Verdens-statistikk

I dag fant jeg via en eller annen link – på twitter, kanskje? – worldometer. En nettside som ved hjelp av algoritmer basert på tilgjengelig og oppdatert statistikk genererer tellere for en rekke data som gjelder verden. Befolkning, fødsler, matproduksjon, USAs helseutgifter, you name it…

Artig sak, som sikkert kan brukes i flere fag.

Noe å hvile øynene på

I dag tok jeg på meg min nye pulsklokke (Polar RS300X) + G1 GPS og utforsket veien til Nordahl Grieg VGS hjemmefra – min arbeidsplass til høsten. Jeg ville finne ut hvor langt det var via «bakveien» og hovedveien.

Konklusjonen er at det er omtrent like langt: i underkant av 4 km. Jeg rotet litt på veien fra NG til gangbroen over hovedveien, men fant den til slutt.

Det tar meg litt over 20 minutter å jogge en vei, det vil gå enda fortere å sykle. Idag bruker jeg minimum 25 minutter i bilen hjemmefra til Askøy VGS.

Det blir en flott endring i transport. Bilen får bo i garasjen unntatt dager med virkelig uvær og dager da jeg trenger den på vei til jobb eller på vei fra jobb – at jeg har andre ærend. Sykkelen trenger en vask og litt justering, så er den klar som jobb-transportmiddel. Buss er utelukket – det vil ikke spare noe tid i det hele tatt. Snarere tvert imot. Dersom garderobefasilitetene er ok, blir det jogging flere ganger i uken. Gratis trening uten å «stjele» tid! Herlig!

Da jeg nådde NG i dag, snek jeg meg rundt bygget og kikket på baksiden. Jeg skal gi en av mine kolleger (nåværende) rett i at bygget kan ligne en vindskjev bunkers slik man nå ser det fra veien. Men bak… Det er ikke ferdig enda, jeg ser jo det. Men potensialet for et fredelig sted, et sted der man kan sette seg ned og prate eller lese, og la øynene rett og slett hvile på noe pent, det potensialet er stort. Jeg må innrømme at jeg heller vil at elevene drømmer seg vekk ved å se ut vinduet enn ved å synke bak skjermen og tro at jeg ikke vet de surfer på Facebook. Et slikt uteområde stimulerer fantasien på en god måte både for ung og voksen.

Jeg håper bare at både elever, naboer og ungdom på jakt etter et sted å være på kveldstid vil sette pris på, og ta vare på, dette stedet. Det vil de ha mye igjen for.

Kjære 2P-elever

..og Udir må gjerne ta en titt her…

Jeg var muligens litt surere og strengere enn vanlig i dag. Jeg blir litt irritabel i mai/juni. Skoleårets største kaostid.

Jeg elsker jobben min som lærer. Det å undervise, utfordre, lage oppgaver og opplegg for timer er noe jeg virkelig liker å gjøre. Rart som det enn høres. Jeg liker faktisk å rette prøver, se hva elevene har klart å lære fra arbeidet i timene. Men i mai og juni er det noe helt annet.

Mattetimen i dag startet som de fleste andre timer jeg har hatt denne uken – og kommer til å ha de neste ukene. Helt frem til Sankthans 23. juni, når jeg i fellesskap med resten av skolens lærere gremmes over hvor få elever som gidder å møte opp til avslutningen av skoleåret. Den startet med en variant over temaet: "Kan vi få fri?" "Nei" "Hvorfor ikke, vi har jo ikke flere prøver?" "Nei, fordi skoleåret varer en drøy måned til" "Jamenn… dette er jo helt meningsløst!"

Kjære elever. Dere har helt rett. Dette er meningsløst. Fullstendig. Men det har seg slik at skolen blir kontrollert og sjekket på alle kanter for om elevene får de timene de har krav på. Det inkluderer alle timene frem til 23. juni. Men det samme direktoratet som vil gi dere det dere har krav på, starter eksamen 19. mai. Det er altså ca 5 uker før skoleårets slutt. Selv dere klarer å regne ut at det i 2P dreier seg om 15 undervisningstimer som enten forsvinner i eksamen/karaktermøter eller blir fylt med den diskusjonen vi har hatt 2 ganger allerede denne uken. Og jeg som desperat forsøker å finne noe meningsfylt og underholdende nok til at noen av dere gidder å møte opp. I kjemi1, der jeg for lengst er ferdig med gjennomgang av læreplanmålene er det 25 timer jeg ikke engang trenger til noe.

Og dere, mine elever, lider under en lærer som har en tendens til å følge reglene. Regelen er at vi skal ha mattetimer frem til Sankthans. Så kan man like det eller ikke, forstå det eller ikke.

Dersom noen av direktoratets ansatte kan forklare meg hvordan jeg skal motivere elever som absolutt hater matematikk og ENDELIG er ferdig med det til å følge med og bidra i timer ETTER skriftlig eksamen i det samme faget, hadde jeg vært evig takknemlig. For å være ærlig: det er lettere å flytte eksamen en måned enn å overbevise meg om at dette gir mening. Siste alternativ: kall en spade for en spade og gi elevene fri etter eksamen. Det vi driver med nå er tull.

Vårsurr

Vips var det mai igjen. Selv om man jo kan begynne å lure…

Russen har begynt sine sprell, på fredag var de som unger her, med sine flunkende nye vanngevær. Godt det er tilløp til sol og vårlig varme i luften, det er mange som går rundt i ganske fuktige klær! Enn så lenge møter de i alle fall på skolen i noenlunde skapelig form, del fleste i alle fall.

