Puslespill og ligninger

Vil bare dele en fin time jeg hadde med en klasse i dag.

Tema var ligninger. Egentlig repetisjon fra grunnskolen, men vi kikker nå litt på det for å være sikre på at alle har skjønt prinsippet før vi går løs på formelregning som ofte kan være en liten utfordring. Det å sette inn i formler og ikke ta skrekken av bokstavene kan være en utfordring for noen og enhver.

Jeg har tidligere blogget om puslespill, som er en avveksling jeg absolutt liker å bruke, og som elevene ofte setter pris på. Jeg lager nye i ny og ne, men i dag ville jeg gjøre noe  nytt. Jeg delte elevene inn i par, og ga dem hver sitt blanke puslespill-ark. Et A4-ark med ferdig markerte ruter til å skrive i. Og tema var altså ligninger. I ruten nederst og til høyre på hver «brikke» skulle de skrive en ligning, og i ruten øverst og til venstre et svar av typen x=3. Arket inneholder 9 slike brikker, og kantene fylles ut med svar og ligninger som ikke hører sammen med noe, men som likevel må være såpass relevante at man ikke automatisk identifiserer «kantbrikker».

Da de var ferdige ble puslespillet kontrollregnet av en annen gruppe, slik at vi var sikre på at ligninger og svar stemte overens. Til slutt ble puslespillet klippet opp og stokket før en tredje gruppe fikk i oppgave å legge det.

I løpet av 45 minutter hadde dermed hver elev måttet regne ganske mange ligninger, og flere av dem ble faktisk litt frustrert fordi jeg hadde satt begrensninger på hvor komplisert de fikk lage ligningene.

Jeg har en del ganger lurt litt på om dette lar seg gjøre elektronisk/digitalt – og det gjør det nok. Men samtidig er det noe med å ta på som gjør at jeg nok beholder puslespillene høyst analoge. En kollega foreslo å laminere dem – og kanskje det. En gang. De beste av dem i alle fall. Jeg lager jo en del av dem på pc, selv om det viste seg at MathType inni tekstbokser i Word ga litt hikke. Det er visst grenser for hvor kravstor bruker man kan være…

Bilde hentet fra Flickr, av lumaxart

Advertisements

Kjære arkitekter

Bemerk at det følgende innlegget er en personlig ytring. Det jobbes hardt på bygget for å rette opp feil og mangler, og jeg hadde ingen forventning om at alt skulle være helt perfekt fra dag 1.

Jeg har fått det privilegium å jobbe på en av Norges mest moderne og teknisk tilrettelagte skoler (se Hus&hjem-tillegg BT 10.09.2010). Og det er et fantastisk bygg! Uvant stort, men man lærer seg jo hvor det er mulig å ta snarveier i det minste.

Men… jeg har et par punkter jeg gjerne vil påpeke som ikke virker veldig fornuftig sett fra oss skarve brukere:

  1. Svart gulvbelegg: har dere vært i Bergen en vinter? Her er man nemlig veldig glad i salt som anti-is-virkemiddel. Og det henger fast under skoene. Saltslaps på svart blir… gråhvitt når det tørker. Ikke lekkert. Enn så lenge er det tørt og fint og bare litt støvete. Det går over.
  2. Hvite overflater på alle arbeidsbord: Eh? Jeg er relativt hygienisk og ryddig av meg, men det er absolutt umulig å holde en hvit pult synlig ren.
  3. Tørkemuligheter: Vi blir oppfordret til miljøvennlig transport, særlig i form av fysisk aktivitet som sykling. Vi har fått en stor flott garderobe (riktignok felles – selv om dusjene er separate hadde det vært greit med plass til å skifte klær uten for mange tilskuere av motsatt kjønn…). Men igjen vil jeg påpeke geografisk beliggenhet: her er det VÅTT. Og våte ting i trange helt lukkede metallskap blir ikke tørre. De stinker.
  4. Drikkevann: Vi har rent og godt vann i Bergen. Ganske mye av det også (se forrige punkt). I gangene her står det drikkestasjoner. Glimrende tiltak – enkelt å drikke en slurk eller fylle en flaske. Men i 3. etasje i et gigantisk bygg er ikke vannet i springen videre kaldt. Heller lunkent, faktisk. Så litt kjøling på de fancy automatene hadde gjort seg.
  5. Tavlelys: Noen ekstra lysrør som er vendt inn mot der det er (tenkt) montert tavle. Det er bare det at vi har ikke grønne krittavler. Vi har blanke hvite whiteboards og/eller digitale tavler eller lerret. Og ekstra lys mot hvitt lerret og reflekterende hvite tavler… vel… Nei? Gi meg i det minste en lysbryter til å slå av disse!
  6. Og når vi er inne på lys: Bevegelsessensorer i alle rom er et miljøvennlig tiltak. Sikkert dyrt å installere, men jeg tror nok det betaler seg over tid. Men… når det ikke virker er det ganske kjipt. Og så er det litt morsomt at når jeg sitter alene i fred og ro på kontoret så går lyset ned/av etter en periode. For jeg sitter ganske stille når jeg jobber.
  7. Avfall: Selv om vi skal være miljøfyrtårn, sertifisert og gode greier produserer vi altså litt avfall. Og selv om vi i hovedsak har svært greie elever, er det ikke alle som har oppdragelse og selvdisiplin (og hukommelse) nok til å ta med seg alt rusk fra pulten og videre ut av klasserommet og langt borti gangen til en miljøstasjon som er felles for hele avdelingen. Bossbøtter/sorteringsstasjoner i hvert klasserom hadde vært praktisk. På lærerkontorene også, faktisk.
  8. Innredning/dekorasjon: Jeg synes de fargede glassdørene og glassveggene er kule, jeg. Men personal-spiserommet er begredelig. Sterilt lys og råbetong på veggene er ikke min ide av innredning. Det virker kaldt, upersonlig og ikke minst uferdig. Ikke rart det bare er en liten kjerne som sitter der og spiser lunsj…

