvendig å kunne for hvert fag. Deretter må man sortere ut hva som er helt generelt, og hva som må undervises av faglærere. Hvilket omfang skal så dette ha – og hvordan skal det organiseres?

Hvorfor sitter vi og diskuterer dette når noen allerede har gjort det? Andre har også gjort det. Sikker på at det finnes flere også, men jeg har ikke merket meg dem.

Det det egentlig er snakk om her er å kvalitetssikre at alle elevene har den grunnkompetansen de trenger for å mestre de kravene de vil møte i fagene i vgs. En slags sjekkliste. Men hvem skal da gjøre dette?

Kildekritikk og nettverk – må dette være med felles eller ikke? Litt uenighet her. Vi er enige om at det er viktig, men kanskje er dette naturlig å legge inn i norskfaget i vg1?

Felles oppsummering

Vi må kontekstualisere den digitale studieteknikken, og knytte metoder til fag. Det er ikke sikkert felles kurs er den beste løsningen. Kanskje dette er en god anledning til å få et bedre samarbeid med FAU-ene?

For lærerne er det et problem å finne frem i internett-universet dersom man ikke egentlig ønsker å sette av tid til å lete, og da må vi vise dem hvor de kan begynne. Små tips. Enkle ting. De kan ikke videreformidle verktøy dersom de ikke har funnet dem og mestrer dem til en viss grad selv.

Selv vi i denne forsamlingen, som er rimelig oppegående, lærer jo småting på de samlingene vi har, og plukker opp tips. Vi burde kanskje være kanalen og sortere litt i forhold til hva vi videreformidler til lærerne ute på skolene. En ide er å lage en tråd i diskusjonsforum for å ta opp programmer og tips vi kommer over.

Det er også nevnt at vi burde gruppere diskusjonene bedre slik at det er enklere å finne tilbake til dem. Men hvorfor skal vi bruke ItsL, hadde det ikke vært bedre å bruke et system som er funksjonelt søkbart, kanskje? Da hadde det vært enklere å finne tilbake til ting som er relevant i stedet for at man tar opp det samme flere ganger. Kan dette eventuelt heller legges i venstremargen tilgjengelig for alle? Dette rett og slett for at alle lærere skal kunne komme med både tilbakemeldinger og tips. Vi må ikke blande sammen behov/problemer og tips, det blir for rotete. Det vi er ute etter er at vi trenger fellesforum for alle lærere, ikke bare for en liten gruppe. Samtidig er kanskje funksjonen i dette ivaretatt gjennom eKoordinatoren?

Kursbehov

Hvilke kurs trenger lærerne/personalet rundtomkring på skolene? Audhild Tveiterås er her for å kunne ta signaler tilbake til FAUene. Det er en del ting som går litt på tvers av fag, og dette kunne kanskje vært samkjørt en del i stedet for at FAU griper tak i dette i bare en faggruppe mens andre ikke gjør det. Hvordan kan vi fordele dette og trekke opp grenser? Man ønsker mer tilbakemelding om kursbehov fra skolene. Kursholdere honoreres, og det er ønskelig med flere kurs

Det kan likevel være forskjell på slike kurs, for selv om det kan være generell kunnskap er det greit å få det knyttet til fagene direkte.

Mange lærere har nok behov for å digitalisere gamle erfaringer og opplegg, og trenger å vite hvordan de kan overføre det analoge til det digitale. Det kan være fra det helt enkle: å skanne inn dokumenter, til digitalisering av videobånd som ligger rundtomkring.

FAU har jobbet en del med kriterier for måloppnåelse i tilknytning til læreplanene, kan de nå jobbe videre med digital kompetanse knyttet til fagene? Igjen basert i læreplanene.

Det må settes av TID til opplæring! Dersom det arrangeres kurs sentralt, får man søke og delta, men kurs på egen skole er det verre med. På den annen side er det vanskelig fordi lærerne ikke ønsker å holde kurs uten å få ressurser (penger), i og med at det ikke er del av deres jobb. Varierende holdninger og policy rundtomkring. Usikkert hvilke regler som egentlig gjelder. Kreativ variant: lærer holder kurs mot å få reise på It’s Learnings brukerkonferanse. Dersom vi skal få til at lærere reiser til andre skoler og holder kurs, så må det være en felles policy. Her er det mye rykter og rare varianter over ting.