Noen uker med heldagsprøver lett spredt ligger bak oss, i morgen er det siste «blokkdag» før vi er tilbake til normal timeplan for en stakket stund. (Askøy VGS har valgt å gjøre det slik i år at vi høst og vår tar to ukers timeplan og omfordeler slik at alle fagene får sine timer, men i bolker, slik at man kan gjennomføre heldagsprøver uten å stjele timer fra andre fag. YF har undervisning som normalt. De to ukene er ikke to sammenhengende uker, men fordelt over en liten måned så vi ikke tar aldeles drepen på elevene.) Jeg har gjennomført heldagsprøve i matematikk 2P og i kjemi2, og fått unna retting av alt som har blitt liggende av rapporter og annet.

Så i dag kjeder jeg meg faktisk litt. Demotivert av dårlige heldagsprøveresultater og total mangel på innsatsvilje hos en del elever er det tungt å skulle planlegge de siste ukene. Litt av årsaken er også at det ikke er helt lett å vite hva som er igjen av timer heller. 12. mai offentliggjøres eksamenstrekk (skriftlig, sentralgitt), og så er det langhelg før eksamensstart 19. mai. Det skal visstnok være vanlig skoledag 18. mai. Right.

Status:

Matematikk 2P:

2P-læreplanen var ferdig gjennomgått i februar. Tiden etterpå har gått til repetisjon av 1P-målene som ikke naturlig hører hjemme under 2P-målene. Sannsynlighet gjenstår, og vi rekker bare såvidt å skumme innom før det altså er mulig skriftlig eksamen allerede 19. mai. Jeg har 3 timer igjen med dem før det. Dersom det ikke ser ut til at de kommer opp i muntlig eksamen, kommer jeg ikke til å se mange av dem resten av året. Hva gjør man da i timene som gjenstår? Meningsløst…

Kjemi1:

Ferdig med å gjennomgå læreplan forrige uke. Oppsummerer og trekker tråder. Vi skal ha prøve i vannkjemi mandag, så er vurderingene i utgangspunktet ferdig. Elevene har igjen å velge ut sine 3 beste rapporter til en utvalgsmappe som blir grunnlag i mål 2a og 2b. Igjen – hvis det ikke ser ut til at noen kommer opp muntlig – hva gjør man?

Kjemi2:

Her står det verre til. Hele materiallæren gjenstår. Vannanalysene (titreringer) gjenstår. Siden disse skal ha 3 skriftlige eksamener mellom 19. mai og 4. juni er jeg stygt redd for at det blir fint lite undervisning. Før eksamensperioden er det 5 timer igjen, forhåpentligvis nok til titreringene.

Konklusjon:

Det er en mismatch mellom læreplan, krav om timetall for elever og plassering av eksamen. De siste ukene blir skoletiden helt meningsløs. For veldig mange elever er vurdering/prøver/standpunkt motivasjonen for å gjøre noe som helst. Tar man vekk den er de mentalt helt fraværende (tildels også fysisk). Så da blir det unektelig en tendens til det vi kanskje kritiseres for: film og «kosetimer». Dersom direktoratet mener alvor med at elevene skal ha de timene de har krav på, må eksamen flyttes til senere på året. Siste skoledag i år er 23. juni. Siste sentralgitte eksamen er 4. juni. Jeg bare nevner det…

Selvlæring

Har sittet og rettet i dag – da blir man etterhvert kreativ for å finne alternative gjøremål…

Jeg fant ut at jeg skulle se på iGoogle – Googles svar på hjemmesiden (som noen av oss faktisk satt og kodet i html i sin tid). Jeg bruker kanskje i overkant mye tid på pc/nett, men jeg tenkte jeg skulle beskrive hva jeg nå gjorde for å ta de første stegene ut i en ny liten krok av verden:

  1. Er det iGoogle jeg egentlig vil ha? Igjen er google min venn, jeg søker på «igoogle vs netvibes» fordi jeg vet noen også bruker netvibes som startside og den har noenlunde tilsvarende bruk. Mhm, her går visst netvibes av med en klar seier, men en liten konferering med mine twittervenner tilsier at igoogle er enkel og grei og et sted å begynne.
  2. Finne iGoogle. OK, jeg skriver iGoogle.com inn i adresselinjen i nettleseren, fordi jeg antar at jeg da enten havner direkte dit jeg vil, eller at den foreslår noen søkeresultater som kan være relevante. Ganske riktig havnet jeg akkurat der jeg ville: iGoogle.
  3. Ta et overblikk. Hva er det her da? Starthjelp: «lag din startside på 30 sekunder». Jahavel… så velger man et tema og vi er i gang.
  4. Nå har jeg altså fått startsiden min. Siden jeg allerede var innlogget på google-kontoen min, er denne nå knyttet til startsiden, og har hentet både kontaktliste og epost derfra. Meneh… jeg er da ingen standard kvinne…
  5. Hva kan jeg endre på? Jeg kan flytte på de små firkantene (moduler). Jeg ser en link «legg til ting». Ting, ja. Det er noe for meg 🙂 Her finner man en uendelig liste over moduler som kan legges til. Nyttig og absolutt overhodet ikke interessant i en salig blanding.
  6. Hva kan jeg ha bruk for? Jeg søker på «good tips for igoogle». Der finner jeg posten Tips for getting started in iGoogle, som gir meg gode råd og jeg er i gang.
  7. For å være sikker på at jeg nå fortsetter å utforske dette verktøyet, sørger jeg for at iGoogle blir startsiden min i FireFox, noe jeg enkelt gjør ved å dra adressen bort til det lille huset som symboliserer hjemmesiden.

Denne prosessen har tatt meg en 10-15 minutter. Jeg har funnet ut hva iGoogle er, jeg har fått inn moduler jeg tror jeg kan bruke til noe, jeg har fått med meg noen tips på veien. Om noen måneder vet jeg om dette er et verktøy jeg vil bruke videre, eller om jeg skal finne et bedre alternativ.