(og der gikk lyset, ref. punkt 6)

Starten på et digitalt skoleår

3 uker har gått. Vi har langt igjen til en skolehverdag der ting virker. Men vi kommer stadig små skritt nærmere. Oppi alt kaoset kjenner jeg at det er godt å vite at jeg i det minste kjenner mange av de digitale verktøyene ut og inn. Det jeg kanskje kan minst om er de rent faglige ressursene på nett, men der tenker jeg at jeg stort sett finner ut av det jeg vil, selv om jeg kanskje ikke alltid finner de beste løsningene grunnet manglende erfaring.

Da skolen ble startet skisserte man tre nivåer for IKT-implementering i fag:

  1. Full implementering – ingen papirbøker
  2. Delvis implementering – støtte i bøker i form av klassesett eller lignende
  3. Lav implementering – utgangspunkt i en papirlærebok men med bruk av IKT.

Foreløpig befinner jeg meg på nivå 1 i alle mine 3 fag: naturfag YF, matematikk YF og matematikk ST. Alt på VG1. Og akkurat nå tenker jeg som så at dette kan faktisk gå greit uten at elevene sitter med en papirbok. Det interessante er den «kreative spenningen» som rektor Lin Holvik har snakket om, som oppstår når vi nå snakker sammen, vi som skal samarbeide. Og elevene. For jeg sitter i matematikk og er usikker på hva jeg egentlig mener i forhold til papirbok. De fleste av mine kolleger vil gjerne ha en papirbasert oppgavebok. Mens elevene jeg har snakket med er ute etter en papirbasert teoribok. Vi er pålagt en svært høy grad av samarbeid og fellesskap. Men det burde likevel ikke forhindre oss i å ha litt forskjellige forhold til hvor man finner lærestoff, tenker jeg. Frem til høstferien er vi nå heldigitale alle mann, så får vi se hva vi lander på etterpå. Tror det er viktig å holde fokus på at vi må finne en løsning som gir elevene best mulig undervisning og læringsmuligheter.

I matematikk har jeg bedt elevene lage en mappe på sin maskin til matematikk. Under den en mappe til hovedemnet vi holder på med nå: Tall og algebra. Dit har alle nå lastet ned oppgavesamlingen fra NDLA. God eller dårlig – vi er kresne og kritiske – men jeg insisterer på å ha et offline-alternativ. Internett virker ikke alltid. NDLA virker ikke alltid. Og når hver elev har sin oppgavesamling er det lett å se hva de har gjort når jeg tar en runde i klasserommet, jeg kan be dem sende meg oppgaver de strever med, jeg kan be dem erstatte noen oppgaver med noen andre for å tilpasse bedre til den enkelte. I ST-klassen jeg for det meste har hatt til nå, har vi i tillegg startet et word-dokument (med MathType) der vi noterer teori i form av regler og noen eksempler (vi betyr at hver elev skriver sitt eget). En regelbok, kan man kanskje kalle det (et helt ukjent begrep for meg inntil jeg hadde praksis på ungdomsskole i PPU). Samskriving og samarbeid er bra noen ganger, men akkurat slike ting tror jeg elevene lærer best om de skriver hver for seg.