Og plutselig var vi over i opphavsrett. Her hersker det usikkerhet! Viser til tidligere innlegg i stedet for å ta mer her. For å se alt jeg skrev fra Delrett-konferansen i Tromsø – se her.

Hvordan vi kurser elevene ved skolestart bør være et tema i alle regioner. Kanskje bør noen lage en opplæringspakke med både innhold og struktur som kan brukes felles.

Det er generelt stort behov for metodikk – hvordan jobber man digitalt? Hva med læreplan – hvordan jobber vi med den? I tillegg til rene verktøy-kurs. Hvis vi lager en liste over potensielle kursholdere, hvem skal kvalitetssikre disse? Hvor skal en slik liste være? Hvem skal ha tilgang til den? Hvem tar initiativ til kurs? Og igjen må det komme en felles føring på kompensasjon. Det spørres etter personer som kan stå på en slik liste, men dette har vi jo tatt opp gjennom ePedagogene før, og jeg personlig synes det er veldig vanskelig å skulle anbefale noen andre til en slik liste, særlig uten deres samtykke. Jeg synes også det er vanskelig å sette meg selv opp på en slik liste. Jeg kan mye, javel, men når skal jeg holde kurs på andre skoler, da? I min fritid? Med en blomst som lønn? Litt satt på spissen, men det kommer jo frem her at det skjer… I min bundne tid utenom undervisning – hva da med egen skole, den tiden er jo tross alt betalt der?

Videreføringen av den digitale skole kommer til å gå langs linjene med læreplan og vurdering.

eKoordinatsamling februar 2010 – dag 1

Det følgende er i hovedsak rent referat og ikke egne meninger. Egne tanker og kommentarer er skilt ut ved bruk av kursiv.

Innledning v/opplæringsdirektøren

Prosjektet Digital skole involverer ca 30 mennesker “på fylket”. (Det er mange penger bare der…)

Bakgrunnen for mye av dette arbeidet er føringer på nasjonalt plan, der digital kompetanse nå er sidestilt med mye annen kompetanse. Dette er lovfestet, i og med at læreplanene nå er en del av forskriftsverket. Det innebærer at ingen lærere kan velge bort denne delen av undervisningen. En annen stor føring ligger i prinsippet om gratis læremidler. Kommer tilbake til NDLA. Det er fylkeskommunenes ansvar at elevene har læremidler.

Vi vet mye om ungdommes liv i onlinetilværelsen, og mange har påpekt det potensielle gapet mellom skole-livet og fritiden. Skolen henger etter, og det er fare for kulturkrasj.

Det er en svært krevende oppgave for lærere å ta alle de valgene de står overfor daglig.

Tre hovedoppgaver er kritisk å holde i gang:

  1. Infrastrukturen. Vi er avhengige av en god teknisk infrastruktur. Fjeld mener at infrastrukturen vi nå har i HFK er god i forhold til mange andre. “Motorveien” vår er full – og er på et kritisk punkt. Skal vi nå stenge noe? Fjelds utgangspunkt et at alt skal flyte fritt, men vi må jo se på realitetene. Ønsker tilbakemelding på dette.
  2. Kompetanse. De som bærer dette fra dag til dag og tar støyten er lærerne. De har tatt på seg en tung oppgave i å manøvrere seg i det terrenget, og opplæringsdirektøren er “matt av beundring” over det arbeidet som gjøres. Dette er ikke gjort i en håndvending, vi må ha is i magen og jobbe målrettet i en del år til før vi får gode resultater som gjennomsyrer kulturen i skolen.
  3. Strukturen vi nå har etablert med ekoordinatorer, epedagoger og ikt-konsulenter. Den burde hatt mer ressurser, det skal komme litt til nå til ikt-konsulentene. Superbrukerne er også helt nødvendige for at alt dette skal fungere og henge sammen.

Det ligger mye god kompetanse rundtomkring, og Fjeld oppfordrer til at skolene kartlegger denne kompetansen grundig og tar den i bruk. Det er mange privatpraktiserende glitrende folk rundt på skolene som ikke brukes godt nok i kompetansehevingen i personalet ellers.

Det kommer stadig tilbake til penger, dette er et system som krever mye ressurser.

NDLA

Hordaland er ved siden av Sogn og Fjordane det fylket som bruker NDLA mest. De skolene som tar seg tid til å skolere seg selv innenfor NDLA har en bratt økning i bruken, her ser det ut til å være en entydig sammenheng.

