Avslutning

Så var dagen her. Siste arbeidsdag på Askøy VGS. En dag med mange og blandede følelser. Trist og vemodig fordi jeg forlater en flott arbeidsplass. Glad fordi det er ferie, og de siste rotete ukene av skoleåret endelig er omme. Spent fordi en epoke er over og en ny begynner.

Mine kolleger på Askøy har i alle fall i dag lært at jeg er en tåreperse uten like… men sånn er jeg bare, det må jeg og de rundt meg bare leve med. Så da en først hadde begynt å felle tårer over en annen kollega som slutter, var jeg i gang… sukk.

Jeg forsøkte å holde en tale i dag, men hjernen var full av tårer og jeg tror ikke jeg fikk sagt alt. Så da sier jeg det her også, jeg 🙂

Det er med tungt hjerte jeg takker for meg. Det har vært fire flotte og lærerike år på Askøy VGS. Helt fra første dag har jeg blitt møtt med velvillighet, hjelpsomhet og vennlighet overalt. Særlig Veronica fikk gjennomgå i begynnelsen, jeg maste hull i hodet på henne for å få vite ALT. Jeg har blitt utfordret på alle plan: kontrollfriken og perfeksjonisten i meg, kun overgått av Inge-Arild, fikk utfolde seg blant kjemikalier og utstyr der jeg ryddet av hjertens lyst. Kjemikeren i meg fikk boltre seg med elever på kjemisalen 10 timer i uken de siste årene. Den strenge mammaen i meg fikk bryne seg på TiP-elever som ikke alltid var helt tamme. Hvem visste vel at 17-åringer kunne være verre enn 3-åringer i trassalder? Jeg har i alle fall lært det nå, og lurer på om jeg ikke foretrekker 3-åringen… Datanerden i meg ble tidlig oppdaget, og jeg har fått leke med pc og programvare som både virket og ikke virket, delt av min erfaring og kunnskap, og forhåpentligvis også smittet noen med min entusiasme. Jeg forsøkte å formidle den til elevene også, med blandet hell. Skravlebøtten i meg har sørget for at det sjelden var stille på arbeidsrommet, men jeg håper jo at de som sitter der hadde hatt vett til å stoppe meg dersom det ble for ille. Nå får dere i alle fall arbeidsro! Perioden da jeg hadde Rannveig og Hallgeir på hver side av meg ble preget av mye treningsprat, og jeg oppdaget en ukjent side ved meg selv: jeg liker faktisk å trene! Trening har det blitt mye av det siste året, og fotballtreningen fredager etter arbeidstid har vært veldig kjekk, selv om jeg nok kanskje har løpt mer i veien enn spilt ball. Gøy har det uansett vært, og jeg har følt meg velkommen og som en del av «laget».

Jeg har gledet meg til å gå på jobb HVER ENESTE DAG disse fire årene, og mye av fortjenesten for det ligger hos gode kolleger. Jeg vet hvordan det motsatte er, og hvor priviligert jeg er som har en jobb jeg elsker.

Jeg kommer til å savne dere alle sammen. Tusen takk for meg.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Veronica
    Jun 23, 2010 @ 20:50:17

    Kjære Frøydis. Du maste IKKE hull i hodet på meg, hverken det første skoleåret eller dette siste når vi har sittet rygg mot rygg på arbeidsrommet. Det har hele tiden vært gode spørsmål og betraktninger og lange og gode diskusjoner, som jeg kommer til å savne. Jeg så jo hvor emosjonell du var både i går og i dag, så jeg var litt forsiktig med å fyre opp under det i dag – men det blir et STORT tomrom etter deg – ikke bare kjemifaglig og digitalt – men sosial og personlig. Takk for alt du har tilført ASV generelt og meg spesielt gjennom fire år, og takk for alt vi har delt. Gleder meg til å fortsette å dele selv om det må blir mer digitalt og at vi møtes sjeldnere. Men det kan vi jo sørge for at ikke blir så veldig sjelden. Stor klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: