eKoordinatsamling februar 2010 – dag 1

Det følgende er i hovedsak rent referat og ikke egne meninger. Egne tanker og kommentarer er skilt ut ved bruk av kursiv.

Innledning v/opplæringsdirektøren

Prosjektet Digital skole involverer ca 30 mennesker “på fylket”. (Det er mange penger bare der…)

Bakgrunnen for mye av dette arbeidet er føringer på nasjonalt plan, der digital kompetanse nå er sidestilt med mye annen kompetanse. Dette er lovfestet, i og med at læreplanene nå er en del av forskriftsverket. Det innebærer at ingen lærere kan velge bort denne delen av undervisningen. En annen stor føring ligger i prinsippet om gratis læremidler. Kommer tilbake til NDLA. Det er fylkeskommunenes ansvar at elevene har læremidler.

Vi vet mye om ungdommes liv i onlinetilværelsen, og mange har påpekt det potensielle gapet mellom skole-livet og fritiden. Skolen henger etter, og det er fare for kulturkrasj.

Det er en svært krevende oppgave for lærere å ta alle de valgene de står overfor daglig.

Tre hovedoppgaver er kritisk å holde i gang:

  1. Infrastrukturen. Vi er avhengige av en god teknisk infrastruktur. Fjeld mener at infrastrukturen vi nå har i HFK er god i forhold til mange andre. “Motorveien” vår er full – og er på et kritisk punkt. Skal vi nå stenge noe? Fjelds utgangspunkt et at alt skal flyte fritt, men vi må jo se på realitetene. Ønsker tilbakemelding på dette.
  2. Kompetanse. De som bærer dette fra dag til dag og tar støyten er lærerne. De har tatt på seg en tung oppgave i å manøvrere seg i det terrenget, og opplæringsdirektøren er “matt av beundring” over det arbeidet som gjøres. Dette er ikke gjort i en håndvending, vi må ha is i magen og jobbe målrettet i en del år til før vi får gode resultater som gjennomsyrer kulturen i skolen.
  3. Strukturen vi nå har etablert med ekoordinatorer, epedagoger og ikt-konsulenter. Den burde hatt mer ressurser, det skal komme litt til nå til ikt-konsulentene. Superbrukerne er også helt nødvendige for at alt dette skal fungere og henge sammen.

Det ligger mye god kompetanse rundtomkring, og Fjeld oppfordrer til at skolene kartlegger denne kompetansen grundig og tar den i bruk. Det er mange privatpraktiserende glitrende folk rundt på skolene som ikke brukes godt nok i kompetansehevingen i personalet ellers.

Det kommer stadig tilbake til penger, dette er et system som krever mye ressurser.

NDLA

Hordaland er ved siden av Sogn og Fjordane det fylket som bruker NDLA mest. De skolene som tar seg tid til å skolere seg selv innenfor NDLA har en bratt økning i bruken, her ser det ut til å være en entydig sammenheng.

Fjeld er overrasket over hvor lite støy det er rundt NDLA (jeg vet ikke om stevning for ESA er lite støy etter min definisjon, men greit nok…).

Litt om bakgrunnen til NDLA osv. Nevner også de juridiske diskusjonene i media i det siste. Ser dette som positivit – det blir en interessant sak å følge.

Per i dag er det 7 fag som er fulldekket i NDLA: norsk, naturfag, samfunnsfag, engelsk, kroppsøving og matematikk P og T. 10 andre er delvis dekket. Vi må huske at de fleste fag i skolen i Norge har aldri hatt lærebøker, i motsetning til hvordan forlagene ønsker å fremstille det. Det har vært god dekning av noen store fag. NDLA representerer der noe nytt i og med at det f.eks. for første gang nå finnes læremidler for et fag som romteknologi, et VG3-fag som følges av ca 15 elever i hele Norge…

Nevner også Arena, tidligere omtalt som lag 2, en delingsarena som åpner til høsten igjen.