Fjeld er overrasket over hvor lite støy det er rundt NDLA (jeg vet ikke om stevning for ESA er lite støy etter min definisjon, men greit nok…).

Litt om bakgrunnen til NDLA osv. Nevner også de juridiske diskusjonene i media i det siste. Ser dette som positivit – det blir en interessant sak å følge.

Per i dag er det 7 fag som er fulldekket i NDLA: norsk, naturfag, samfunnsfag, engelsk, kroppsøving og matematikk P og T. 10 andre er delvis dekket. Vi må huske at de fleste fag i skolen i Norge har aldri hatt lærebøker, i motsetning til hvordan forlagene ønsker å fremstille det. Det har vært god dekning av noen store fag. NDLA representerer der noe nytt i og med at det f.eks. for første gang nå finnes læremidler for et fag som romteknologi, et VG3-fag som følges av ca 15 elever i hele Norge…

Nevner også Arena, tidligere omtalt som lag 2, en delingsarena som åpner til høsten igjen.

Det er klart at det også er brister i kvaliteten på NDLA, blant annet på nynorsk-varianten av en del sider. Kvaliteten er noe av det som blir angrepet og kritisert mest. Men vi skal huske at det sitter erfarne lærere i fagredaksjonene, mange av disse har skrevet læreverk og jobbet for forlag før. Forskjellen er at de nå i tillegg er åpne for innspill, og kan rette opp feil og mangler umiddelbart. Det er vanskelig i en papirtrykt lærebok… Vi har aldri tidligere hatt store offentlige debatter om kvaliteten på trykte lærebøker utgitt på forlag! Denne har kommet nå med NDLA, og det er veldig flott. Forteller et eksempel fra en forsker i Stavanger som har tatt for seg mange av de store lærebøkenes dekning av læreplanmål om sammensatte tekster i norsk, og det viser seg at ingen av dem holder mål!

Om kunnskapssyn

Det er prinsipielt galt å bruke autoritære virkemidler for å blokkere noe vi ikke liker. Det bør være en nødløsning, ikke et system vi bruker jevnlig. Man skal bruke sin autoritet og drive strukturert klasseromsledelse. Denne debatten bør man ta før man tyr til den litt lettvindte “trykk-på-knappen”-metoden.

ePedagogene

Dette er en ok innretning, altså! De har 40% stilling, og han omtaler dem som liberoer – fristilte midtbanespillere som kan brukes til mye. Men de er avhengige av dyktige kapteiner – rektorene. Denne rollen ser ut til å være uklar for en del, og Fjeld håper at dette er noe av det som kan bli tydeliggjort.

Oppfordrer oss til å bruke det skolebaserte kvalitetssystemet. Fylket har plukket ut to hovedområder de ønsker at skolen skal satse på: den digitale skole, og eh…en til. Skolene har frihet til å gjøre det på sin måte ut fra lokale behov!

Formålet med dagen i dag er å gå noen runder på “hvor står vi”, og deretter “hvor går vi herfra”. Vi står ved et vannskille. Prosjektet er etablert og oppegående, men trenger en retning videre. Fylket ber om tilbakemeldinger fra oss så de kan tilpasse det videre arbeidet til lærernes behov.

Erfaringer fra skoler: Etne

Det er viktig med et formalisert samarbeid, og håper at vi i løpet av dagen får en god erfaringsutveksling og utvikle ideer om veien videre i fellesskap.

Etne er en bitteliten vgs, men ønsker seg flere for å kunne få flere lærere og dermed et større læringsmiljø. De har veldig stor lærertetthet, og det betyr at elevene får svært god og tett oppfølging.

Det har ikke vært drevet så veldig målrettet ikt-arbeide ved skolen tidligere, og de begynte derfor med en kartlegging av hva de kan og hva de trenger å lære. Spennet var stort (som på andre skoler). De prioriterte kompetanseheving for lærere, og definerte minstekompetanse (også for elever), ansvar og tidsressurser. En kontinuerlig dialog har sørget for kvalitetssikring av prosessen.

Rektors rolle som skoleleder er viktig i denne prosessen. Hun øsnket å være svært klar på at dette ikke var noe man kunne velge vekk, fundamentert i både kunnskapsløftet og retningslinjer fra fylkeskommunen. Starten ble en utfordring, fordi pc-ene til elevene ble svært forsinket, og dermed gikk mange kursopplegg i vasken.