Noen elever er ikke helt fornøyde. Noen elever gjør ikke som jeg sier, det tok tid før alle fikk lastet ned oppgavesamling og fulgte meg. Noen får bakoversveis av en heldigital lærer, det er helt tydelig. Men så langt har de aller, aller fleste hengt med i svingene. De noterer snarveier (og jeg kan mange), de spør om nye snarveier, de finner ut av ting på egen hånd. Vi har hatt et par innleveringer, og retting av worddokumenter med MathType gjennom It’s Learning er såre enkelt og raskt når man bare vet hva man gjør og alt virker som det skal.

Jeg har begynt på et av mine forsetter for skoleåret med å kjøre små digitale tester for å enten oppsummere dagen eller repetere fra gangen etter. Jeg fokuserer en del på begreper, jeg ønsker at elevene skal forstå hva jeg snakker om når jeg bruker ord som ledd, faktorer, sum og differanse i mine matematikk-forklaringer. Målet er at jeg skal både begynne og avslutte økter tydeligere enn før, og gjøre mål og faglig innhold mer synlig for elevene. Jeg vil se elevenes arbeid oftere enn før gjennom små innleveringer underveis. Og ingenting av dette gir eleven noen karakter. Fokus ligger på vurdering for læring, jeg forklarer hva de bør se mer på, hva de mestrer, og gir tips til føring av oppgaver digitalt. Mange er enda bekymret for om ting «teller» – og tar ikke helt inn over seg konseptet med å fokusere på å vise hva de ikke kan for å få best mulig hjelp på veien videre. Det kommer vel til slutt, håper jeg.

Samarbeid og digitale verktøy

Jeg har begynt å jobbe på en skole der samarbeid og fellesskap står sentralt i undervisningsarbeidet. Vi er parallellagt så langt det praktisk lar seg gjøre, og er pålagt å ha felles planer, felles vurdering osv i fagene. I løpet av noen hektiske oppstartsdager fikk vi et innblikk i verkøty som wiki, googledocs, twitter og typewith.me (arvtaker fra etherpad).

Vi har nå i et par uker forsøkt å jobbe frem felles planer i matematikkfagene. Vi kommer fra forskjellig bakgrunn og erfaring, og har brukt en del tid på å føle litt på hvor vi er i forhold til hverandre, hvordan våre meninger og tanker passer i hop osv. Men når vi nå de siste dagene har blitt mer konkrete og forsøker å få laget en fremdriftsplan møter vi digitale hindringer. Vi oppfordres til å bruke googledocs. Jaha.

Jeg må vel regnes å være en relativt avansert bruker av office-programmene (2007-versjon nå). Jeg er dermed vant til ting som virker… så kan man mene hva man vil om Microsoft. Jeg har kranglet MYE med disse programmene og funnet ut hvordan de fungerer og er dermed sånn rimelig fornøyd.

Vi skal lage en tabell. Denne tabellen har noen celler som er slått sammen, noen ikke. Den skal inneholde flere linjer tekst i hver celle. Den skal inneholde hyperlinker. Den skal kunne justeres ved å sette inn og fjerne celler, rader og kolonner etterhvert som vi utvikler den. Word er perfekt. OneNote funker også. Jeg tror en wiki vil fungere brukbart.

Word og OneNote kan vi ikke bruke som samarbeid og dele med elevene. (Se f.eks. proxy-uvesenet…) Google DOCUMENT kan ikke slå sammen celler i tabell, og redigeringsmulighetene generelt er begredelige. GoogleSPREADSHEET kan ikke ha hyperlinker (!!!!). Laster man opp et word-dokument til google uten å konvertere, kan det ikke redigeres. Samarbeider vi i et dokument (word, notat eller annet) i faggruppe-faget på It’s Learning kan ikke elevene se det før vi eventuelt legger en kopi inn i deres fag. Vi har så sinnsykt mange informasjonskanaler og fag å forholde oss til at vi er helt nødt til å ha kun EN versjon av planer, dokumenter osv. Jobber vi sammen på wikien vi ansatte bruker, har ikke elevene tilgang. Å lage en wiki TIL er et dårlig alternativ, igjen fordi vi har mer enn nok å forholde oss til allerede.

Sukk. Jeg er litt tom for ideer og begynner å savne litt orden og oversikt. For mye informasjon for mange steder og for mange ideer som svever.