Det er klart at det også er brister i kvaliteten på NDLA, blant annet på nynorsk-varianten av en del sider. Kvaliteten er noe av det som blir angrepet og kritisert mest. Men vi skal huske at det sitter erfarne lærere i fagredaksjonene, mange av disse har skrevet læreverk og jobbet for forlag før. Forskjellen er at de nå i tillegg er åpne for innspill, og kan rette opp feil og mangler umiddelbart. Det er vanskelig i en papirtrykt lærebok… Vi har aldri tidligere hatt store offentlige debatter om kvaliteten på trykte lærebøker utgitt på forlag! Denne har kommet nå med NDLA, og det er veldig flott. Forteller et eksempel fra en forsker i Stavanger som har tatt for seg mange av de store lærebøkenes dekning av læreplanmål om sammensatte tekster i norsk, og det viser seg at ingen av dem holder mål!

Om kunnskapssyn

Det er prinsipielt galt å bruke autoritære virkemidler for å blokkere noe vi ikke liker. Det bør være en nødløsning, ikke et system vi bruker jevnlig. Man skal bruke sin autoritet og drive strukturert klasseromsledelse. Denne debatten bør man ta før man tyr til den litt lettvindte “trykk-på-knappen”-metoden.

ePedagogene

Dette er en ok innretning, altså! De har 40% stilling, og han omtaler dem som liberoer – fristilte midtbanespillere som kan brukes til mye. Men de er avhengige av dyktige kapteiner – rektorene. Denne rollen ser ut til å være uklar for en del, og Fjeld håper at dette er noe av det som kan bli tydeliggjort.

Oppfordrer oss til å bruke det skolebaserte kvalitetssystemet. Fylket har plukket ut to hovedområder de ønsker at skolen skal satse på: den digitale skole, og eh…en til. Skolene har frihet til å gjøre det på sin måte ut fra lokale behov!

Formålet med dagen i dag er å gå noen runder på “hvor står vi”, og deretter “hvor går vi herfra”. Vi står ved et vannskille. Prosjektet er etablert og oppegående, men trenger en retning videre. Fylket ber om tilbakemeldinger fra oss så de kan tilpasse det videre arbeidet til lærernes behov.

Erfaringer fra skoler: Etne

Det er viktig med et formalisert samarbeid, og håper at vi i løpet av dagen får en god erfaringsutveksling og utvikle ideer om veien videre i fellesskap.

Etne er en bitteliten vgs, men ønsker seg flere for å kunne få flere lærere og dermed et større læringsmiljø. De har veldig stor lærertetthet, og det betyr at elevene får svært god og tett oppfølging.

Det har ikke vært drevet så veldig målrettet ikt-arbeide ved skolen tidligere, og de begynte derfor med en kartlegging av hva de kan og hva de trenger å lære. Spennet var stort (som på andre skoler). De prioriterte kompetanseheving for lærere, og definerte minstekompetanse (også for elever), ansvar og tidsressurser. En kontinuerlig dialog har sørget for kvalitetssikring av prosessen.

Rektors rolle som skoleleder er viktig i denne prosessen. Hun øsnket å være svært klar på at dette ikke var noe man kunne velge vekk, fundamentert i både kunnskapsløftet og retningslinjer fra fylkeskommunen. Starten ble en utfordring, fordi pc-ene til elevene ble svært forsinket, og dermed gikk mange kursopplegg i vasken.

Faglærerne er veldig viktig, og også de andre funksjonene knyttet til den digitale skole. Men det har vært stor utskiftning, og det blir vanskelig å opprettholde kontinuitet i arbeidet. De vil gjerne… Det har også vært viktig å lage skikkelig arbeidsinstruks for funksjonene som er opprettet, og det har hjulpet litt i all utskiftningen.

De oppdaget at ikt åpnet for en helt ny form for mobbing, og det ble behov for å få på plass noen kjøreregler.

Arbeidstidsavtalen ble også et verktøy i denne prosessen for å kunne løfte skolen ikke bare på det digitale, men også på mange andre områder. På samme måte ble IKT-planen en dynamisk prosess som gir struktur.

Erfaringer fra skoler: Fyllingsdalen

Ooh fancy prezi…

Hva inngår i ekoordinatorrollen – hva kreves? Man trenger en person som tør å leke litt, våge litt. Litt over gjennomsnittet interessert i data. Læringskurven har vært ekstremt bratt for de fleste ekoordinatorene, men det går lett i det fellesskapet man møter på fylkes-samlingene.

ekoordinatoren skal være et fyrtårn, en som kan komme med innspill og gi eksempler på hvordan ting kan gjøres. Samtidig er det en støttespiller, som kan hjelpe personalet når det trengs. Mange kommer innom og spør om hjelp, og denne biten er kanskje den viktigste, og det er viktig å stille opp.