Faglærerne er veldig viktig, og også de andre funksjonene knyttet til den digitale skole. Men det har vært stor utskiftning, og det blir vanskelig å opprettholde kontinuitet i arbeidet. De vil gjerne… Det har også vært viktig å lage skikkelig arbeidsinstruks for funksjonene som er opprettet, og det har hjulpet litt i all utskiftningen.

De oppdaget at ikt åpnet for en helt ny form for mobbing, og det ble behov for å få på plass noen kjøreregler.

Arbeidstidsavtalen ble også et verktøy i denne prosessen for å kunne løfte skolen ikke bare på det digitale, men også på mange andre områder. På samme måte ble IKT-planen en dynamisk prosess som gir struktur.

Erfaringer fra skoler: Fyllingsdalen

Ooh fancy prezi…

Hva inngår i ekoordinatorrollen – hva kreves? Man trenger en person som tør å leke litt, våge litt. Litt over gjennomsnittet interessert i data. Læringskurven har vært ekstremt bratt for de fleste ekoordinatorene, men det går lett i det fellesskapet man møter på fylkes-samlingene.

ekoordinatoren skal være et fyrtårn, en som kan komme med innspill og gi eksempler på hvordan ting kan gjøres. Samtidig er det en støttespiller, som kan hjelpe personalet når det trengs. Mange kommer innom og spør om hjelp, og denne biten er kanskje den viktigste, og det er viktig å stille opp.

De har satt av mye tid til kurs, og de skal f.eks holde 8 kurs om den nye versjonen av SkoleArena Vurdering neste uke – midt i timeplanen slik at alle tilsammen har mulighet til å komme innom. Kurs når det trengs i det som trengs. I tillegg til ren kursing har det vært workshops, noe obligatorisk, noe frivillig. Ryktene sprer seg når noen tar i bruk nye ting, og det skaper en etterspørsel.

IKT-planen er også et sentralt arbeid, som må følges opp. De ønsker nå å ha et fast møte på skolen kanskje 1-2 ganger i mnd, mellom ekoordinator og ledelse, ikt-konsulent og superbruker. Det er for å vite hva som skjer på de ulike arenaene.

Det er mange utfordringer i arbeidet med den digitale skole. Mye av det går på å berolige lærerne litt, fordi det ligger et massivt press fra arbeidsgiver på å sette seg inn i mye nytt. Det må være rom for å kunne spørre om selv de enkleste ting. Hva kan man forvente? Her kommer også ledelsen sterkt inn – det er viktig å holde et klart skille mellom ekoordinator og ledelser. Hva skal gjøres obligatorisk og hva er frivilling?

Gruppearbeid

Hvordan kan vi utnytte de ressurspersonene vi har for å lage gode arenaer?

Roller – kommunikasjonslinjer.

Hvor ligger utfordringene for den digitale skole?

Hvordan skal vi håndtere de endringene den digitale skole fordrer?

Forslag til arbeid videre på skolene for å nå målene Kunnskapsløftet stiller oss overfor.

Vi ønsker en delingskultur – del erfaringer mellom skolene. Gjerne for å anspore til samarbeid skolene imellom videre.

Hva med kurs – ressurser, både til kursing på egen skole og eventuelt på andre skoler?

Er det ting som bør løftes opp til fylket, kan vi sende det på epost i etterkant.

Utfordringene våre

Vi har ikke den ideal-eleven som opplæringsdirektøren forsøker å skape. Det betyr ikke at vi ikke forsøker å inngå disse avtalene han snakker om med god klasseledelse, men i hverdagen er delvis kontrollering av elevenes pc-bruk et nødvendig verktøy for å få undervisningen til å henge sammen. Problemet er ikke å få elevene til å lukke lokkene når læreren snakker, men å få dem til å jobbe konsentrert når de skal jobbe på pc. Det vi ønsker er en differensiert stenging, slik at lærerne kan sile litt. Vi sitter i praksis med store klasser med stort faglig spenn og elever (ikke alle, men mange) som er utspekulerte og faller for fristelsen og bruker store deler av tiden på helt andre ting enn faglig arbeid dersom de kan.

Elevens innsats i timen er ikke lenger tellende på fagkarakter, og derfor er det ingen straff å ikke følge med i timen. I alle fall ikke direkte. Det er heller ikke motiverende nok for dem å finne ut av den digitale faglige verden, det gir ikke nok belønning.

Stud.nettet er et problem på en del skoler. Noen elever insisterer på at dette skal holdes åpent for at de skal kunne bruke private pc-er (små og lette). Her har vi ikke mulighet til stenging med Tigru, det virker kun på ped.nett.

En del elever klager på dårlig opplæring i It’s Learning. Bakgrunnskunnskapen fra ungdomsskolen avhenger sterkt av hvilken skole de kommer fra og hvilke lærere de har hatt. Dette legger føringer på hvordan vi skal avvikle skolestart, særlig for VG1. Kursing ved skolestart krever tid og rom, og det i en periode da veldig mye annet også skal skje.  Noen har kurs i regi av kontaktlærere, men det kan føre til ganske stor forskjell i opplæringen, avhengig av kontaktlærers kompetanse.

Lærernes kompetanse er klart en utfordring. Det er enormt stor spredning, fra lærere som aldri har vært innom It’s Learning, til dem som har IKT integrert i sitt arbeid i svært stor grad. Noen velger å skjerme de som snart går av, men samtidig er det noe med at vi bruker It’s Learning som en informasjonskanal og må kunne kreve at man logger på og leser meldinger og oppslag innimellom. Samtidig er det viktig at vi tar vare på den verdifulle pedagogiske kompetansen erfarne lærere sitter med! Hva er egentlig den gode digitale lærer-kompetansen? Hvor er minimum? Det blir ikke likt for alle lærere i alle fag. Fana Gymnas har hatt en fadderordning på arbeidsrommene, en person som fikk litt person for å være tilgjengelig for spørsmål og opplæring. De har valgt å videreføre denne ordningen i stedet for å ha superbrukere. Det er nå litt mer knyttet til fag enn tidligere. Disse blir mye brukt, og det er ikke tenkt at man skal sette av enormt mye tid, men rett og slett kunne svare på spørsmål når de dukker opp.

Måling og evaluering – hvordan skal vi finne ut om læreres og elevers bruk? Vi har undervisningsevalueringen, men ved noen skoler går også ledelsen inn og sjekker om enkelte av kollegiet er innom It’s Learning, og gir avdelingsleder ansvar for å følge opp de som ikke er det. De få unntakene som ikke “vil” må man ta tak i!

Pedagogisk bruk av ikt – det handler ikke bare om teknikk.

Signal til fylket

Kutt ut ePedagogene, vi vil heller ha ressursen på skolene! Kanskje… Samtidig er de et talerør videre til opplæringsdirektøren. For den enkelte skoleleder er nok eKoordinatoren viktiere. Men i et utviklingsperspektiv for fylket samlet har nok ePedagogene en samlende rolle. Det ble kanskje et litt uklart signal dette.

Delingskultur og –arenaer

Dersom lærere legger ut noe på fellesfag på It’s Learning, er det helst lenker til steder man kan finne ting, svært sjelden egenprodusert materiale. Vi deler litt tester på It’s Learning, men det blir ofte til at noen få legger ut og andre bruker uten å gi tilbake. Det er jo forskjellige kulturer rundt på skolene, og vi har mange fokusområder. For tiden står vel også vurderingskriteriene sentralt i arbeidet som gjøres i fellestid, slik at man kanskje ikke setter av tid til å dele opplegg. Problemet med å legge ting ut på nett er at man føler at det må holde en viss kvalitet, og særlig på åpent internett bør man også være forberedt på kritisk diskusjon omkring materialet man deler. Det mangler ikke delingsarenaer, det mangler delingskultur. Dette handler om holdninger.

Ressurser og kursholdere

Hva når en “vanlig” lærer holder kurs i noe ved egen skole – går dette inn i lærerens vanlige arbeidstid? Eller når man blir spurt om å holde kurs ved en annen skole – gjøres dette i bundet arbeidstid ved egen skole? Søker man fri med/uten lønn? Får man betalt fra skolen der man holder kurs? Her er det mye ullent og usikkert… Men vi er enige om at ekstra innsats bør betales ekstra. Dette glir jo også over i neste punkt….

Samhandling mellom skolene

… altså: vi trenger klarere retningslinjer for kursvirksomhet både på egen og andre skoler. Her er vi i en gråsone med arbeidstidsavtale og et område der fagforeningene kanskje har noe å si osv.