De har satt av mye tid til kurs, og de skal f.eks holde 8 kurs om den nye versjonen av SkoleArena Vurdering neste uke – midt i timeplanen slik at alle tilsammen har mulighet til å komme innom. Kurs når det trengs i det som trengs. I tillegg til ren kursing har det vært workshops, noe obligatorisk, noe frivillig. Ryktene sprer seg når noen tar i bruk nye ting, og det skaper en etterspørsel.

IKT-planen er også et sentralt arbeid, som må følges opp. De ønsker nå å ha et fast møte på skolen kanskje 1-2 ganger i mnd, mellom ekoordinator og ledelse, ikt-konsulent og superbruker. Det er for å vite hva som skjer på de ulike arenaene.

Det er mange utfordringer i arbeidet med den digitale skole. Mye av det går på å berolige lærerne litt, fordi det ligger et massivt press fra arbeidsgiver på å sette seg inn i mye nytt. Det må være rom for å kunne spørre om selv de enkleste ting. Hva kan man forvente? Her kommer også ledelsen sterkt inn – det er viktig å holde et klart skille mellom ekoordinator og ledelser. Hva skal gjøres obligatorisk og hva er frivilling?

Gruppearbeid

Hvordan kan vi utnytte de ressurspersonene vi har for å lage gode arenaer?

Roller – kommunikasjonslinjer.

Hvor ligger utfordringene for den digitale skole?

Hvordan skal vi håndtere de endringene den digitale skole fordrer?

Forslag til arbeid videre på skolene for å nå målene Kunnskapsløftet stiller oss overfor.

Vi ønsker en delingskultur – del erfaringer mellom skolene. Gjerne for å anspore til samarbeid skolene imellom videre.

Hva med kurs – ressurser, både til kursing på egen skole og eventuelt på andre skoler?

Er det ting som bør løftes opp til fylket, kan vi sende det på epost i etterkant.

Utfordringene våre

Vi har ikke den ideal-eleven som opplæringsdirektøren forsøker å skape. Det betyr ikke at vi ikke forsøker å inngå disse avtalene han snakker om med god klasseledelse, men i hverdagen er delvis kontrollering av elevenes pc-bruk et nødvendig verktøy for å få undervisningen til å henge sammen. Problemet er ikke å få elevene til å lukke lokkene når læreren snakker, men å få dem til å jobbe konsentrert når de skal jobbe på pc. Det vi ønsker er en differensiert stenging, slik at lærerne kan sile litt. Vi sitter i praksis med store klasser med stort faglig spenn og elever (ikke alle, men mange) som er utspekulerte og faller for fristelsen og bruker store deler av tiden på helt andre ting enn faglig arbeid dersom de kan.

Elevens innsats i timen er ikke lenger tellende på fagkarakter, og derfor er det ingen straff å ikke følge med i timen. I alle fall ikke direkte. Det er heller ikke motiverende nok for dem å finne ut av den digitale faglige verden, det gir ikke nok belønning.

Stud.nettet er et problem på en del skoler. Noen elever insisterer på at dette skal holdes åpent for at de skal kunne bruke private pc-er (små og lette). Her har vi ikke mulighet til stenging med Tigru, det virker kun på ped.nett.

En del elever klager på dårlig opplæring i It’s Learning. Bakgrunnskunnskapen fra ungdomsskolen avhenger sterkt av hvilken skole de kommer fra og hvilke lærere de har hatt. Dette legger føringer på hvordan vi skal avvikle skolestart, særlig for VG1. Kursing ved skolestart krever tid og rom, og det i en periode da veldig mye annet også skal skje.  Noen har kurs i regi av kontaktlærere, men det kan føre til ganske stor forskjell i opplæringen, avhengig av kontaktlærers kompetanse.

Lærernes kompetanse er klart en utfordring. Det er enormt stor spredning, fra lærere som aldri har vært innom It’s Learning, til dem som har IKT integrert i sitt arbeid i svært stor grad. Noen velger å skjerme de som snart går av, men samtidig er det noe med at vi bruker It’s Learning som en informasjonskanal og må kunne kreve at man logger på og leser meldinger og oppslag innimellom. Samtidig er det viktig at vi tar vare på den verdifulle pedagogiske kompetansen erfarne lærere sitter med! Hva er egentlig den gode digitale lærer-kompetansen? Hvor er minimum? Det blir ikke likt for alle lærere i alle fag. Fana Gymnas har hatt en fadderordning på arbeidsrommene, en person som fikk litt person for å være tilgjengelig for spørsmål og opplæring. De har valgt å videreføre denne ordningen i stedet for å ha superbrukere. Det er nå litt mer knyttet til fag enn tidligere. Disse blir mye brukt, og det er ikke tenkt at man skal sette av enormt mye tid, men rett og slett kunne svare på spørsmål når de dukker opp.

Måling og evaluering – hvordan skal vi finne ut om læreres og elevers bruk? Vi har undervisningsevalueringen, men ved noen skoler går også ledelsen inn og sjekker om enkelte av kollegiet er innom It’s Learning, og gir avdelingsleder ansvar for å følge opp de som ikke er det. De få unntakene som ikke “vil” må man ta tak i!

Pedagogisk bruk av ikt – det handler ikke bare om teknikk.

Signal til fylket

Kutt ut ePedagogene, vi vil heller ha ressursen på skolene! Kanskje… Samtidig er de et talerør videre til opplæringsdirektøren. For den enkelte skoleleder er nok eKoordinatoren viktiere. Men i et utviklingsperspektiv for fylket samlet har nok ePedagogene en samlende rolle. Det ble kanskje et litt uklart signal dette.

Delingskultur og –arenaer

Dersom lærere legger ut noe på fellesfag på It’s Learning, er det helst lenker til steder man kan finne ting, svært sjelden egenprodusert materiale. Vi deler litt tester på It’s Learning, men det blir ofte til at noen få legger ut og andre bruker uten å gi tilbake. Det er jo forskjellige kulturer rundt på skolene, og vi har mange fokusområder. For tiden står vel også vurderingskriteriene sentralt i arbeidet som gjøres i fellestid, slik at man kanskje ikke setter av tid til å dele opplegg. Problemet med å legge ting ut på nett er at man føler at det må holde en viss kvalitet, og særlig på åpent internett bør man også være forberedt på kritisk diskusjon omkring materialet man deler. Det mangler ikke delingsarenaer, det mangler delingskultur. Dette handler om holdninger.

Ressurser og kursholdere

Hva når en “vanlig” lærer holder kurs i noe ved egen skole – går dette inn i lærerens vanlige arbeidstid? Eller når man blir spurt om å holde kurs ved en annen skole – gjøres dette i bundet arbeidstid ved egen skole? Søker man fri med/uten lønn? Får man betalt fra skolen der man holder kurs? Her er det mye ullent og usikkert… Men vi er enige om at ekstra innsats bør betales ekstra. Dette glir jo også over i neste punkt….

Samhandling mellom skolene

… altså: vi trenger klarere retningslinjer for kursvirksomhet både på egen og andre skoler. Her er vi i en gråsone med arbeidstidsavtale og et område der fagforeningene kanskje har noe å si osv.

Advertisements

3 kommentarer (+add yours?)

  1. JEH
    Feb 10, 2010 @ 15:47:24

    Fantastisk bra sammendrag. Tusen takk!

  2. Rune Indrehus
    Feb 11, 2010 @ 13:38:08

    For eit flott arbeid! Tusen takk. Likevel to kommentarar:
    Sidan Fjeld snakka til forsamlinga som Opplæringsdirektør, og gav direkte styringssignal til skuleleiarane som var til stades, kan det godt komme fram fleire referatmarkørar!
    Tigru: Fagskuleklassen hos oss på Rubbestadneset er heilt utanfor Tigru-systemet, fordi dei ikkje er elevar i det heile teke – dei er studentar, og går, formelt, faktisk i ein annan skule enn den dei deler tak med. Fagskuleklassen er ikkje ei «skolegruppe» i Tigru (men div. kurs som vi sel til næringslivet, er i Tigru!)
    Fagskulestudentane hos oss brukar elles berre stud.nettet, og ikkje ped.nettet. Går ut frå at det gjerne er slik på andre fagskular òg …

  3. Trackback: Ukens anbefalte – 15 February 2010 | Raymond Karlsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: